Nyansatt og sykmeldt

[usikkerjentee]

Gjerne se bort i fra brukernavnet jeg laget for noen år siden…

Backstory:
Jeg begynte i ny jobb for 10 uker siden. Trivdes veldig godt første måneden og livet smilte. Jeg har slitt mye med angst og depresjon tidligere og gikk et år på AAP på grunn av dette. Etter et selvmordsforsøk fikk jeg heldigvis hjelp og lærte meg å gi slipp på vonde tanker og generell redsel. Var tilbake i min gamle jobb og klarte meg bra. I mars bestemte jeg meg for å søke ny jobb som passet utdanningen min, noe jeg fikk med en gang og jeg levde på en lykkelig sky i 4-5 uker.

Men så, ut av egentlig ingenting har jeg blitt deprimert igjen. Angsten er der også og jeg har ikke vært på jobb på to uker. Ja - det er slitsomt å sette seg inn i ny jobb, det kjente jeg veldig på, men søndag for to uker siden kræsjet jeg helt og hylgråt i flere timer. Tankene om at livet ikke er verdt å leve henger over hodet mitt igjen. Det har gått 4 år siden sist. 
Det hjelper ikke på at jeg tenker jeg får sparken om noen uker før jeg er ferdig med prøvetiden min. I tillegg er det svært hektisk på jobb nå med nytt system og få ansatte. Sjefen ønsker nok finne en erstatter asap.

Jeg skal til legen igjen i morgen og helt ærlig så kvier jeg meg for å bare gå ut døra. Vet ikke hva jeg skal si til legen, er absolutt ikke klar for å jobbe igjen, men føler meg svak og har ekstremt dårlig samvittighet ovenfor kollegaene mine. De har ikke tatt kontakt heller så jeg føler på at de er irriterte. Og jeg føler at jeg «snylter» fordi jeg nettopp har blitt ansatt og sykmelder meg.

Hele situasjonen er så kjip nå at jeg tenker på å si opp istedenfor å sykmelde meg igjen. Jeg _klarer_ ikke å møte opp på onsdag, i går kastet jeg opp av tanken og angsten rundt det hele

Dette ble rotete. Jeg aner ikke hva jeg skal gjøre. Har ikke råd til å si opp, men er vel bedre det enn å få sparken.. Om noen leser dette, hva hadde dere gjort? 

[AnonymBruker]

Jeg ville aldri tatt kontakt med en nyansatt som ble sykemeldt, det handler ikke om å være irritert, men å respektere privatlivet til folk man ikke kjenner...

Du har en mengde katastrofetanker nå, det er normalt ved angst. Men nei, kollegene dine er lite sannsynlig irritert. Nei, du snylter ikke fordi du er syk.

Du må snakke med legen å få hjelp fort, så du kommer deg tilbake. Ja det er tøft starte i ny jobb, det er slitsomt og stressende. Men om du gir opp nå, så vil terskelen for å søke nye jobber bli himmelhøy, for da er dette erfaringen du sitter med. Om du kommer deg tilbake på jobben, så vil det sikkert være skikkelig tungt, men det vil gi deg mestring. Omså be om medisiner for å komme deg over kneiken.

Anonymkode: 87993...dd8

[AnonymBruker]

Støtter den over! 

 

Da jeg var i utdanning fikk jeg jobb i februar, med oppstart i august. Det jeg ikke visste på intervjuet var at jeg var gravid. Så i august var jeg jo høygravid.. 

Så i helt ny jobb jobbet jeg i ei uke, før jeg ble borte i permisjon et helt år (Vi fikk ikke barnehageplass). 

Du kan tro jeg følte meg skit. 

MEN!, da jeg kom tilbake etter et år, så gikk det jo helt fint. Og jeg har jo saktens vist at jeg var en god ansettelse i det lange løp. 

 

Livet skjer. Så lenge man ansetter folk, og ikke roboter, så vil sykemeldinger skje! 😊

Ikke si opp. Gå til legen. 

Anonymkode: cb5cb...b8a

[AnonymBruker]

TS, du må rett og slett si det du skriver her, hva slags katastrofetanker du har, det er ikke noe du kan noe for og det hørtes ut som det kom veltende over deg. Det høres ut som du trenger hjelp og videre sykemelding.

Du må ikke finne på å si opp selv fordi du har dårlig samvittighet ovenfor jobben! 

 

Anonymkode: 193cd...27d