Kunder som prater til meg på privaten

[AnonymBruker]

Jeg jobber på et lite sted hvor alle kjenner alle. Bodde i en større by i fjor, men flyttet til dette stedet så jeg slipper å pendle - pluss at jeg gikk litt lei av å bo i den byen jeg bodde så jeg ønsket en forandring.

Jeg trives her jeg bor, bortsett fra 1 ting: Kunder som skal prate med meg når jeg møter dem i butikker, gata osv. Her om dagen var jeg på kafê. På et annet bord satt 3 av mine faste kunder, og alle skulle komme bort og prate. "Du er ikke bare på jobb nei, hehe. Må kose deg litt du også."

Møter dem også ofte i matbutikken. "Jaha du er ute og handler du også ser jeg. Mat må man ha!"

Da jeg gikk til jobb her om dagen hørte jeg en fyr skrike "God morgen! På vei til jobb? Jaha men det er bra det. Stå på!"

Opplever også at kunder tuter på meg for å hilse. Hadde jeg visst at det ble så ille, hadde jeg aldri flyttet til bygda. Jeg har ingen interesse av å skravle med kunder på privaten. Jeg går på kafê for å slappe av med en kopp kaffe. Jeg vil kunne dra og handle uten å bli forstyrret. Senest i går ble jeg stoppet av en annen kunde som absolutt måtte prate. Ble stående i 5 minutter før jeg høflig sa at jeg får nesten dra hjem til middagen.

Er det flere her som sliter med kunder som absolutt skal prate når de treffer deg på privaten? Er dette virkelig vanlig? Gjelder både menn og kvinner, oftest de oppi årene. Dette er kunder som ofte handler i butikken som jeg jobber i, så vil jo ikke være uhøflig og ignorere dem heller.

Anonymkode: ef5eb...4b8

[Gjest Hailly]

Folk liker deg og respekterer deg. Det er jo veldig bra. 

[Capazitet]

Likar du ikkje at folk er hyggelege og inkluderande?

[AnonymBruker]

Ja, det er vanlig. Jeg jobber i Oslo, men det hender jeg treffer på kunder som hilser og prater litt.  Har truffet på kunder på restaurant, teater, flyplass, butikker og ute på gaten. Synes det bare er koselig, men det skjer jo ikke hver dag da.

Anonymkode: d8fdd...2d1

[AnonymBruker]

Vedder på at du er super hyggelig når de skal bruke prnger i fin butikk. 

Anonymkode: 8f5d9...b29

[AnonymBruker]

Det at folk stopper og prater er helt vanlig på bygda, uavhengig om du jobber i butikk eller ikke. Men fordi du jobber i butikk, er det flere som ser på deg som «kjentfolk».

Anonymkode: fa83b...67f

[Amistad]

Du bor på landet, jobber i en butikk på landet og treffer de samme folkene både i jobb og privat, og missliker det ...

Dette er jo slik det er å bo på landet. Så innlysende før man flytter på landet, at du skulle ikke funnet på å flytte på landet, men gjorde det og nå misstrives du ... 

Det er nok på tide å pakke sakene å flytte til byen igjen. Pass på å få deg jobb litt på andre siden av byen enn der du bor. Slik minsker du sjansen for å møte kunder på fritiden. Eller aller helst flytt til byen og finn en jobb uten fysisk tilstedeværelse om du vil jobbe med kunder. 

[AnonymBruker]

Har selv møtt på et par forskjellige jeg er kunde hos, og det er et hei og ikke noe mer. Var faktisk veldig kleint når en ny kollega spurte om jeg skulle bake, når denne så på hva jeg hadde plukka med og sto og venta i kassa.

Er helt enig med TS, det blir for dumt å te seg på en slik måte.

Anonymkode: 4f1a9...313

[AnonymBruker]

Ja det et vanlig. Men du blir vant med det. Flyttet selv fra en stor by til landet. Og jeg savnet det å kunne dra på butikken fort. Fort inn og fort ut. Men no er jeg vant til det. Men prøver å handle på tidene det er minst folk i butikken. 

Anonymkode: 07f42...ab9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Jeg jobber på et lite sted hvor alle kjenner alle. Bodde i en større by i fjor, men flyttet til dette stedet så jeg slipper å pendle - pluss at jeg gikk litt lei av å bo i den byen jeg bodde så jeg ønsket en forandring.

Jeg trives her jeg bor, bortsett fra 1 ting: Kunder som skal prate med meg når jeg møter dem i butikker, gata osv. Her om dagen var jeg på kafê. På et annet bord satt 3 av mine faste kunder, og alle skulle komme bort og prate. "Du er ikke bare på jobb nei, hehe. Må kose deg litt du også."

Møter dem også ofte i matbutikken. "Jaha du er ute og handler du også ser jeg. Mat må man ha!"

Da jeg gikk til jobb her om dagen hørte jeg en fyr skrike "God morgen! På vei til jobb? Jaha men det er bra det. Stå på!"

Opplever også at kunder tuter på meg for å hilse. Hadde jeg visst at det ble så ille, hadde jeg aldri flyttet til bygda. Jeg har ingen interesse av å skravle med kunder på privaten. Jeg går på kafê for å slappe av med en kopp kaffe. Jeg vil kunne dra og handle uten å bli forstyrret. Senest i går ble jeg stoppet av en annen kunde som absolutt måtte prate. Ble stående i 5 minutter før jeg høflig sa at jeg får nesten dra hjem til middagen.

Er det flere her som sliter med kunder som absolutt skal prate når de treffer deg på privaten? Er dette virkelig vanlig? Gjelder både menn og kvinner, oftest de oppi årene. Dette er kunder som ofte handler i butikken som jeg jobber i, så vil jo ikke være uhøflig og ignorere dem heller.

Anonymkode: ef5eb...4b8

Så du bor på et lite sted, og ønsker at ingen snakker til deg? Du tror ikke det blir litt ensomt i lengden? 
De folkene er ikke bare dine kunder, de er og sambygdinger og naboer. 
 

er det så at du kun prater med folk som du har truffet når hverken du, eller dem, var i en rolle? 
 

Anonymkode: 6e441...ec2

[AnonymBruker]

De hilser på deg. 

Jeg er lege i bygd, folk hilser. Jeg hilser tilbake. Verre er det ikke. 

Rimelig uhøflig å ikke hilse på folk man kjenner.. 

Anonymkode: 83ba2...ec4

[AnonymBruker]

Kan godt forstå at det kan oppleves forstyrrende. Men tenk hvis ingen hadde hilst på deg? Det hadde vært trist…

Anonymkode: 57351...522

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

De hilser på deg. 

Jeg er lege i bygd, folk hilser. Jeg hilser tilbake. Verre er det ikke. 

Rimelig uhøflig å ikke hilse på folk man kjenner.. 

Anonymkode: 83ba2...ec4

Kjenner? Man er vel ikke kjente, men bekjente....kan være greit med litt tid utenom jobben da. Folk må jo få litt avbrekk fra ting i livet.

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Jeg jobber på et lite sted hvor alle kjenner alle. Bodde i en større by i fjor, men flyttet til dette stedet så jeg slipper å pendle - pluss at jeg gikk litt lei av å bo i den byen jeg bodde så jeg ønsket en forandring.

Jeg trives her jeg bor, bortsett fra 1 ting: Kunder som skal prate med meg når jeg møter dem i butikker, gata osv. Her om dagen var jeg på kafê. På et annet bord satt 3 av mine faste kunder, og alle skulle komme bort og prate. "Du er ikke bare på jobb nei, hehe. Må kose deg litt du også."

Møter dem også ofte i matbutikken. "Jaha du er ute og handler du også ser jeg. Mat må man ha!"

Da jeg gikk til jobb her om dagen hørte jeg en fyr skrike "God morgen! På vei til jobb? Jaha men det er bra det. Stå på!"

Opplever også at kunder tuter på meg for å hilse. Hadde jeg visst at det ble så ille, hadde jeg aldri flyttet til bygda. Jeg har ingen interesse av å skravle med kunder på privaten. Jeg går på kafê for å slappe av med en kopp kaffe. Jeg vil kunne dra og handle uten å bli forstyrret. Senest i går ble jeg stoppet av en annen kunde som absolutt måtte prate. Ble stående i 5 minutter før jeg høflig sa at jeg får nesten dra hjem til middagen.

Er det flere her som sliter med kunder som absolutt skal prate når de treffer deg på privaten? Er dette virkelig vanlig? Gjelder både menn og kvinner, oftest de oppi årene. Dette er kunder som ofte handler i butikken som jeg jobber i, så vil jo ikke være uhøflig og ignorere dem heller.

Anonymkode: ef5eb...4b8

Jeg forstår deg godt, mange ulemper med å bo på et lite sted. Det skjer lite, alt henger sammen. Blir fort lei av slike ting, derfor jeg flyttet tilbake til et større sted. Der man kan være anonym i flokken, det er så deilig å kunne gå ut på cafe å kikke på folk helt i fred. Så tipset er å ha jobb litt unna der man bor, jeg har jobben i andre delen av byen jeg bor i nå. Så møter aldri kollegaer etter jobb, deilig  

Variasjonen i livet er så viktig, derfor fungerte et lite sted dårlig for meg. Er vokst opp på et lite sted, flyttet vekk som 18åring. Prøvde meg igjen nå som godt voksen....ga meg etter 2år.

Prøv å bare hils, ikke legg opp til noen samtale. Prøv også å unngå å møte blikk, møtes i heletatt.

Anonymkode: 96082...323

[AnonymBruker]

Jeg jobber med studenter, møter sikkert 30 studenter hver dag. Det er stadig utskift, hvert halvår/år så jeg husker ikke ansikt fra dag til dag. Opplever ofte at studenter henvender seg til meg når jeg er ute å driver med andre ting. Det er bare slik det er. 

Anonymkode: 6a9a8...194

[AnonymBruker]

Altså... helt normal menneskelig interaksjon. Hva mener du er galt med dette? Hilser du ikke når du møter på folk du kjenner?

Anonymkode: 21c9c...772

[Kontorotta]

Jeg tenker at mye av dette er hyggelig. 

Nå bor jeg i en middels stor by. Jeg synes bare det er hyggelig om kunder sier hei til meg. Nå skal det sies at jeg ikke jobber i et vanlig serviceyrke.

Men det jeg opplever ofte, er at de i serviceyrker tar kontakt med meg når jeg møter dem utenfor jobben. Frisøren som kommer bort og prater med meg på butikken, hun i kassa på klesbutikken kommer bortom når vi møtes tilfeldig. 

[AnonymBruker]

Hespetreene her jeg bor snakker bare med de som er her ifra, heldigvis 😄

Anonymkode: 99877...6ca

[kaarebjarne]

Sånn er det når man bor i gokk.

[AnonymBruker]

Macro skrev (2 timer siden):

I små miljøer blir det ofte slik. Det fine med store miljøer er at man forsvinner mer.

I Norge kan dette blir veldig slitsomt og konformt.

I land med sosial kultur er ting annerledes, der livet skjer uten.

Anonymkode: 96082...323

[AnonymBruker]

Sånn er det på slå steder hvor alle kjenner alle. De kjenner deg jo  

Anonymkode: bcab1...ff1