Leger som ikke tror på reelle sykdommer.

[AnonymBruker]

Jeg har vært mye i kontakt med helsevesenet, både syk og som pårørende og en liten periode også som ansatt.

Det som alltid forundrer meg, eller kanskje provoserer meg er en bedre beskrivelse, er hvor mange leger som sier "Jeg tror ikke på den diagnose, jeg" eller "vi tror ikke på den diagnosen her i Norge".

Hvilke sykdommer har dere andre hørt leger ikke tro på?

Her er min liste:

 

Fibromyalgi

Whiplash

ME

Lipødem

Morbus Dercum

Lupus

PTSD

Endometriose andre steder enn i forplantnings-organene

Tuberculose andre steder enn i lungene

Magevarianten av cystisk fibrose

PCOS

Sjøgrens

Nevroborreliose

 

Jeg har sikkert glemt noen...

Anonymkode: 13309...628

[AnonymBruker]

Syns leger generelt er så rare. Altså er man dårlig så er man dårlig, er man syk er man syk, har man en sykdom har man en sykdom, formen man er i er man i uavhengig hva legen måtte mene eller tenke eller tro eller ha for seg eller ikke.

Spesifikke jeg har hørt leger ikke tro på:
Borreliose
ME og lignende (CFNS? + Kronisk utmattelse, fatigue osv)
Lupus
Nevroendokrin kreft/feokromotocym (evt at de tror INGEN feiler det, men ellers hadde det jo ikke vært en diagnose-.-)
ACNES og lignende nervesmerter/nervesmerte-sykdommer/tilstander (husker ikke de andre ordene/bokstavene atm)
PCOS
Endometriose
Mensensmerter/plager relatert til mens/syklus
Acidose(?)


Mange er også veldig dømmende/kjipe om man sliter med overvekt, psyken eller livstilssykdommer (som jeg dessverre har fått være vitne til som pårørende, altså fy faen!!! Enkelte!!! Dvs: Altfor mange egentlig!!! En venninne døde av kreft fordi FLERE leger tydeligvis ikke klarer å begripe at man kan få kreft/bli syk ved siden av å være feit! Faen altså!)

Veldig mange leger tror heller ikke på senvirkninger/følger av kreft eller klarer tydeligvis ikke å ta det alvorlig. De er sånn "kreft, ok, behandle" og hvis den da er borte så har de liksom ikke ork til mer. Så nåde deg om du da har en plage igjen/vedvarende/har fått mèn/senvirkninger eller følger av kreften liksom.

Mange har også utrolig dårlige holdninger da, som at man f. eks. fortjener diabetes og like godt kan dø hvis man har "vært dum og skaffet seg det". Helt redselsfullt at leger kan være slik.

I det hele tatt er hele helsevesenet/legebestandenden dessverre i stor grad en vits/helt ubrukelig for VELDIG mange pasienter.

Anonymkode: dc576...f9e

[AnonymBruker]

Eller den klassiske med alders avfeiingen.

• Du kan jo ikke ha kreft, det er du for ung til. Så dette gidder jeg ikke å undersøke.
• Du kan jo ikke ha problemer med hjertet, det er du for ung til. Så ingen EKG til deg.

Anonymkode: a530a...33a

[AnonymBruker]

Lipødem ja! 
Min lege skiftet tema da jeg nevnte det 😩

Anonymkode: 3ae2e...767

[Kålrota]

Ja, det er en ekstra belastning med de usynlige sykdommene. Det krever gjerne mye å bli trodd i disse sammenhengene. Tre år and counting for min del. 

[AnonymBruker]

Jeg vaklet meg bortover gangen da legen hentet meg inn til time, pga sterk svimmelhet. Mens vi gikk sa han "skal vi si at du er frisk nå?". Ble ufør pga det, og det har ødelagt livet mitt, etter 20 år i full jobb som jeg elsket. Han er heldigvis pensjonist nå.

Anonymkode: 49d80...545

[AnonymBruker]

Jeg har 2 sånne type diagnoser og har slutta å gå til fastlegen fordi jeg ikke tror at han hjelpe meg med noen ting. 
Har slutta å tro på det. Hver gang jeg har vært der er jeg så frustrert og oppgitt at det er bedre å ikke gå dit. 
Bare holde ut. Stopper seg vel selv tilslutt men…….

Anonymkode: 73f3a...d82

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Eller den klassiske med alders avfeiingen.

• Du kan jo ikke ha kreft, det er du for ung til. Så dette gidder jeg ikke å undersøke.
• Du kan jo ikke ha problemer med hjertet, det er du for ung til. Så ingen EKG til deg.

Anonymkode: a530a...33a

jaa, dette!! har opplevd begge deler (og hatt både kreft x2 og hjerteinfarkt x4 før jeg ble 30)

Anonymkode: dc576...f9e

[Snublefot62]

Nå er det vel engang sånn at det er det legen som skal stille diagnosen - ikke pasienten. Pasienten skal forholde seg til symptomene og ubehagene en har, og formidle disse til legen.

Jeg har flere ganger vært hos legen oppover årene og jeg har alltid uten unntak blitt trodd på symptomene. Samme gjelder samboer. Men min tanke om hva som er galt og mulig diagnose derimot blir ikke alltid tatt like alvorlig. Heldigvis.

I tillegg har vi nok en del faste kunder i helsevesenet som har selvdiagnosert både det ene og det andre. Det hjelper selvfølgelig ikke på troverdigheten når en kommer til legen. Som igjen smitter over på andre pasienter.

Utfordringen innen legevitenskapen er at veldig mye handler om å prøve seg frem til hva en tror er problemet og prøve ulike behandlinger for å se hva som hjelper. En del ting kan en lett identifisere på bakgrunn av tydelige bevis (symptomer eller prøver) og har en tydelig behandling, mens veeeeldig mye annet er å prøve seg frem. I tillegg endrer symptomer seg over tid og det som for en lege uten erfaring kan virke som PCOS så kan en spesialist med erfaring si noe annet. Og motsatt.

En tidligere samboer ble diagnosert med PCOS i tre runder i helsevesenet. Men pga kapasitet fikk ikke vedkommende komme til spesialist på lang tid. Symptomer etter at første lege satte PCOS i jorunalen ble avfeid med at det sannsynligvis var knyttet til PCOS og kunne ikke behandles før PCOS var utredet. Det tok flere år før hun kom til spesialist som konkluderte med at det ikke var PCOS og i flere år har hun da gått med symptomer og problemer som kunne vært løst tidlig og gitt en helt annen livskvalitet fikk sette seg i kroppen og utvikle seg uten at noen tok tak i det.

Så dette er ikke enkelt og en kan ikke alltid bare skylde på leger heller. Jeg synes det er bra at leger generelt er skeptiske. ME spesielt er vel blitt en sekkepost for de pasientene som har bestemt seg for å bli ufør, og for legene som ikke klarer å identifisere hovedårsaken hos pasientene. Dessverre. For det er reelt at mange sliter med energinivå og evne til å stå i vanlig aktivitet eller belastning.

[Kålrota]

Selvfølgelig er det legen som stiller diagnosen, men her er det jo også ofte snakk om hvilke symptomer man velger å høre på. Som dame i førtiåra er det bra vanskelig å bli trodd med utmattelse for eksempel. «Du må senke standarden» er gjennomgangstonen ofte. 
Nå viste det seg både for meg og for flere andre jeg kjenner, at det likevel var sykdom. Det tar noen år å bli trodd og da har man gjerne ramlet ut av arbeidslivet også. Veldig lite samfunnsøkonomisk.

[AnonymBruker]

Jeg hadde sterke smerter i leddene mine, gråt nesten, sa til legen at min mor, mormor og søster har fibromyalgi, han bare ehh, det er ingen sykdom, det er bare tull! 
 

Anonymkode: 821ac...ca2

[AnonymBruker]

12 minutter siden, Snublefot62 said:

Nå er det vel engang sånn at det er det legen som skal stille diagnosen - ikke pasienten. Pasienten skal forholde seg til symptomene og ubehagene en har, og formidle disse til legen.

Jeg har flere ganger vært hos legen oppover årene og jeg har alltid uten unntak blitt trodd på symptomene. Samme gjelder samboer. Men min tanke om hva som er galt og mulig diagnose derimot blir ikke alltid tatt like alvorlig. Heldigvis.

I tillegg har vi nok en del faste kunder i helsevesenet som har selvdiagnosert både det ene og det andre. Det hjelper selvfølgelig ikke på troverdigheten når en kommer til legen. Som igjen smitter over på andre pasienter.

Utfordringen innen legevitenskapen er at veldig mye handler om å prøve seg frem til hva en tror er problemet og prøve ulike behandlinger for å se hva som hjelper. En del ting kan en lett identifisere på bakgrunn av tydelige bevis (symptomer eller prøver) og har en tydelig behandling, mens veeeeldig mye annet er å prøve seg frem. I tillegg endrer symptomer seg over tid og det som for en lege uten erfaring kan virke som PCOS så kan en spesialist med erfaring si noe annet. Og motsatt.

En tidligere samboer ble diagnosert med PCOS i tre runder i helsevesenet. Men pga kapasitet fikk ikke vedkommende komme til spesialist på lang tid. Symptomer etter at første lege satte PCOS i jorunalen ble avfeid med at det sannsynligvis var knyttet til PCOS og kunne ikke behandles før PCOS var utredet. Det tok flere år før hun kom til spesialist som konkluderte med at det ikke var PCOS og i flere år har hun da gått med symptomer og problemer som kunne vært løst tidlig og gitt en helt annen livskvalitet fikk sette seg i kroppen og utvikle seg uten at noen tok tak i det.

Så dette er ikke enkelt og en kan ikke alltid bare skylde på leger heller. Jeg synes det er bra at leger generelt er skeptiske. ME spesielt er vel blitt en sekkepost for de pasientene som har bestemt seg for å bli ufør, og for legene som ikke klarer å identifisere hovedårsaken hos pasientene. Dessverre. For det er reelt at mange sliter med energinivå og evne til å stå i vanlig aktivitet eller belastning.

Håper ikke du jobber i helsevesenet 😬

Anonymkode: b2fa8...3e1

[Forvirret23]

Snublefot62 skrev (14 minutter siden):

Nå er det vel engang sånn at det er det legen som skal stille diagnosen - ikke pasienten. Pasienten skal forholde seg til symptomene og ubehagene en har, og formidle disse til legen.

Jeg har flere ganger vært hos legen oppover årene og jeg har alltid uten unntak blitt trodd på symptomene. Samme gjelder samboer. Men min tanke om hva som er galt og mulig diagnose derimot blir ikke alltid tatt like alvorlig. Heldigvis.

I tillegg har vi nok en del faste kunder i helsevesenet som har selvdiagnosert både det ene og det andre. Det hjelper selvfølgelig ikke på troverdigheten når en kommer til legen. Som igjen smitter over på andre pasienter.

Utfordringen innen legevitenskapen er at veldig mye handler om å prøve seg frem til hva en tror er problemet og prøve ulike behandlinger for å se hva som hjelper. En del ting kan en lett identifisere på bakgrunn av tydelige bevis (symptomer eller prøver) og har en tydelig behandling, mens veeeeldig mye annet er å prøve seg frem. I tillegg endrer symptomer seg over tid og det som for en lege uten erfaring kan virke som PCOS så kan en spesialist med erfaring si noe annet. Og motsatt.

En tidligere samboer ble diagnosert med PCOS i tre runder i helsevesenet. Men pga kapasitet fikk ikke vedkommende komme til spesialist på lang tid. Symptomer etter at første lege satte PCOS i jorunalen ble avfeid med at det sannsynligvis var knyttet til PCOS og kunne ikke behandles før PCOS var utredet. Det tok flere år før hun kom til spesialist som konkluderte med at det ikke var PCOS og i flere år har hun da gått med symptomer og problemer som kunne vært løst tidlig og gitt en helt annen livskvalitet fikk sette seg i kroppen og utvikle seg uten at noen tok tak i det.

Så dette er ikke enkelt og en kan ikke alltid bare skylde på leger heller. Jeg synes det er bra at leger generelt er skeptiske. ME spesielt er vel blitt en sekkepost for de pasientene som har bestemt seg for å bli ufør, og for legene som ikke klarer å identifisere hovedårsaken hos pasientene. Dessverre. For det er reelt at mange sliter med energinivå og evne til å stå i vanlig aktivitet eller belastning.

Ja, det er virkelig folk som legger seg ned i mørkt rom, må få hjelp til dagligstell, kan ikke være sosial og kun eksistere for å slippe å jobb! Seriøst, dette er et kjempe problem slike holdninger som dette, og dessverre det finnes leger med slike holdninger. 

Dessverre masse legene ikke tar seriøst, da spesielt celleforandring og livmorhaøskreft hos kvinner under 25 år! 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Håper ikke du jobber i helsevesenet 😬

Anonymkode: b2fa8...3e1

Den hersketeknikken der er bare så oppbrukt! Det var et fornuftig innlegg, og det ER et problem at veldig mange bestemmer seg for diagnoser.

Håper ikke du blir min pasient - sånn, konstruktiv debatt det her 🙄

Anonymkode: 8c836...9c6

[Bålkaffe]

Snublefot62 skrev (24 minutter siden):

Så dette er ikke enkelt og en kan ikke alltid bare skylde på leger heller. Jeg synes det er bra at leger generelt er skeptiske. ME spesielt er vel blitt en sekkepost for de pasientene som har bestemt seg for å bli ufør, og for legene som ikke klarer å identifisere hovedårsaken hos pasientene. Dessverre. For det er reelt at mange sliter med energinivå og evne til å stå i vanlig aktivitet eller belastning.

ME har blitt en sekkepost fordi legene, som du sier er de som skal sette diagnosen, ikke følger kriteriene som finnes og ikke gidder å sette seg ned, begynne å se over symptomslista til pasient og å sende personen videre på utredning i spesialisthelsetjenesten. De gjør seg selv og syke pasienter en bjørnetjeneste ved å være late.

Om noen har "bestemt seg for å være ufør" er det å velge ME ett av de dummeste valgene, ihvertfall, siden du utviser ganske tydelig hvordan mange ser på ME i det innlegget her.

 

[Snublefot62]

Forvirret23 skrev (9 minutter siden):

Ja, det er virkelig folk som legger seg ned i mørkt rom, må få hjelp til dagligstell, kan ikke være sosial og kun eksistere for å slippe å jobb! Seriøst, dette er et kjempe problem slike holdninger som dette, og dessverre det finnes leger med slike holdninger. 

Dessverre masse legene ikke tar seriøst, da spesielt celleforandring og livmorhaøskreft hos kvinner under 25 år! 

Ja symptomene er ofte reelle. Men skyldes de alltid ME?

[Snublefot62]

Bålkaffe skrev (2 minutter siden):

ME har blitt en sekkepost fordi legene, som du sier er de som skal sette diagnosen, ikke følger kriteriene som finnes og ikke gidder å sette seg ned, begynne å se over symptomslista til pasient og å sende personen videre på utredning i spesialisthelsetjenesten. De gjør seg selv og syke pasienter en bjørnetjeneste ved å være late.

Om noen har "bestemt seg for å være ufør" er det å velge ME ett av de dummeste valgene, ihvertfall, siden du utviser ganske tydelig hvordan mange ser på ME i det innlegget her.

 

Er legen lat eller er det et vanskelig symptombilde og manglende kapasitet?

[AnonymBruker]

Snublefot62 skrev (2 minutter siden):

Ja symptomene er ofte reelle. Men skyldes de alltid ME?

Herregud, la ikke dette bli diskusjon nr 100000000 om ME. 

Anonymkode: f7d93...dff

[Bålkaffe]

Snublefot62 skrev (7 minutter siden):

Er legen lat eller er det et vanskelig symptombilde og manglende kapasitet?

Når legen ikke sender en syk pasient til utredning og heller ikke følger kriteriene som er satt for en spesifikk sykdom, da er legen lat.

At det er et vanskelig symptombilde og manglende kapasitet er ikke en unnskyldning for å ikke sende en syk pasient til utredning.

[AnonymBruker]

Snublefot62 skrev (43 minutter siden):

ME spesielt er vel blitt en sekkepost for de pasientene som har bestemt seg for å bli ufør, og for legene som ikke klarer å identifisere hovedårsaken hos pasientene.

Takk for at du sprer og forsterker dette ødeleggende narrativet til enda fler som kan tvile på syke folk som ikke en gang har tilbud om behandling.

Hilsen alle tusener med ME som hver dag kjemper for å bli friske.

Anonymkode: e5ff1...896