Andre lesbiske par her som har fått barn sammen?

[AnonymBruker]

Andre lesbiske par her som har fått barn sammen?

Jeg har nettopp funnet ut at jeg nok kun ser for meg å ha en kvinne som kjæreste, samboer og mor til mine barn. Jeg er 30 år og jeg bare ønsker litt å sette meg litt inn i hvordan prosessen med IVF blir når man er lesbiske? Jeg bare ønsker å vite litt hva som venter meg og hvordan det oppleves også, selv om jeg jo ennå ikke har noen kjæreste. Bare liker å være forberedt, hehe.

Det er to spørsmål som er viktigst for meg å få svar på:

1) Jeg har fått med meg at det nå er mulig med partnerdonasjon i Norge, som gjør at jeg kan få satt inn egget til min samboer i meg, slik at barnet da på en måte vil få litt DNA fra oss begge? Hva ville dere valgt å gjøre? Bruke eget egg eller fra samboer? 

2) Jeg ønsker meg i utgangspunktet to barn, så hvis min partner da ønsker det så haddde det jo vært fint om vi gikk gravide hver vår gang. Men ville dere da brukt egg fra den samme personen hver gang eller at man bærte frem ett barn med ett egg fra hver? Gjerne begrunn svaret også.

 

Har også ett par andre spørsmål:

Hvor langt tid tok prossessen? 

Var det vanskelig å velge spermdonor? 

Er det best å gå offentlig og privat?

Andre ting det er viktig å tenke på?

Anonymkode: e0da6...ef6

[AnonymBruker]

1 - avhengiger av begge parters ønsker og hvordan den enkelte parts fertilitet var. Her spiller jo mange forskjellige faktorer inn. 

2 - man trenger ikke bruke egg fra samme part, men skal man bruke fra begge, må begge igjennom stimulering og egguttak - noe som er mer kostbart, men absolutt gjennomførbart. 

3 - hvor lang tid ivf tar er veldig individuelt. Varierer på hva kapasitet som er, prosessen, hvordan det lykkes etc. Og man må oppfylle kravene for å motta ivf før man begynner - selv som sammekjønnet par. 

4  - Man velger ikke spermdonor selv i Norge. Det gjøres av lege. Men de skal så langt det lar seg gjøre velge donor som har likhetstrekk med kommende foreldre. Man får komme med ønsker til trekk. 

5 - offentlig eller privat er egentlig en smakssak. Mindre venting privat, men dyrere. Så det er en vurderingssak man må ta under veis. Vi gikk offentlig. Gikk helt strålende. 

6 - ville ikke tenkt for mye på alt dette når du ikke har noe partner. Og når du har det så er barn en samtale dere må ta og bli enig om.. Eventuelt bør du vurdere å få barn som enslig. 

Anonymkode: 2cf10...b3b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

1 - avhengiger av begge parters ønsker og hvordan den enkelte parts fertilitet var. Her spiller jo mange forskjellige faktorer inn. 

2 - man trenger ikke bruke egg fra samme part, men skal man bruke fra begge, må begge igjennom stimulering og egguttak - noe som er mer kostbart, men absolutt gjennomførbart. 

3 - hvor lang tid ivf tar er veldig individuelt. Varierer på hva kapasitet som er, prosessen, hvordan det lykkes etc. Og man må oppfylle kravene for å motta ivf før man begynner - selv som sammekjønnet par. 

4  - Man velger ikke spermdonor selv i Norge. Det gjøres av lege. Men de skal så langt det lar seg gjøre velge donor som har likhetstrekk med kommende foreldre. Man får komme med ønsker til trekk. 

5 - offentlig eller privat er egentlig en smakssak. Mindre venting privat, men dyrere. Så det er en vurderingssak man må ta under veis. Vi gikk offentlig. Gikk helt strålende. 

6 - ville ikke tenkt for mye på alt dette når du ikke har noe partner. Og når du har det så er barn en samtale dere må ta og bli enig om.. Eventuelt bør du vurdere å få barn som enslig. 

Anonymkode: 2cf10...b3b

Tusen takk for et informativt svar! Om flere ønsker svare setter jeg pris på det også.

Anonymkode: e0da6...ef6

[AnonymBruker]

Hei, jeg og min samboer har foreløpig ikke barn, men planlegger det i relativt nær fremtid. Jeg er godt kjent med prosessen og tillater meg derfor å svare likevel

Mht. partnerdonasjon så er det ikke slik at barnet får litt DNA fra begge - det er fremdeles den enes egg + donorsæd - men begge får jo en form for biologisk tilknytning, den ene genetisk og den andre ved å bære barnet frem. I teorien synes jeg dette er en veldig fin idé, og vi har vurdert det seriøst. Imidlertid er det vesentlig forhøyet risiko for bl.a. svangerskapsforgiftning og prematur fødsel ved eggdonasjon (som partnerdonasjon jo er, kroppen gjør dessverre ikke forskjell på donert egg fra partner og donert egg fra en fremmed...). Det er også økt risiko for de samme tingene ved førstegangssvangerskap, og dessuten også ved svangerskap der biologisk far (sæddonor) og den som skal bære frem barnet ikke har hatt et seksuelt forhold før svangerskapet. Dette er fordi livmoren til den som skal bære frem barnet da ikke tidligere har vært eksponert for de fremmede cellene i biologisk far sin sæd. Vi har kommet frem til at vi ikke ønsker et svangerskap med så mange ulike risikofaktorer for komplikasjoner på en gang, og kommer derfor i første omgang til å bare gjøre inseminasjon. Inseminasjon er også mye rimeligere, og sparer oss for påkjenningene ved IVF (hormonstimulering, egguttak etc.). Det kan tenkes at vi vil vurdere partnerdonasjon ved søsken, dersom vi kan ha samme donor og at alt har gått fint i første svangerskap, men det har vi ikke bestemt oss for enda.

Da kommer jeg jo også litt inn på ditt spørsmål to - det tenker jeg er veldig avhengig av dine og partners ønsker, alder, fertilitetsfaktorer m.m., og er noe man må bli enige om sammen. Jeg har et sterkt ønske om å oppleve å gå gravid og føde, for min partner er dette mindre viktig. Hos oss skal jeg derfor bære frem første barn, selv om jeg er yngre enn henne. Vi ønsker oss i utgangspunktet minst to barn, men om det mot formodning skulle bli tvillinger eller vi får et barn med store medisinske behov som gjør at vi kun føler vi har kapasitet til ett barn, tror vi at det er det jeg som vil oppleve det som et størst tap å ikke ha fått oppleve å gå gravid. Derfor gjør vi det slik. 

Mht. valget mellom offentlig og privat er det et par ting det kan være greit å være klar over utover ventetiden som er nevnt her tidligere. Det ene er at mulighetene for å reservere sæd til søskenforsøk, altså å bruke samme donor, jevnt over er bedre i det private. Det er mulig i det offentlige også, men der er det større pågang og mindre sannsynlig å få det til. I det private går det som regel greit. Det andre er at partnerdonasjon såvidt meg bekjent ikke utføres i det offentlige annet enn på medisinsk indikasjon (altså hvis det er sykdom involvert som gjør at den ene ikke har egg/ikke kan gå gravid), dette er på grunn av de øktene risikoene jeg har nevnt over. Jeg tror også at det offentlige praktiserer grensen på 2 års samboerskap dersom man ikke er gift noe strengere, men det er jeg ikke helt sikker på.

En avsluttende kommentar - i motsetning til personen over meg tenker jeg ikke at det gjør så mye at du tenker mye på dette nå, jeg forstår deg veldig godt. Jeg har selv alltid visst at jeg vil ha barn, og da jeg skjønte at det kom til å bli meden kvinne dersom jeg skulle ha en partner oppsøkte jeg også mye info. Jeg hadde et klart bilde av hva jeg ønsket mht. barn og hvordan jeg ønsket å få dem da jeg traff min samboer, og det har bare vært en fordel for oss. Ønsker man ulike ting må man jo bare finne ut av det sammen, detaljene må man være to om å bestemme, men tenker at å danne seg et bilde av mulighetene bare er fint

Anonymkode: 594f0...72c

[AnnBanan]

Hvis du får satt inn et egg fra partneren din som er befruktet med en sperm fra en mann, så vil barnet være biologisk fra partneren din og mannen. Du vil ikke bidra genetisk til det dessverre. En sæddonor som donerte for graviditeten min, donerte også til ett lesbisk par. De bestemte seg faktisk for å bytte eggene mellom hverandre og bar hverandres barn. Jeg ser heller ikke at det er nødvendig fordi barna uansett er i slekt med hverandre gjennom faren, men uansett fungerer det for forskjellige individer. Jeg foretrekker private donasjoner fordi da kan du avtale med faren slik at han kan besøke barnet og være en del av dets liv. Det er også veldig annerledes når du kjenner mannen fra første hånd, i stedet for å få sæd fra en tilfeldig fyr på en klinikk som du aldri kan møte og se om du vil ha ham i utgangspunktet.

Jeg foreslår co-parentmatch.com, du kan finne en donor og snakke om planene dine. Jeg møtte fyren min der og kunne se bilder av hans tidligere barn, så det er et stort pluss å kjenne noen direkte. Det er også enkelt å få ham testet på en klinikk før du fortsetter.

Endret 2. juli av AnnBanan

[AnonymBruker]

Vi planlegger å starte innen 1-2 år. 
Vi vil gjerne ha to barn og bruke ett egg fra hver (forutsatt at det god nok eggkvalitet etc). Min samboer ønsker ikke å gå gravid, slik at jeg mest sannsynlig vil bære to ganger. Den ene gangen vil da bli partnerdonasjon. Den andre gangen (når jeg går gravid med eget egg) kan det hende vi prøver inseminasjon, men det avhenger litt av prøvesvar på fertilitetssjekken. 

Vi vil mest sannsynlig gå privat da vi ønsker 1) søskenreservasjon og 2) partnersonasjon. 
 

Veldig spent på hvor mange forsøk vi trenger og hvor mye dette vil koste totalt. 

Anonymkode: 959dd...8fa