Hvordan få mor/eks til å bli litt vennligere innstilt?

[AnonymBruker]

Jeg er sammen med en mann i 40-årene som har to tenåringer med sin eks. Det har vært slutt mellom de i 8 år. Det var hun som gikk. Hun var utro og gikk rett inn i forhold med han nye, huskjøp og alt. Det ble slutt etter ett år

Jeg har også barn fra før og et godt forhold til min eks, og forsøker å bli kjent med hans nye samboer og hennes barn fra før. De bor et annet sted i landet, men har for eksempel besøkt oss og bodd i huset vårt. Hun bodde på hotell, min eks og barna bodde hos oss. 

Min kjæreste sin eks vil ikke møte meg, og krever at jeg ikke deltar på fotballkamper, turneringer, 17.mai osv, selv etter to år. Barna er hos min mann 50/50, men hun kan finne på å "låne" de ukentlig, eller ringe de når hun ser bilen min utenfor huset og kaller de hjem til seg for rare avtaler. At de må se en serie sammen en søndag kl. 15.30, eller lørdags kveld kl. 20.00.

Kjæresten min vil ikke lage noe styr, og går på nåler rundt henne. De snakker på melding om ting, men han informeres, han blir ikke spurt. Og han er nok blitt komfortabel med denne ordningen over år. Han gjør som hun gir beskjed om. 

Jeg er snill og omsorgsfull, trener for mine barn, sitter i div styre og komiteer, liker å engasjere meg og har "åpent hus" policy der barn overnatter og spiser hos oss over en lav sko. Kjæresten min har ytret at han er redd barna har det "for bra" når de er hos oss. Jeg baker, lager kjapt mat fra grunnen av, spiller spill, fisker osv. Mine foreldre er likedan, elsker å ha besøk av barnebarn og lærer de alt mulig ute, de hjelper til og koser seg. De har lagd gjesterom til bonusbarnebarna, ordnet en stue til, og kjøpt biljardbord. 

Kjæresten min er da redd det skal bli for bra hos oss, og for stor kontrast til tiden med moren.

Men, altså, hva kan jeg gjøre for å trygge henne? Jeg skal ikke erstatte henne. Hun har født de. Jeg skjønner ikke tankegangen, for jeg føler meg ikke truet av eks sin nye samboer overhodet. 

Hva er det som farer gjennom hode hennes? Vi er jo godt voksne alle mann. 

Anonymkode: b6463...630

[AnonymBruker]

Slik jeg ser det, så er det kun en ting du er god på: å skryte av deg selv🤢

Anonymkode: f4336...012

[Callista]

Jeg skjønner ikke hvorfor kjæresten din er redd for at barna har det for bra hos dere? Forstår ikke helt den «problemstillingen.» Det må da være kjempefint hvis barna trives godt hos dere.

Endret 28. mai 2024 av Callista

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (54 minutter siden):

Slik jeg ser det, så er det kun en ting du er god på: å skryte av deg selv🤢

Anonymkode: f4336...012

Å? Fordi jeg belyste contexten rundt situasjonen vår?

Skal jeg unngå å oppgi informasjon om meg selv, fordi den kan være positiv?

Anonymkode: b6463...630

[Kristin70]

1 hour ago, AnonymBruker said:

Slik jeg ser det, så er det kun en ting du er god på: å skryte av deg selv🤢

Anonymkode: f4336...012

Herregud - det er jo relevant informasjon her, skjerp deg. 

[Menchit]

Han har  omsorg for henne og tenker at det sikkert er sårt for henne? Ellers så virker det jo som om hun herser med ham og har gjort det i mange år. Ikke umulig han blir urolig av tanken på at mor skal bli misfornøyd uten at han kan fixe det, trenger ikke være bevisst heller.

[AnonymBruker]

Mpr kan ikke kreve at du ikke møter barna.  Det som står er at man bør megle om dette tidlig i løpet hos familievernkontoret. Og funker ikke det. Kontakt advokat.

Litt merkelig at mor tenker det er ok at hun drar barna rett til ny mann etter brudd,  men nekter barna å møte sin stemor.

Mor her har nok snakket med far og sagt hun ikke setter pris på at du tar over og kommer inn med masse fantastisk og gøy. Hun skjønner jo at det er deg, da dette er en endring etter ditt inntog.

Høres vekdig fint ut opplegget ditt. Og prøvde å ha det sånn her også. Men møtte motstand. 

Min løsning på ca samme problem. Var at jeg tok det opp på en grei måte , til noen jeg visste sladrer til henne. at mor ikke satte helt pris på at vi hadde det fint. Mor trenger ikke være redd for at jeg prøver å være mammaen deres heller. For det er hennes rolle. Jeg tok det forøvrig opp da denne personen prøvde å grave litt i opplegget.  Da mor har klaget på oss til denne personen.  

Jeg har aldri gått foran mor når mor har vært i nærheten av oss. Da sier jeg , du får spørre mamma. Eller sagt sånn som , se der kommer mamma, det blir godt å være med henne igjen. Så mamma hører det. 

Hun liker meg fortsatt ikke. Men det går iallefall bedre.

Anonymkode: 1d3af...4fa

[AnonymBruker]

Kristin70 skrev (23 minutter siden):

Herregud - det er jo relevant informasjon her, skjerp deg. 

Det er kun en side av saken. Det finnes minst to versjoner til. 
Skjerp deg selv. Gå en tur ut og få litt frisk luft - i stedet for å sitte på KG 24/7 

Anonymkode: f4336...012

[AnonymBruker]

Menchit skrev (32 minutter siden):

Han har  omsorg for henne og tenker at det sikkert er sårt for henne? Ellers så virker det jo som om hun herser med ham og har gjort det i mange år. Ikke umulig han blir urolig av tanken på at mor skal bli misfornøyd uten at han kan fixe det, trenger ikke være bevisst heller.

Noe er det iallefall.  Jeg forstår han har vært litt urolig for å ta for stor plass da barna var mindre, ut av frykt for at hun skulle ta med barna og flytte til der hun kommer fra. Men nå har årene gått,  barna går på ungdomsskolen, og regelverket er tydeligere enn for en del år siden.

Jeg tror også det har blitt behagelig for hans del der hun styrer og han bare "er med". 

De gangene vi har snakket om bruddene våre og delt tanker og følelser rundt de situasjonene, så spurte jeg han en gang om han kunne tenke seg å ha barna mer enn 50/50. Han var tydelig på at overgangen til å ikke se de hver dag var tøff i starten, men at det gikk seg greit til. Og at han etterhvert satt veldig stor pris på uken uten barna. 

Han har da havnet inn i et bedagelig mønster uten spesielle bølger. Mor er ufør og hun har da villet at barna kommer til henne etter skolen siden han fortsatt er på jobb da, så gått til han for middag (får ikke mat der i hans uker). 

Selvfølgelig har hun hatt det helt topp med å styre og stelle. Og jeg ønsker overhodet ikke å rokke ved det. De må fortsette slik som er best for barna samværsmessig. Men å forsøke å ekskludere meg fra barnas liv synes jeg er ugreit. 

Yngste har løst dette ved å overnatte hos oss i fars samværsuker, en eller to netter. Og vi finner på noe sammen den dagen i uken (fars) han har treningsfri. Eldste holder helt avstand. Snakker omtrent ikke til meg, og er mye med moren.

Far blir midt mellom alt, så han holder seg hjemme i tilfelle eldste dukker opp 🤷🏼‍♀️

Selvfølgelig er det kjæresten min som må ta tak her, men tenkte kanskje det var noe jeg kunne bidra med også 🤷🏼‍♀️

Ts

Anonymkode: b6463...630

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (26 minutter siden):

Det er kun en side av saken. Det finnes minst to versjoner til. 
Skjerp deg selv. Gå en tur ut og få litt frisk luft - i stedet for å sitte på KG 24/7 

Anonymkode: f4336...012

Usikker på hvor mange nyanser det kan være snakk om her. 

Eksen har forelsket seg og blitt sammen med en kvinne. Der stopper det. Ingenting å henge seg opp i der. Det har vært slutt mellom de i årevis. Hun gikk. Hennes valg.

Hun får "ja" på alt hun spør om. Alltid. Hele tiden. Absolutt ingenting er annerledes på den fronten. Hun vil ha de ekstra? Ja. Hun vil reise på idrettsarrangement i fars helg? Ha. Hun vil ha de tre dager ekstra i påskeferien slik vi må droppe hytteturen? Ja. Hun vil ha de 4 dager før tiden i våre ferieuker pga noe på hennes side i familien? Ja. Vi attpåtil leverer. 

Vi har ikke en eneste gang hatt de ekstra og ikke en eneste gang sagt nei til hennes forespørsler. 

Ikke har vi flyttet sammen heller.

Ikke trenger de å besøke oss. Eldste har vært hjemme hos meg 1 gang på to år. 

Eneste som er annerledes er som nevnt at far frykter at de har det "for bra" med oss. 

To av barna våre er nær i alder. Mitt barn inviterte stesøskenet sitt til bursdagen sin, det var i hennes uke, hun sa nei. Far tilbydde seg selvfølgelig å kjøre alle veier.

Ts

Anonymkode: b6463...630

[AnonymBruker]

Hun er nok mest redd for at barna skal sammenligne henne med deg og at hun kan komme dårlig ut. Som ufør mor, med muligens dårlig råd og mindre kapasitet enn en før person, er det nok lett å føle at man kan komme dårligst ut av det. Hun er nok redd for at barna kanskje vil være mer hos far pga deg eller at du kommer inn og tar over og endrer ting som fungerer for henne.

2 år sammen er ikke all verden. Gi det tid. Barna er tenåringer, som strengt tatt betyr at de snart er voksne og alt av samarbeid og kontakt mellom ekser er over.

Her har vi vært sammen i 5 år og vi har til sammen 5 tenåringer. Vi bor ikke sammen for å minske slitasje og stress på alle sammen.

Jeg lar alltid mor og far styre med sine barn og så styrer jeg og eksen med våre barn. Eksen hans treffer jeg svært sjeldent. Er selvfølgelig hyggelig og høflig når vi treffes. Men i år har jeg faktisk ikke truffet henne i det hele tatt da det ikke har falt seg naturlig. 

Jeg bryr meg ikke så mye om hva han og eksen diskuterer og blir enige om heller. Jeg og kjæresten kan legge planer ut i fra hvordan timeplanen til begge ser ut. Men han er steil på at har han planlagt noe med meg og evt barna så får ikke mor rokke ved dette.

Jeg tenker at far får bestemme om han vil ha deg med på alt det mor mener du bør holde deg borte fra. Og så får du finne ut om du kan leve med det.

Mor kan ikke hindre deg i å bli med på kamper eller 17 mai

Anonymkode: 1538e...a23

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Slik jeg ser det, så er det kun en ting du er god på: å skryte av deg selv🤢

Anonymkode: f4336...012

Hilsen en av de bitre eksene som kun har som mål å forsure forholdet mellom barna og far + ny familie. 

Anonymkode: 44d9e...abe

[AnonymBruker]

Du begynner med å ta tak i din egen holdning. Så lenge du ikke liker henne så blir det absolutt ingen endring.

Og så leser du denne artikkelen helt til du forstår.

https://www.theguardian.com/commentisfree/article/2024/may/20/family-events-why-i-quit-step-children-accept-me?utm_source=headtopics&utm_medium=news&utm_campaign=2024-05-20

(Og hvorfor i all verden overnattet eksen din sin nye partner på hotell mens han og barna hennes overnattet hos deg? Det høres ikke ut som om dere kommer så godt overens som du tenker.)

Anonymkode: b18ef...d89

[AnonymBruker]

Du har nesten beskrevet meg, fra stemors side, bortsett fra utroheten (det var det far som stod for).

Min eks har respekt for hva jeg bidrar med som mamma. Mine barn er store nok til å velge samvær utenfor samværsavtalen, så alt har blitt flytende ettersom barn nå får velge hvor de vil være i større grad.

Det viktigste vi som voksenpersoner kan gjøre er å samarbeide om å gi barna det beste livet de kan få. Dette er ingen konkurranse. Om mor er ufør, so what? Da har hun kanskje mer tid til å følge opp på andre områder enn dere har? Man blir ikke umiddelbart udugelig som menneske når man blir ufør. Kanskje har mor en solig bakgrunn på et eller annet felt, om det så "bare" er et godt forhold til sine barn.

Så snart barna er gamle nok til å ta avgjørelser, så er barna sjefen.

Anonymkode: c2123...a69