Når man er veldig ulik eksene til partneren sin - kommentarer fra andre

[AnonymBruker]

Jeg er en kvinne i 30-årene som i utgangspunktet har det ganske bra med seg selv. Min samboer og jeg har vært sammen i over fire år, og vi har et veldig flott forhold, hvor jeg føler meg både trygg og elsket. Han har alltid fått meg til å føle meg fin og flott. Og han skjuler ikke at han tenner voldsomt på meg, at han elsker kroppen min. Han sier ofte at jeg er vakker og deilig. Og det tror jeg oppriktig på. Jeg har en personlighet han elsker, slik jeg elsker hans personlighet (og kropp). Noe av det beste ved meg er min milde, snille og omsorgsfulle natur i følge ham, jeg er ingen kjeftesmelle, og vi er bestevenner. Vi elsker å tilbringe tid sammen. Det er altså vårt forhold, i korte trekk. Jeg kan nesten ikke huske at vi har kranglet på disse årene. Vi gifter oss for øvrig til sommeren.

I tenårene/ungdomsårene/tidlig voksenalder hadde jeg ganske dårlig selvtillit. Følte meg stygg og lite fin. Trodde jeg ikke kunne blir elsket. Alt jeg ønsket meg var en som elsket meg for den jeg var som person, og som syntes jeg var fin og vakker som jeg var. Men med tiden fant jeg den følelsen i meg selv, og jeg føler ikke jeg har hatt dårlig selvtillit de siste årene, egentlig. Jeg tror oppriktig på samboeren min, og jeg har det godt i hverdagen. En god jobb jeg trives i, og mange fine venner også. Et godt liv, generelt sett.

Derfor ble jeg litt tatt på senga av disse følelsene jeg nå sitter med, og jeg vet ikke helt hvordan jeg skal takle dem, og hvordan jeg skal håndtere det. Jeg har så langt ikke sagt noe til samboeren min. 

Saken er at vi var i et familie/venneselskap hos mine svigerforeldre. Jeg har for øvrig et veldig godt forhold til dem. Det var god tone og jeg koste meg masse. I det jeg skulle hente meg en kakebit overhører jeg en samtale med en venninne av min svigermor og svigermor. Vi står tett, og det er ikke bare jeg som får med meg samtalen, dessverre. Det er tydelig at venninnen ikke tror at andre hører samtalen, hvorpå hun sier "XX (meg) er jammen annerledes enn XX og XX (tidligere ekser av samboer), jeg ville trodd han hadde valgt seg en finere jente enn det der. At han kan velge en så overvektig dame hadde jeg aldri trodd.". Jeg merket at jeg ble oppriktig lei meg. Og det virker kanskje overfladisk, men jeg har følt meg fin og flott jeg, men da kom alle minnene fra videregående tilbake. Jeg merket at jeg ble stående helt stille og klarte ikke å gjøre noe som helst, Merket at de andre rundt meg også følte seg ubekvemme, og svigermor sa heldigvis strengt "det synes jeg var stygt sagt, dette kunne du holdt for deg selv". Resten av dagen husker jeg ikke, annet enn at samboeren min kom løpende etter meg, ble oppriktig sint på venninnen til morgen, og sa strengt til dette kvinnemennesket at "nå går vi". Svigermor ringte og unnskyldte seg stakkars, men dette er virkelig ikke hennes feil. 

Allikevel har jeg en klump i magen, en murrende følelse. Ette dette har jeg tenkt en del på det. Jeg ER overvektig. Og før noen sier det: jeg har gått ned over 100 kg over mange år, og har de siste 4 årene vi har vært sammen gått ned nesten 30 kg. For meg er det en kontinuerlig prosess, men min samboer ble altså sammen med meg da jeg var betydelig større enn jeg er nå. Jeg har noen kg igjen, jeg er ikke normalvektig, men heller ikke sykelig overvektig slik jeg var før. Jeg er veldig stolt over jobben jeg har gjort. Jeg har i utgangspunktet følt meg fin og flott. Samtidig, jeg vet veldig godt hvordan eksene hans ser ut, jeg har til og med hilst på dem. Jeg har ikke tenkt over det før, men desto mer jeg tenker over det og det som ble sagt, desto mer merker jeg at jeg er "the odd one out". Eksene hans er slanke, flotte jenter, og det er ikke jeg. Sammenlignet med dem føler jeg meg oppriktig stygg. Jeg er overvektig, og det er ikke noe av skryte av. Men fram til nå har jeg kanskje levd i en naiv verden, for samboeren min er vill etter meg, og har alltid vært det. Jeg har liksom aldri tvilt på at han elsker kroppen min, og den jeg er som person. Og jeg vil jo gjerne at han liker begge deler. 

Vet liksom ikke hva jeg skal si eller tro. Har hun rett? Samboer ble oppriktig opprørt og sint, og har vært en støttende og fin fyr. Derfor er det vanskelig med disse følelsene, for jeg ønsker jo ikke å belemre han med mine tåpelige tanker om meg selv. Samtidig vet jeg at han aldri ville holdt det i mot meg. Så, hva gjør jeg? Skal jeg snakke med han om de vonde følelsene? Hvordan forholder man seg egentlig til slikt? Jeg har aldri vært sjalu, og det er ikke det jeg føler heller, heller kanskje en følelse av utilstrekkelighet, at jeg ikke når opp til de som har vært før meg.

Venninnen til svigermor har aldri sagt unnskyld, og sa bare surt (da vi gikk): "til pass for henne (rettet mot meg)". Gudene vet hva jeg har gjort henne, for jeg trodde jeg hadde en god relasjon til henne. Jeg vet faktisk ikke hvordan jeg skal forholde meg til henne, for hun er en god venn av svigerfamilien. For øvrig er denne damen en dame som elsker å kritisere meg med små stikk (det har både svigermor og min samboer kommentert tidligere), deriblant for "de fine kjolene mine" (Jeg elsker å gå med kjoler, men ikke sånne trange. små kjoler, jeg har mer 50-tallsstil, kjolene går til knærne eller leggene og er tekkelige. Jeg er nok litt pyntet i stilen, og har min egen stil, som samboeren min og jeg elsker, og som svigermor synes er veldig fin). Hun har også kommentert at "eksen klarte i hvert fall å holde på et barn" (etter at jeg gikk gjennom en spontanabort, min samboer og den ene eksen hans har et barn sammen jeg er stemor for).

Føler meg i villrede hvordan jeg skal håndtere situasjonen, og hva gjør jeg gjør når jeg møter damen igjen. Hun får meg til å føle meg liten, dumt og teit. Og jeg er jo egentlig ikke sånn, jeg er jo egentlig en sterk og flott dame, og dette irriterer og sårer meg mer enn det kanskje burde.

Hva ville dere gjort?

Anonymkode: 7e2a5...c48

[AnonymBruker]

Ignorer henne så godt det lar seg gjøre. Ikke la det stoppe deg fra å nyte ditt liv. Det ironiske ved det hele er jo at hun har den største feilen av alle, å få noen til å føle seg dårlige. 

Vær glad du ikke er som denne dama, å steng henne ute. 

Anonymkode: 3c6a1...62b

[AnonymBruker]

Hvor ofte møter man svigermors venninner egentlig?

Men det er jo bare å gi blaffen i og ignorere henne.

Anonymkode: f46f6...326

[AnonymBruker]

Men hva faen, for et utrivelig menneske! Er hun sånn spiss og ekkel mot andre enn deg?

Du høres ut som en flott dame Jeg tenker at det er ikke noe i veien for å fortelle samboeren din at det hun dama sa har gnagd i deg. Er det mulig å slippe å omgås henne så mye?

Anonymkode: f190e...6be

[AnonymBruker]

0/10. 

Anonymkode: af9cd...367

[AnonymBruker]

De andre er elser for en grunn, det er deg han er sammen med. Han liker deg sånn som du ser ut, og du skal absolutt ikke finne deg i å få slike stygge kommentarer. Det er ikke deg det er noe galt med i den situasjonen. 

Anonymkode: 1d3fe...9a7

[katties]

Æsj, for et drittmenneske! Hadde jeg vært samboeren hadde jeg tett og slett sagt at enten kommer dere, eller så kommer hun på besøk, for det er uaktuelt at både dere og hun er der, for nok er nok. 

[AnonymBruker]

Ts her.

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Ignorer henne så godt det lar seg gjøre. Ikke la det stoppe deg fra å nyte ditt liv. Det ironiske ved det hele er jo at hun har den største feilen av alle, å få noen til å føle seg dårlige. 

Vær glad du ikke er som denne dama, å steng henne ute. 

Anonymkode: 3c6a1...62b

Det har du rett i, har ikke tenkt på det slik. Det ironiske er vel at hun er mye mer overvektig enn meg, hun er vel der jeg var da jeg startet min vektnedgang. Mulig det ligger noe der, jeg vet ikke. 

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Hvor ofte møter man svigermors venninner egentlig?

Men det er jo bare å gi blaffen i og ignorere henne.

Anonymkode: f46f6...326

Ganske ofte. Både samboer og jeg tilbringer mye tid sammen med svigerfamilien (og min familie, skal sies). Vil vel si at vi ser denne damen minst 5-6 dager i året. Hun står ganske nær familien. Min samboer er vokst opp med henne som en tante, hennes mann er en "filleonkel" og barna og barnebarna er en ganske integrert del av svigerfamilien. 

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Men hva faen, for et utrivelig menneske! Er hun sånn spiss og ekkel mot andre enn deg?

Du høres ut som en flott dame Jeg tenker at det er ikke noe i veien for å fortelle samboeren din at det hun dama sa har gnagd i deg. Er det mulig å slippe å omgås henne så mye?

Anonymkode: f190e...6be

Hun kan være ganske skarp, ja, men føler hun kanskje har vært litt ekstra skarp mot meg. Eller, jeg synes vel kanskje måten hun behandler sin mann på er verre, hun tukter ham rundt for å løpe etter barnebarna, mens hun selv sitter der og klager over dårlig helse. Egentlig har jeg syntes synd på henne, for hun har det åpenbart ikke godt med seg selv, men jeg merker jo at sympatien svinner hen, om man kan si det slik.(..)

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

0/10. 

Anonymkode: af9cd...367

?

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

De andre er elser for en grunn, det er deg han er sammen med. Han liker deg sånn som du ser ut, og du skal absolutt ikke finne deg i å få slike stygge kommentarer. Det er ikke deg det er noe galt med i den situasjonen. 

Anonymkode: 1d3fe...9a7

Takk for fine ord. 

Anonymkode: 7e2a5...c48

[HerKommerMummi]

Fy faen for en drittkjærring! Jeg synes den kommentaren om babyen din var helt hårreisende. Den hadde vært spikeren i kista for min del! Håper virkelig du aldri trenger å se det mennesket der igjen! 

[AnonymBruker]

Mange overvektige blir fryktelig misunnelige på folk som klarer å gå ned i vekt. Misunnelse kan få frem det verste i folk. Hvis du klarer å sette henne på plass, så go for it! Hvis ikke, forsøk å hev deg over det.

Jeg er helt sikker på at mannen din er hodestups forelsket i deg. At man har hatt "en type" tidligere trenger ikke å bety at man kun liker denne typen. Det kan like gjerne være styrt av tilfeldigheter, eller forventninger fra folk rundt. Sønnen vår har alltid vært sammen med høye, modellpene jenter og plutselig kom han hjem med ei kjempesøt, liten, litt formfull jente. Har aldri sett han så forelsket. Det blir nok de to❤️

Anonymkode: 99fde...b5b

[AnonymBruker]

13 minutter siden, AnonymBruker said:

Det ironiske er vel at hun er mye mer overvektig enn meg, hun er vel der jeg var da jeg startet min vektnedgang. Mulig det ligger noe der, jeg vet ikke. 

Anonymkode: 7e2a5...c48

Jeg tror du er inne på noe her. Hun er nok veldig usikker selv. Og jeg tror ikke jeg hadde klart å være i samme rom som et menneske som sa så mye stygt uten å eksplodere, så du virker som en veldig tålmodig og raus person.

Selv om det var trist å lese dette, så ble jeg ganske rørt av hvordan både svigerfamilien og samboeren din tok seg så tydelig i forsvar. Jeg tror mange bare hadde ignorert det og prøvd å dysse det ned, men her sa de tydelig ifra at dette ikke var greit. Men jeg syns de burde gå enda lenger og si at hun ikke lenger er velkommen. Hvorfor skal de ha et sånt menneske i huset som sier helt drøye og slemme ting mot deg?

Anonymkode: 32cb6...025

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Svigermor ringte og unnskyldte seg stakkars, men dette er virkelig ikke hennes feil. 

Jo, det er det. 

Anonymkode: f2143...625

[AnonymBruker]

Det viktigste her er at du har en bra samboer og svigermor. Så får du heller prøve å styre unna denne fæle venninnen til svigermor.

Anonymkode: fed9b...732

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Det viktigste her er at du har en bra samboer og svigermor.

Det har hun jo ikke. En bra svigermor og en bra samboer ville ikke tillatt at dette skjedde uten konsekvenser. 

Anonymkode: f2143...625

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Det har hun jo ikke. En bra svigermor og en bra samboer ville ikke tillatt at dette skjedde uten konsekvenser. 

Anonymkode: f2143...625

Det fikk jo konsekvenser? Svigermor irettesatte venninnen og trøstet ts.

Anonymkode: 99fde...b5b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Det fikk jo konsekvenser? Svigermor irettesatte venninnen og trøstet ts.

Anonymkode: 99fde...b5b

Som hjelper bittelitt der og da, men de kommer jo til å fortsette med å omgås dama til tross for at hun garantert har noen stikk på lur til TS neste gang de er samlet. Hadde svigermor brydd seg og vært tøff nok så hadde hun satt dama ordentlig på plass og bedt henne kutte det ut, ellers får hun ikke bli med i kretsen. 

Anonymkode: f190e...6be

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Som hjelper bittelitt der og da, men de kommer jo til å fortsette med å omgås dama til tross for at hun garantert har noen stikk på lur til TS neste gang de er samlet. Hadde svigermor brydd seg og vært tøff nok så hadde hun satt dama ordentlig på plass og bedt henne kutte det ut, ellers får hun ikke bli med i kretsen. 

Anonymkode: f190e...6be

Nettopp. Takk  

Anonymkode: f2143...625

[AnonymBruker]

Er det hold i din svigermor så inviteres ikke dette kvinnemenneske før (hvis i hele tatt) hun har tatt kontakt med deg og bedt om unnskyldning. 
Skjer ikke det så hadde jeg valgt å ikke omgås sånne mennesker og sagt det tydelig fra til svigers.

Såpass respekt bør faktisk både de og du ha for deg selv.

 

Anonymkode: 7cbc5...a06

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Ts her.

 

Ganske ofte. Både samboer og jeg tilbringer mye tid sammen med svigerfamilien (og min familie, skal sies). Vil vel si at vi ser denne damen minst 5-6 dager i året. Hun står ganske nær familien. Min samboer er vokst opp med henne som en tante, hennes mann er en "filleonkel" og barna og barnebarna er en ganske integrert del av svigerfamilien. 

Anonymkode: 7e2a5...c48

Men svigermor kommer selvsagt ikke til å invitere henne dit når du er der.

Anonymkode: f46f6...326

[Menchit]

Dette virker kanskje litt overdrevet, men jeg vil råde deg til å ta et par timer hos en dyktig privatpraktiserende psykolog.

I og med at det er et såpass ferskt og nyoppstått situasjon, kan du antagelig få hjelp til å løse det helt i løpet av et par tre timer.

Det vil koste noen tusen, men det er småpenger i forhold til om du blir gående å dvele ved dette og det går ut over forholdet ditt. Det kan selvsagt gå over av seg selv også, men hvorfor ta sjansen når man vet at hvis det først setter seg så er det vanskeligere å få bukt med dersom man starter terapi på et senere tidspunkt. Se på det som forebygging.