Irritasjon - småbarnsforeldre

[AnonymBruker]

Hei, er det noen som har gode råd? Jeg har vært med en mann i fire år og vi har en 2-åring. Det startet bra, men nå er jeg så ferdig med hele fyren. Pga div årsaker som han er skyld i så utviklet jeg fødselsangst- og depresjon. Jeg har også tatt ham flere ganger i å søke opp masse jenter på Instagram (mens jeg har lagt ungen f.eks). Jeg kjenner at det bobler av sinne og frustrasjon for hver minste ting han gjør "feil". F.eks om han glemmer solkrem eller solbriller, eller sitter med nesa i tlf mens ungen klatrer opp på bordet. Jeg ER så drittlei av å måtte passe på alt mulig. I tillegg er det så mye å tenke på som han ikke enser en tanke: kjøpe sko, sandaler, uv-drakt, hva trenger ungen til 17.mai, sunt kosthold, ikke sukker. Det er jo et evig mas når han ikke klarer å tenke selv, og jeg føler at jeg oppriktig talt hadde hatt det så mye bedre på egenhånd. Hva gjør jeg?? Det er ikke et alternativ med 50/50, fordi ungen er bare to år og trenger oss begge. Jeg vil heller ikke bare se ungen annenhver uke. Men jeg blir f****s gærn av å bo med en fyr jeg ikke lengre tolererer.

Anonymkode: 74602...4a5

[Sugerøret]

Du sier ha det og dere går hver deres vei

[AnonymBruker]

Du er mer utenfor hjemmet og lar ham ta mer ansvarlig for legging, innkjøpt etc. Da blir du mindre deprimert og han får mindre tid til å sulle rundt. 

Anonymkode: cd857...9a5

[AnonymBruker]

Familievernkontoret. Få han til å forstå at du kommer til å gå, og ta med deg ungen som han får se annenhver helg. Kanskje han våkner da. Du kommer til å få hovedomsorg, ingen tvil. 

Anonymkode: 02d30...a55

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Familievernkontoret. Få han til å forstå at du kommer til å gå, og ta med deg ungen som han får se annenhver helg. Kanskje han våkner da. Du kommer til å få hovedomsorg, ingen tvil. 

Anonymkode: 02d30...a55

Hvorfor er det ingen tvil om at hun får hovedomsorgen? Det er veldig vanlig med 50/50 nå, og det er foreslått som hovedregel i ny barnelov. De tingene hun nevner her er ikke grunn nok til at han ikke får det. Dessuten kan bare nekte for at det er sånn

Anonymkode: 022af...739

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Familievernkontoret. Få han til å forstå at du kommer til å gå, og ta med deg ungen som han får se annenhver helg. Kanskje han våkner da. Du kommer til å få hovedomsorg, ingen tvil. 

Anonymkode: 02d30...a55

 Ingen tvil?? 
Hvem advokat hadde du?

Anonymkode: 1cd9b...23a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Familievernkontoret. Få han til å forstå at du kommer til å gå, og ta med deg ungen som han får se annenhver helg. Kanskje han våkner da. Du kommer til å få hovedomsorg, ingen tvil. 

Anonymkode: 02d30...a55

Det var en merkelig påstand, som du påstår kun ved å høre ts sin versjon her. 
 

Ellers enig i at familievernkontoret er lurt, men ikke at det er en selvfølge at ta får hovedomsorgen.

Anonymkode: 55054...88a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Det var en merkelig påstand, som du påstår kun ved å høre ts sin versjon her. 
 

Ellers enig i at familievernkontoret er lurt, men ikke at det er en selvfølge at ta får hovedomsorgen.

Anonymkode: 55054...88a

 

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

 Ingen tvil?? 
Hvem advokat hadde du?

Anonymkode: 1cd9b...23a

 

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Hvorfor er det ingen tvil om at hun får hovedomsorgen? Det er veldig vanlig med 50/50 nå, og det er foreslått som hovedregel i ny barnelov. De tingene hun nevner her er ikke grunn nok til at han ikke får det. Dessuten kan bare nekte for at det er sånn

Anonymkode: 022af...739

«Et av de viktigste rådene fra psykologforeningen i denne forbindelse er at det for barn under tre år er anbefalt med fast bosted hos en av foreldrene. Dette er begrunnet i barnets behov for en stabil omsorgsbase i sine første leveår» fra advokatsmart.no. Barnet er 2 år. Mest vanlig at mor får omsorgen. Hun kan begynne og samle bevis nå for at han er udugelig..

Anonymkode: 02d30...a55

[got2go]

2 valg. Enten finn deg i det eller gå.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

Hei, er det noen som har gode råd? Jeg har vært med en mann i fire år og vi har en 2-åring. Det startet bra, men nå er jeg så ferdig med hele fyren. Pga div årsaker som han er skyld i så utviklet jeg fødselsangst- og depresjon. Jeg har også tatt ham flere ganger i å søke opp masse jenter på Instagram (mens jeg har lagt ungen f.eks). Jeg kjenner at det bobler av sinne og frustrasjon for hver minste ting han gjør "feil". F.eks om han glemmer solkrem eller solbriller, eller sitter med nesa i tlf mens ungen klatrer opp på bordet. Jeg ER så drittlei av å måtte passe på alt mulig. I tillegg er det så mye å tenke på som han ikke enser en tanke: kjøpe sko, sandaler, uv-drakt, hva trenger ungen til 17.mai, sunt kosthold, ikke sukker. Det er jo et evig mas når han ikke klarer å tenke selv, og jeg føler at jeg oppriktig talt hadde hatt det så mye bedre på egenhånd. Hva gjør jeg?? Det er ikke et alternativ med 50/50, fordi ungen er bare to år og trenger oss begge. Jeg vil heller ikke bare se ungen annenhver uke. Men jeg blir f****s gærn av å bo med en fyr jeg ikke lengre tolererer.

Anonymkode: 74602...4a5

At han søker opp damer er ikke greit. 

Men har du tenkt at han ikke trenger å strekke seg så langt for du er der med en gang. 

Det skal mye til for at du får mer foreldreansvar enn han. 

Kanskje han stepper opp hvis dere går fra hverandre, enkelte blir taffate når man drar hverandre ned og ikke passer sammen 

Anonymkode: 02af1...967

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (30 minutter siden):

 

 

«Et av de viktigste rådene fra psykologforeningen i denne forbindelse er at det for barn under tre år er anbefalt med fast bosted hos en av foreldrene. Dette er begrunnet i barnets behov for en stabil omsorgsbase i sine første leveår» fra advokatsmart.no. Barnet er 2 år. Mest vanlig at mor får omsorgen. Hun kan begynne og samle bevis nå for at han er udugelig..

Anonymkode: 02d30...a55

Barnet vil ikke være under 3 år så veldig lenge..

Anonymkode: 02af1...967

[AnonymBruker]

Greit nok at han ikke behøver å søke opp masse jenter på instagram, men resten høres jo ikke så ille ut.

Synes du kanskje er vel nøye med div og muligens ditt første barn? Her har det vært verken uv-drakt, lite sukker eller spesielt sunt kosthold, men ungen vår har da blitt en normalvektig gutt med null hull og foreløpig 15 år. 

Jeg har stått for alt av innkjøp til han opp igjennom årene, og mest fordi mannen og jeg føler at jeg har hatt mest peiling på sånt.

Om du vil at han skal bli mer delaktig, så tror jeg du bare må stole på at hans vurderinger kan være like riktige.

Anonymkode: cfc51...cbf

[Brunello]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

At han søker opp damer er ikke greit. 

Men har du tenkt at han ikke trenger å strekke seg så langt for du er der med en gang. 

Det skal mye til for at du får mer foreldreansvar enn han. 

Kanskje han stepper opp hvis dere går fra hverandre, enkelte blir taffate når man drar hverandre ned og ikke passer sammen 

Anonymkode: 02af1...967

At han ser på bilder av damer er vel det aller minste problemet her. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 29.5.2024 den 12.15):

Greit nok at han ikke behøver å søke opp masse jenter på instagram, men resten høres jo ikke så ille ut.

Synes du kanskje er vel nøye med div og muligens ditt første barn? Her har det vært verken uv-drakt, lite sukker eller spesielt sunt kosthold, men ungen vår har da blitt en normalvektig gutt med null hull og foreløpig 15 år. 

Jeg har stått for alt av innkjøp til han opp igjennom årene, og mest fordi mannen og jeg føler at jeg har hatt mest peiling på sånt.

Om du vil at han skal bli mer delaktig, så tror jeg du bare må stole på at hans vurderinger kan være like riktige.

Anonymkode: cfc51...cbf

Ts her. Det handler om veldig mye mer. Følelsen av at jeg gir 150% og han gir 60% som forelder - det er det som tærer på. Følelsen av å aldri bli sett og hørt. Aldri kunne ha dype samtaler. Jeg går rundt med så mye følelser hele tiden, og hvis jeg forsøker å lufte tanker så blir jeg møtt med enstavelsesord. Jeg har gått fra å være kjempeforelska til å ikke tolerere ham. Og det handler om at han har ikke vært der for meg når ting har vært tøft. Det har vært flere tillitsbrudd. Nå orker jeg ikke være i samme rom som han, og jeg trekker meg unna for å bevare det lille jeg har av energi.

Vi småkrangler nesten hver eneste dag, og da er det som regel jeg som starter noe fordi det etterhvert bare bobler over av irritasjon. Jeg prøver å bite det i meg og akseptere ham, men på ting nummer 40 den dagen så får jeg bare nok. Jeg føler at han har tatt fra meg helsa mi (div skader/underlivsplager etter graviditet og fødsel), jeg har fått et kjempe kjipt forhold til egen kropp, all fritid blir spist opp, all energi går til dette, tiden med venner er lik null, og han har ødelagt for karriera mi. Vi har gått hos fvk i seks mnd, uten at han har gjort en nevneverdig innsats det heller.. jeg har virkelig prøvd. Jeg føler at jeg er forbi et punkt der ting ikke kan repareres lengre. Skulle ønske jeg aldri swipet til venstre på ham på Tinder....

Anonymkode: 74602...4a5

[AnonymBruker]

Sugerøret skrev (På 28.5.2024 den 22.43):

Du sier ha det og dere går hver deres vei

Ts her.

Jeg klarer ikke gjøre det når jeg har en to-åring. Ungen sin oppvekst og trivsel kommer foran mine behov... Men det føles helt jævlig. 

Anonymkode: 74602...4a5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 28.5.2024 den 23.47):

Familievernkontoret. Få han til å forstå at du kommer til å gå, og ta med deg ungen som han får se annenhver helg. Kanskje han våkner da. Du kommer til å få hovedomsorg, ingen tvil. 

Anonymkode: 02d30...a55

Vi har gått der i samtaler i seks mnd... Han satt der og svarte på spørsmål, psykologen måtte dra orda ut av han. Det er ingen dype refleksjoner eller evner til å se ting fra et annet perspektiv. Helt håpløst. 

Jeg har ikke sagt at jeg kommer til å gå. Hvis jeg tenker på ungen sitt beste, så hadde det vært at vi klarte å fungere som foreldre sammen til hen flyttet ut i 18/19-års alderen. Men det er jævlig lenge til. Jeg er ikke interessert i å finne meg en ny mann heller, jeg vil bare ha det bra. Men det virker umulig slik dynamikken har utviklet seg. Altfor mange tillitsbrudd, og for store forskjeller i personlighet. 

Anonymkode: 74602...4a5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 28.5.2024 den 23.35):

Du er mer utenfor hjemmet og lar ham ta mer ansvarlig for legging, innkjøpt etc. Da blir du mindre deprimert og han får mindre tid til å sulle rundt. 

Anonymkode: cd857...9a5

Problemet da er jo at jeg får mindre tid med ungen min... Ellers en god plan.

Anonymkode: 74602...4a5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 28.5.2024 den 23.47):

Familievernkontoret. Få han til å forstå at du kommer til å gå, og ta med deg ungen som han får se annenhver helg. Kanskje han våkner da. Du kommer til å få hovedomsorg, ingen tvil. 

Anonymkode: 02d30...a55

Det er så sykt mange fedre som er så dårlig som ts beskriver.

Også når folk er skilt, de klarer ikke en dritt.

Anonymkode: 40f08...d08

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Ts her.

Jeg klarer ikke gjøre det når jeg har en to-åring. Ungen sin oppvekst og trivsel kommer foran mine behov... Men det føles helt jævlig. 

Anonymkode: 74602...4a5

Mor pleier å få bosted og far mer besøk når barnet er under 3 år

Anonymkode: 40f08...d08

[AnonymBruker]

Jeg forstår ikke helt hvordan han kan være skyld i plager du har etter fødsel/graviditet?

Anonymkode: 31cba...23d