Hva er ditt tidligste minne?

[AnonymBruker]

Mitt er fra en bursdag da jeg var 2 år. Jeg fikk kake. Koste meg. 

Anonymkode: 9f577...1bb

[AnonymBruker]

Bæsjet over alt i nabolaget da jeg var 3 år. Mamma og pappa var ikke veldig fornøyde da folk fant bæsj på biler, i postkasser, på dørmatter, dørhåndtak, osv.

Anonymkode: 6e08e...803

[Odhrán Ó Máille]

Må være da jeg var 4 år og tok toget til Oslo.

[Gjest Lykkedykker]

Fra bhage

[mimifin72]

Nesten 3. Var på togtur med mamma og mormor. Litt senere holdt jeg på å drukne.

[Hedda-78]

Husker en detalj fra sportsvogna mi, og en del glimt fra barnehagen. Så ca 3 år.

[Irja]

Tidligste minne er da jeg hadde vannkopper. Jeg var 2,5 år ca. Husker det var skikkelig vondt og jeg var så lei meg. Sto i badekaret og gråt. Mamma og pappa var med meg, og pappa tok bilde. Pappa sier jeg husker det fordi jeg har sett bilde av det, men jeg husker det. Grusomt ubehagelig.

[Pakini]

Jeg var 4, mamma var høygravid, hun sto med løvangen og vasket gulv, sa noe om at om ikke jeg og broren min var snill, så kom kanskje babyen 😅 Vi er tvillinger ,og gjorde masse tull og tøys 🥰 Gode minner 

[Peanut]

Ett minne fra under året. Ingen har fortalt meg noe om det, så det er jeg som husker. Jeg ligger i en baby «crib»  og har et lyst blått teppe over meg. Det er en uro over. Litt bak hodet mitt ligger et rødt eple som plinger når den blir dyttet på. Jeg husker jeg gjorde det og så kom foreldrene mine bort og så ned på meg mens de smilte. 
 

Har flere minner fra tidlig alder. Et annet hvor jeg er ca 1 år og dytter barnevognen i en park, og faren min passer på at jeg ikke blir borte. Husker det var et par som smilte til meg der og da jeg gikk forbi dem. 

[Sonit]

Jeg var ca  2 år og familien satt og spiste frokost. Husker lukten av agurk og kaffe. Pappa leste en avis, mamma stod ved komfyren med et blomstrete skaut på håret, og jeg skjønte bokstavene og klarte å sette sammen ordet "sol". Jeg sa det ikke høyt da, men i følge mamma og pappa leste jeg enkle bøker da jeg var 3 år og var veldig snakkeglad fra jeg var 9 mnd. Broren min som var 5 år eldre hadde øvd på lekser, så jeg satt og hørte på, så jeg lærte vel å lese og forstå bokstaver av den grunn.

[Gjest Lurven]

Ble "angrepet" av en hund da jeg var 2 år

[AnonymBruker]

Jeg har enkelte glimt fra 2-3 års alder, men kan ikke tidfeste hva som var først og sist.  Har så vidt et minne om en onkel som døde når jeg var 3 år. 

Anonymkode: cdf8b...8bd

[AnonymBruker]

Det første jeg kan komme på akkurat nå, er fra da jeg var tre år gammel.

Foreldrene mine lå på et stort soverom, og inntil da hadde jeg ligget i en liten seng på det rommet. Så fortalte faren min at nå kom jeg til å flytte inn på eget rom, fordi søsteren min var nyfødt og skulle ta over min seng.

Skikkelig skummelt med eget rom...  så det husker jeg godt.

Anonymkode: c8087...72e

[Supermerry]

AnonymBruker skrev (På 26.5.2024 den 14.50):

Mitt er fra en bursdag da jeg var 2 år. Jeg fikk kake. Koste meg. 

Anonymkode: 9f577...1bb

12 måneder (husker jo ikke alderen, men vet det fra stedet jeg var på, som jeg kun var på som liten da jeg var 12 måneder, før jeg var der mange år senere). I det øyeblikket - eller den korte sekvensen av øyeblikk jeg husker, sto jeg på en gressplen og jobbet med å holde balansen. Falt fremover ned i gresset med hendene til å støtte meg slik at jeg ikke falt helt ned; gresset var mykt og grønt og kjølig mot hendene mine. Og så reiste meg igjen. Før jeg mistet balansen igjen, og reiste meg igjen. Alt av busker og trær, familie og bygninger jeg kunne se var STORT rundt meg - ikke så rart siden man er lav i den alderen.  Jeg husker det alt var stort, og at jeg kunne se lengre utover enn før, og at det var interessant, aller best. Samt det kjølige gresset mot håndflatene. Jeg husker også en følelse av at det var nytt og uvant å stå oppreist og se utover verden. Og jeg husker veldig godt at dette opplevdes som helt nytt. Jeg hadde bevisste tanker/opplevelser/fornemmelser i denne "stå oppreist og se utover verden" som jeg husker i dag, mange tiår senere. Jeg hadde sannsynligvis ikke hadde stått oppreist alene og "sett utover verden" særlig mange ganger tidligere, for jeg husker at jeg opplevde det som "nytt". Jeg husker også at den opplevelsen av at det var nytt, ikke var veldig sterk; jeg var mest opptatt av at det jeg så var så interessant, samt den kjølige følelsen av gresset under håndflatene hver gang jeg mistet balansen og måtte støtte meg med hendene i plenen.

[AnonymBruker]

Var sikkert 3 år, spiste gull-vafler på lekeplassen, nam nam 

Anonymkode: baf5a...ba2

[Tubaluba]

Jeg skjønner ingenting!!! Husker folk virkelig ting fra de var 1 år gammel?! Er ikke dette veldig uvanlig?

[Tabris]

4 minutter siden, Tubaluba said:

Jeg skjønner ingenting!!! Husker folk virkelig ting fra de var 1 år gammel?! Er ikke dette veldig uvanlig?

Nei, som du ser utfra tråden så er det vanligste at man husker ting fra ca 3-års alder. Fordi det er perioden hvor man utvikler språk og dermed også når minner fester seg.

Mitt første minne  er at jeg sitter på gulvet foran en kommode hjemme og leker, jeg var tre år.

[Trallalala]

Har mange minner om bestemor mi som dø då eg var nesten 5, så rimelig sikker på at nokre er frå då eg var 2-3 år i alle fall, for ho var sjuk siste året, så minnene frå overnatting og at vi leika saman var nok lenge før ho døde.

[Bombasi]

Vanskelig spørsmål, for det florerer nok av falske minner. Altså at du har blitt fortalt en historie om deg selv når du var små, og så lager du deg et minne om det, som igjen får deg til å tro at du husker det. 

Har blant annet sett en del på bilder, og så tror jeg at jeg husker situasjonen, men det gjorde jeg neppe. Det var nok bildet som skapte meg et falskt minne. 

Men om noe, så husker jeg noe spesielt jeg gjorde i barnehagen som kun jeg vet om, og som det ikke finnes bilde av og ingen kunne fortalt meg. Og det er vel et ekte minne da. Var vel kanskje 5 år.

Endret 31. mai 2024 av Bombasi

[abderitt]

Eg var rundt 3 år. 

Pappa lurte på om vi skulle besøke Kristian. 

"Jaaaa", ropte eg, ikkje heilt vetande kven Kristian var. 

Etter ein kort biltur, hoppa eg utav bilen, og møtte på sjølvaste Kristian Espedal. Med langt, fletta skjegg. Eg vart livredd og skreik heilt til vi reiste heimatt.