Noen som har opplevd at "kun vennskap", gradvis gikk over til et forhold? Kan det som ser mørkt ut bli lyst og fint?

[AnonymBruker]

Ei dame jeg er veldig glad i sier til meg at det som er mellom oss er "kun vennskap". Når jeg spør om hun tror det kan utvikle seg, så sier hun ja, det kan skje, og at jeg ikke er uaktuell for henne. Hun sier at "det kan bli oss, men samtidig kan jeg tenke at det ikke kan det, fordi der jeg er nå så kjenner jeg på vennskap og en slags kjærlighet, men ikke forelskelse". Ordrett. 

Jeg kommer ikke til å leve i et håp men lurer likevel på om noen her har erfaring med noe lignende? At et nært vennskap går over i forelskelse og en dyp kjærlighet? Hvordan skjedde det og over hvor lang tid? Kan det som nå ser litt mørkt ut, her og nå, gå over i noe annet med tiden? Hva kan jeg gjøre i en slik situasjon der jeg vil ha henne, men hun gjengjelder det ikke nå. 

Anonymkode: 635c1...67f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Ei dame jeg er veldig glad i sier til meg at det som er mellom oss er "kun vennskap". Når jeg spør om hun tror det kan utvikle seg, så sier hun ja, det kan skje, og at jeg ikke er uaktuell for henne. Hun sier at "det kan bli oss, men samtidig kan jeg tenke at det ikke kan det, fordi der jeg er nå så kjenner jeg på vennskap og en slags kjærlighet, men ikke forelskelse". Ordrett. 

Jeg kommer ikke til å leve i et håp men lurer likevel på om noen her har erfaring med noe lignende? At et nært vennskap går over i forelskelse og en dyp kjærlighet? Hvordan skjedde det og over hvor lang tid? Kan det som nå ser litt mørkt ut, her og nå, gå over i noe annet med tiden? Hva kan jeg gjøre i en slik situasjon der jeg vil ha henne, men hun gjengjelder det ikke nå. 

Anonymkode: 635c1...67f

Men er det mulig å velge å ikke leve i et håp? Basert på egne erfaringer fra en situasjon som lignet litt, så tror jeg det er veldig vanskelig å unngå kaste bort flere år av livet sitt på å bli gående å vente og håpe. Man verdsetter liksom vennskapet og det samværet med vedkommende man har så høyt at man undertrykker håpet og lengselen (kanskje litt selvbedrag), men det ligger under der. I mitt tilfelle kom jeg til slutt til erkjennelsen av at den relasjonen vi hadde ikke fungerte for meg, blant annet fordi jeg forsto at det sto i veien for min evne til å inngå et seriøst forhold med andre kvinner. Så til slutt kom jeg til at jeg måtte bryte kontakten med vedkommende. Uansett hvor brutalt og vondt det føltes (for oss begge to) der og da, tror jeg det var en nødvendig ting å gjøre for å komme videre i livet.

Anonymkode: 336b0...6de

[AnonymBruker]

Nei, det kommer ikke til å skje. Finn deg noen andre, og aksepter henne som en venn...

Anonymkode: 50d20...dba

[AnonymBruker]

Det høres jo ut som at du lever i et håp her.

For min del har det ikke skjedd at jeg plutselig har blitt forelsket i de jeg i utgangspunktet kun ser på som gode venner. Og hun høres jo ut til å være så tydelig hun bare kan mot deg, uten å såre følelsene dine. 

Tror det for det meste skjer i Hollywood-filmer at bestevenner plutselig blir skikkelig forelsket i hverandre. Jeg tror at om man plutselig forelsket i en god venn, har det vært sånne type følelser der fra starten av. Det hadde vært større sjans om du bare var en bekjent eller en perifer venn.

For din del bør du komme deg videre, og ikke gå i den usikkerheten og håpet om hun en gang vil bli sammen med deg. 

Anonymkode: b8062...acd