Føler ingen lykke uten kjærlighet

[AnonymBruker]

13 år som samboer, og bang, nå er jeg singel. Vært singel siden julen 2022...

Hadde vi det bra sammen? Nei.

Gjorde hu meg glad? Nei.

Ville jeg valgt henne på nytt? Nei.

Var vi slemme mot hverandre? Nei.

Men ja, jeg elsket henne himmelhøyt likevell, og jeg har sikkert sagt det til henne ukentlig de siste 15 årene, også etter hu dro. Jeg ville aldri forlatt henne. Hun på sin side, forlot meg.

Hun har fått ny kjæreste, ny familie og et nytt liv. Siden vi deler to barn, snakkes vi ved behov og har en fin tone. Vi kan finne på ting sammen som "familie" og oppfører oss pent mot hverandre. Det var ikke et stygt brudd.

Jeg har ikke kommet meg videre. Savnet til henne er ikke så enormt, men halvannet år som singel, og kanskje de 2 siste åra i forholdet uten et eneste kompliment, ikke noe varme, ingen følelse av kjærlighet har gjort sitt. Av og til knekker jeg sammen og ligger på gulvet å hylskriker og hyperventilerer. Lenge. Ikke fordi jeg nødvendigvis savner henne, men jeg savner så ekstremt at noen skal like meg, at noen skal ville holde meg i handa, gi meg en klem, si noe fint. Skjønner ikke hvordan jeg bare kan miste det så ekstremt innimellom...

Hvordan klarer dere andre der ute å takle et liv uten kjærlighet? Jeg elsker kjærlighet, jeg elsker nærhet, jeg elsker varme. Hvordan skal jeg lære meg å leve godt uten dette?

Jeg er ikke kjekk nok for Tinder(helt normal), og jeg sliter med å treffe andre single som jeg blir tiltrukket av... Hjernen min liker søte jenter, og søte jenter synes nok de fortjener noe bedre, selvom jeg tror det finnes folk som ville forelsket seg i meg hvis vi gav hverandre sjansen.

Så ja, hvordan lære seg å leve et lykkelig liv uten å oppleve kjærlighet fra en partner? Prøver å være sosial og gjøre gøye ting, men savnet etter kjærlighet blekner ikke. Jeg vil slutte med disse gråteanfallene. Jeg vil være lykkelig, også hvis jeg ikke finner den rette.

 

Hjelp!

Anonymkode: dfd5d...c9d

[AnonymBruker]

Oppsøk psykolog?

Jeg har det likedan, men i mitt tilfelle døde han.

Anonymkode: 6dd5d...21f

[Trek]

Jeg føler også på dette. Lengter etter kjærlighet. 

Så er det så mange som sier at man må gi det man trenger til seg selv, men helt ærlig… når det kommer til dette så trenger man faktisk ett annet menneske. 

Det virker som vi skal være så hyper selvstendige i dagens samfunn at det nesten ikke er lov å si at man trenger kjærlighet i en kjæreste relasjon i livet sitt for å ha det optimalt. 

Kjæledyr, venner og familie kan dekke basis behovet for kjærlighet. De gir likevel ikke helt den samme kjærligheten vi lengter etter og det må være lov å si. Det går an å være lykkelig uten også, men ikke om du legger opp tankene dine slik at alt avhenger av dette. 

Så du må legge fokuset der. Hvordan kan du ha det best mulig sett bort i fra å ha en kjæreste. Hva ønsker du av livet? hva drømmer du om å gjøre? Hva kan du gjøre for å få disse tingene? 

Endret 29. mai 2024 av Trek
Leif

[Olaug Olsen]

Jeg tror du er en interesant fyr. Jeg er sikker på at du godt kan finne deg en bra dame, selv om du ikke ser ut som Daniel Di Tomasso. Det er mange damer som liker menn med en mer diskret skjønnhet.

Jeg føker at du trenger å komme bedre i kontakt med dine egne følelser. Hva med å fokusere på deg selv en tid framover? Fokusere på økonomi, helse, mat og livsstil. Innfør treningsrutiner flere ganger i uken, og finn ut hvilke aktiviteter barna kan ha nytte av at du dyrker hos deg selv. Kan du f.eks gå på kurs for å forbedre svømmeteknikken din? Lære deg en ny idrett som orientering, motorcross, street dance eller noe annet? Sorg tar tid å komme over, og det er hardt. Men dersom du satser på deg selv og gir deg selv trygge rammer, vil du komme styrket ut av dette.

Aktiviteter som de jeg nevnte over, kan hjelpe deg med å se at det fins andre spennende mennesker ute i samfunnet, som er verdt å bli kjent med.

Redigert, Ønsker å utdype: Jeg levde selv i mange år som et skaffedyr for familien. Men så gikk det opp for meg at jeg har like mye rett på å delta på spennende fritidsaktiviteter som ungene mine har. Derfor meldte jeg meg på kurs. Etter dette har jeg hatt det mye bedre med meg selv. Voksne i vårt samfunn har mye ansvar. Noen ganger blir dette med forsørging, jobb og hente/ bringe barna til fritidsaktiviteter en hovedsak i livet. Vi glemmer oss selv og blir zombier. Da kan man få symptomer som de du beskriver. Livet er egentlig til for å ha det moro. Iallefall innimellom.  Disse følelsene som man har er der for at vi skal bli inspirert til å grave i sinnet, og finne ut hva vi egentlig vil.

Dersom vi velger å utvikle oss også som voksne, vil vi i tillegg til å ha det moro, og lære nye ting, kunne bli mer interessant for framtidige partnere.

Endret 1. juni 2024 av Olaug Olsen
Måtte bare forklare.