the one that got away..

[AnonymBruker]

har dere opplevd å ha en som «got away» som dere hadde følelser for men situasjonen førte til at dere ikke kunne være sammen?

 

jeg føler at jeg har en nå, og jeg er det samme for han. det er så vanskelig.

 

hadde dere kontakt med hverandre?er dere venner? jeg vil høre deres historier, kanskje det hjelper meg litt å ikke føle meg alene.

Anonymkode: 0845b...992

[AnonymBruker]

Jeg hadde en "the one who got away" ja. Vi var det for hverandre. Alltid vært sterke følelser der. Men møtte han igjen som potensiell partner 20 år senere og oppdaget at han ikke var noe for meg. Kanskje kunne det vært noe om vi hadde utviklet oss sammen, men egentlig tror jeg ikke det engang nå i ettertid. Så nå tenker jeg vel heller at det er en grunn til at de "got away" 😅

Anonymkode: e73c4...60e

[AnonymBruker]

Det er ingenting som heter at "situasjon" gjorde at man ikke kunne være sammen. Alle velger om de vil være sammen eller ikke, når vi bor i Norge. Når noen velger å ikke være sammen med meg, er de feil for meg. 

Anonymkode: e3eb4...e6b

[AnonymBruker]

Jeg tror ikke på det med the one that hot away opplegget… historiene deres forteller altså om en situasjon som førte at ting ikke passet. Alt hva slags situasjon? Nemlig at man helst ville være med noen andre..så i det ting gikk skleis begynner man å tenke på the one? Lol 

Anonymkode: 3900c...a08

[katties]

Ja, men vet ikke hvordan livet hadde blitt da. Er én der vi helt fra barneskolealder bare følte vi var tiltrukket av hverandre, og noe av den samme energien var der hver gang vi møttes. Antakeligvis noe kroppskjemi som stemmer bra. 

[AnonymBruker]

Ja har det. Ei fra ungdomsårene i hjembygda. Jeg var sjukt forelska og vi hadde hang mye sammen i samme vennegjeng og hadde egentlig en fantastisk kjemi. Men jeg turte aldri å ta initiativ til noe. Hadde alt for dårlig selvtillit på damer.  
 

Flytta til hovedstaden der alt var litt mer usynlig, og turte å prøve å feile litt og fant en dame som jeg har det veldig fint med. Men det har aldri vært like intenst som den ungdomsforelskelsen. Treffer henne innimellom når jeg er hjemom. Jeg har jo i ettertid skjønt at forelskelsen nok var gjensidig og jeg klarer ikke helt å slippe tanken på hvordan det kunne blitt. 

Anonymkode: a9cd1...23b

[AnonymBruker]

Jeg hadde en som "got away".

For meg gikk det over da jeg fikk barn, han fikk barn med en annen omtrent på samme tid.

Når jeg så bildet av babyen hans var jeg ferdig med fyren. Min egen var jo bare tusen ganger finere, jada mysnipa her🤣

Anonymkode: 51493...230

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Jeg hadde en som "got away".

For meg gikk det over da jeg fikk barn, han fikk barn med en annen omtrent på samme tid.

Når jeg så bildet av babyen hans var jeg ferdig med fyren. Min egen var jo bare tusen ganger finere, jada mysnipa her🤣

Anonymkode: 51493...230

Det er bra du kom over det, men vet du ikke at gensammensettninger vil variere for hvert barn og at deres barn sammen hadde sett anderledes ut en begge deres babyer??

Anonymkode: 63822...9d8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (29 minutter siden):

Ja har det. Ei fra ungdomsårene i hjembygda. Jeg var sjukt forelska og vi hadde hang mye sammen i samme vennegjeng og hadde egentlig en fantastisk kjemi. Men jeg turte aldri å ta initiativ til noe. Hadde alt for dårlig selvtillit på damer.  
 

Flytta til hovedstaden der alt var litt mer usynlig, og turte å prøve å feile litt og fant en dame som jeg har det veldig fint med. Men det har aldri vært like intenst som den ungdomsforelskelsen. Treffer henne innimellom når jeg er hjemom. Jeg har jo i ettertid skjønt at forelskelsen nok var gjensidig og jeg klarer ikke helt å slippe tanken på hvordan det kunne blitt. 

Anonymkode: a9cd1...23b

Kanskje du bør ta et valg? Elsker du hun du er med? Tror du hun kunne møtt noen som elsker henne mer?

Anonymkode: 63822...9d8

[AnonymBruker]

Tror mange har en løs forbindelse hvor man merket det var noe mer men som aldri ble det. Hvertfall sånn for meg og mine venninner, flere av oss som har en eller to som bare har vært god kompis eller en fling over tid - men man har enten ikke adressert det fordi man ikke visste at det var gjensidig eller man på det tidspunktet var på ulike veier i livet. 
 

Jeg er gift med mannen min og vil ikke være noe annet sted - jeg elsker han himmelhøyt og livet vårt sammen er fantastisk med alle sine ups and downs. Ingen jeg er mer trygg hos enn han eller som jeg føler meg hjemme hos.
Likevel har jeg én som alltid har vært der og som jeg har de fineste samtalene med, vi har enorm seksuell tiltrekning til hverandre og vi vet det er forbudt så det blir enda mer friksjon av det. Vi kan ikke ha kontakt, da ingen av oss egentlig ønsker ut av forholdene våre men fordi vi begge ble i forhold i tenårene og nå er voksne tror jeg bare den nysgjerrigheten på hvordan livet kunne ha vært om vi hoppet i det da - er regjerende i øyeblikkene vi møtes. Hvilket er ytterst sjelden og så tilfeldig, lite snakking og mest blikk. Kanskje en melding om «fint å se deg i går, du ser godt ut - håper du har det bra». Og i den meldingen vet begge to at det egentlig ligger 1000 flere ord som kunne vært sagt. 

Mannen min har også en slik person, og jeg merker det hver gang vi tilfeldigvis møter på henne. Det er helt ok, vi ble sammen da vi var 17 år og med det «tapte» vi nok mye utforsking og dannet liv med mye undring i «hva hvis». 

Anonymkode: ee268...701

[Irak]

AnonymBruker skrev (15 timer siden):

har dere opplevd å ha en som «got away» som dere hadde følelser for men situasjonen førte til at dere ikke kunne være sammen?

 

jeg føler at jeg har en nå, og jeg er det samme for han. det er så vanskelig.

 

hadde dere kontakt med hverandre?er dere venner? jeg vil høre deres historier, kanskje det hjelper meg litt å ikke føle meg alene.

Anonymkode: 0845b...992

Jeg tenkte slik før, men tenker ikke slik nå lengre heldigvis, og det er en veldig god følelse.

At det er vanskelig...Ja det er det til tider..

Skal ikke legge skjul på det. Samtidig så er det så verdt det føler jeg. Vi har kontakt ja. Han er helt herlig 🤩. Digger han ❣️. 

[klarinetta]

AnonymBruker skrev (15 timer siden):

har dere opplevd å ha en som «got away» som dere hadde følelser for men situasjonen førte til at dere ikke kunne være sammen?

 

jeg føler at jeg har en nå, og jeg er det samme for han. det er så vanskelig.

 

hadde dere kontakt med hverandre?er dere venner? jeg vil høre deres historier, kanskje det hjelper meg litt å ikke føle meg alene.

Anonymkode: 0845b...992

Du er nok ikke alene om det, sålenge det er en egen betegnelse. Spørsmålet er også hvor mye tid du vil bruke på å tenke på dette og skape "hva hvis" scenarier. 

[AnonymBruker]

10 hours ago, AnonymBruker said:

Kanskje du bør ta et valg? Elsker du hun du er med? Tror du hun kunne møtt noen som elsker henne mer?

Anonymkode: 63822...9d8

Jeg har tatt et valg. Er over 20 år siden jeg flytta fra bygda nå og har vert sammen med min kjære i 18 år. Ja jeg elsker henne og vi har det veldig fint sammen. 

Men det gjør ikke at jeg klarer å glemme denne intense ungdomsforelskelsen og slippe tanken på hvordan ting kunne vært. Det betyr ikke at jeg ønsker det skulle vært annerledes. Men jeg skjønner også at om jeg hadde hatt litt mer mot når jeg var ung så hadde livet muligens vært ganske annerledes i dag. 

Anonymkode: a9cd1...23b

[AnonymBruker]

Jeg hadde i mange år, han var dessverre for syk til å involvere seg i noen, så det kunne aldri bli noe mer, men vi holdt på litt. Han flyttet og vi mistet kontakten (kjente han via kollektivet til venner), tenker på ham inni mellom, men ikke på samme måte etter at jeg nå har en kjempebra kjæreste for meg. Da jeg var sammen med eksen min derimot tenkte jeg en del på ham, men da var det også ferskere og før han flytta.

 

Følte lenge at jeg også gjorde en tabbe ved å slå opp med min første kjæreste, for sammenlignet med det som ventet meg var han faktisk veldig bra (avstandsforhold, så var også litt komplikasjoner der), men den følelsen har også gått over nå. Vi er fremdeles venner derimot.

Anonymkode: 1bf31...b1b

[AnonymBruker]

Hadde en ja. Vi var godt forelska i hverandre, men vi var bare ikke single samtidig på noe tidspunkt. Og ingen av oss er av typen som er utro. Først var begge i forhold. Så gikk han og samboeren fra hverandre. Et par år etterpå gikk jeg fra min samboer, men da var han etablert i nytt forhold. Vi har en «avtale» om at vi på noe tidspunkt skulle være single samtidig, så skal vi slå våre hoser sammen, men vi er begge lykkelig gifte på hver vår kant nå. Vi er gode venner og omgås helt uten problemer. Jeg er ikke forelsket i ham nå, bare glad i ham som en god venn. Litt vemodig likevel at våre liv har vært så litt i synk at det aldri ble oss. Husker at han ringte meg da han gikk fra samboeren for å høre hvordan temperaturen i mitt forhold var. Men det var jo aldri aktuelt å gå fra samboer (og tre barn) for en annen mann på grunn av en annen. Men så gikk vi jo fra hverandre et par år etterpå, ironisk nok. 

Anonymkode: c55e4...a5d

[AnonymBruker]

Har hatt et par slike… Det blir aldri det samme når man prøver på nytt. Tror mange lever i drømmeverden angående dette, men når det kommer til stykket, er ikke den personen noe mer spesiell enn noen andre. Det er som regel slik! 

Anonymkode: def6d...907

[AnonymBruker]

Min første ordentlige kjæreste hadde jeg slike følelser for i mange år etterpå. Jeg trodde oppriktig at det var "meant to be" oss to og greide ikke kvitte meg meg følelsene, savnet og "tenk om"-tankene. Fikk ny mann, to barn, men han var likevel i bakhodet fra tid til annen. "Tenk om", "lurer på hva han gjør nå", "hvordan hadde jeg reagert om jeg møtte han nå".

 

Møtte min nye mann 7 år siden, tenker ikke på eksen lengre. Ser eksen for den han virkelig var og skjønner nå at jeg er heldig som ikke ble værende hos han.

 

Har en flørt jeg gjerne skulle ha blitt ferdig med på ungdomstiden, men vi er begge voksne og etablerte nå. Kunne ikke falle meg inn å starte noe med han nå, men ønsker vi hadde dratt det lengre den gang da..

Anonymkode: aec42...420

[AnonymBruker]

Har et par stykker av de. Begge hjemsøker meg i drømme, selv nå 10 år inn i ekteskap 🙈

Anonymkode: 0fe71...6dd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 timer siden):

Det er bra du kom over det, men vet du ikke at gensammensettninger vil variere for hvert barn og at deres barn sammen hadde sett anderledes ut en begge deres babyer??

Anonymkode: 63822...9d8

Jo. 

Men objektivt sett var nok særlig min førstefødte en utrolig pen baby. Og ungene til den som jeg snakker om har desverre arvet en  defekt fra ham som er ganske synlig og som nok krever en del oppfølging i barndommen med sykehus osv.

Veldig glad for å slippe det.

Nå er det selvsagt ikke skrevet i stein at et felles barn av oss hadde arvet det samme. Det vet jeg jo.

Anonymkode: 51493...230

[AnonymBruker]

Ja. 

Jeg var ung og "vill". Han skulle jobbe i militæret. 

Han turte neppe å la meg vandre fritt rundt mens han var utplassert forskjellige plasser i militæret. 😂😅 Sikkert et klokt valg forsovidt, men det gjorde vondt. Han lovet å ta opp kontakten når han var kommet tilbake.

Jeg flyttet til en annen by. Og bodde der noen år, vi hadde ingen kontakt imellom tiden. 

Som "avtalt" tok han opp kontakten med meg, men da var jeg forsmådd og følte han måtte virkelig vise at han ville ha meg 🙄😅 

Han, oppfattet det som at jeg hadde glemt han/ gått videre. Ikke interessert. 

Fikk høre fra noen senere at han holdt på med ei dame, og da ble jeg både uvell og irritert. Og gikk å fant meg en kjæreste. Ja, så sånn kan det gå... 

Jeg fikk barn med han kjæresten. 

Han fikk barn med sin kjæreste. 

Han tok opp kontakten umiddelbart etter at det ble slutt mellom meg å min eks. 

Vi holder fremdeles og knoter litt, men jeg har trua på at vi kanskje kan klare noe denne gangen 😅😂 

Vanskelig å være sårbar😇

Anonymkode: 168e9...82f