Jeg ba henne gå videre selv om jeg vet hun kan være den rette for meg

[AnonymBruker]

I helgen fortalte en venninne meg at hun er blitt glad i meg som mer enn en venn. Hun vil ha meg. Det gjorde sterkt inntrykk. Jeg er veldig glad i henne, som en venn. Hun er nydelig flott å se på, tenner meg å tenke på henne seksuelt, jeg har verdens beste kjemi med henne. Men jeg er ikke ferdig med mitt forrige forhold. Det vil si, jeg er ferdig med eksdama, men ikke alt som følger med i kjølvannet. Jeg er så sykt sliten, så tappet av å være i sorg over at noe som varte i 7 år har tatt slutt. Jeg orker ikke tanken på noe annet nå, orker ikke tanken på noen andre damer, har nok med å komme meg på beina. Derfor sa jeg til henne at hun må gå videre, dra ut med andre menn, selv om jeg vet hun kan være den rette for meg. Jeg sa jeg ikke kunne tilby henne smuler. 

Så sitter jeg her da og kjenner på at jeg er usikker på om det var smart sagt. Hva om hun er den rette? Hva om jeg tok feil og jeg sier "stikk av gårde og date, du, se om du finner en annen bra mann". Hun føler seg nok ikke akkurat veldig viktig for meg. Hvordan kan jeg finne ut om jeg har gjort noe dumt? Hva om jeg gjorde noe overilt? Jeg bare vet jeg ikke kan noe mer nå, men kjenner at jeg har jo ikke avskrevet henne. Var jeg dum som sa som jeg gjorde? var jo bare ærlig om her og nå. 

Anonymkode: ffc0e...f4b

[AnonymBruker]

Synes det er riktig av deg å holde igjen og ikke styrte inn i noe nytt før du er ferdig med det forrige. Du kunne kanskje ordlagt deg litt annerledes da

Anonymkode: afc4b...ad2

[AnonymBruker]

Jeg tenker du kanskje bør snakke med en psykolog om det at du ikke er ferdig med det forrige forholdet ditt og sorgen du føler over det.

Uansett er det ikke noe smart å innlede et nytt forhold når du fremdeles føler så stor sorg.

Jeg gikk en gang inn i et forhold med en mann som var i sorg. Han var pådriveren og mente han var klar for et nytt forhold siden han hadde falt pladask for meg. Men etterhvert kom det frem sider som påvirket forholdet veldig negativt, som for meg var tydelig kom av ubearbeidede følelser av å ha mistet sin (døde) kone. Han nektet å innrømme at det var det som var årsaken. Det ble etterhvert slutt mellom oss, og først en god stund senere innrømmet han at han nok ikke hadde vært ferdig med å bearbeide sorgen.

Skal jeg noen gang inn i et forhold med en mann som sørger over tidligere partner/forhold, så kommer jeg ikke til å bli sammen med ham før han virkelig er klar for noe. Så får jeg heller leve mitt liv fullt ut inntil han eventuelt er klar for et forhold - så får han heller se hvor jeg er i livet mitt når den dagen kommer.

Så sterkt som du beskriver ditt behov for å komme på plass i deg selv og den nye situasjonen, så tenker jeg det er veldig dumt å gå inn i et forhold. Du vet heller ikke hva du ønsker deg når du er kommet ut av sorgen du nå føler så sterkt, for den vil endre deg. Du kan heller ikke skynde på den prosessen. Så finn en balanse mellom å bearbeide, kjenne på sorgen, men ikke la deg dra for langt ned av sorgen, og å akseptere og begynne å føle glede og livslyst igjen.

Du skriver ikke noe om hvor lenge det er siden bruddet ditt, men er det kort tid siden din og eksens brudd, så tenker jeg det også var lite lurt av henne å lufte sine følelser for deg når du sliter så mye med sorgen etter forholdet. Hun har sikkert hatt følelser for deg veldig lenge, men når du sliter såpass som du gjør nå, så er det også et sted mellom ubetenksomt og respektløst å sette deg overfor denne situasjonen, hvor du måtte ta et standpunkt hvor du emosjonelt er langt fra å ta pr i dag. Om dere var så nære venner, burde ikke hun ha forstått at du ikke er klar nå?

Uansett hva du gjør, ikke gå på akkord med egne følelser, det er ikke rettferdig hverken overfor deg selv eller henne.

Anonymkode: 6970d...5a5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Synes det er riktig av deg å holde igjen og ikke styrte inn i noe nytt før du er ferdig med det forrige. Du kunne kanskje ordlagt deg litt annerledes da

Anonymkode: afc4b...ad2

Jeg kunne absolutt ordlagt meg annerledes. Og ja er nok riktig å holde igjen. Men jeg er skikkelig redd jeg lar den rette gå. Men kan jo presse meg selv inn i noe som jeg ikke er klar for enda heller.... Og jeg kan ikke be henne vente, det blir feil. 

Så vanskelig! 

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Jeg tenker du kanskje bør snakke med en psykolog om det at du ikke er ferdig med det forrige forholdet ditt og sorgen du føler over det.

Uansett er det ikke noe smart å innlede et nytt forhold når du fremdeles føler så stor sorg.

Jeg gikk en gang inn i et forhold med en mann som var i sorg. Han var pådriveren og mente han var klar for et nytt forhold siden han hadde falt pladask for meg. Men etterhvert kom det frem sider som påvirket forholdet veldig negativt, som for meg var tydelig kom av ubearbeidede følelser av å ha mistet sin (døde) kone. Han nektet å innrømme at det var det som var årsaken. Det ble etterhvert slutt mellom oss, og først en god stund senere innrømmet han at han nok ikke hadde vært ferdig med å bearbeide sorgen.

Skal jeg noen gang inn i et forhold med en mann som sørger over tidligere partner/forhold, så kommer jeg ikke til å bli sammen med ham før han virkelig er klar for noe. Så får jeg heller leve mitt liv fullt ut inntil han eventuelt er klar for et forhold - så får han heller se hvor jeg er i livet mitt når den dagen kommer.

Så sterkt som du beskriver ditt behov for å komme på plass i deg selv og den nye situasjonen, så tenker jeg det er veldig dumt å gå inn i et forhold. Du vet heller ikke hva du ønsker deg når du er kommet ut av sorgen du nå føler så sterkt, for den vil endre deg. Du kan heller ikke skynde på den prosessen. Så finn en balanse mellom å bearbeide, kjenne på sorgen, men ikke la deg dra for langt ned av sorgen, og å akseptere og begynne å føle glede og livslyst igjen.

Du skriver ikke noe om hvor lenge det er siden bruddet ditt, men er det kort tid siden din og eksens brudd, så tenker jeg det også var lite lurt av henne å lufte sine følelser for deg når du sliter så mye med sorgen etter forholdet. Hun har sikkert hatt følelser for deg veldig lenge, men når du sliter såpass som du gjør nå, så er det også et sted mellom ubetenksomt og respektløst å sette deg overfor denne situasjonen, hvor du måtte ta et standpunkt hvor du emosjonelt er langt fra å ta pr i dag. Om dere var så nære venner, burde ikke hun ha forstått at du ikke er klar nå?

Uansett hva du gjør, ikke gå på akkord med egne følelser, det er ikke rettferdig hverken overfor deg selv eller henne.

Anonymkode: 6970d...5a5

Takk som deler. 

Jeg klandrer henne ikke for at hun fortalte meg dette. Det er ikke SÅ ferskt. Vi har jo kjent hverandre en årrekke og jeg har vært alene I 7 mndr nå. Og jeg har ikke sorg over eksen men over et forhold med barn som raknet. 

Tror forøvrig du har rett i at jeg bør snakke med en psykolog. Og nei jeg kan ikke pushe meg selv før jeg er klar men er skikkelig redd jeg kaster bort hun som egentlig er en veldig bra match for meg.... 🤔Usikker på hva jeg bør gjøre nå. Ts

Anonymkode: ffc0e...f4b

[AnonymBruker]

Her virker det jo som det er snakk om to parter som faktisk er interessert i hverandre. Jeg tror jeg hadde bare vært helt ærlig og sagt det som det er, at du har tenkt masse på det hun sa til deg og du var ikke fremmed for tanken, men at du er nødt til å bearbeide ting litt. Ingen vits å satse på et forhold som er dømt til å mislykkes fordi du ikke har fått tid etter sist brudd, men at dere kan holde det vennskapelig nå i et år eller noe og så se det an da. 

Anonymkode: 36945...5c3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

I helgen fortalte en venninne meg at hun er blitt glad i meg som mer enn en venn. Hun vil ha meg. Det gjorde sterkt inntrykk. Jeg er veldig glad i henne, som en venn. Hun er nydelig flott å se på, tenner meg å tenke på henne seksuelt, jeg har verdens beste kjemi med henne. Men jeg er ikke ferdig med mitt forrige forhold. Det vil si, jeg er ferdig med eksdama, men ikke alt som følger med i kjølvannet. Jeg er så sykt sliten, så tappet av å være i sorg over at noe som varte i 7 år har tatt slutt. Jeg orker ikke tanken på noe annet nå, orker ikke tanken på noen andre damer, har nok med å komme meg på beina. Derfor sa jeg til henne at hun må gå videre, dra ut med andre menn, selv om jeg vet hun kan være den rette for meg. Jeg sa jeg ikke kunne tilby henne smuler. 

Så sitter jeg her da og kjenner på at jeg er usikker på om det var smart sagt. Hva om hun er den rette? Hva om jeg tok feil og jeg sier "stikk av gårde og date, du, se om du finner en annen bra mann". Hun føler seg nok ikke akkurat veldig viktig for meg. Hvordan kan jeg finne ut om jeg har gjort noe dumt? Hva om jeg gjorde noe overilt? Jeg bare vet jeg ikke kan noe mer nå, men kjenner at jeg har jo ikke avskrevet henne. Var jeg dum som sa som jeg gjorde? var jo bare ærlig om her og nå. 

Anonymkode: ffc0e...f4b

Selvfølgelig tok DU riktig valg. Du er ikke ferdig med sorgen etter et langt forhold! 

Det hadde vært egoistisk av deg mot venninnen din å bli sammen med henne bare fordi hun egentlig passer deg🙈

Jeg hadde ALDRI blitt sammen med rn som sørget over tapt tidligere forhold. 

Jobb med å komme deg over ditt tidligere forhold. 

La venninnen din få finne rett mann for henne. Det er ikke deg. 

Anonymkode: 67680...c37

[AnonymBruker]

Mange bombastiske svar her.

Jeg synes du og venninnen din skal snakke sammen om dette, og du kan fortelle henne at du er usikker, at du trenger tid. Så får det være opp til henne om hun vil vente på deg, eller om hun vil gå videre med andre.

Forholdet ditt med den andre dama er over for syv måneder siden. Dere har barn sammen og må møtes av og til. Du må komme skikkelig over henne, og det tar naturligvis tid.

Er venninnen din ei bra dame, og hun er oppriktig interessert i deg, venter hun på deg uten noe press (selvsagt innen rimelighetens grenser).

Jeg synes også det er ganske dramatisk å oppsøke psykolog over et samlivsbrudd. Jeg ble selv skilt etter mange års ekteskap (med barn), og en sånn sorgprosess er helt normal, og den tar den tiden den trenger.

Det kan være godt for deg å ha en annen å tenke på, men vær forsiktig slik at du ikke involverer deg med et menneske for trøstens skyld, det blir ikke riktig overfor henne.

 

Anonymkode: 81946...89d

[AnonymBruker]

Enig med de som sier at du burde snakke med henne. 

Si som sant er: 

At du liker henne veldig godt også, og at du er redd for at du gjorde en feil ved å be henne om å date andre menn. 

Si du har enda litt igjen å bearbeide, du vil ikke misslede henne men, du er nysgjerrig på dere som en potensiell match o framtiden du også. 

Da, kan hun velge selv hva hun ønsker å gjøre med den informasjonen. 

Kanskje vil hun vente på deg, eller hun holder dørene åpne for deg om ikke noe annet. 

Det gjør vondt å få avslag på den måten når man "vet" at det er kjemi der. Man føler seg så forvirret. 

Snakk åpent med henne. Dere har jo tilogmed kjent hverandre lenge. Våg å være litt "rå" du også 😊

Anonymkode: 35758...d2b