Om det å ta sitt eget liv

[AnonymBruker]

Ved hver artikkel som omhandler selvmord, linkes til til diverse hjelpetelefoner. Det er selvsagt veldig bra, og det forebygger garantert en del selvmord. Men så har du den gruppa som ingen kan hjelpe. 

Er du uten venner og føler at de vennene du har ikke stiller opp for deg, så kan ikke en hjelpetelefon hjelpe deg.
En hjelpetelefon kan heller ikke hjelpe deg om du ikke har familie
En hjelpetelefon kan heller ikke hjelpe deg om du sliter økonomisk
En hjelpetelefon kan ikke hjelpe deg om du er syk

Hvordan kan jeg sitte og si dette?

Fordi jeg hadde ikke hatt et ønske om å leve om jeg ikke hadde hatt min kone og barn. Jeg har bekjentskap, men de vennene jeg en gang hadde, har jeg ikke kontakt med. Jeg er ikke lenger interessant, så kontakten har gradvis blitt borte. Ut og gjør noe sosialt? Hva om jeg ikke har noen å være sosial med? 

Jobb? Det er en nødvendighet. 

Fritidsinteresser? Er ikke nok til å holde meg i live. 

Jeg har i alle år slitt mentalt. Kjærlighet til kone og barn har reddet meg. Det er ingen andre lyspunkt. Er det én ting jeg savner, er det et par gode venner jeg kan stole på. Det har jeg ikke. Og det smerter meg å ikke kan fortelle at jeg ikke har noen gode venner. Den ene vennen jeg har, upålitelig. Kan aldri gjøre avtaler. Enten er det vanskelig å avtale noe eller så bryter han avtalene. Nå gidder jeg ikke mer der. 

Dette er ikke et rop om hjelp. Jeg har det bra med familien min, men en hjelpetelefon kan ikke hjelpe meg. Det jeg vil ha, er noe som bryr seg. Som oppriktig bryr seg om meg for den jeg er. Jeg har ingen planer om å ende livet mitt, men jeg har hatt det mange ganger. Og dersom jeg havner der, så er det ingenting en hjelpetelefon kan gjøre. 

Anonymkode: 39ac0...67e

[AnonymBruker]

Det hjelper nesten alltid å snakke om ting. Uansett hva det er hjelper stort sett å lette på trykket. Det er det som er bra med hjelpetelefon. 

Anonymkode: c64d4...bc1

[AnonymBruker]

En hjelpetelefon kan støtte, oppmuntre og motivere deg til å oppsøke sosiale arenaer og nettverk. En hjelpetelefon skal og kan ikke oppsøke disse arenaene, det er hvert enkelt sitt ansvar.

Så jeg tror at mange misforstår hva en hjelpetelefon eller støtteapparatet er til, de skal ikke gjøre jobben for deg. Men sammen med deg. 

Anonymkode: dad5b...202

[AnonymBruker]

En hjelpetelefon er bare en inngangsport til mer hjelp. Du hadde kanskje hatt nytte av terapi 

Anonymkode: 4331e...be6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Ved hver artikkel som omhandler selvmord, linkes til til diverse hjelpetelefoner. Det er selvsagt veldig bra, og det forebygger garantert en del selvmord. Men så har du den gruppa som ingen kan hjelpe. 

Er du uten venner og føler at de vennene du har ikke stiller opp for deg, så kan ikke en hjelpetelefon hjelpe deg.
En hjelpetelefon kan heller ikke hjelpe deg om du ikke har familie
En hjelpetelefon kan heller ikke hjelpe deg om du sliter økonomisk
En hjelpetelefon kan ikke hjelpe deg om du er syk

Hvordan kan jeg sitte og si dette?

Fordi jeg hadde ikke hatt et ønske om å leve om jeg ikke hadde hatt min kone og barn. Jeg har bekjentskap, men de vennene jeg en gang hadde, har jeg ikke kontakt med. Jeg er ikke lenger interessant, så kontakten har gradvis blitt borte. Ut og gjør noe sosialt? Hva om jeg ikke har noen å være sosial med? 

Jobb? Det er en nødvendighet. 

Fritidsinteresser? Er ikke nok til å holde meg i live. 

Jeg har i alle år slitt mentalt. Kjærlighet til kone og barn har reddet meg. Det er ingen andre lyspunkt. Er det én ting jeg savner, er det et par gode venner jeg kan stole på. Det har jeg ikke. Og det smerter meg å ikke kan fortelle at jeg ikke har noen gode venner. Den ene vennen jeg har, upålitelig. Kan aldri gjøre avtaler. Enten er det vanskelig å avtale noe eller så bryter han avtalene. Nå gidder jeg ikke mer der. 

Dette er ikke et rop om hjelp. Jeg har det bra med familien min, men en hjelpetelefon kan ikke hjelpe meg. Det jeg vil ha, er noe som bryr seg. Som oppriktig bryr seg om meg for den jeg er. Jeg har ingen planer om å ende livet mitt, men jeg har hatt det mange ganger. Og dersom jeg havner der, så er det ingenting en hjelpetelefon kan gjøre. 

Anonymkode: 39ac0...67e

Det er ingen hjelpe telefon, psykolog eller noen andre som kan gjøre noe med hva du velger å gjøre her i livet. At the end har man ansvar for eget liv 100% uansett hvem man er,hvor mange venner man her eller alle penger i hele verden. Harde bud og fakta. 

Anonymkode: fb842...47d

[Gjest Blåmonster]

Det burte være lov, vi er for mange mennesker om noen vil melde seg ut så er det ikke min sak, men gi det noen år.

[Fremmed fugl]

Sterk oppfordring til dere som ikke har noen å snakke med å sliter og kanskje tenker på selvmord. Ring hjelpetelefonen. 

https://mentalhelse.no/fa-hjelp/hjelpetelefonen/

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Det hjelper nesten alltid å snakke om ting. Uansett hva det er hjelper stort sett å lette på trykket. Det er det som er bra med hjelpetelefon. 

Anonymkode: c64d4...bc1

Ikke for meg. Det hjelper ikke for meg. De gir meg ingen svar, og det er svar jeg vil ha. De svarene har jeg ikke funnet og ingen har funnet svarene for meg eller hjulpet meg med å finne de. 

Hva hjelper det med samtaler og terapi når jeg innerst inne vil ha noen som bryr seg? Jeg vil ha en venn som bryr seg om meg, som oppriktig liker meg for den jeg er. Det har jeg ikke. 

Anonymkode: 39ac0...67e

[AnonymBruker]

Skulle vært flere lavterskel møteplasser, arrangementer og sosialt for ensomme. Ensom kan bety så mye. Noen føler seg ensom fordi de ikke har noen de stoler på og tør å betro seg til, uansett hva problemet er. Kanskje bare det å snakke ærlig og ufiltrert. Andre er ensom fordi de faktisk ikke har noen. Verken familie, venner eller perifert nettverk. 

Det kunne vært kafe, spillkvelder, filmkveld, bokklubb, turgrupper, treningsgrupper, hytteturer osv. 

Men jeg vet det ofte finnes litt tilbud. Sjekk frisklivssentralen i bydelen din. Mulig det også er grupper for ensomme / de som søker venner på Facebook i området ditt. Hva med brev/mail-venn? Kan være fint å bare ha noen å snakke med også. Oppdatere hverandre om livet, hendelser, hverdagen osv.

Anonymkode: 8ae67...fad

[AnonymBruker]

Fremmed fugl skrev (2 minutter siden):

Sterk oppfordring til dere som ikke har noen å snakke med å sliter og kanskje tenker på selvmord. Ring hjelpetelefonen. 

https://mentalhelse.no/fa-hjelp/hjelpetelefonen/

Noe som dessverre overhodet ikke er til hjelp dersom personen i den andre enden av røret ikke har tilstrekkelig kompetanse; det er mange som har hatt dårlige erfaringer med nettopp hjelpetelefoner - kunne ha funnet frem atskillige tråder om dette på KG.

Anonymkode: ef0e4...5c2

[AnonymBruker]

Jeg kan ikke se at å snakke med fremmede folk skal gjøre noe fra eller til for min del. Terapi får jeg ikke, har prøvd flere ganger via fastlegen. Privat har jeg ikke råd til.

 

Anonymkode: df628...ed3

[Fremmed fugl]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Noe som dessverre overhodet ikke er til hjelp dersom personen i den andre enden av røret ikke har tilstrekkelig kompetanse; det er mange som har hatt dårlige erfaringer med nettopp hjelpetelefoner - kunne ha funnet frem atskillige tråder om dette på KG.

Anonymkode: ef0e4...5c2

Ok. Det å forhindre selvmord er vanskelig. Men det hjelper i hvert fall ikke å ikke prøve. Syns hele tråden er trist. Hvis en eneste person i løpet av et år ikke tar sitt liv på grunn av en hjelpetelefon så er det verdt det. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Skulle vært flere lavterskel møteplasser, arrangementer og sosialt for ensomme. Ensom kan bety så mye. Noen føler seg ensom fordi de ikke har noen de stoler på og tør å betro seg til, uansett hva problemet er. Kanskje bare det å snakke ærlig og ufiltrert. Andre er ensom fordi de faktisk ikke har noen. Verken familie, venner eller perifert nettverk. 

Det kunne vært kafe, spillkvelder, filmkveld, bokklubb, turgrupper, treningsgrupper, hytteturer osv. 

Men jeg vet det ofte finnes litt tilbud. Sjekk frisklivssentralen i bydelen din. Mulig det også er grupper for ensomme / de som søker venner på Facebook i området ditt. Hva med brev/mail-venn? Kan være fint å bare ha noen å snakke med også. Oppdatere hverandre om livet, hendelser, hverdagen osv.

Anonymkode: 8ae67...fad

Nei, det er nedverdigende å gå til et samlingspunkt for å møte noen fordi jeg er ensom. Kanskje det er andre ensomme der også, som sliter i livet. Da ender bare opp med negative ladede samtaler. Been there, done that. 

Nok en gang, jeg har ikke planer om å ta livet mitt. Men jeg er periodevis trist fordi jeg ikke har noen venner. 

Anonymkode: 39ac0...67e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

De gir meg ingen svar, og det er svar jeg vil ha. De svarene har jeg ikke funnet og ingen har funnet svarene for meg eller hjulpet meg med å finne de. 

Hva hjelper det med samtaler og terapi når jeg innerst inne vil ha noen som bryr seg? Jeg vil ha en venn som bryr seg om meg, som oppriktig liker meg for den jeg er. Det har jeg ikke. 

Kanskje du kan ta en titt her. 

Anonymkode: 1e6cf...710

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Kanskje du kan ta en titt her. 

Anonymkode: 1e6cf...710

Den er god kjent, men det hjelper fortsatt ikke. Jeg har en del år med erfaring, så jeg har vært gjennom mye. 

Anonymkode: 39ac0...67e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (46 minutter siden):

Ikke for meg. Det hjelper ikke for meg. De gir meg ingen svar, og det er svar jeg vil ha. De svarene har jeg ikke funnet og ingen har funnet svarene for meg eller hjulpet meg med å finne de. 

Hva hjelper det med samtaler og terapi når jeg innerst inne vil ha noen som bryr seg? Jeg vil ha en venn som bryr seg om meg, som oppriktig liker meg for den jeg er. Det har jeg ikke. 

Anonymkode: 39ac0...67e

Dette høres jo litt ut som grubling da. Å stille spørsmål igjen og igjen som ikke har noen svar. Det er ikke til nytte for noe og det går an å lære å slutte med grubling.

Du kan jo få en venn? Det er ikke umulig det. Det krever noe av deg å få det, så klart, men det er likt for alle.

AnonymBruker skrev (41 minutter siden):

Nei, det er nedverdigende å gå til et samlingspunkt for å møte noen fordi jeg er ensom. Kanskje det er andre ensomme der også, som sliter i livet. Da ender bare opp med negative ladede samtaler. Been there, done that. 

Nok en gang, jeg har ikke planer om å ta livet mitt. Men jeg er periodevis trist fordi jeg ikke har noen venner. 

Anonymkode: 39ac0...67e

Så du synes alle som går til slike steder nedverdiger seg? Her synes jeg du bør gå litt i deg selv. Jeg synes de er modige, de gjør noe med situasjonen sin, de våger å vise seg sårbare. Står bare respekt av det.

Selv om du har hatt en eller flere negative erfaringer så gjelder det å ikke tviholde på idéen om at fordi noe ikke gikk som du ville x antall ganger så vil det alltid være sånn. Da konstruerer du restriksjoner for deg selv som hindrer deg i å oppnå det du ønsker deg.

Anonymkode: 1d1fd...2dd

[AnonymBruker]

Synes du høres veldig egoistisk ut, noe som er ganske vanlig ved en depresjon. Siden du ikke har fått hjelp, så skal du "advare" alle andre om å søke hjelp også? Synes du det er greit? Mange får jo faktisk hjelp av hjelpelinjer, både ved å lette på trykket og ved oppmuntring til videre hjelp i helsevesenet. Synes du det er greit å avskrekke andre fra å oppsøke den hjelpen de kan få?

Anonymkode: 5f13d...1b7

[AnonymBruker]

Da jeg var på mitt verste var det ingen. Ingen helsesøster å kontakte, hun var bare en skummel dame som gav sprøyter og fortalte meg hvor tykk jeg var.

Ingen lærer å betro seg til. Ikke BV, de bare sendte meg hjem til mamma eller bestemor. Ikke familievernkontoret: de forstod ikke alvoret og henviste bare til BV.

Ingen venner. Jeg var mobbet på skolen og hadde det jævlig hjemme.

Ingen fritidsaktiviteter, min speiderleder brukte enhver anledning til å "groome meg". Heldigvis ble jeg så tykk at han mistet lysten før noe skjedde. 

Jeg hadde ingen. INGEN!! Jeg drømte om en anonym hjelpetelefon jeg..

Anonymkode: 10cf0...563

[AnonymBruker]

Min erfaring med mental helse (personlig oppmøte) er så dårlig at jeg vil aldri bruke ufaglærte igjen. Grusomt 

Anonymkode: 36418...c2f

[skreppamedleppa]

Nå har jeg selv satt på hjelpetelefon, et par år siden nå, men jo! .. Jo hjelpetelefon hjelper, kanskje ikke alle, kanskje ikke akkurat deg (eller deg, eller deg.... det er mange skjebner), men det hjelper noen. Det hjelper kanskje deg, eller deg eller deg!

 

Ja de som sitter på hjelpetelefon eller har satt der har kanskje ikke psykolog utdannelse, de har ikke gått milevis i akkurat dine sko, det er mye de ikke har, og det er mye de har som:  feil og mangler, dessverre. De har kanskje ikke "møtt" akkurat deg, eller deg eller deg, når de nettopp har avsluttet den 7. sex telefonen på rad med noen som ønsket å runke til stemmen deres eller de nettopp har snakket med noen som av en eller annen årsak bare ønsker å skjelle de ut, og fortelle de akkurat hvor jævlig de er og det dessverre er så stor pågang at en ikke får tatt den nødvendige pausen mellom hver skjebne, de har kanskje ikke møtt deg og sagt eller rådet akkurat deg til det akkurat du ønsker å høre, men det hjelper! Det hjelper de personene de har ringt ambulansen til og reddet livene til, det hjelper de menneskene de har satt med i 2 timer og endelig klarer å sammen hive det pilleglasset i do over telefonen, det hjelper de som har så lyst til å kutte vekk smerten på kroppen sin men lar være fordi de heller tar en telefon til hjelpetelefonen, det hjelper de som ringer og som lurer på videre hjelp etter en barndom i rent helvete og de endelig tørr å si det til noen ukjente som kan gi videre hjelp til andre bedre egnede instanser. Det hjelper kanskje ikke i all uoverskuelig fremtid men det hjelper! Det hjelper de å puste i dag så de kan leve i morgen.

Hjelpetelefonen kan ikke være din venn, nei det har du helt rett i, og en del bruker hjelpetelefonen som at en skulle tro det var Gud selv de snakket med, det er det ikke, de utfører ikke mirakler dessverre. Det er dessverre ikke slik at de som er frivillige bare kan knipse med fingrene og så er alt løst og viss ikke de gjør det så er det "litt av noen hjelpeløse drittsekker på hjelpetelefonene". Sånn fungerer ikke verden. Redder hjelpetelefonen et liv er det verdt det. Hjelpetelefonen har reddet mange liv.

Det er trist og utfordrende at mange føler seg så forlatt, ensome og at hjelpetelefoner ikke møtter alle når alle innringere trenger det. Det er trist at så mange føler seg misforstått, mistolket og forlatt etter møte med hjelpetelefoner. Noen ganger er det de frivillige sin feil at kommunikasjonen ikke flyter, og andre ganger er det innringer som ønsker for mye iforhold til hvem de ber om hjelp til.

Men alternativet er at ingen frivillige stiller opp, ingen Røde Kors, Mental Helse, kirkens SOS... Ingen! Og alternativet er at det da er ingen de heller hjelper. Ingen!  

Det er mange ensome i vår verden og land, kanskje du selv kan bli frivillig i en organisasjon. Når jeg var ny innflyttet til min by og kjente ingen, hadde ingen, var det en av veiene ut av isolasjonen.  Men ingen kommer på døren din å banker på. Du må selv oppsøke andre mennesker, andre arenaer. Jeg ble frivillig på homodagene (nå pride) blant annet enda jeg er hetro og jeg har fått så mye godt igjen for det igjennom fantastiske vennskap! Men du må gi for å kunne få. Igjen: ingen kommer på døren din og ber om å være din venn fordi du er så spesiell og spennende. Og du har et ansvar selv!!! Ingen på hjelpetelefonen kan bære det ansvaret for deg samme hvordan du snur og vender på det!!!