"Livet skjer" - en unnskyldning for ikke å ta anvar for eget liv?

[Diskulis]

Bruker absolutt ikke «livet skjer» om å unnasluntre eller ikke ta ansvar. Jeg bruker det om at ting utenfor din kontroll påvirker deg, og at dine egne ønsker, behov, meninger, holdninger, drømmer, planer osv endrer seg med opplevelser, modenhet, erfaring, livspartner, livskriser osv. Så jeg synes det er et fint uttrykk om at livet tar endel vendinger uansett om du gjør alt «riktig», og at man ikke nødvendigvis trenger klandre seg selv eller forsvare seg om man skifter retning.

[AnonymBruker]

Kan man kontrollere alt i livet? Hvordan gjør du det? Kunne jeg kontrollert at jeg mistet mamma, pappa ble alvorlig syk? 
Livet skjer uavhengig hvor mye du planlegger og kontrollerer. 
Jeg tok ansvar selv om min mamma døde, jeg prøvde det beste å være der for henne, jeg prøvde å stå rakrygget etterpå og jeg har prøvd å støtte min far. Likevel livet skjedde, jeg tok ansvar likevel  

Anonymkode: 286a2...7c6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 minutter siden):

Livet skjer jo. Et barn mister en forelder. En forelder mister et barn eller kanskje tre. Et hus blir tatt av ras. Sykdom i alle varianter. Ulykker, fra litt alvorlige til dødsfall. Bedrifter går konkurs. Samlivsbrudd som påvirker voksne og barn. Overgrep og voldtekt. Oppvekst med omsorgssvikt. Arbeidsledighet. Osv. Uendelig mange ting kan skje som man ikke selv kan planlegge. Livet skjer. Så må man gå en annen vei enn først tenkt, og hjernen må bli vant med denne nye veien. Kanskje skjer livet igjen ganske raskt. En ny vei. En ny vei å bli vant til. Før man er på plass i den nye veien som, før man har funnet seg godt til rette igjen, så er det helt innafor å si "livet skjer, her er jeg nå". 

Anonymkode: 04975...844

Dette er hvertfall måten jeg bruker uttrykket på. Jeg hadde en opprinnelig plan men så " skjer livet" og man må legge om kursen. 

Anonymkode: ebfee...d87

[AnonymBruker]

Synes ikke det gir et bra inntrykk når folk bruker det om å få barn (altså ikke planlagt). De fleste vet hvor barn kommer fra i dag, så å se på barn som noe som bare "skjer" virker ansvarsløst. 

Anonymkode: fbb9a...280

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Synes ikke det gir et bra inntrykk når folk bruker det om å få barn (altså ikke planlagt). De fleste vet hvor barn kommer fra i dag, så å se på barn som noe som bare "skjer" virker ansvarsløst. 

Anonymkode: fbb9a...280

🫢

Anonymkode: 286cd...65f

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker said:

Kan man kontrollere alt i livet? Hvordan gjør du det? Kunne jeg kontrollert at jeg mistet mamma, pappa ble alvorlig syk? 
Livet skjer uavhengig hvor mye du planlegger og kontrollerer. 
Jeg tok ansvar selv om min mamma døde, jeg prøvde det beste å være der for henne, jeg prøvde å stå rakrygget etterpå og jeg har prøvd å støtte min far. Likevel livet skjedde, jeg tok ansvar likevel  

Anonymkode: 286a2...7c6

Så bra. Det er jo det jeg oppfordrer til.

Anonymkode: 1f0ff...5e6

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker said:

Synes ikke det gir et bra inntrykk når folk bruker det om å få barn (altså ikke planlagt). De fleste vet hvor barn kommer fra i dag, så å se på barn som noe som bare "skjer" virker ansvarsløst. 

Anonymkode: fbb9a...280

Det var blant annet det jeg siktet til uten å spesifisere det. Som om det bare skjedde og plutselig sitter de med et barn i armene. Nei, du vet, livet skjedde sånn plutselig. Prevensjon kunne en ikke tenke på før livet skjer og så blir en jo gravid.

Anonymkode: 1f0ff...5e6

[AnonymBruker]

Det utrykket blir brukt mye på dette forumet. 

Fikk 3 barn, men nå får vi ikke økonomien til å strekke til. For kunne ikke vite at livet skjer og at vi skulle bli utsatt for sykdom, ulykke, skilsmisse osv... 

Fraskrivelse av ansvar rett og slett.. 

Anonymkode: a9ac7...0a3

[Gjest Bromance]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg har begynt å mislike dette uttrykket. 

Selvfølgelig, det finnes situasjoner hvor livets omstendigheter virkelig er utenfor vår kontroll - sykdommer, naturkatastrofer, og uforutsette hendelser kan ramme oss uten forvarsel. Men i mange tilfeller er det også mulig å ta styringen over ens eget liv, selv når utfordringer oppstår. 

Å bruke "livet skjer" som unnskyldning for å unngå å ta ansvar for egne handlinger eller mangel på handlinger, er å undergrave vår egen evne til å påvirke vår egen skjebne. Det er en invitasjon til passivitet og ansvarsfraskrivelse. Når denne frasen blir et skjold for å unngå ansvar for våre egne valg og handlinger, er det et problematisk fenomen.

Anonymkode: 1f0ff...5e6

Jeg bruker ofte uttrykket "livet skjer". Og med det så mener jeg ikke noe annet enn at livet går opp og ned i bølgedaler med positive og negative hendelser man ikke kan styre. Det er ikke noe vits å fokusere på ting man ikke kan styre, men heller konsentrere seg om ting man kan gjøre noe med. 

Jeg legger ikke det samme i uttrykket som du gjør i det hele tatt. Du ser på dette uttrykket som utelukkende negativt ladet slik jeg forstår deg. 

[AnonymBruker]

Bromance skrev (2 minutter siden):

Jeg bruker ofte uttrykket "livet skjer". Og med det så mener jeg ikke noe annet enn at livet går opp og ned i bølgedaler med positive og negative hendelser man ikke kan styre. Det er ikke noe vits å fokusere på ting man ikke kan styre, men heller konsentrere seg om ting man kan gjøre noe med. 

Jeg legger ikke det samme i uttrykket som du gjør i det hele tatt. Du ser på dette uttrykket som utelukkende negativt ladet slik jeg forstår deg. 

Ja var negativt ladet i det jeg forklarte. 

For blir helt matt av enkelte, som trodde dem skulle gå helskinnet igjennom livet. 

Men ja livet går i bølgedaler og noen ganger må man kanskje legge om veien videre. 

Anonymkode: a9ac7...0a3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (58 minutter siden):

Jeg har begynt å mislike dette uttrykket. 

Selvfølgelig, det finnes situasjoner hvor livets omstendigheter virkelig er utenfor vår kontroll - sykdommer, naturkatastrofer, og uforutsette hendelser kan ramme oss uten forvarsel. Men i mange tilfeller er det også mulig å ta styringen over ens eget liv, selv når utfordringer oppstår. 

Å bruke "livet skjer" som unnskyldning for å unngå å ta ansvar for egne handlinger eller mangel på handlinger, er å undergrave vår egen evne til å påvirke vår egen skjebne. Det er en invitasjon til passivitet og ansvarsfraskrivelse. Når denne frasen blir et skjold for å unngå ansvar for våre egne valg og handlinger, er det et problematisk fenomen.

Anonymkode: 1f0ff...5e6

Både ja og nei, jeg jobber innen et fagfelt hvor jeg møter mange mennesker hvor "livet skjedde". Da ofte i form av tap av nære familie, oppsigelser på jobb, skilsmisser osv. 

Veldig mange av disse har desverre den holdningen du sikter til. Altså at de skyver ansvaret for en gitt situasjon over på absolutt alt annet enn seg selv, og med total mangel på "brette opp ærme, nok er nok". Det er helt merkelig opplevelse og være vitne til at noen er så utenforstående til hva deres egen rolle er i gitt situasjon og at ganske enkle grep kan gjøre mye forandring både på sikt men også umiddelbart. 

Når det er sagt så tror jeg mye av det henger sammen med at folk ikke er oppmerksom på hvor vanvittig lett det er å "dyrke mørket". Og hvor stor kraft det har at man gjør det. 

Det jeg spesielt legger merke til er at har man først " blitt en sånn", så er de det resten av livet. Mista jobben = yrkeslivet var ikke noe for meg. Ubetalte regninger = aldri ovenpå igjen. Skilsmisse = alene resten av livet. Kombineres gjerne med en barnefordelingssak hvor 1 fjer ble til 10 høns og man sa fra seg hele forsørgeransvaret fordi man ikke fikk hovedomsorgen. Osv.. det blir mye prinsipp saker i løpet av livet for disse og det er alltid den ene eller andre utløsene årsaken for 15 år siden sin skyld. 

 

Det hadde vært interessant og vite hva som er psykologien bak dette og hvorfor man er så ulike på disse tingene. Og før noen halshugger meg for den ganske generaliserte delen av innlegget. Noen ganger er generalisering og fakta, kan garantere at mange i offentlig etater kan signere innlegget mitt. Uten at det betyr at vi er elendige mennesker eller elendige i arbeidet vårt.

Trolltunge skrev (44 minutter siden):

Jeg bruker utrykket som en påminnelse til meg selv om å akseptere det jeg ikke har kontroll over. Ikke sukke, klage, furte eller forbanne over ting som skjer, men bare innse at livet er en berg- og dalbane, og at det må jeg takle. 

Brukte det senest i dag, da jeg tok meg i å furte over/forbanne litt at to hvitevarer gikk i stykker hakk i hæl på hverandre. Shit happens, livet skjer, sa jeg da til meg selv. Nytter ikke å furte/rase, det er ikke noe urettferdig og urimelig, det er ingen skjebnens konspirasjon mot meg, det må bare fikses. 

Dette! Er den andre halvdelen av de som "livet skjer". Nemlig de som tenker at jaja så gikk den bussen, men det kommer en ny om 10 min får ta den. Vs de over som ville avlyst resten av dagen på grunn av at de ikke har råd til bil og må ta buss. 

Anonymkode: 6778e...2f0

[Anonymbruker***]

Mitt forhold til "livet skjer" er at det brukes mest for å beskrive to forskjellige ting. Uforutsette hendelser som gjør at man må stake en ny kurs i livet (typ oppsigelse, partner forlater, en forelder dør, barnet får ADHD diagnose.) Den andre er mer knyttet retrospektiv refleksjon om hvordan livet ble kontra hva man så for seg a la: "trodde jeg skulle være evig student, men så møte jeg mann i mitt liv og fikk fire barn. Ja, så skjedde livet". "Trodde jeg aldri skulle flytte til hjembyen igjen, men så fikk jeg nå jobb der og ble værende". Ingen av delene har så mye med ansvarsfraskrivelse å gjøre, men mer å akseptere ting som de er.

Selv sier jeg det lite om egen situasjon, men bruker det en gang i blant når andre snakker litt vell negativt om noe i sitt eget liv om det passer. Blir kanskje en litt tom frase, men. Viser ialf at man ikke dømmer.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (23 minutter siden):

Det var blant annet det jeg siktet til uten å spesifisere det. Som om det bare skjedde og plutselig sitter de med et barn i armene. Nei, du vet, livet skjedde sånn plutselig. Prevensjon kunne en ikke tenke på før livet skjer og så blir en jo gravid.

Anonymkode: 1f0ff...5e6

Gir de bort barna de ble uplanlagt med da siden du tenker de ikke tar ansvar for barnet selv om livet skjedde? Og har du hørt om uplanlagte barn på prevensjon? Eller går ikke det i din verden. Jeg ser ikke helt hva du prøver å formidle? Jeg har uplanlagte barn jeg også. Ene på spiral, den andre fordi jeg var syk. Elsker de overalt på denne jord, tar ansvar for de hver dag. Likevel livet skjedde.  

Anonymkode: 286a2...7c6

[AnonymBruker]

Selv om livet skjer, så er det også mye som kan planlegges og forutses. Jeg ble «halshugget» i en tråd, da jeg mente at økonomisk uføre og lavtlønnede kunne takke seg selv.

De har ikke valgt å bli syk, men økonomien deres blir påvirket av deres valg. De har muligens valgt bort forsikringer, god utdanning og lønninger å leve av. Og da kan de heller ikke klage over sin økonomi.

Jeg er ufør selv (ung), men lever ganske godt i det. Har aldri vært i jobb, men jeg har høyere utdanning. Økonomisk har jeg levd på studielån, tiltakspenger, AAP og uføretrygd. Har EK på over 200 000 kr, bare fordi at jeg underveis har tatt valg som har vært gode. Jeg har tenkt mye «hva hvis», og jeg har vært opptatt av å spare og forsikre meg selv der jeg kan.

Er evig takknemlig for at jeg slipper å sitte på gata, så jeg blir nesten irritert på vegne av de som har hatt evne til å jobbe - men som har tatt dårlige valg og nå klager på hvor lite de får utbetalt. Vær glad du i det hele tatt får penger til å leve. Det skulle bare mangle at vi unge uføre får tillegget, når vi ikke har hatt kapasitet til å tjene våre egne penger. De har i det minste hatt forutsetninger til å spare opp en buffer eller skaffe seg forsikringer i løpet av livet, men det er vel av den samme ulla som ikke ser vitsen med innboforsikring, reiseforsikring etc. For det «skjer jo ikke meg», jo det kan skje deg.

Det skulle bare mangle at jeg skal ta vare på de pengene jeg får av staten. Å være syk i Norge i dag er et privilegium, så prøv heller å vis takknemlighet enn å klage.

Dette ble langt, men jeg brukte eksempelet mitt til å illusterere.

Anonymkode: 7b3b3...9fb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (51 minutter siden):

Kontrollfreaker hater vel dette uttrykket. 
 

Men da kan man like gjerne planlegge at drømmemannen skal dette ned i postkassen. 🤭 eller planlegge at ingen skal stinke på dagens morgenbuss, eller planlegge at yndlingsbutikken skal ha tilbud på akkurat det klesplagget jeg vil ha i akkurat den størrelse. Tjohei. Elsker planlegging. 

 

Kontrollfreak her: "livet er det som skjer mens du er opptatt med å lage andre planer" var tidlig en av favoritt uttrykkene mine. Det minner meg om at livet er mer enn svart hvit: jeg kan planlegge og ha kontroll på noen ting, men slettes ikke alt.  Noen ting finner deg uansett hvor godt du planlegger/katastrofetenker.

Anonymkode: 98715...3f4

[herzeleid]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg har begynt å mislike dette uttrykket. 

Selvfølgelig, det finnes situasjoner hvor livets omstendigheter virkelig er utenfor vår kontroll - sykdommer, naturkatastrofer, og uforutsette hendelser kan ramme oss uten forvarsel. Men i mange tilfeller er det også mulig å ta styringen over ens eget liv, selv når utfordringer oppstår. 

Å bruke "livet skjer" som unnskyldning for å unngå å ta ansvar for egne handlinger eller mangel på handlinger, er å undergrave vår egen evne til å påvirke vår egen skjebne. Det er en invitasjon til passivitet og ansvarsfraskrivelse. Når denne frasen blir et skjold for å unngå ansvar for våre egne valg og handlinger, er det et problematisk fenomen.

Anonymkode: 1f0ff...5e6

Jeg er enig i at det ofte brukes på en nesten "tafatt" måte der en situasjon en selv har skapt er "bare skjedde" heller enn at en er der en er på grunn av handlinger og valg, eller fravær av sådanne. Så er det utvilsomt mange tilfeller der en ikke har kontroll over det som skjer, og det ligger noe i at tilfeldigheter skjer, men noen ganger fremstår det mest av alt som en lettvinthet. 

[PeeWee]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Å bruke "livet skjer" som unnskyldning for å unngå å ta ansvar for egne handlinger eller mangel på handlinger, er å undergrave vår egen evne til å påvirke vår egen skjebne.

Slettes ikke, personlig ansvar finnes ikke. De fysiske lover vi vet styrer ting i praksis er alle basert  på årsak-virkning, eventuelt kvantemekaniske tilfeldigheter. Dette er ting som rett og slett ikke tillater fri vilje, og dermed ikke personlig ansvar heller. 

[PeeWee]

AnonymBruker skrev (30 minutter siden):

Jeg ble «halshugget» i en tråd, da jeg mente at økonomisk uføre og lavtlønnede kunne takke seg selv.

Jeg synes halshugging er en alt for rask og behagelig død for folk med de holdningene...

[AnonymBruker]

Syns dere overtenker. For ja noen tar ikke ansvar. Men har dere kun en tanke her i livet? En setning så kan den beskrive alt dere måtte ha følt eller planlegger rundt den tingen? Om noen sier det til alt, ja. Men å høre dem si den en gang og ikke spørre videre, det er bare kverulering, dere vet jo ikke hva som foregår i hodene til andre å selv om dere får høre 3 svar trenger det ikke være hele sannheten også fordi noen ikke sier eller tenker på absolutt alt de gjør heller, så kanskje de jobber mer med noe enn de tenker over, osv osv osv.

Anonymkode: 9b3e5...295

[anjarose]

Nei, begrepet 'Livet skjer' kan tolkes på forskjellige måter. Mens noen kan bruke det som en unnskyldning for ikke å ta ansvar for eget liv, kan det også reflektere en erkjennelse av at livet er uforutsigbart og at noen ting kan være utenfor vår kontroll. Det betyr imidlertid ikke at vi skal gi opp ansvaret for våre handlinger og valg. Et interessant synspunkt i denne artikkelen snakker om synsk veiledning, men påpeker også at fremtiden ikke er fullstendig forutbestemt - livet skjer.

Endret 29. mai 2024 av anjarose
rettet forbokstav