Når partneren ikke liker det du liker lenger. Klær etc.

[AnonymBruker]

De siste årene har min samboer fått mindre og mindre sansen for klær, accessoarer (som solbriller feks) og lignende som jeg selv liker. Jeg er ikke på noe ytterkant av stil i det hele tatt, og har utviklet meg stilmessig iforhold til alder, men jeg er fortsatt glad i å mikse og matche antrekk når anledningen byr seg, og liker å se bra ut.  Noen ganger kler jeg meg kanskje litt for «styler» på en måte, men jeg trives med å finne antrekk og prøve noe nytt. I hverdagen er det jo for det meste jeans, tskjorte og sneller annen jakke, men som sagt, byr anledningen seg, pynter jeg meg litt. Prøver å ikke overdrive da, for har lært meg at andre kan bli litt satt ut kanskje, føler seg selv veldig lite pyntet eller noe sånnt. Det sier samboer ihvertfall at jeg får folk til å føle.. Så jeg har tonet det mye ned de siste årene, iforhold til hva jeg egentlig vil. Men jeg bor ikke i noen storby lenger og er småbarnsmamma så det er greit, noe annet annet føltes unaturlig i miljøet jeg er i. Det er helt klart ett poeng. Men jeg har alltid likt for eksempel katte-øyne solbriller. Før kunne det være ganske kraftig, nå er det mer subtil type jeg går for. Kjøpte ett par i dag, og de er selvfølgelig stygge i hans øyne. De var for «se på meg, jeg er solbriller» solbriller i hans ord. Det skal være subtilt og ikke for prangende synes han. Det gjelder det meste. Også synes jo jeg det er synd. Føles som han ikke liker meg som han gjorde før lenger. Selvom klærene mine ikke er meg, er de ett uttrykk for hva jeg liker, og hvem jeg er. Jeg er ikke subtil og tilbakelent. Jeg er litt flashy, og jeg føler det er noe han ikke liker ved meg. 
 

Er det aldersforskjellen kanskje? Er det sjalusi? (Det er ett problem..) Skal jeg bare gi f og ikke bry meg? Eller skal man ta på seg det partner synes man er fin i? For jeg burde jo bry meg om at han synes jeg er fin..? 

Anonymkode: 903e8...b27

[PM75]

Jeg tenker at det er viktig at du føler deg vel i dine egne klær! Greit å holde seg unna minikjole og stiletthæler når du henter i barnehagen. Men litt gøy med klær både hverdag og fest må være lov 🤩

[AnonymBruker]

PM75 skrev (22 minutter siden):

Jeg tenker at det er viktig at du føler deg vel i dine egne klær! Greit å holde seg unna minikjole og stiletthæler når du henter i barnehagen. Men litt gøy med klær både hverdag og fest må være lov 🤩

Ja, nei, altså, jeg skrev vel at jeg ikke akkurat gjør det, også mente jeg ikke om det var lov eller ikke, men på ett dypere nivå. 
 

Betyr det at vi glir fra hverandre? Er det viktig at man liker hverandres særegenheter i klesstil? Det er jo kjipt å føle at han synes jeg ser «too much ut» når jeg synes jeg er fin/kul.. Er det viktig? Er det greit å si at noe den andre  liker veldig godt og føler seg fin i er stygt..? 

Anonymkode: 903e8...b27

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (19 minutter siden):

Ja, nei, altså, jeg skrev vel at jeg ikke akkurat gjør det, også mente jeg ikke om det var lov eller ikke, men på ett dypere nivå. 
 

Betyr det at vi glir fra hverandre? Er det viktig at man liker hverandres særegenheter i klesstil? Det er jo kjipt å føle at han synes jeg ser «too much ut» når jeg synes jeg er fin/kul.. Er det viktig? Er det greit å si at noe den andre  liker veldig godt og føler seg fin i er stygt..? 

Anonymkode: 903e8...b27

Jeg er for at man skal kle seg som man vil. Ikke bry seg om hva andre mener (ikke vise andre rumpe/pupper, du skjønner hva jeg mener). 
Så det du beskriver ville jeg oppmuntret. 
 

Men hvis dere har snakket om dette og kommer ingen vei, bare stanger i veggen. Er det mulighet for å finne en middelvei på dette? At du toner ned noe men har fortsatt din egen stil. Jeg vet jo ikke hvordan du ser ut så kan ikke forklare noe mer en det. Men du må snakke med han før du eventuelt toner ned noe. For du skal ikke ende opp med å tone ned alt og ikke være deg selv! Du skal fortsatt føle deg som deg med de klærne du ønsker. 

Anonymkode: ae9b3...5de

[AnonymBruker]

Er det så stor forskjell i alder da? Har han blitt gammel og sær liksom?

Anonymkode: f3be5...f51

[AnonymBruker]

Merkelig at han legger seg opp i det. Er det usikkerhet eller noe annet bak? 

Jeg har dresscode på jobb. Det smitter jo litt over på stilen privat, eller jeg gjør ting rett etter jobb uten å skifte. 

Mannen har aldri sagt et negativt ord om det. Han har jobbklær så drar bare på seg treningsklær på morgenen, så artig når vi handler sammen etter jobb, eller tar en matbit. Meg i etuikjole og hæler, han i treningsklær. 

Anonymkode: d7f67...056

[AnonymBruker]

Bodde dere i storby/ by sammen tidligere? Har dere flyttet nærmere hans familie? Det kan virke som han har hørt noe "sladder" der dere bor nå. Ikke nødvendigvis om deg, men om at man ikke skal stikke seg ut etc. Men det blir jo feil å måtte endre stilen helt for å passe det trauste, det går ikke. 

Anonymkode: 91431...004

[Virrevirrevapp]

Han er blitt gubbe.

[Gjest ZarahSweet]

Man skal kle seg som man vil og føler for. Så lenge en ikke har gått fra stilfull til totalt smakløst så ser jeg ikke hvorfor partner skal bry seg?

Jeg går i alt fra turklær, til baggy jeans, trange kjoler, korte skjørt til skinny jeans og dressbukser🤷🏻‍♀️ Typen synes jeg er flott uansett hva jeg har på meg❤️

[AnonymBruker]

Jeg kler meg for meg selv. Om jeg vil gå med et stort tyllskjørt og joggesko en dag så gjør jeg det. Mannen min har alltid hatt en veldig streit stil med dressbukse og skjorte. Jeg syns nok det er verre å kle seg for avslappet i feil setting, for eksempel treningstights på jobb. Etter jobb trener jeg og da skifter jeg til treningstøy med en gang jeg kommer hjem fra jobb.

Anonymkode: d5316...de2

[AnonymBruker]

Jeg tror det bunner i sjalusi. Han har blitt gammel og kjedelig, mens du fremdeles er ung og tiltrekkende, så han vil gjerne ha ddg ned på sitt nivå. Men å si at partners stil er stygt, er bare drittsekkoppførsel, og iallefall når du har hatt den stilen hele tiden. Jeg ville konfrontert han med dette! Spurt om hvorfor han har vært ilag med deg alle disse årene, hvis han syns du er stygg (satt på spissen). 

Anonymkode: b312a...526

[AnonymBruker]

Merkelig oppførsel. Mannen min ønsker at jeg skulle tørre litt mere. Han liker folk som tørr å skille seg ut og har sin egen stil uten å tenke på hva andre mener. Du vet du viser endel egenskaper ved å gå egen vei? Du er nok ikke så opptatt av å tekke andre, selvstendig,trygg,selvsikker blant annet. Kanskje han føler seg truet av din trygghet. Det er lettere å hanskes med en grå mus enn en påfugl.

Anonymkode: 4bad0...165

[AnonymBruker]

Hvilken stil har du da? Og hva sier han når han reagerer? Er det typ "skal d gå i det der?" er det potensielt en greie man kan tenke over i fht måten han reagerer på overfor deg som kan være nedlatende, men er det mer "syns du det passer denne anledningen" er det kanskje noe å ta med seg? 

Anonymkode: 923bd...824

[AnonymBruker]

Dette høres mer ut som en slags usikkerhet hos han. 

Jeg er typisk jeans, singlet og hettegenser-dame, og har spesielt to venninner som styler veldig, både klær og sminke. 
På en måte så kan jeg jo se at jeg blir litt grå mus ved siden av dem, men jeg har lite interesse for mote, og jeg gidder ikke bruke tid og penger på det. Jeg føler meg ikke vel i samme stylede klesstil som mine venninner, og det gjør at jeg heller aldri føler at "under dressed" i negativ betydning. 
Jeg mener man skal få pynte seg så mye/lite som man selv ønsker og føler seg komfortabel med, så lenge det passer ok til det man gjør. Altså ikke møt til dugnad i borettslaget i dyre merkeklær, eller i pumps til fjelltur... 

En ting er å si at kjæresten er litt overdressed til tider, men når det blir slike negative stikk hele tiden, så ville jeg stilt spørsmål om det ligger noe mer bak det. Da tror jeg ikke det handler om at noen andre har følt seg underdressed i møte med deg, men at det handler om noe hos han. 
 

Anonymkode: c8bfa...561

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Bodde dere i storby/ by sammen tidligere? Har dere flyttet nærmere hans familie? Det kan virke som han har hørt noe "sladder" der dere bor nå. Ikke nødvendigvis om deg, men om at man ikke skal stikke seg ut etc. Men det blir jo feil å måtte endre stilen helt for å passe det trauste, det går ikke. 

Anonymkode: 91431...004

Ja, det gjorde vi, vi har flyttet litt utenfor nå. Er ikke nærmere hans familie, tror ikke han har hørt noe sladder, men han er en over tenker. 
 

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Hvilken stil har du da? Og hva sier han når han reagerer? Er det typ "skal d gå i det der?" er det potensielt en greie man kan tenke over i fht måten han reagerer på overfor deg som kan være nedlatende, men er det mer "syns du det passer denne anledningen" er det kanskje noe å ta med seg? 

Anonymkode: 923bd...824

Altså, jeg varierer, iblant løst og ledig og lag på lag, andre ganger kjoler, bluser, skjørt, penge topper, og har mange forskjellige ytterjakker jeg bytter på, eller vesker alt etter hva som passer antrekket. Samme med type sko. Men heler sluttet jeg med for lenge siden for det liker han ikke. Samlet sett med solbriller, smykker etc. ser man jo da «stylet» ut, men jeg er aldri vulgær eller glorete og føler selv der jeg har på passer til anledningen. Hvis jeg skal i bursdag så synes jeg det er kjedelig å ikke pynte seg litt liksom. Men selvfølgelig forskjell på en barnebursdag på dagtid og en voksenbursdag på kveld hvis du skjønner. Han reagerer om jeg bruker lang tid på badet for å ordne hår og sminke, han reagerer hvis jeg har håret løst, for jeg er «ikke 20 år og singel» er en kommentar jeg hører ofte. Jeg blir bare lei meg av dette, han ønsker nok at jeg skal ta det med mer humor og for eksempel svare «ja og glad for det! Du er jo alt for meg❤️❤️» men når han er det jeg oppfatter som spydig så går ikke det for meg. Han er 8 år eldre, og har endret seg mye de siste årene. Veldig hjemmekjær, liker at man ikke gjør så mye utavseg, litt subtil og tilbakelent mener han at man bør være. Ikke stikke seg for mye ut. Da ser man klok ut. 
 

Jeg vet ikke om jeg orker leve med en som ikke lar meg «bruse litt med fjærene» for å si det sånn. Jeg savner å ha en kjæreste som er stolt av meg, kanskje tilogmed ønsker å vise meg frem og liker det og ikke alltid spør «skal du ha på det der?» «du kler deg som om du var singel!» eller «rompa di spiser opp buksa di!» eller at jeg viser for mye hud om jeg har en singlet.. Jeg har aldri gitt han grunn til å ikke ha tillit til meg, men blir stadig minnet på at han ikke har det og føler jo på at det må være vondt for han også, han hadde hatt godt av å være med en som var mer lik han selv på dette planet.. 

 

TS

Anonymkode: 903e8...b27

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Dette høres mer ut som en slags usikkerhet hos han. 

Jeg er typisk jeans, singlet og hettegenser-dame, og har spesielt to venninner som styler veldig, både klær og sminke. 
På en måte så kan jeg jo se at jeg blir litt grå mus ved siden av dem, men jeg har lite interesse for mote, og jeg gidder ikke bruke tid og penger på det. Jeg føler meg ikke vel i samme stylede klesstil som mine venninner, og det gjør at jeg heller aldri føler at "under dressed" i negativ betydning. 
Jeg mener man skal få pynte seg så mye/lite som man selv ønsker og føler seg komfortabel med, så lenge det passer ok til det man gjør. Altså ikke møt til dugnad i borettslaget i dyre merkeklær, eller i pumps til fjelltur... 

En ting er å si at kjæresten er litt overdressed til tider, men når det blir slike negative stikk hele tiden, så ville jeg stilt spørsmål om det ligger noe mer bak det. Da tror jeg ikke det handler om at noen andre har følt seg underdressed i møte med deg, men at det handler om noe hos han. 
 

Anonymkode: c8bfa...561

Ja, det bunner nok mest i det, også synes han nok det mer subtile er finere/kulere.. Tror nok han skjulte sine meninger om dette i starten av forholdet, fordi han vet jo godt at ingen liker å få pålegg om hva man har på seg av klær.. 

Det du sier om deg selv og dine venninner er så godt å høre! Jeg synes det blir så spesielt at man skal tone ned pyntingen og være mer «ordinær» om maniske trives med det, bare fordi andre kanskje føler seg dårligere av det. Jeg tror folk kler seg som de vil kle seg, og at de ikke bryr seg, og om de ikke liker meg fordi jeg ser «penere» ut i tøyet enn de, så må jo de gå i seg selv..? Ingen nekter dem å pynte seg liksom.. da er det jo fordi man ikke har interesse for det, og det er jobbhelg greit.. 

Her om dagen sa han at «du må huske på at du er veldig pen, så når du ser så pyntet ut skremmer det folk bort..» det kan jo hende det er sant, og når vi for eksempel skal ha foreldrene til guttungen sin kompis over er det kanskje lurt å tone det litt ned for å ikke gjøre nettopp  det, jeg ser den, men å ha det som en hovedregel, jeg vet ikke.. jeg vil jo ikke skremme folk bort heller, og vi mennesker er jo ikke helt bevist på de underliggende følelsene våres heller, så hvis noen (kanskje oftes kvinner..?) går fra en sammenkomst og tenker negative tanker om meg kan det jo bunne ut i at jeg fikk dem til å føle seg ukomfortabel pågrunn av klesvalg, sminke etc., og hvis jeg bare hadde vært litt mer basic hadde de ikke tenkt det allikevel.. mye mulig det er ett poeng der, men at solbrillene mine er for «mye» nå også plutselig blir litt spesiellt.. 

TS

Anonymkode: 903e8...b27

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Ja, det bunner nok mest i det, også synes han nok det mer subtile er finere/kulere.. Tror nok han skjulte sine meninger om dette i starten av forholdet, fordi han vet jo godt at ingen liker å få pålegg om hva man har på seg av klær.. 

Det du sier om deg selv og dine venninner er så godt å høre! Jeg synes det blir så spesielt at man skal tone ned pyntingen og være mer «ordinær» om maniske trives med det, bare fordi andre kanskje føler seg dårligere av det. Jeg tror folk kler seg som de vil kle seg, og at de ikke bryr seg, og om de ikke liker meg fordi jeg ser «penere» ut i tøyet enn de, så må jo de gå i seg selv..? Ingen nekter dem å pynte seg liksom.. da er det jo fordi man ikke har interesse for det, og det er jobbhelg greit.. 

Her om dagen sa han at «du må huske på at du er veldig pen, så når du ser så pyntet ut skremmer det folk bort..» det kan jo hende det er sant, og når vi for eksempel skal ha foreldrene til guttungen sin kompis over er det kanskje lurt å tone det litt ned for å ikke gjøre nettopp  det, jeg ser den, men å ha det som en hovedregel, jeg vet ikke.. jeg vil jo ikke skremme folk bort heller, og vi mennesker er jo ikke helt bevist på de underliggende følelsene våres heller, så hvis noen (kanskje oftes kvinner..?) går fra en sammenkomst og tenker negative tanker om meg kan det jo bunne ut i at jeg fikk dem til å føle seg ukomfortabel pågrunn av klesvalg, sminke etc., og hvis jeg bare hadde vært litt mer basic hadde de ikke tenkt det allikevel.. mye mulig det er ett poeng der, men at solbrillene mine er for «mye» nå også plutselig blir litt spesiellt.. 

TS

Anonymkode: 903e8...b27

Tråkker han deg ned og begrenser deg på andre områder enn klesstil og utseende?

Anonymkode: c8bfa...561

[AnonymBruker]

Høres litt ut som min eks i begynnelsen. Alt ble kritisert av utseende og klær gradvis. Sjalusi og oversjalusi over ikke-eksisterende ting. Sluttet å ha sex med meg, gi meg kos og klemmer. Ga meg aldri komplimenter og isolerte meg meg og mer fra omverdenen og mannlige venner. Han ble etterhvert en eksmann, men jeg ventet for lenge og kastet bort mye tid.

Anonymkode: c26c4...fc1

[AnonymBruker]

Dette høres nok ut som noen type usikkerhet, og slik som dette er jeg svært tydelig og sette på plass med en gang. Det er trist for deg st mannen din ikke er støttende og viser en stolthet over at du pynter deg, og tydelig en stor interesse for klær.

Selv har jeg nettopp byttet yrke, hvor det er dresskode. Her går menn i dress og gjerne damer også, det er business. Mannen kan flire litt når jeg drar på Rema 1000 i dress, men er ikke bestandig jeg rekker å bytte. Her stammer det nok mer i at det er uvant og se meg kledd slik.

Sett han på plass og si at om han ikke har noe pent å si, får han la vær. Det viktigste er at du føler deg vel og går i det du vil. Ikke bry deg med folk som begrenser deg i dine interesser

Anonymkode: 1e98f...f67

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Ja, det gjorde vi, vi har flyttet litt utenfor nå. Er ikke nærmere hans familie, tror ikke han har hørt noe sladder, men han er en over tenker. 
 

Altså, jeg varierer, iblant løst og ledig og lag på lag, andre ganger kjoler, bluser, skjørt, penge topper, og har mange forskjellige ytterjakker jeg bytter på, eller vesker alt etter hva som passer antrekket. Samme med type sko. Men heler sluttet jeg med for lenge siden for det liker han ikke. Samlet sett med solbriller, smykker etc. ser man jo da «stylet» ut, men jeg er aldri vulgær eller glorete og føler selv der jeg har på passer til anledningen. Hvis jeg skal i bursdag så synes jeg det er kjedelig å ikke pynte seg litt liksom. Men selvfølgelig forskjell på en barnebursdag på dagtid og en voksenbursdag på kveld hvis du skjønner. Han reagerer om jeg bruker lang tid på badet for å ordne hår og sminke, han reagerer hvis jeg har håret løst, for jeg er «ikke 20 år og singel» er en kommentar jeg hører ofte. Jeg blir bare lei meg av dette, han ønsker nok at jeg skal ta det med mer humor og for eksempel svare «ja og glad for det! Du er jo alt for meg❤️❤️» men når han er det jeg oppfatter som spydig så går ikke det for meg. Han er 8 år eldre, og har endret seg mye de siste årene. Veldig hjemmekjær, liker at man ikke gjør så mye utavseg, litt subtil og tilbakelent mener han at man bør være. Ikke stikke seg for mye ut. Da ser man klok ut. 
 

Jeg vet ikke om jeg orker leve med en som ikke lar meg «bruse litt med fjærene» for å si det sånn. Jeg savner å ha en kjæreste som er stolt av meg, kanskje tilogmed ønsker å vise meg frem og liker det og ikke alltid spør «skal du ha på det der?» «du kler deg som om du var singel!» eller «rompa di spiser opp buksa di!» eller at jeg viser for mye hud om jeg har en singlet.. Jeg har aldri gitt han grunn til å ikke ha tillit til meg, men blir stadig minnet på at han ikke har det og føler jo på at det må være vondt for han også, han hadde hatt godt av å være med en som var mer lik han selv på dette planet.. 

 

TS

Anonymkode: 903e8...b27

Gjorde litt vondt å lese dette. Jeg husker at i oppveksten så var det ofte noe liknende mellom mine foreldre. Hun var veldig utadvendt, ofte selskapets midtpunkt. Han syntes at hun lo for høyt, tok for mye plass. Demp deg litt, liksom. Tror han ble flau over henne. 

Etter at det ble slutt mellom dem så ble det jo ekstra tydelig at det var hun som var det sosiale navet og at han ikke hadde så mange venner igjen. Og at det han ble beskjemmet over var det mange som satte pris på ved henne.

Det er ikke noen god følelse når partneren din vil dimme deg, på en måte. 

Anonymkode: f3be5...f51