Hva skal til for at de med autisme lykkes med kjærligheten?

[AnonymBruker]

Jeg var i forhold med en med autisme for 10 år siden. Vi var unge og jeg var hans første kjæreste. Utfordringene var mange og jeg brøt tilslutt. Jeg vet at en felles bekjent at han ikke har funnet kjærligheten på nytt. Synes det er veldig trist, spesielt når jeg vet at han har prøvd å finne noen i så mange år 💔 

Har både venninne og et nært familiemedlem med autisme og jeg ser at felles for de er at de sliter i relasjoner. Spesielt når det kommer til kjærlighetsrelasjoner. Hjertet mitt blør for disse og jeg får spesielt vondt av å tenke på utfordringene mitt yngre familiemedlem allerede har i relasjoner til andre. 

Mine/våre utfordringer i mitt forhold med han som var autist var dessverre mange. Det handlet om mangelde evne til å forstå humor og kunne lese kroppsspråk. Jeg opplevde at han hadde manglende selvinnsikt og lite selvironi. Han kunne være veldig rigid og ta det jeg sa i verste mening. Han hadde lite behov for nærhet og han viste liten interesse for det jeg snakket om. Samtalene vi hadde kunne være veldig ensporet og det var mye enveis kommunikasjon. Følte at han så ikke mine behov og at han slet med å se ting fra min side. Det ble tilslutt for vanskelig.

Jeg vet at ikke alle med autisme har samme utfordringene, men mange av de sliter med disse tingene. 

Hva kan man gjøre for å hjelpe? Synes det er så trist at så mange er ensome og ufrivillig enslig. Dette gjelder jo selvfølgelig flere enn de med autisme, men de er nok høyt representert der. Jeg var dessverre ikke raus nok til å leve med de utfordringene vi hadde i forholdet vårt. Men det finnes jo mennesker som lykkes på tross av de utfordringene. Hva er nøkkelen her? Hva skal til for de med autisme å lykkes? Jeg har tenkt en del på dette de siste årene. Har alltid tenkt at det finnes en for alle der ute , men det stemmer kanskje ikke likevel 💔

Anonymkode: d7f78...7a9

[AnonymBruker]

Kanskje de burde finne seg en autistisk partner, i stedet for en neurotypisk person med neurotypiske behov og forventninger slik som du beskriver, for mye nærhet, perspektiv tagning, innsikt i seg selv og andre, og gjensidighet. Noen som man er kompatibel med.

Og at man er seg selv, og ikke maskerer som neurotypisk/noen man ikke kan være i lengden.  

Det finnes møteplasser for autister f.eks. på nett, og treff i autismeforeningen e.l.  Kanskje det er et fint sted å treffe noen.

Og for at et forhold skal vare, ikke ta på seg for mye så man makser ut kapasiteten sin. En ting er å fungere i et forhold, en annen ting å ha ansvar for barn. For noen fungerer det kanskje best å være særboere eller andre litt utradisjonelle måter å organisere livet sitt på. Totalbelastningen må ikke bli for stor.

Og så er det selvsagt lov å ikke være så opptatt av relasjoner, og heller fokusere på andre ting i livet. Alle er ikke like opptatt av å finne en partner (selv om.samfunnet forventer det)

 

Anonymkode: 65324...4f5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Kanskje de burde finne seg en autistisk partner, i stedet for en neurotypisk person med neurotypiske behov og forventninger slik som du beskriver, for mye nærhet, perspektiv tagning, innsikt i seg selv og andre, og gjensidighet. Noen som man er kompatibel med.

 

Vil bare påpeke at autisme er et spekter og alle er forskjellige, så det finnes folk med autisme som vil ha og gir nærhet og har humor og innsikt i ting osv. Det vet jeg siden både jeg og kjæresten min har autisme. Jeg greier fint å leve med min, men hadde ikke greid ts sin eks.

Anonymkode: 16ddd...056

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Vil bare påpeke at autisme er et spekter og alle er forskjellige, så det finnes folk med autisme som vil ha og gir nærhet og har humor og innsikt i ting osv. Det vet jeg siden både jeg og kjæresten min har autisme. Jeg greier fint å leve med min, men hadde ikke greid ts sin eks.

Anonymkode: 16ddd...056

Jeg er veldig klar over at autisme er et spekter, men de fleste sliter i en viss grad i relasjoner til andre. Har dere ingen utfordringer i forholdet som er knyttet til autismen? De 3 jeg kjenner/kjente med autisme har store utfordringer sosialt, selv om det er i ulik grad og på litt ulike måter. 

Anonymkode: d7f78...7a9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Kanskje de burde finne seg en autistisk partner, i stedet for en neurotypisk person med neurotypiske behov og forventninger slik som du beskriver, for mye nærhet, perspektiv tagning, innsikt i seg selv og andre, og gjensidighet. Noen som man er kompatibel med.

Og at man er seg selv, og ikke maskerer som neurotypisk/noen man ikke kan være i lengden.  

Det finnes møteplasser for autister f.eks. på nett, og treff i autismeforeningen e.l.  Kanskje det er et fint sted å treffe noen.

Og for at et forhold skal vare, ikke ta på seg for mye så man makser ut kapasiteten sin. En ting er å fungere i et forhold, en annen ting å ha ansvar for barn. For noen fungerer det kanskje best å være særboere eller andre litt utradisjonelle måter å organisere livet sitt på. Totalbelastningen må ikke bli for stor.

Og så er det selvsagt lov å ikke være så opptatt av relasjoner, og heller fokusere på andre ting i livet. Alle er ikke like opptatt av å finne en partner (selv om.samfunnet forventer det)

 

Anonymkode: 65324...4f5

Venninnen min har prøvd å delta på aktiviteter med Autisme foreningen uten suksess, men kan være det fungerer bra for andre. Hun fungerer best med nevrotypiske mennsker. Handler nok litt om hun er avhengig av at andre tilpasser seg henne. De kortvarige vennskapene hun har hatt til andre på spekteret har endt i misforståelser og mindre konflikter. 

Anonymkode: d7f78...7a9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Jeg er veldig klar over at autisme er et spekter, men de fleste sliter i en viss grad i relasjoner til andre

Dette. Selve definisjonen på autisme er jo nettopp dette. Så selvfølgelig er det et massivt problem for de som er i lag med en autist. Hadde ikke relasjon og den sosiale forståelsen vært et problem, så er de ikke autister. 

Anonymkode: ddb4e...75f

[AnonymBruker]

8 minutter siden, AnonymBruker said:

Dette. Selve definisjonen på autisme er jo nettopp dette. Så selvfølgelig er det et massivt problem for de som er i lag med en autist. Hadde ikke relasjon og den sosiale forståelsen vært et problem, så er de ikke autister. 

Anonymkode: ddb4e...75f

Enig. Hvis man ser hvilke egenskaper som anerkjente parterapeuter som  f.eks. Gottman mener er viktig i parforhold og sammenligner med diagnosekriterier/typiske trekk,  ser man at det ikke er optimalt. Skilsmisseraten er også veldig mye høyere, opp til 80% for de som et sammen med en autist.

 

15 minutter siden, AnonymBruker said:

Venninnen min har prøvd å delta på aktiviteter med Autisme foreningen uten suksess, men kan være det fungerer bra for andre. Hun fungerer best med nevrotypiske mennsker. Handler nok litt om hun er avhengig av at andre tilpasser seg henne. De kortvarige vennskapene hun har hatt til andre på spekteret har endt i misforståelser og mindre konflikter. 

Anonymkode: d7f78...7a9

Kanskje hun kan fortsette og øve seg på vennskap med andre autister, og trenger litt hjelp og tilrettelegging (som man ville gjort for et barn - kanskje hennes emosjonell alder er yngre enn hennes kronologiske alder.)  En neurotypisk person kan tilpasse seg, men vil ikke få et likeverdig partnerskap der begge tilpasser seg hverandre. 

 

7 hours ago, AnonymBruker said:

Vil bare påpeke at autisme er et spekter og alle er forskjellige, så det finnes folk med autisme som vil ha og gir nærhet og har humor og innsikt i ting osv. Det vet jeg siden både jeg og kjæresten min har autisme. Jeg greier fint å leve med min, men hadde ikke greid ts sin eks.

Anonymkode: 16ddd...056

Du synes selv du har bra med neurotypiske trekk, men det er ikke sikkert en neurotypisk person i et forhold med deg vil si det samme. Har man normal grad av egenskaper får man ikke en diagnose.

Anonymkode: 65324...4f5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg er veldig klar over at autisme er et spekter, men de fleste sliter i en viss grad i relasjoner til andre. Har dere ingen utfordringer i forholdet som er knyttet til autismen? De 3 jeg kjenner/kjente med autisme har store utfordringer sosialt, selv om det er i ulik grad og på litt ulike måter. 

Anonymkode: d7f78...7a9

Jeg har alltid følt meg utafor, men det er først nå i voksen alder at jeg fikk høre at jeg mest sannsynlig har både adhd og autisme, som jeg antar har vært en stor faktor til hvordan oppveksten min var som den var. Jeg har alltid slitt med relasjoner, men har både nye venner og barndomsvenner, så jeg greier helt dette med vennskap også. Samme med kjæresten min. Det er jo en grunn til at jeg fremdeles ikke har fått en offisiell diagnose for vitenskapen fokuserer fremdeles på den stereotypiske autisten; en gutt som må gå med støydempende hodetelefoner og unngå sterkt lys og øyenkontakt osv. Mange av de utbrente flinke pikene er nok autister. 

 

Men det er ingen tvil om at jeg har det, for etter at jeg begynte å kjenne igjen negative faktorer for meg har livet vært helt annerledes. I starten av forholdet var det derfor mye vi sleit med, men pga ham fikk jeg mer info om autisme og nå går det bra. 

Anonymkode: 16ddd...056

[AnonymBruker]

Der finnes en datingapp for autister!

Den heter Hiki😊

Anonymkode: 0e8fe...92a

[AnonymBruker]

I forhold til din ekspartner så sier du det selv...

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

Mine/våre utfordringer i mitt forhold med han som var autist var dessverre mange. Det handlet om mangelde evne til å forstå humor og kunne lese kroppsspråk. Jeg opplevde at han hadde manglende selvinnsikt og lite selvironi. Han kunne være veldig rigid og ta det jeg sa i verste mening. Han hadde lite behov for nærhet og han viste liten interesse for det jeg snakket om. Samtalene vi hadde kunne være veldig ensporet og det var mye enveis kommunikasjon. Følte at han så ikke mine behov og at han slet med å se ting fra min side. Det ble tilslutt for vanskelig.

 

Utfordringer med det sosiale samspillet er jo en del av autismediagnosen. Men så er det jo forskjell på hvordan det kommer til uttrykk, og hvor omfattende utfordringene. 

Fikk en litt selvmotsigende følelse av innlegget ditt, på den ene siden en oppramsing av hvordan det ikke var så greit å leve med en autistisk partner, at du skjønner at folk ikke orker, og på den andre siden en "synes synd på-"holdning som ikke alltid er så kjekt å møte når man har en diagnose... 

Å være noens kjæreste er jo ikke noe man skal ta på seg som veldedighet, autisme eller ikke. 

Anonymkode: 75907...525

[AnonymBruker]

Kommunikasjon har mye å si, at både den autistiske og den ikke-autistiske partneren gjør et oppriktig forsøk på å kommunisere.

Felles eller samstemte forventninger, enten det er rundt f.eks kroppskontakt og kos, eller å større spørsmål som skaffe barn. Om begge parter har lignende behov, er det lettere å få ting til å funke. 

Og selv om sosiale utfordringer er en del av diagnosen, så er det forskjell på folk som ønsker å lære seg å utvide sine sosiale ferdigheter (uten at man krever at de skal tilpasse seg på alle områder, det blir for mye stress), og mennesker som er av holdningen "Majoriteten skal lære seg å kommunisere på min måte. Punktum." Sistnevnte holdning skaper mye friksjon i både romantiske og platoniske relasjoner. 

Anonymkode: 75907...525

[Gjest ufiltrert]

Like barn leker best.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

I forhold til din ekspartner så sier du det selv...

Utfordringer med det sosiale samspillet er jo en del av autismediagnosen. Men så er det jo forskjell på hvordan det kommer til uttrykk, og hvor omfattende utfordringene. 

Fikk en litt selvmotsigende følelse av innlegget ditt, på den ene siden en oppramsing av hvordan det ikke var så greit å leve med en autistisk partner, at du skjønner at folk ikke orker, og på den andre siden en "synes synd på-"holdning som ikke alltid er så kjekt å møte når man har en diagnose... 

Å være noens kjæreste er jo ikke noe man skal ta på seg som veldedighet, autisme eller ikke. 

Anonymkode: 75907...525

Ser den. Du har nok helt rett der. Jeg synes nok synd på de, men jeg utrykker ikke det høyt. Har et ønske som at de skal finne kjærligheten dersom de ønsker det og trives i livet. Men ja, jeg vet veldig godt at det ikke nødvendigvis er enkelt å være i et forhold men en med autisme. Det betyr ikke at jeg ikke bryr seg om de. De har også mange positive og fine egenskaper ❤️ I innlegget ble det fokus på det som ikke fungerte. 

Anonymkode: d7f78...7a9