"Livet skjer" - en unnskyldning for ikke å ta anvar for eget liv?

[AnonymBruker]

Jeg har begynt å mislike dette uttrykket. 

Selvfølgelig, det finnes situasjoner hvor livets omstendigheter virkelig er utenfor vår kontroll - sykdommer, naturkatastrofer, og uforutsette hendelser kan ramme oss uten forvarsel. Men i mange tilfeller er det også mulig å ta styringen over ens eget liv, selv når utfordringer oppstår. 

Å bruke "livet skjer" som unnskyldning for å unngå å ta ansvar for egne handlinger eller mangel på handlinger, er å undergrave vår egen evne til å påvirke vår egen skjebne. Det er en invitasjon til passivitet og ansvarsfraskrivelse. Når denne frasen blir et skjold for å unngå ansvar for våre egne valg og handlinger, er det et problematisk fenomen.

Anonymkode: 1f0ff...5e6

[AnonymBruker]

Ok.

Du vet visst alt om alles liv? 

Livet skjer, faktisk bare noen ganger.  Trenger ikke være verken passivitet eller ansvarsfraskrivelse. Man kan ikke påvirke alt i eget liv. Manifistering er et utrolig idiotisk ord. Funker ikke det heller. 

Anonymkode: c5e94...db7

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker said:

Ok.

Du vet visst alt om alles liv? 

Livet skjer, faktisk bare noen ganger.  Trenger ikke være verken passivitet eller ansvarsfraskrivelse. Man kan ikke påvirke alt i eget liv. Manifistering er et utrolig idiotisk ord. Funker ikke det heller. 

Anonymkode: c5e94...db7

Jada. Skyld på livet. Ikke noe er din egen feil. Ikke kunne du ha tenkt og planlagt noe annerledes.

Anonymkode: 1f0ff...5e6

[Trolltunge]

Jeg bruker utrykket som en påminnelse til meg selv om å akseptere det jeg ikke har kontroll over. Ikke sukke, klage, furte eller forbanne over ting som skjer, men bare innse at livet er en berg- og dalbane, og at det må jeg takle. 

Brukte det senest i dag, da jeg tok meg i å furte over/forbanne litt at to hvitevarer gikk i stykker hakk i hæl på hverandre. Shit happens, livet skjer, sa jeg da til meg selv. Nytter ikke å furte/rase, det er ikke noe urettferdig og urimelig, det er ingen skjebnens konspirasjon mot meg, det må bare fikses. 

[Boetica]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Jeg har begynt å mislike dette uttrykket. 

Selvfølgelig, det finnes situasjoner hvor livets omstendigheter virkelig er utenfor vår kontroll - sykdommer, naturkatastrofer, og uforutsette hendelser kan ramme oss uten forvarsel. Men i mange tilfeller er det også mulig å ta styringen over ens eget liv, selv når utfordringer oppstår. 

Å bruke "livet skjer" som unnskyldning for å unngå å ta ansvar for egne handlinger eller mangel på handlinger, er å undergrave vår egen evne til å påvirke vår egen skjebne. Det er en invitasjon til passivitet og ansvarsfraskrivelse. Når denne frasen blir et skjold for å unngå ansvar for våre egne valg og handlinger, er det et problematisk fenomen.

Anonymkode: 1f0ff...5e6

Det er vel et uttrykk for at mennesker gjør feil, og at det går an å vise nåde. Gjør du aldri noe du angrer på? Du er helt perfekt, alt er vel gjennomtenkt og fornuftig og moralsk uangripelig? Jeg er tilhenger av å ta ansvar for egne handlinger, men de fleste gjør noen dumme valg i løpet av livet. 

[AnonymBruker]

Just now, Boetica said:

Det er vel et uttrykk for at mennesker gjør feil, og at det går an å vise nåde. Gjør du aldri noe du angrer på? Du er helt perfekt, alt er vel gjennomtenkt og fornuftig og moralsk uangripelig? Jeg er tilhenger av å ta ansvar for egne handlinger, men de fleste gjør noen dumme valg i løpet av livet. 

Gjør jeg feil tar jeg selvfølgelig ansvar for det selv og analyserer hva jeg kunne gjort annerledes. Ikke bare trekker på skuldrene og sier "jaja, livet skjer det er bare å dure på". Det minner meg om religiøse mennesker som legger ting i Guds hender og det som skjer er Hans vilje, det var skrevet og ikke noe særlig en kunne gjort for å unngå det. 

Ved å ta ansvar kan både en selv og andre tar lærdom av det. Gjør feil, men ei den og ikke bare vift det vekk med at livet spilte deg et puss.

Anonymkode: 1f0ff...5e6

[Boetica]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Gjør jeg feil tar jeg selvfølgelig ansvar for det selv og analyserer hva jeg kunne gjort annerledes. Ikke bare trekker på skuldrene og sier "jaja, livet skjer det er bare å dure på". Det minner meg om religiøse mennesker som legger ting i Guds hender og det som skjer er Hans vilje, det var skrevet og ikke noe særlig en kunne gjort for å unngå det. 

Ved å ta ansvar kan både en selv og andre tar lærdom av det. Gjør feil, men ei den og ikke bare vift det vekk med at livet spilte deg et puss.

Anonymkode: 1f0ff...5e6

Selv om man tar ansvar for feilene sine, er det ikke bestandig feilen kan gjenopprettes, men fører til en kurs i livet. Å ta ansvar er ikke viskelær som fjerner alle feil. 

[AnonymBruker]

Jeg har stort sett hørt folk si det fordi ting utenfor deres kontroll har skjedd, og de har valgt gjøre det beste ut av det.

 

Anonymkode: 4b4b0...5bb

[AnonymBruker]

Jeg sier livet skjedde da mine nærmeste gikk bort, på en måte. Livet skjer over ting jeg ikke kan noe for eller kan styre, for det er det faktisk mye av ts, andre mennesker er en del av det blant annet. 

Anonymkode: f69a0...8c2

[AnonymBruker]

Jeg kan si livet skjer fordi jeg ikke orker å gå mer personlig inn i det, å det er ment som en sånn kort kommentar for å veie det å gå over til neste samtale emne. 

Anonymkode: 9b3e5...295

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Jeg kan si livet skjer fordi jeg ikke orker å gå mer personlig inn i det, å det er ment som en sånn kort kommentar for å veie det å gå over til neste samtale emne. 

Anonymkode: 9b3e5...295

Avfeie*

Anonymkode: 9b3e5...295

[Rotemor]

Alle uttrykk kan brukes feil eller riktig. Du mener at dette brukes feil, jeg har aldri hørt det brukt feil.

[AnonymBruker]

Dette er noe av det dummeste jeg har lest her inne. Du kan si at livet skjer samtidig som at du tar ansvar for ditt eget liv. Det ene utelukker ikke det andre. 

Anonymkode: 10d88...4da

[AnonymBruker]

Eg trudde det handlar om ekstremt tidsklemma. At man ikkje har tid til å ta tak i ting. 

Anonymkode: 4f4bf...a85

[AnonymBruker]

Livet skjer jo. Et barn mister en forelder. En forelder mister et barn eller kanskje tre. Et hus blir tatt av ras. Sykdom i alle varianter. Ulykker, fra litt alvorlige til dødsfall. Bedrifter går konkurs. Samlivsbrudd som påvirker voksne og barn. Overgrep og voldtekt. Oppvekst med omsorgssvikt. Arbeidsledighet. Osv. Uendelig mange ting kan skje som man ikke selv kan planlegge. Livet skjer. Så må man gå en annen vei enn først tenkt, og hjernen må bli vant med denne nye veien. Kanskje skjer livet igjen ganske raskt. En ny vei. En ny vei å bli vant til. Før man er på plass i den nye veien som, før man har funnet seg godt til rette igjen, så er det helt innafor å si "livet skjer, her er jeg nå". 

Anonymkode: 04975...844

[AnonymBruker]

Kontrollfreaker hater vel dette uttrykket. 
 

Men da kan man like gjerne planlegge at drømmemannen skal dette ned i postkassen. 🤭 eller planlegge at ingen skal stinke på dagens morgenbuss, eller planlegge at yndlingsbutikken skal ha tilbud på akkurat det klesplagget jeg vil ha i akkurat den størrelse. Tjohei. Elsker planlegging. 

Anonymkode: 286cd...65f

[AnonymBruker]

6 minutter siden, AnonymBruker said:

Dette er noe av det dummeste jeg har lest her inne. Du kan si at livet skjer samtidig som at du tar ansvar for ditt eget liv. Det ene utelukker ikke det andre. 

Anonymkode: 10d88...4da

Alle som du ikke er enige med er vel bare dumme. Skjønner. Kjenner igjen lusa på gangen.

Deilig å ha noen andre å skylde på, er det ikke? Ihvertfall fordele skylden.

Anonymkode: 1f0ff...5e6

[AnonymBruker]

Her skjedde livet. Jeg ble utsatt for grusomme ting av begge mine foreldre, fra jeg var baby til jeg kom meg vekk som 16 åring. Så har jeg flere fysiske sykdommer, noen av de fikk jeg som barn. Kan legge til at jeg meldte foreldrene mine til barnevernet da jeg var 12 år, sa fra til 2 lærere, som ikke gjorde noe med det. Og jeg klamret meg fast i arbeidslivet i 26 år, før jeg ikke klarte mer.

Livet mitt hadde jo vært helt annerledes, hadde jeg hatt en trygg god barndom, og jeg var helt frisk. 

Anonymkode: 9b810...8b6

[Myrmica]

Jeg liker uttrykket jeg. For meg rommer det mye, blant annet at man ikke alltid har kontroll på det som skjer, men må tilpasse seg de omstendighetene som kommer. Det betyr jo ikke at man ikke tar styringen over eget liv. 

[Odhrán Ó Máille]

Livet skjer konstant, det skjer fra det øyeblikket du blir født, til det øyeblikket du dør.