Har det forferdelig etter samlivsbrudd

[AnonymBruker]

Jeg har blitt forlatt og ufrivillig separert fra mannen min etter 16 års samliv. Årsaken er at han har «mistet følelsene» for meg, men jeg har nå forstått at han i lang tid også har gått bak ryggen min og innledet et forhold til en felles bekjent. De nekter for at det har vært fysisk utroskap, men andre forteller meg noe helt annet. Jeg har mistet grunnmuren i livet, og alt jeg har trodd på har gått i tusen knas. 

Etter at avgjørelsen om å skilles ble tatt har alt gått veldig fort. I løpet av vinteren har han flyttet ut, og jeg har overtatt felles bolig. Barna våre (barneskolealder) bor foreløpig fast hos meg, og har samvær med far. De klarer seg greit, men har selvfølgelig også vonde følelser knyttet til endringen i livssituasjoner.

Selv om alt praktisk tilsynelatende er på plass klarer jeg ikke å komme meg videre. Kommunikasjonen mellom meg og min eksmann har gått helt i stå, og vi har nå kun kontakt kort kontakt om grunnleggende praktiske ting. Vi har lite felles nettverk, og hans familie og venner har også kuttet kontakten med meg (vet ikke hvorfor).

Jeg er helt nummen i kropp og sinn, gråter fremdeles hver dag og klarer ikke å se for meg fremtiden uten kjernefamilien. Jeg sover og spiser lite, og har problemer med å fungere optimalt på jobb (har vært delvis sykemeldt siden januar). 

Er det noen som har opplevd noe liknende som kan fortelle meg hvor lang tid det tok før livet stabiliserte seg og livsgnisten kom tilbake? Det siste året har jeg bare eksistert, men jeg lever ikke lenger… 

Anonymkode: 3eae5...a1f

[Hmmm1]

Hei dette var trist å lese.

Det er da aldri lett å være den som blir forlatt. 

Det er ikke lett å si når dette blir bedre menn alt blir bedre med tid  
Nå skjønner jeg at familie livet ditt er det vitkigste for deg, og dette kan du fortsatt ha, vær en sterk mor for dine barn, gi de det de trenger og lev livet videre. Finn deg selv igjen før du kanskje finner en ny partner om du ønsker. 

Mitt tåpeligste tips men som samtidig har god effekt er "du kan ikke komme deg over noen uten å ligge under noen" 
Selvfølgelig skal du ikke bare dra ut å ligge med noen nye for å gjøre det men det er faktisk en stor sannhet i det

[AnonymBruker]

Jeg lover deg det blir bedre ❤️ 

Jeg ble forlatt av min mann da yngste var to år, han hadde blitt sammen med en kollega og flyttet rett inn til henne. Det var en kjempetøff tid der alle krefter ble brukt til å holde seg på beina. Men så litt etter litt så kom livet tilbake og jeg begynte å se lysere på livet. 

Jeg sitter ikke på noen fasit, men prøv å gjør ting som gjør deg selv godt, hold kommunikasjonen på et minimum en periode om det er nødvendig. Nå er det 12 år siden vi gikk fra hverandre og jeg kan se tilbake på den perioden i livet og tenke "Hvordan klarte jeg å komme meg gjennom det der?" Men livet nå er bedre på alle måter  

Anonymkode: 39269...9a9

[Bombasi]

AnonymBruker skrev (23 minutter siden):

Er det noen som har opplevd noe liknende som kan fortelle meg hvor lang tid det tok før livet stabiliserte seg og livsgnisten kom tilbake? Det siste året har jeg bare eksistert, men jeg lever ikke lenger… 

Anonymkode: 3eae5...a1f

Trist å lese at du har det så vondt, TS. 

Uavhengig av andre så er tidshorisonter individuelt. Men husk at tiden er på din side. Det vil gå seg til. Du vil starte å leve igjen. Tåka vil lette. Noen ganger går det raskt, andre ganger går det lenger tid. Vit at det kan snu over natta. Plutselig en morgen kan du kjenne at nå skjer det noe, nå føles det litt bedre. Og da er du på riktig vei.

Imellomtiden må du prøve å se framover, og ikke bakover. Lettere sagt enn gjort, men ikke dvel så veldig på alt som har skjedd, og prøv å gjøre ditt beste med å heve blikket rundt din nye hverdag, og så gjøre det beste ut av det. På tross for at ting gjør vondt. Vondheten er "bare" midlertidig, framtiden er permanent. 

Det blir bra igjen, TS! 🧡

[Blåbærkos]

Ting vil bli bedre. Det er aldri lett, og derfor er det mange som ikke tør innlede et nytt forhold i etterkant. Smertene er så vonde at en ønsker ikke sette seg i den situasjonen igjen.
 

Bare ta en dag av gangen, et skritt av gangen. Du vil komme deg sterkere ut av dette til slutt. Livet er ikke alltid lett, men du er ikke alene om dette.

❤️ 

[AnonymBruker]

Fokuser på mulighetene, du kan gjøre hva du vil og du har mye fritid til å gjøre det.

London, Nice, Barcelona?? Lev ditt beste liv. Kanskje denne sommeren er tiden for å ta MC lappen??

Vær snill mot deg selv og kroppen. Gå på gymmen, belønne deg selv med en fit kropp og fiks deg selv.

Så kan du få deg en boost når han står der på døra og angrer om en stund.

Når du ser smashiing ut og er over han vinner du. Det nye forholdet skranter og du ser topp ut vil den nye dama bli usikker på om din utro eks.mann klarer å holde seg på matta. Oh hun er usikker på deg fra før, du er mor til hans barn, noe hun aldri kan bli.

Ingenting vi menn hater mer enn når vi ikke betyr noe for dama lenger....

men seriøst, du er kvitt en utro mann. Så to svikere må stable på plass et forhold uten tillit. Vær glad du ikke er endel av det kaoset. . Du sørger over en fremtid du hadde sett for deg. En visjon og drøm egentlig.

Du er fri!!!! Vil du egentlig ha han tilbake. Han er ikke lenger ditt problem. Hun hentet din søppel og må leve med det. ikke noe å misunne.

Og du kan glemme instagram. Dette er en sviker og en homewrecker som må holde sammen for alt det er verdt. De har ødelagt såpass mye for å stable dette på beina at de holder ut og presenterer en fasade selv om det suger.

Hilsen mann på på 50.

Anonymkode: 77d0d...2da

[AnonymBruker]

En sa til meg:

»om 1 år har du det mye bedre!» 

For min del stemte det godt. Det verste er over. Jeg dro, men det var vold og alvorlige ting som førte til akutt brudd. Jeg måtte bo utenfor hjemmet med 2 små barn i 1 mnd. før jeg fikk ny bolig. 

Snakk med en psykolog eller familieterapeut? Høres ut som at du trenger å snakke ut om mye, og sette ord på sviket du opplevde. 

Anonymkode: d0fa7...71d

[AnonymBruker]

Buhu, du ble skilt... akkurat som halvdelen av de som gifter seg.  

Dropp selvmedlidenheten, og kom deg videre i livet.  

Anonymkode: 8b3c4...566

[AnonymBruker]

Hei TS

Har all forståelse hva du går igjennom. Jeg har identisk samme historie, 17år og er på måned 3 fra avrusningen av det jeg hadde. 

Jeg gråter også masse, får 3dagers kræsh etter barna bytter bosted. Faktisk værst når barna er hjemme, fordi jeg føler meg låst i eget hjem.  De ukene jeg er alene fyller jeg opp fra morgen til kveld. Lytter mye på podcast rundt temaet og det gir meg ro. 10påtopp har jeg startet med. Dårlig form så det er passelig smertehelvete. Familie og venner kjører jeg på rundgang. Ringer ofte hjem til mor. Det er lov å bruke de rundt seg. Har enda ikke klart å sitte i "vår" soffa. Fjern minner,bilder, Facebook,snap, osv osv. Du skal få slippe denne påminnelsen nå.  Skulle vært en støttegruppe for oss. Slik at vi kunne lent oss mot hverandre 

Anonymkode: 678fd...d2b

[Engel]

Mitt brudd var veldig likt. Det blir bedre. Jeg vet at det nesten er irriterende å høre det når man er så langt nede, det syns jeg også. Men det blir bedre!❤️

Jeg vil anbefale deg å prøve en ting som hjelp meg mye: Man kan få samtale med terapaut på familievernkontoret også alene. Jeg hadde en eller to samtaler alene der jeg fikk snakket og tømt meg og fikk hjelp til å sortere litt tanker. Det hjelper. I tillegg var jeg kjempeheldig og hadde et par venninner som hadde gått gjennom skilsmisse. Vi var ikke så nære venninner akkurat da, men når de hørte om situasjonen så rakte de ut en hånd, og det var gull verdt. Å snakke med noen som har vært gjennom samlivsbrudd selv hjelper mye. Man aner virkelig ikke hvordan det er før man har gått gjennom det selv.

Bruk den tiden du trenger. Sorgen over familien som man mister er gjerne den som sitter lengst i. Eller sorgen over den familien man trodde man skulle være altså. Det er lov å sørge!

Det hjelper også å begynne å gjøre huset mer til ditt. Jeg husker jeg fikk kjøpt nye gardiner til stua og ommøblert litt noen månder etter at eksen flyttet ut. Det føltes godt. Da var det plutselig MIN stue istedet for "vår" stue. Etter 2 år malte jeg, det også gjør utrolig stor forskjell. Men begynn i det små, det skal ikke så mye til før det begynner å føles bedre.

Og fokuser på ungene og hva dere kan gjøre sammen, spesielt med tanke på ferien nå. Skap egne minner! Ofte trenger det ikke være store ting. Bare noe de ikke har gjort før, eller noe de liker å gjøre som faren ikke liker...😉 Jeg og ungene skapte oss egen lørdagstradisjon med å se serier og spise pizza feks, det er en tradisjon som har vart i alle 9 årene, og nå flytter eldstemann ut. Og hver sommer så MÅ vi spille en runde med minigolf. Det handler om å bygge den nye familien, den uten eksen.

[AnonymBruker]

Gikk gjennom det samme.

Bebreidet meg selv masse, og det ble ikke bedre før jeg klarte å tilgi meg selv. Det er ikke din feil, og du kan ikke endre på fortiden.

Ikke se deg tilbake, det er ikke den veien du skal gå.

I tillegg er det lurt å snakke med noen, få tømt hode og gråte - men du må prøve å fokusere på livet fremover.

Vil anbefale boka "Å leve et liv, ikke vinne en krig". 

Og det går over, etterhvert.

Du er sterk, og dette klarer du.

Anonymkode: d5c46...120

[AnonymBruker]

Kunne vært meg dom skrev dette! Helt identisk historie. Vi var sammen i 20 år, og har litt eldre barn enn deg.

Det er det jæ… jeg NOENGANG har opplevd. Var borte fra jobb i to mnd. Han gikk videre, flyttet sammen ned hun nye ved første mulighet og tok med barna til henne allerede første helg etter at han flyttet ut.

Har vært iskald mot meg helt siden han flyttet. Har sagt han ikke vil ha kontakt. 
 

Trodde jeg var så traumatisert og hadde mistet all selvtillit. For hvem skulle vel være intr. i meg etter dette? Mannen min har toppjobb, pen, sosial og sjarmerende. Utrolig snill. Jeg tenkte at folk måtte jo tro jeg var spinn hakkende vanskelig å leve med når han valgte å forlate meg. Men når folk hørte historien og så de valgene han tok, og tar, mistet folk rett og slett respekten for han og heiet på meg.

Seks mnd senere traff jeg en mann som «reddet» meg. Han var fullt klar over hvor vanskelig jeg hadde det, men valgte å være med på prosessen med å bygge meg opp igjen. Nå er vi kjærester på fjerde mnd og jeg er veldig lykkelig. Fortsatt kan jeg få små sjokk når jeg tenker på hva eksmannen min gjorde. Men det er sjeldnere, og det gjør ikke like vondt.

Ta tiden til hjelp. Jeg vet det hjelper lite å høre dette, og jeg irriterte meg på folk som sa det. Jeg ville ha råd som kunne få meg til å føle meg bedre der og da. Men det er tid man trenger. Få avstand. Satt ting i perspektiv. Bli sint på han. Tenke at du ikke vil ha den mannen uansett når han er i stand til å gjøre noe sånt!

Finn på ting som distraherer tankene dine. Ikke hør på musikk som gjør deg deppa. Hør på morsomme pod’er, rydd, lag systemer, gå lange turer mens du hører på lydbok. Så går tiden og du merke at ting blir lettere og lettere.

Jeg heier på deg! Dette klarer du!

Anonymkode: 4e8da...b6a

[AnonymBruker]

Har ikke direkte opplevd det du gjør nå men jeg håper du er bistand til å leve ditt liv videre. Han er ikke verdt å gi opp alt for. Det verste er også at mange menn i situasjonen til mannen din etter en stund angrer seg og begynner å savne den de dumpet for en annen. Veldig ofte dreier det seg om fysisk tiltrekning og å føle seg fristet av en ny når slikt skjer. Så når den tid kommer så kan det hende at du begynner å trives med din nye frihet. Du kan jo ta mange valg uten å måtte forholde deg til ham. Skjønner jo at sorgen absolutt er reell. Den bør jo leves igjennom; kanskje du til og med vil føle medynk med fyren som kanskje er i ferd med å gjøre sitt livs fadese. Lykke til! Vær så snill og ikke glem å nyte livet tross alt. Ta en dag om gangen!

Anonymkode: cf99f...c3c

[AnonymBruker]

Føler med deg. Nå er du midt i det verste. En dag når du får hele situasjonen mer på avstand vil du se at du fortjener så mye bedre enn dette... du skal få føle på ro og ekte lykke igjen. Alle er forskjellige og takler sorg ulikt, men hvis det føles naturlig for deg snakk med noen du stoler på. Det å si ting høyt og få tilbakemelding på sine vondeste tanker kan være veldig terapeutisk.. 

Har ditt område et ambulant akutteam? (Tilknyttet DPS her jeg er ifra). Der jobber det ofte psykiatriske sykepleiere og de er der for deg i livskriser. Du kan ringe dit uten henvisning.. sjekk det gjerne ut som du tenker det kan være godt å prate med noen som har møtt flere i kriser og vanskelige situasjoner. Du vil få det bedre. Jeg lover ❤️ hold ut. Ta vare på deg selv. Du er god nok akkurat som du er! Klem

Anonymkode: 1358e...f6f

[AnonymBruker]

Det blir bedre. Jeg fikk en rebound etter tre måneder. En som var fem år yngre enn meg, og veldig pen, mye penere enn eksen, og snill og sjarmerende.

Nå, etter mange år er jeg gift med en pen, snill, morsom, intelligent og velstående mann.

Eksen min ble dumpet av hun han var utro med.  

Anonymkode: 554e1...c2d

[Carrot]

AnonymBruker skrev (På 28.5.2024 den 21.14):

Buhu, du ble skilt... akkurat som halvdelen av de som gifter seg.  

Dropp selvmedlidenheten, og kom deg videre i livet.  

Anonymkode: 8b3c4...566

Dust! Hvis du ikke har noe konstruktivt å si er det ofte greit å holde kjeft egentlig.. Sorg er ikke selvmedlidenhet - noe du ville visst om du hadde snev av empati forøvrig.

Håper TS ignorerer deg.

 

Så, når det er over, 

TS, det er mange faser av sorg, sjokk, vanntro, sinne osv osv og alle må man gjennom dessverre før det roer seg, noen faser kommer og går, noen varer lengre enn andre - men jeg lover deg at det vil bli mindre vondt etterhvert, kanskje ikke helt borte - men mindre overveldende. Etterhvert vil det ikke oppta all din energi og overskygge alt annet, men hvor lang tid det tar vil variere fra person til person.. 
Det eneste rådet jeg vil gi deg er å ikke bli fanget i følelsene dine, ikke la dem definere hele din hverdag - prøv om du kan å gi deg selv en begrenset tid til å kjenne på dem og tving deg selv til å fokusere på noe annet etter denne tiden, det kan være så enkelt som at du reiser deg og går og tar deg vannl fokuserer på å fylle glasset og bare det, drikke vannet, kjenne hvordan det føles osv - små grep som sakte men sikkert gjør at selve sorgens lammende grep minker litt og litt 
❤️ 

[Etk]

Har et råd som har hjulpet meg veldig: skriv dagbok!

Kjøp deg ei fin notatbok og en god penn og skriv skriv skriv…Om alt og ingenting. Få følelsene dine ned på papiret og les gjerne gjennom etterpå. Jeg skriver stort sett hver dag, ofte bare om bagateller; hva jeg skal ha til middag, at jeg må huske å vanne blomstene eller naboen jeg slo av en prat med ute. De gangene jeg kjenner jeg er urolig i kroppen og er lei meg skriver jeg hvorfor jeg tror det er sånn der og da og oppmuntrer meg selv til å ta tak og gjøre noe jeg vet snur de vonde følelsene til noe bedre. 
Spill musikk og kom deg ut på gulvet og dans, gå tur, tren eller gjør yoga. Fysisk aktivitet frigjør lykkehormoner i hjernen og hjelper deg på vei. 
 

Og jeg sier som de andre her - det blir bedre! Kors på halsen! 😊

[AnonymBruker]

Jeg er i denne situasjonen nå, samboer gjennom 21 år og mor til mine 3 barn mistet følelsen for meg, kommet frem i ettertid at hun hadde en på si.   Hvordan det går er vanskelig å si, men dette er ikke noe jeg ønsker og det føles skrekkelig urettferdig.  Får bare gjøre det beste ut av det, det viktigste for meg er at barna får det bra i fremtiden.

Anonymkode: a515a...667

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 28.5.2024 den 21.14):

Buhu, du ble skilt... akkurat som halvdelen av de som gifter seg.  

Dropp selvmedlidenheten, og kom deg videre i livet.  

Anonymkode: 8b3c4...566

Buhu du har tydeligvis aldri elsket noen...

For et utrolig nedlatende svar av deg. Å få lov til å synes synd på seg selv er en del av prosessen. Å tillate seg selv å sørge er veldig viktig ellers blir det vanskelig å komme seg videre, for da kan det bli fortrengt istedenfor. Det er ikke bra. 

Din uvitenhet skinner igjennom i svaret ditt.

Anonymkode: 59408...c6d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Jeg er i denne situasjonen nå, samboer gjennom 21 år og mor til mine 3 barn mistet følelsen for meg, kommet frem i ettertid at hun hadde en på si.   Hvordan det går er vanskelig å si, men dette er ikke noe jeg ønsker og det føles skrekkelig urettferdig.  Får bare gjøre det beste ut av det, det viktigste for meg er at barna får det bra i fremtiden.

Anonymkode: a515a...667

Det viktige er at du ikke graver deg ned. Ta deg selv i nakken som alle menn må når livet går dem i mot. 
Du må være ekstra positiv med deg selv, si ting som "Det er mange andre kvinner der ut som trenger en som meg"
Husk at du heller ikke skylder din utro kone noe, vær brutal med alt som har med økonomi å gjøre. Krev huset hvis du kan?
Jobb, tren, sosialiser med kompiser og ta vare på barna dine. Mange kvinner er alltid på jakt etter noe de tror er bedre, det ligger i deres dna. Lykke til💕

Anonymkode: 51644...23f