Livet etter selvmord

[anonymiuz]

Hei. Kona til et nært familiemedlem av meg tok valget og endte livet sitt. Etterlot seg mann og tre små barn. Vi er stor familie som støtter hverandre og jeg aner ikke "hva mer" jeg kan gjøre for han.  Jeg så her om dagen en bok som heter etter selvmordet - veien videre og tenkte å kjøpe den og gi han den. Kan det være en fin gest tro? Jeg vil liksom ikke mase, spørre og grave. Begravelsen finner sted neste uke. Så dette er veldig ferskt enda. Hva syns dere? 

[Nonish91]

anonymiuz skrev (5 minutter siden):

Hei. Kona til et nært familiemedlem av meg tok valget og endte livet sitt. Etterlot seg mann og tre små barn. Vi er stor familie som støtter hverandre og jeg aner ikke "hva mer" jeg kan gjøre for han.  Jeg så her om dagen en bok som heter etter selvmordet - veien videre og tenkte å kjøpe den og gi han den. Kan det være en fin gest tro? Jeg vil liksom ikke mase, spørre og grave. Begravelsen finner sted neste uke. Så dette er veldig ferskt enda. Hva syns dere? 

Jeg hadde kanskje ventet litt med boken til etter begravelsen ❤️❤️

[AnonymBruker]

Kona er ikke begravd enda og du tenker på å gi mannen en bok om selvmord?

Tror du venter med den ja.

Mannen er i sjokk og forstår nok ikke hvor kona er hen eller hva som har skjedd, så han trenger praktisk hjelp med barna og noen å snakke med.

Bare vær der for han og la han vite det 🧡

 

Anonymkode: 09e10...e25

[AnonymBruker]

anonymiuz skrev (3 timer siden):

Hei. Kona til et nært familiemedlem av meg tok valget og endte livet sitt. Etterlot seg mann og tre små barn. Vi er stor familie som støtter hverandre og jeg aner ikke "hva mer" jeg kan gjøre for han.  Jeg så her om dagen en bok som heter etter selvmordet - veien videre og tenkte å kjøpe den og gi han den. Kan det være en fin gest tro? Jeg vil liksom ikke mase, spørre og grave. Begravelsen finner sted neste uke. Så dette er veldig ferskt enda. Hva syns dere? 

Hadde nok ventet en god stund med boken og andre selvhjelps ting.

❤❤❤❤❤🙏

Anonymkode: 9406c...aa8

[kaiturid]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Kona er ikke begravd enda og du tenker på å gi mannen en bok om selvmord?

Tror du venter med den ja.

Mannen er i sjokk og forstår nok ikke hvor kona er hen eller hva som har skjedd, så han trenger praktisk hjelp med barna og noen å snakke med.

Bare vær der for han og la han vite det 🧡

 

Anonymkode: 09e10...e25

Så enig!

[AnonymBruker]

Den boken kjøper du aldri.

Vær der. Ikke for pågående, men likevel på. Bak boller og fyll opp frysen hans. Kjøp en pose frukt. Ting som kan gjøre hverdagen hans enklere mtp barna. De må jo ha mat. Spør om det er noe de mangler av klær og annet nå til begravelsen. Tilby deg å ordne. Jeg snakket aldri om det til noen da det sto på, men jeg gikk inn i en tung fase selv da min kjære tok sitt liv. Hadde folk latt meg få fred og ikke vært på, er det ikke sikkert jeg hadde vært her i dag. Bare vis at du bryr deg. 

Anonymkode: eac56...796

[anonymiuz]

AnonymBruker skrev (54 minutter siden):

Den boken kjøper du aldri.

Vær der. Ikke for pågående, men likevel på. Bak boller og fyll opp frysen hans. Kjøp en pose frukt. Ting som kan gjøre hverdagen hans enklere mtp barna. De må jo ha mat. Spør om det er noe de mangler av klær og annet nå til begravelsen. Tilby deg å ordne. Jeg snakket aldri om det til noen da det sto på, men jeg gikk inn i en tung fase selv da min kjære tok sitt liv. Hadde folk latt meg få fred og ikke vært på, er det ikke sikkert jeg hadde vært her i dag. Bare vis at du bryr deg. 

Anonymkode: eac56...796

Takk for svar. Tror jeg glemmer den boken. Trist å lese det du har gått igjennom. ❤️ 

[AnonymBruker]

anonymiuz skrev (8 timer siden):

Takk for svar. Tror jeg glemmer den boken. Trist å lese det du har gått igjennom. ❤️ 

Dagen etter at jeg begravde samboer begynte min søster å sende meg boligannonser og mente jeg måtte gå på visning dagen etter, fordi jeg hadde mumlet noe om at jeg muligens skulle flytte da jeg var i sjokk etter at han var borte.

En absurd ting å gjøre i den situasjonen jeg var i, men hun mente hun gjorde noe fornuftig.

Anonymkode: 09e10...e25

[Gjest Luksusbia]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Dagen etter at jeg begravde samboer begynte min søster å sende meg boligannonser og mente jeg måtte gå på visning dagen etter, fordi jeg hadde mumlet noe om at jeg muligens skulle flytte da jeg var i sjokk etter at han var borte.

En absurd ting å gjøre i den situasjonen jeg var i, men hun mente hun gjorde noe fornuftig.

Anonymkode: 09e10...e25

Sånn er familie noen ganger. Og sorg er ingen diagnose, men så stort tap det må være å miste kona og moren til tre barn i selvmord. Du bør tilby praktisk hjelp, men i sjokkfasen er det viktigst å bare være tilstedet for han og lytte. Folk sørger ulikt, det gjør også barn og her er det ingen fasit og både savn sinne og gråt kan komme ut på ulike måter og i bølger i flere år fremover. Ikke kjøp en selvhjelpsbok med mindre han selv ber deg konkret om å gjøre det. Dra heller hjem til ha og tilby deg å bestille eller lage noe mat for han. Er dere en stor familie kan dere avtale ulike ukedager så han ikke blir for ensom og desperat

[AnonymBruker]

Den boka passer ingen andre enn den som velger selv å kjøpe den!

Det beste du kan gjøre, er å stille opp. Barnevakt (ta med barna ut eller til deg, kan også være godt for barna med "normale" dager hvor de ikke opplever sorgen nært på hos far), vær sammen med ham og barna, ordne med lunsj eller middag iblant/ofte (ta med ingredienser og lag hos ham, kan være stort tiltak å ta med seg tre små ut av hus når en har det tungt). Hjelp til rundt leggetid! Kan hende han ønsker å ha kvelden for seg selv, og da kan du tusle hjem til deg selv. 

I stedet for å spørre "kan jeg hjelpe med noe" eller "si ifra hvis du trenger noe", så gir du mer konkrete tilbud. "Jeg tenker å ta med barna ut i dag, hva synes du om det?" 

Kan også hende han ønsker hjelp med papirer/dokumenter og den slags praktiske ting. Det syntes jeg var ekstremt tungt da jeg mistet min far, og skulle ønske noen kunne hjulpet meg mer enn rådgivning og veiledning rundt det. Jeg skulle ønske noen kunne gjort det for meg, blir mer riktig å si. 

Men la mannen få kona i grava først. Akkurat nå er det mye praktisk han skal gjennom, den største sorgen slår ofte til etter begravelsen.

Det er også viktig at det kommuniseres når det kommer til ivaretakelse, både innad i familie og med mannen (hvis han er i stand til det). Det kan bli for mye av det gode! Etter noen måneder kan det plutselig bli for lite. Folk som ikke står midt oppi en sorg, kan fort "glemme" andres sorg, og hvor reell den fremdeles er for dem. Selv etter et halvt år, et år. To år. Man vet aldri.

Anonymkode: 26889...5fd

[AnonymBruker]

anonymiuz skrev (På 27.5.2024 den 7.10):

Hei. Kona til et nært familiemedlem av meg tok valget og endte livet sitt. Etterlot seg mann og tre små barn. Vi er stor familie som støtter hverandre og jeg aner ikke "hva mer" jeg kan gjøre for han.  Jeg så her om dagen en bok som heter etter selvmordet - veien videre og tenkte å kjøpe den og gi han den. Kan det være en fin gest tro? Jeg vil liksom ikke mase, spørre og grave. Begravelsen finner sted neste uke. Så dette er veldig ferskt enda. Hva syns dere? 

Du har fått mange gode tips her om ting som kan være til hjelp. Vil også bare påpeke at en som tar livet sitt er syk og har det svært vondt. Det å betegne det som et valg, blir veldig feil, for i realiteten er det ikke det. Jeg har selv ektefelle og barn og var nær ved å ta livet mitt for noen år siden. Det var ikke den «vanlige meg» som hadde de tankene. Det var ikke mulig å kontrollere, alt var mørkt og tanken om at alle ville få det bedre uten meg var overveldende. Det var som å sloss mot noe jeg selv ikke visste hva var. Jeg er overbevist om at å snakke om selvmord som et valg gjør det verre for de etterlatte. At den man elsker velger å forlate en er verre enn å tenke at personen døde av en alvorlig sykdom. For det er det er.

(Dette er ikke ment som kritikk av deg, TS, men et generelt innspill til måten man omtaler selvmord på.)

Anonymkode: 83ebd...ee7

[AnonymBruker]

Så trist å høre. Organisasjonen LEVE har informasjon og tips til hva man kan gjøre etter et selvmord, hjemmesida er www.leve.no

Anonymkode: 3b245...de3

[AnonymBruker]

Hjelp han med praktiske ting. Lag middag, kjøp inn noe lettvint og fristende mat/drikke han kan ha i kjøleskapet slik at det blir enklere å få i seg mat. Smør på et fat med rundstykker å dra innom med. Det var det jeg satte mest pris på når jeg mistet min mor til selvmord. 

Anonymkode: 4d5e5...052

[AnonymBruker]

Enig med de over. Kjøp inn mat og tilby deg å avlast med barna. 
mannen er nok i sjokk enda, og bok kan du kanskje gi om et pr evt. Å muste noen så brått er traumatisk og smertefullt. 
Å handle mat, vaske, holde hjulene i gang i hjemmet er vanskelig når man er i sjokk og vantro. 
Ta han med deg ut på tur, og bytt på i familien så han ikke bit sittende der. 
Etter begravelsen blir det gjerne stille og folk går videre, men for han begynner det tyngste. 
er det kriseteam i kommunen som kan hjelpe han? 

Anonymkode: 69298...f2a

[AnonymBruker]

Jeg hadde satt pris på gaven. Spesielt etter en begravelse når den nye hverdagen kommer.

Anonymkode: b56c0...e9c

[Irak]

AnonymBruker skrev (På 29.5.2024 den 8.16):

Dagen etter at jeg begravde samboer begynte min søster å sende meg boligannonser og mente jeg måtte gå på visning dagen etter, fordi jeg hadde mumlet noe om at jeg muligens skulle flytte da jeg var i sjokk etter at han var borte.

En absurd ting å gjøre i den situasjonen jeg var i, men hun mente hun gjorde noe fornuftig.

Anonymkode: 09e10...e25

Det finnes mange tankeløse mennesker. De sitter jo ikke med de samme følelsene, så klarer dem ikke å leve seg inn i andres situasjoner. Så empatiløse mennesker. De er det nok av...

Tanken var nok godt ment fra hennes side, men det hjelper jo ikke i en slik situasjon. Det gjør det ikke.

[AnonymBruker]

anonymiuz skrev (På 27.5.2024 den 7.10):

Hei. Kona til et nært familiemedlem av meg tok valget og endte livet sitt. Etterlot seg mann og tre små barn. Vi er stor familie som støtter hverandre og jeg aner ikke "hva mer" jeg kan gjøre for han.  Jeg så her om dagen en bok som heter etter selvmordet - veien videre og tenkte å kjøpe den og gi han den. Kan det være en fin gest tro? Jeg vil liksom ikke mase, spørre og grave. Begravelsen finner sted neste uke. Så dette er veldig ferskt enda. Hva syns dere? 

Er du nær han? Det er uansett nydelig og fint at du vil være der for han. Han trenger det.

jeg mistet mannen min til selvmord. vi hadde to barn sammen. 
jeg fikk mat på døra i lang tid etterpå. Noen ville ta med barna på kino, i skogen etc. 

jeg fikk ved levert på døra, juletre ferdig pynta. Gavekort på mat og pizza. Mange sjekket inn på melding.

et par venninner kom fast en gang i uka, satt hos meg, hørte på meg, passet på meg. 
 

Anonymkode: 3a87e...d10

[AnonymBruker]

Jeg har mistet min nærmeste til selvmord, hun var alvorlig deprimert. Mangelfull behandling i helsevesenet ble konstatert. Etterlatte er også barn og små barnebarn.

Her er noen av mine erfaringer:

- Å si at selvmordet var et valg, blir grunnleggende feil. Det er snakk om alvorlig sykdom, som tar helt overhånd. (Selvmord av en annen karakter, kan sikkert helt unntaksvis forekomme)

- Den viktige støtte omgivelsene gir, behøver ikke være av stort  omfang, men at man tar kontakt fra tid til annen, spør om det er noe man kan bistå med. Invitere til å gjøre noe sammen, gå en tur, kanskje bare en telefonsamtale.

- De nærmeste som er mest rammet, vil gjerne oppleve at sorgen øker over tid, mens for omgivelsene blir det motsatt. Dette kan være en utfordring for den etterlatte, som føler på et slikt sprik.

-  Spør først, om det er ønskelig for den etterlatte å snakke om temaet, før det bringes på bane. Særlig etter noe tid.

-  Avklar i hvilken grad de etterlatte ønsker åpenhet om dødsårsaken, og vær lojal mot dette.

-  Vær klar over at selvmord hos en av de nærmeste, er en så fundamentalt rystende opplevelse for et menneske, at omgivelsene ikke kan forventes å helt forstå eller ta inn over seg omfanget, og den sorg og de mange spørsmål det leder til.

Anonymkode: f9bca...cd3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (26 minutter siden):

Jeg har mistet min nærmeste til selvmord, hun var alvorlig deprimert. Mangelfull behandling i helsevesenet ble konstatert. Etterlatte er også barn og små barnebarn.

Her er noen av mine erfaringer:

- Å si at selvmordet var et valg, blir grunnleggende feil. Det er snakk om alvorlig sykdom, som tar helt overhånd. (Selvmord av en annen karakter, kan sikkert helt unntaksvis forekomme)

- Den viktige støtte omgivelsene gir, behøver ikke være av stort  omfang, men at man tar kontakt fra tid til annen, spør om det er noe man kan bistå med. Invitere til å gjøre noe sammen, gå en tur, kanskje bare en telefonsamtale.

- De nærmeste som er mest rammet, vil gjerne oppleve at sorgen øker over tid, mens for omgivelsene blir det motsatt. Dette kan være en utfordring for den etterlatte, som føler på et slikt sprik.

-  Spør først, om det er ønskelig for den etterlatte å snakke om temaet, før det bringes på bane. Særlig etter noe tid.

-  Avklar i hvilken grad de etterlatte ønsker åpenhet om dødsårsaken, og vær lojal mot dette.

-  Vær klar over at selvmord hos en av de nærmeste, er en så fundamentalt rystende opplevelse for et menneske, at omgivelsene ikke kan forventes å helt forstå eller ta inn over seg omfanget, og den sorg og de mange spørsmål det leder til.

Anonymkode: f9bca...cd3

Veldig trist å lese at du mistet en nær til selvmord. Og til dere andre som har svart her også, jeg tenker på dere alle ❤

Det er noe veldig rørende med at dere kommer med gode råd til andre som nå er på det punktet dere var hvor hele livet deres ble snudd på hodet. At dere rekker fram handa og viser at det er mulig å få et liv etter dette også. Jeg har ingen erfaring med selvmord i nær krets, ville bare si at det er veldig sterkt å lese. Fikk tårer i øynene. Tusen takk ❤️ og ønsker dere det beste

Anonymkode: 9d526...a66

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Veldig trist å lese at du mistet en nær til selvmord. Og til dere andre som har svart her også, jeg tenker på dere alle ❤

Det er noe veldig rørende med at dere kommer med gode råd til andre som nå er på det punktet dere var hvor hele livet deres ble snudd på hodet. At dere rekker fram handa og viser at det er mulig å få et liv etter dette også. Jeg har ingen erfaring med selvmord i nær krets, ville bare si at det er veldig sterkt å lese. Fikk tårer i øynene. Tusen takk ❤️ og ønsker dere det beste

Anonymkode: 9d526...a66

♥️♥️♥️

takk! 
Livet etter å ha mistet partner og far til barna til selvmord, har vært grusomt. Traumet og sorgen ligger som et tungt teppe over livet mitt.

 

Anonymkode: 3a87e...d10