Veldig innadvendt ønsker bli mer sosial og utadvendt

[AnonymBruker]

Jeg er en veldig innadvendt person og har ett stort ønske om å bli mer sosial og utadvendt. Jeg forventer så klart ikke å gå fra å være innadvendt og til å bli utadvendt for det ser jeg ikke for meg vil være mulig for noen som er så innadvendt som meg. Men jeg tenker da mest på å føle meg mer komfortabel med andre mennesker og oppleve det å være sosial som en mer positiv ting enn det jeg gjør nå. Og kunne føle at jeg mestrer å snakke med folk og holde en samtale gående og at der er en slags flyt i samtalen også. 

For problemet mitt nå er altså: Jeg gruer meg til å være sosial, føler meg ukomfortabel i sosiale situasjoner, jeg føler jeg aldri klarer å vise nok interesse og føler heler aldri at jeg klarer å få til å snakke med folk og holde samtalen gående og i en flyt. For å ta ett eksempel - Det kan skje at personen spør meg f.eks: “Hvilke hobbyer har du da?” også kan jeg f.eks svare: “Jeg er veldig glad i å fotografere og gå fjellturer også går jeg på ridekurs”. Så kanskje personen kommenterer f.eks: “Å, så kjekt med fotografering som hobby da” eller “Så tøff du er som går på ridekurs” også kan jeg f.eks svare ting som: “Ja, det er kjempekjekt på ridekurs, jeg trives veldig godt og er glad jeg endelig begynte siden jeg har hatt lyst til det i mange år”. Også spør jeg selvfølgelig tilbake hva den andre har som hobbyer også svare ett oppfølgingsspørsmål tilbake for å holde samtalen gående, men så kansje bare stopper det der av en eller annen grunn? Hvis personen f.eks svarer: “Jeg er veldig glad i å lage mat” så kan jeg spørre: “Hva er dine favoritt matretter å lage?”. Så svarer personen på det også bare stopper det opp?

Hva gjør jeg feil her? Hvorfor klarer jeg ikke å få flyt i samtalen og holde den gående? Og hva kan jeg gjøre for å bli mer utadvendt og komfortabel?

Anonymkode: 6124f...9ce

[AnonymBruker]

Naturlige samtaler er ikke bare spørsmål-svar.

Når noen forteller eller deler noe, prøv neste gang å koble det til egne erfaringer/interesser/ønsker.

Som når noen forteller at de er glade i å lage mat. Prøv i stedet for å følge opp med et nytt spørsmål å heller om en matrett du sliter med å få til/liker å lage/har gode minner om.

Så kan samtalen spinnes mer naturlig videre fra det.

Da kan den andre personen fortelle om sin opplevelse/erfaring med det du fortalte om, uten at du stiller et direkte spørsmål.

Når du forteller om at du går på ridekurs, kan du kanskje spørre om den andre personen har prøvd å ri noen gang? Så kan du invitere til å fortelle historien om det, om de ikke gjør det av seg selv.

Da kan du følge opp med å fortelle om hvordan det var for deg første gangen du skulle opp på hesten.

Osv

Anonymkode: 35b05...311

[AnonymBruker]

Først må du lære deg hva innadvendt og utadvendt er for noe.

Innadvendt og utadvendt handler om hvor man får energi og hvor man mister energi. 

 

Anonymkode: 63fae...bab

[AnonymBruker]

Har du noen du ser opp til sosialt? Da mener jeg ikke Hollywood-stjerner eller noe annet uoppnåelig, men en venn eller en kollega som tilsynelatende er naturlig veldig god på å snakke med folk? Prøv å kanalisere den personen!

Jeg har en venninne med en vanvittig evne til å få deg til å føle deg som det eneste mennesket i rommet. Det hender i blant når jeg er sosialt sliten at jeg prøver å rett og slett late som at jeg er henne. 

Anonymkode: 5acf3...f62

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Naturlige samtaler er ikke bare spørsmål-svar.

Når noen forteller eller deler noe, prøv neste gang å koble det til egne erfaringer/interesser/ønsker.

Som når noen forteller at de er glade i å lage mat. Prøv i stedet for å følge opp med et nytt spørsmål å heller om en matrett du sliter med å få til/liker å lage/har gode minner om.

Så kan samtalen spinnes mer naturlig videre fra det.

Da kan den andre personen fortelle om sin opplevelse/erfaring med det du fortalte om, uten at du stiller et direkte spørsmål.

Når du forteller om at du går på ridekurs, kan du kanskje spørre om den andre personen har prøvd å ri noen gang? Så kan du invitere til å fortelle historien om det, om de ikke gjør det av seg selv.

Da kan du følge opp med å fortelle om hvordan det var for deg første gangen du skulle opp på hesten.

Osv

Anonymkode: 35b05...311

Tusen takk for en god forklaring. Jeg skal forsøke dette neste gang jeg kommer i snakk med noen.

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Først må du lære deg hva innadvendt og utadvendt er for noe.

Innadvendt og utadvendt handler om hvor man får energi og hvor man mister energi. 

 

Anonymkode: 63fae...bab

Hvordan mener du jeg skal forklare problemet mitt uten å bruke at jeg er innadvendt og ønsker å bli utadvendt da?

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Har du noen du ser opp til sosialt? Da mener jeg ikke Hollywood-stjerner eller noe annet uoppnåelig, men en venn eller en kollega som tilsynelatende er naturlig veldig god på å snakke med folk? Prøv å kanalisere den personen!

Jeg har en venninne med en vanvittig evne til å få deg til å føle deg som det eneste mennesket i rommet. Det hender i blant når jeg er sosialt sliten at jeg prøver å rett og slett late som at jeg er henne. 

Anonymkode: 5acf3...f62

Jeg har dessverre ingen som jeg ser opp til sosialt. Jeg har ingen venner som oppfører seg slik jeg skulle ønske jeg var og mine kollegaer snakker knapt til meg så. Din venninne høres ut som en vedlig fin person.

Anonymkode: 6124f...9ce

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Jeg er en veldig innadvendt person og har ett stort ønske om å bli mer sosial og utadvendt. Jeg forventer så klart ikke å gå fra å være innadvendt og til å bli utadvendt for det ser jeg ikke for meg vil være mulig for noen som er så innadvendt som meg. Men jeg tenker da mest på å føle meg mer komfortabel med andre mennesker og oppleve det å være sosial som en mer positiv ting enn det jeg gjør nå. Og kunne føle at jeg mestrer å snakke med folk og holde en samtale gående og at der er en slags flyt i samtalen også. 

For problemet mitt nå er altså: Jeg gruer meg til å være sosial, føler meg ukomfortabel i sosiale situasjoner, jeg føler jeg aldri klarer å vise nok interesse og føler heler aldri at jeg klarer å få til å snakke med folk og holde samtalen gående og i en flyt. For å ta ett eksempel - Det kan skje at personen spør meg f.eks: “Hvilke hobbyer har du da?” også kan jeg f.eks svare: “Jeg er veldig glad i å fotografere og gå fjellturer også går jeg på ridekurs”. Så kanskje personen kommenterer f.eks: “Å, så kjekt med fotografering som hobby da” eller “Så tøff du er som går på ridekurs” også kan jeg f.eks svare ting som: “Ja, det er kjempekjekt på ridekurs, jeg trives veldig godt og er glad jeg endelig begynte siden jeg har hatt lyst til det i mange år”. Også spør jeg selvfølgelig tilbake hva den andre har som hobbyer også svare ett oppfølgingsspørsmål tilbake for å holde samtalen gående, men så kansje bare stopper det der av en eller annen grunn? Hvis personen f.eks svarer: “Jeg er veldig glad i å lage mat” så kan jeg spørre: “Hva er dine favoritt matretter å lage?”. Så svarer personen på det også bare stopper det opp?

Hva gjør jeg feil her? Hvorfor klarer jeg ikke å få flyt i samtalen og holde den gående? Og hva kan jeg gjøre for å bli mer utadvendt og komfortabel?

Anonymkode: 6124f...9ce

Men hvis den andre personen hadde sagt: å, så kult. Jeg går også på ridekurs. Da hadde dere hatt sykt mye å snakke om, for da kunne dere snakket om hest og ridning. Slik har jeg det iallfall. Folk som jeg ikke har så mye til felles med er det vanskelig å prate med sammenlignet med de som jeg har felles hobby med. 

Anonymkode: a960b...d96

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Først må du lære deg hva innadvendt og utadvendt er for noe.

Innadvendt og utadvendt handler om hvor man får energi og hvor man mister energi. 

 

Anonymkode: 63fae...bab

Det handler ikke kun om det. Fra SNL: Betegnelsen introvert har sitt utspring i typelæren til den sveitsiske psykiateren Carl Gustav Jung. Jung bruker introvert som en betegnelse på holdningen hos mennesker som tillegger sine egne, indre opplevelser en dominerende betydning. Annen 'typisk' atferd som skisseres i Jungs typelære kan være at introverte personer sjeldent tar kontakt med andre, er sky i sosiale sammenhenger, har oppmerksomheten rettet mot sine indre opplevelser og gjerne foretrekker ensomme aktiviteter.

 

Anonymkode: 2c409...440

[AnonymBruker]

Forskjellen på å være introvert og ekstrovert er i hovedsak hvordan personene får eller tappes av energi i sosiale settinger.

En ekstrovert og utadvendt person kjennetegnes ofte ved en evne til å ta initiativ og ledelse i sosiale sammenhenger, samt en generell begeistring og varme (utstråling) som både kommer naturlig (blir lett engasjert og liker mennesker flest) og som blir forsterket siden de trives og mestrer den sosiale arenaen. Vedkommende henter energi i samværet med mennesker (ekstrovert), og utstråler energi som vi opplever som utadvendt. Fokus er primært utover, og ikke så mye innover. De liker ikke noe særlig å være alene, og trives med at mye skjer og at andre holder de stimulert og engasjert. 

En introvert og innadvendt person kjennetegnes ved å være mer kresen på mennesker  såvel som andre ting i livet, og foretrekker ofte en til en-samtaler, og muligheten til å gå dypere i tema eller å holde fokus i samtalen er på et område de har interesse for. Vedkommende kan fint like mennesker, men trives bedre alene enn med "feil folk", og finner ofte mye glede og får energi ved å lese eller gjøre aktiviteter på egenhånd (som å trene eller dyrke en hobby), eller med noen få mennesker de føler seg vel sammen med. Det innadvendte fokuset kjennetegnes av et stort og aktivt indre liv de finner mye mening og glede i. Impulser og opplevelser i det ytre analyseres og prosesseres ofte innad før det uttrykkes, så for utenforstående kan vedkommende fremstå mer reservert og tilbakeholden enn de utadvendte, som gjerne er mer spontane og lettere viser begeistring og interesse uten å reflektere stort i øyeblikket. Introverte går gjerne dypere eller liker det mer komplekse, men det er ingen fast regel, her spiller også nivået av intelligens og personlighetstype ellers inn. Noen liker bare å føle og oppleve ting i seg selv, mer enn å snakke og dele det med andre. 

Introverte mennesker kan være sosiale og ekspressive, jeg er det, men jeg trenger en hel del tid alene for å lade, og jeg foretrekker små privatfester eller å bare møte en venn, fremfor store fester og masse folk. Jeg leser mye, tenker enda mer, og strever med tørrpreik og samtaler om været og kjendissladder, men er nysgjerrig og blir lett engasjert fra naturens side, og det hjelper meg sosialt. Jeg har også mye humor, som pleier å hjelpe meg om jeg skjønner jeg er på tynn is, og har sagt noe rart eller vært litt for ærlig til å ikke gå i klinsj med de sosiale normene for folk flest. 

Det er ikke slik at alle introverte er sjenerte eller strever sosialt, og det finnes måter å få samtaler til å flyte lettere selv om man er annerledes skrudd enn den man snakker med. Dvs om du er veldig introvert, så er du antagelig mer selvbevisst og stresser med å forsøke å lese den andre og holde samtalen gående, dvs du har en indre dialog med deg selv gående, enten i ord eller bare som inntrykk du tolker og forsøker å håndtere før du responderer, og dette er noe som den andre merker (bevisst eller ubevisst), og fort kan matche. Dvs dere speiler en usikkerhet i hverandre, som får kommunikasjonen til å stilne.

Ekstroverte mennesker som også er sosialt flinke søker  gjerne mot folk de kan få en respons hos, de liker å spille ping pong i kommunikasjonen, og har en naturlig evne til å være interessert og engasjert på en måte som drar folk inn, og skaper en god stemning. Men ikke alle ekstroverte er sosialt kompetente, akkurat som at ikke alle introverte er sjenerte, vi alle kjenner vel til typen utadvendte som bare er støyende og oppmerksomhetssøkende, og slitsomme for alle som er der.  De sjenerte er sånn sett mindre til bry, foruten i kleine samtaler, som lett kan punkteres eller parkeres. 

Mitt forslag er at du ikke prøver å være en du ikke er, men samtidig er bevisst på at du ikke trenger å  tenke særlig mye i flyktige samtaler med folk som du strengt talt ikke har lyst å prate med. Prøve å finne noe som kan få energien din til å gå utover og ikke innover (full oppmerksomhet på den andre, og når du blir spurt om noe, ikke bruke mye tanker på å finne et "bra svar", svar etter beste evne og i verste fall om du ikke klarer å komme på noe, si med et smil at akkurat det har du ikke tenkt så mye på, og så deler du noe annet som du VET du kan si noe om i stedet, trenger ikke være mye, og så spiller du ballen tilbake). 

Min teknikk er å forsøke å finne NOE ved folk som fascinerer eller vekker nysgjerrigheten i meg, fordi da blir jeg interessert, og da går energien utover og ikke innover, og det merker folk, selv om de ikke vet det selv.   Det er også greit å kjenne deg selv godt,  vite hva du liker ved deg selv, hva du liker ved andre og hva du liker generelt sett. Utadvendte mennesker deler av seg selv, og de gjør det med glede, og det liker andre, selv om de kanskje ikke er enige i alt. Du er jo introvert, så du vil ikke slåss om oppmerksomheten når andre snakker, så her kan du dra nytte av noe du gjør helt naturlig, om du bare først legger opp til å skape en stemning der folk VIL dele. Og da må de føle at noen er interessert, og ikke bare stiller spørsmål av høflighet eller på en stiv og lite overbevisende måte. Om du bare klarer å finne NOE som du kjenner du er oppriktig interessert i ved den andre, og viser genuin interesse, så vil det gjerne være nok til at personen babler i vei, noen trenger du bare å se i øynene og si "mhm, åh? jøss, okei? ah...." osv og nikke og smile til, så holder de det gående lenge, og synes du er en fantastisk grei person i etterkant. Andre må du stille mer oppfølgende spørsmål til, men det eneste som kreves er at du følger med og har fokus på den andre, og glemmer deg selv litt. Blir du spurt om noe, så svarer du selvfølgelig, men det er vanligvis lett å føre fokus tilbake på den andre, om du viser oppriktig interesse i å vite mer.

Møter du en som ikke liker å prate om seg selv, og heller ikke liker tørrpreik, snakker vi vanligvis om en annen introvert, og det er ikke vits å stresse med om dere ikke instinktivt klikker og finner tonen. Snakk evt om tema, og se om noe slår an, eller bare aksepter at det er for trått til å være noe vits i å fortsette. 

En ting til. En av de aller viktigste egenskapene i møte med andre, som gjør at andre slapper av og liker oss bedre, er at vi har selvrespekt. At vi vet hvem vi er, hva vi står for, hva vi liker, hvor grensen våre går, at vi anerkjenner vår egen betydning og verdi som de vi er, uavhengig av hva andre mener. Dette er ikke noe vi trenger å snakke om, men det vises veldig godt når vi har det, og når vi ikke har det. Tren på å like at du er annerledes, selv om det kan komme i veien sosialt til tider. Desto tryggere du blir i deg selv på den du er, desto lettere vil samtalen gå, fordi du bruker mindre energi på å skanne den andre og analysere det du observerer, så out put blir ikke forsinket eller drar energien bort fra dialogen mens du prosesserer et svar. Selv om du tenker fort, så vil du oppleves som mer reservert eller lukket når du forsøker å si det rette, fremfor å kjenne et ønske om å bli bedre kjent med den andre. 

I samtaler er det to personer, begge har ansvaret for at det blir en god opplevelse, og av og til går det bare ikke. I stedet for å ta alt ansvar og kjenne på utilstrekkelighet og en følelse av nederlag når det skjærer seg, øv på å erkjenne at kjemi ofte kommer av en x-faktor og/eller at man ligner på hverandre i måten å kommunisere på. Noen av oss har færre vi klikker med, så det krever mer av oss å skape en god stemning og flyt i praten, og vi må kjenne på om det er verdt innsatsen.  Du kan gjøre noe annerledes neste gang med en annen person, og se om det funker bedre, men ikke forsøk å være en annen enn du er. Det vil folk lukte, selv om de ikke helt vet hva som er rart og kleint, og det har det med å stoppe opp, og bare blir ubehagelig for begge to. 

Det er forresten fint mulig å omgås andre introverte, og få sosial omgang på den måten, i stedet for å henge med folk du ikke vet hva du skal snakke med om. 😉

Felles interesser er uansett alltid en klar vinner, felles grunn en god nummer to (noe begge har til felles, kan være knyttet til alt mulig, kunsten er å oppdage hva det er), og på en anstendig tredjeplass er evnen til å kjenne og vise en genuin interesse for andre mennesker, selv om de snakker om noe du ikke er interessert i vanligvis. 



 

Anonymkode: 25d04...d71

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 timer siden):

Men hvis den andre personen hadde sagt: å, så kult. Jeg går også på ridekurs. Da hadde dere hatt sykt mye å snakke om, for da kunne dere snakket om hest og ridning. Slik har jeg det iallfall. Folk som jeg ikke har så mye til felles med er det vanskelig å prate med sammenlignet med de som jeg har felles hobby med. 

Anonymkode: a960b...d96

 

Det er et godt poeng - tenk på direkte spørsmål mer som å lete etter ting en har felles, som en kan snakke om.

Spørsmålene er ikke samtalen, men veien til samtalen.

 

 

Anonymkode: 35b05...311