Får ingen avlastning av mannen

[AnonymBruker]

Vårt første barn har alltid sovet dårlig (to år nå), men jeg hadde aldri sett for meg at jeg ikke skulle få noe avlastning nå som jeg er gravid med nummer to. Jeg taklet søvnmangelen greit før jeg ble gravid, med litt tilrettelegging i hverdagen, men nå som gravid kollapser jeg snart. Får 4-5 oppstykkede timer, tar alle nettene. Mannen lover alltid å hjelpe meg, men når natta starter så følger han ikke opp. Vi har ingen familie som kan avlaste oss. Jeg har sagt at jeg ikke takler mer, jeg går ned i vekt, jeg blir urettmessig sint på førstebarnet. Jeg er helt rådvill, hva gjør man når mannen virkelig ikke gidder å trå til? Funker ikke å tvinge for da vekker han meg hver halvtime med støy eller spørsmål…
 

Anonymkode: c6cc6...657

[AnonymBruker]

Du har nok muligens fått barn med feil mann dersom han ikke kan avlaste og bidra. De endrer seg skjelden.. 

Men ta en prat med han. Si at ting må endre seg. Verdt et forsøk, men mest sannsynlig står du alene  i dette.. 

Anonymkode: 57ef0...532

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (57 minutter siden):

Vårt første barn har alltid sovet dårlig (to år nå), men jeg hadde aldri sett for meg at jeg ikke skulle få noe avlastning nå som jeg er gravid med nummer to. Jeg taklet søvnmangelen greit før jeg ble gravid, med litt tilrettelegging i hverdagen, men nå som gravid kollapser jeg snart. Får 4-5 oppstykkede timer, tar alle nettene. Mannen lover alltid å hjelpe meg, men når natta starter så følger han ikke opp. Vi har ingen familie som kan avlaste oss. Jeg har sagt at jeg ikke takler mer, jeg går ned i vekt, jeg blir urettmessig sint på førstebarnet. Jeg er helt rådvill, hva gjør man når mannen virkelig ikke gidder å trå til? Funker ikke å tvinge for da vekker han meg hver halvtime med støy eller spørsmål…
 

Anonymkode: c6cc6...657

Kan du ikke ta en airbnb en natt alene for å sove? 

Anonymkode: 7ea79...ac5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Vårt første barn har alltid sovet dårlig (to år nå), men jeg hadde aldri sett for meg at jeg ikke skulle få noe avlastning nå som jeg er gravid med nummer to. Jeg taklet søvnmangelen greit før jeg ble gravid, med litt tilrettelegging i hverdagen, men nå som gravid kollapser jeg snart. Får 4-5 oppstykkede timer, tar alle nettene. Mannen lover alltid å hjelpe meg, men når natta starter så følger han ikke opp. Vi har ingen familie som kan avlaste oss. Jeg har sagt at jeg ikke takler mer, jeg går ned i vekt, jeg blir urettmessig sint på førstebarnet. Jeg er helt rådvill, hva gjør man når mannen virkelig ikke gidder å trå til? Funker ikke å tvinge for da vekker han meg hver halvtime med støy eller spørsmål…
 

Anonymkode: c6cc6...657

Du setter foten ned og stiller krav. Slutt å finn deg i å bli vekt hver halvtime. Kjøp deg ørepropper eller noe. Hvordan var han før du ble gravid igjen?

Weaponized incompetence heter dette, noe mange bedriver i forholdene sine. 

Anonymkode: 2e114...0f2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Du har nok muligens fått barn med feil mann dersom han ikke kan avlaste og bidra. De endrer seg skjelden.. 

Men ta en prat med han. Si at ting må endre seg. Verdt et forsøk, men mest sannsynlig står du alene  i dette.. 

Anonymkode: 57ef0...532

Ja, såpass begynner å bli åpenbart. Men det var ikke så lett å vite på forhånd da han tilsynelatende tar vare på sitt tidligere barn, men er vel kanskje vanskelig å dytte alt ansvaret for han over på meg også.

Det virker som om jeg har fått frem poenget, i går gråt jeg i tre timer og fortalte at jeg klarer ikke ta ansvar for alt mulig, sove bare et par timer hver natt i årevis, og samtidig være gravid. Minnet han på hva vi snakket om før jeg ble gravid - at da måtte han ta halvparten av nettene. Likevel ble jeg vekket 0345 i natt med «han skriker, kanskje han har tissa på seg» også snudde han seg vekk. Så det kan umulig ha festa seg særlig.

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Kan du ikke ta en airbnb en natt alene for å sove? 

Anonymkode: 7ea79...ac5

Joda, så kanskje jeg overlever ei uke til. Men problemet vedvarer jo. 

Anonymkode: c6cc6...657

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg er helt rådvill, hva gjør man når mannen virkelig ikke gidder å trå til?

Man forlater mannen og får ikke flere barn med han.

Anonymkode: e6f7c...dc4

[Raven.Writingdesk]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Vårt første barn har alltid sovet dårlig (to år nå), men jeg hadde aldri sett for meg at jeg ikke skulle få noe avlastning nå som jeg er gravid med nummer to. Jeg taklet søvnmangelen greit før jeg ble gravid, med litt tilrettelegging i hverdagen, men nå som gravid kollapser jeg snart. Får 4-5 oppstykkede timer, tar alle nettene. Mannen lover alltid å hjelpe meg, men når natta starter så følger han ikke opp. Vi har ingen familie som kan avlaste oss. Jeg har sagt at jeg ikke takler mer, jeg går ned i vekt, jeg blir urettmessig sint på førstebarnet. Jeg er helt rådvill, hva gjør man når mannen virkelig ikke gidder å trå til? Funker ikke å tvinge for da vekker han meg hver halvtime med støy eller spørsmål…
 

Anonymkode: c6cc6...657

Det er sjeldent jeg anbefaler dette, men: sykmelding. 2 åringen kan far følge til barnehagen når han skal på jobb, også kan du få noen timer med søvn etter de drar. Du beskriver en livssituasjon som ikke er bra. Du må også få mannen på banen, dere må dele på ansvaret. Hva mener du med ar han vekker deg med støy eller spørsmål..? Hvis du vekkes av støy, kan det være du sover veldig lett? Prøv propper i ørene? På helg må du sove ut om morgenen, om du sover dårlig på natta. Hva slags spørsmål kan han ha om natta vedrørende sin egen unge? 

 

Ps: det blir bedre ❤️

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 minutter siden):

 Likevel ble jeg vekket 0345 i natt med «han skriker, kanskje han har tissa på seg» også snudde han seg vekk. Så det kan umulig ha festa seg særlig.

Anonymkode: c6cc6...657

Hva sa eller gjorde du som svar på dette da?
Dere må jo bli enige om hvordan nettene skal tas, om så skrive en skriftlig plan, og så kan ikke du gi etter eller bare fikse det for ham når han ikke tar sin del. Her hadde jeg svart " javel, du får gå og skifte på ham da", snudd meg og sovet videre.

Anonymkode: b243c...4f5

[AnonymBruker]

Har du ikke fått hjelp av han til nå, så vil du ikke få mere hjelp bare fordi du blir gravid. Du har ikke 1 barn og en på vei, men 3 barn har du. Jeg ville sagt tydelig skal dette forholdet overleve, så skal vi på familievernskontoret for samtaler og ting skal forandre seg her hjemme. Er ikke sikkert det hjelper, og tro meg jeg ble dumpet når jeg ventet nr 4 med mannen min. Og være alenemor i er forhold er mye verre en og være alenemor og klare alt selv. Jeg tror mye av den utmattelsen du har nå ikke nødvendigvis er barnet fra før som krever en god del av deg, men mannen som ikke hjelpe, du må passe på at han gjør det han skal, og frustrasjonen at han ikke stiller opp. Du har et ansvar for barnet du allerde har fra før her, at det skal ha det bra. At du mister tolmodigheten og ikke orker så mye, er ikke barnet feil og da må du se om er forholdet til mannen her viktigere en at dere skal ha det bra ❤️ du må sette hardt mot hardt, eneste mannen vil skjønne. Og det er ikke sikkert han vil gjøre noe med det, men da har du et valg og det er og forlate han, som sagt og være alene er faktisk bedre en og være alenemor i et forhold det vet jeg alt om

Anonymkode: 5fed9...1d4

[AnonymBruker]

Raven.Writingdesk skrev (13 minutter siden):

Det er sjeldent jeg anbefaler dette, men: sykmelding.

Lurer på diagnosenummeret til diagnosen «udugelig barnefar» 

Manglende konsekvensorientering er vel heller ingen diagnose, men fremtredende her når man går i gang med nr. 2.

Som andre skriver her, det blir bedre så det gjelder å bite tenna sammen og holde ut til barna blir større og faktisk sover om natta. Mannen vil fortsatt være udugelig, men han er vel flink til å bytte hjul på bilen.

Anonymkode: 5704f...e8e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (35 minutter siden):

Man forlater mannen og får ikke flere barn med han.

Anonymkode: e6f7c...dc4

Jeg syns du skal bli. Han er en innertier. 

Anonymkode: 7ea79...ac5

[AnonymBruker]

Raven.Writingdesk skrev (6 minutter siden):

Det er sjeldent jeg anbefaler dette, men: sykmelding. 2 åringen kan far følge til barnehagen når han skal på jobb, også kan du få noen timer med søvn etter de drar. Du beskriver en livssituasjon som ikke er bra. Du må også få mannen på banen, dere må dele på ansvaret. Hva mener du med ar han vekker deg med støy eller spørsmål..? Hvis du vekkes av støy, kan det være du sover veldig lett? Prøv propper i ørene? På helg må du sove ut om morgenen, om du sover dårlig på natta. Hva slags spørsmål kan han ha om natta vedrørende sin egen unge? 

 

Ps: det blir bedre ❤️

Far begynner på jobb før bhg åpner, han trives heller ikke i det hele tatt der slik at jeg gir han kortest mulige dager (men heldigvis ny bhg fra høsten). Han slutter også etter stengetid slik at jeg er låst i begge ender. Det var jeg klar over da vi fikk barn, men forventet ikke en unge som står opp 03-04 hver natt og våkner hver time før det, i to år. Får dessverre sjeldent hvilt på dagen, men hender jeg flytter noe jobb til kvelden om jeg bokstavelig talt sovner foran pcen. 
 

Han spør om alt mulig, fra klær til hva han skal spise til om han kan gå ut…
 

Takk ❤️ 

Anonymkode: c6cc6...657

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (52 minutter siden):

Likevel ble jeg vekket 0345 i natt med «han skriker, kanskje han har tissa på seg» også snudde han seg vekk. Så det kan umulig ha festa seg særlig.

Joda, så kanskje jeg overlever ei uke til. Men problemet vedvarer jo. 

Anonymkode: c6cc6...657

Jeg hadde klikket i vinkel, bedt han klappe igjen og ta hand om eget barn, og sendt han rett ut av soverommet igjen. I det hele tatt gjort det så ubehagelig som mulig for han.

Hva skal han ha på seg? - det finner du ut av. Hva skal han spise? - du er barnets far (med et oppgitt blikk). Slutt å hjelpe han, gi uttrykk for hvor stokk dum han er hver gang han stiller et slikt spørsmål. 

Hadde han bare lagt seg ville jeg gitt han barnet, og låst meg inne på gjesterommet.

Dagen etter hadde jeg pakket en bag, og sagt at jeg sover hos ei venninne en natt for å hente meg inn igjen. 

Anonymkode: f1a15...ed0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (54 minutter siden):

Ja, såpass begynner å bli åpenbart. Men det var ikke så lett å vite på forhånd da han tilsynelatende tar vare på sitt tidligere barn, men er vel kanskje vanskelig å dytte alt ansvaret for han over på meg også.

Det virker som om jeg har fått frem poenget, i går gråt jeg i tre timer og fortalte at jeg klarer ikke ta ansvar for alt mulig, sove bare et par timer hver natt i årevis, og samtidig være gravid. Minnet han på hva vi snakket om før jeg ble gravid - at da måtte han ta halvparten av nettene. Likevel ble jeg vekket 0345 i natt med «han skriker, kanskje han har tissa på seg» også snudde han seg vekk. Så det kan umulig ha festa seg særlig.

Joda, så kanskje jeg overlever ei uke til. Men problemet vedvarer jo. 

Anonymkode: c6cc6...657

Men står du faktisk opp da? Jeg ville spurt om han tulla, og sagt "ja, så da må du jo stå opp og sjekke det? Vekket du meg seriøst for dette?" Og så sjekket at han faktisk sto opp før jeg la meg til å sove videre

Ved (åpenbare eller lite akutte) spørsmål ville jeg reagert på samme måten "det tror jeg du klarer finne ut av selv", og så sovet videre. 

Jeg skjønner at det er lett å tenke at du like gjerne kan stå opp når han uansett har ødelagt søvnen din, men for han kan det virke som du ikke synes det er noe problem når du "overtar" så lett, eller at han bare sliter med å skjønne at han burde gjøre disse tingene, så du må nok pushe han litt i starten. Det blir verdt det på sikt, sånn mtp ansvar fremover også

Kanskje til og med si, hver eneste kveld han skal ha ansvar, at "i natt er det din tur, ikke vekk meg med mindre huset brenner eller ungen virker akutt syk". Evnt bare be han ta hver natt en periode, siden du er utslitt og har tatt hver natt lenge.

Anonymkode: 35cf9...183

[mommyaka]

Bruk de 2 beina dr har og dytt han ut av senga... udugelige mannfolk 

[AnonymBruker]

Du burde snakke med fastlegen om hvordan du har det. Hvordan er blodtrykket ditt oppi alt dette? Høres ut som du burde ha noe sykemelding så du får hvilt mer, ivertfall inntil dere får til endring på hjemmebane.

Du kan ta med mannen på kontroll hos jordmor, så forteller du at du er så utrolig sliten av å måtte ta alt. Hun kan ordne akuttime hos familievernkontoret, så kan dere der få hjelp av en tredjepart til å fordele ansvar. 

Du må for all del ikke stå opp når mannen vekker deg. Ikke ta over. Hvis han kommer med noen banale spørsmål, så sier du at dette må du løse selv, og ikke vekk meg for slike spørsmål, du vet jeg trenger hvile for babyen i magen sin skyld!

Liker også forslaget over om å ta den pedagogiske veien. Minne ham på på kvelden at i natt har du vakta, ikke vekk meg med mindre barnet er akutt syk. Ikke bråk så jeg vekkes. Vanlige situasjoner må du løse selv. Har du noen spørsmål kan vi ta det nå, ellers blir neste mulighet imorgen tidlig etter 06:30. 

Anonymkode: bee34...88e

[AnonymBruker]

Nå far kom med sin kommentar og snudde seg for å sove videre. Hva sa du da?

Dytta du borti ham å sa at han måtte gå å sjekke da om det var ny bleie barnet hadde behov for eller om det var noe annet. 

Løsrive deg, slutt å la han bruke deg som en hvilepute. Be ham om å fikse det, du skal sove nå. 

De fleste ti gangene sover du helt sikkert ikke, men han lærer seg at han må ta ansvar for du kommer ikke for å ordne opp. 

Anonymkode: 68fb2...8f0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (30 minutter siden):

Men står du faktisk opp da? Jeg ville spurt om han tulla, og sagt "ja, så da må du jo stå opp og sjekke det? Vekket du meg seriøst for dette?" Og så sjekket at han faktisk sto opp før jeg la meg til å sove videre

Ved (åpenbare eller lite akutte) spørsmål ville jeg reagert på samme måten "det tror jeg du klarer finne ut av selv", og så sovet videre. 

Jeg skjønner at det er lett å tenke at du like gjerne kan stå opp når han uansett har ødelagt søvnen din, men for han kan det virke som du ikke synes det er noe problem når du "overtar" så lett, eller at han bare sliter med å skjønne at han burde gjøre disse tingene, så du må nok pushe han litt i starten. Det blir verdt det på sikt, sånn mtp ansvar fremover også

Kanskje til og med si, hver eneste kveld han skal ha ansvar, at "i natt er det din tur, ikke vekk meg med mindre huset brenner eller ungen virker akutt syk". Evnt bare be han ta hver natt en periode, siden du er utslitt og har tatt hver natt lenge.

Anonymkode: 35cf9...183

Ja, kanskje jeg skal gjøre det. Som du sier har det ofte endt med at jeg står opp uansett fordi det blir umulig å sove videre, men jeg skjønner tanken bak at da lønner det seg for ham å være stakkarslig.

Far er sliten han også, og det forstår jeg. Jeg betviler ikke at han er sliten. Samtidig tror jeg ikke han evner å forstå hvor mye energi et svangerskap også krever og at jeg ikke lenger kan klare meg på the bare minimum. Det overrasket meg faktisk selv også, at jeg kunne bli så sliten at jeg knapt orker å spise.

Anonymkode: c6cc6...657

[AnonymBruker]

Når man er gravid verken skal eller kan man bare bite tennene sammen og peise på. Et vekttap i seg selv bør være nok til en sykemelding. Masse lykke til og håper mannen din vokser ut av babystadiet snart. Om ikke annet, så blir hvertfall de ekte barna bedre med tiden...

Anonymkode: 913fe...fab

[Raven.Writingdesk]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Far begynner på jobb før bhg åpner, han trives heller ikke i det hele tatt der slik at jeg gir han kortest mulige dager (men heldigvis ny bhg fra høsten). Han slutter også etter stengetid slik at jeg er låst i begge ender. Det var jeg klar over da vi fikk barn, men forventet ikke en unge som står opp 03-04 hver natt og våkner hver time før det, i to år. Får dessverre sjeldent hvilt på dagen, men hender jeg flytter noe jobb til kvelden om jeg bokstavelig talt sovner foran pcen. 
 

Han spør om alt mulig, fra klær til hva han skal spise til om han kan gå ut…
 

Takk ❤️ 

Anonymkode: c6cc6...657

Han spør om klær, spising, og om han kan gå ut - om natta? Eller mener du hvis du forsøker å ta igjen søvn på dagtid? Var litt vanskelig å forstå? Fordi jeg mente at far må ta barnet om natta. Men også på dagtid selvfølgelig 
 

Og: - dette er ting far må finne ut av selv. Du kan også be far planlegge: «nå går jeg å legger meg ned om 15 minutter. Du må finne frem riktig klær, avklar hva dere skal spise og selvfølgelig kan dere bare gå ut men skriv gjerne en beskjed til meg om hvor dere drar, og ta med deg mobil». 
 

Hvis far har en jobb som starter før 07.15 og ikke er ferdig før etter barnehagen stenger (når er det..? 16.30?) - så lurer jeg på hva slags jobb han har? Han bør jo enten tjene veldig bra eller ha fridager innimellom siden han har så lange arbeidsdager?! 
 

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Lurer på diagnosenummeret til diagnosen «udugelig barnefar» 

Manglende konsekvensorientering er vel heller ingen diagnose, men fremtredende her når man går i gang med nr. 2.

Som andre skriver her, det blir bedre så det gjelder å bite tenna sammen og holde ut til barna blir større og faktisk sover om natta. Mannen vil fortsatt være udugelig, men han er vel flink til å bytte hjul på bilen.

Anonymkode: 5704f...e8e

Diagnosen kan være depresjon i værste tilfelle. TS skriver noe om egen lunte og toåringen. Når hun selv er bevisst sinne/aggresjon mot et lite barn som hun skjønner at skyldes mangel på søvn og at hun er utslitt, så er det faktisk god grunn til bekymring rundt hennes helse. Og barnet. Sykmelding på papiret kan være «svangerskapsrelatert». Uansett så er det hun beskriver i mine øyne såpass alvorlig at samfunnskostnaden av at hun tar sykmelding en periode er lavere enn at hun eksempelvis utvikler depresjon, at barnet/familien blir dysfunksjonell. Konsekvensen av at dette ikke retter seg rimelig kjapt, er med andre ord større enn noen uker med sykmelding.

Vi kan alle være enige i at far er dugelig. Samtidig må man kunne ha to tanker i hodet samtidig: TS trenger å ivareta egen helse NÅ, ikke den dagen barnefar finner ut at han skal steppe opp. Det kan godt være denne familien går mot skilsmisse, «ether way» så må TS ta symptomtrykket hun har akkurat nå, i å være «utslitt»; på alvor. 

Endret 26. mai 2024 av Raven.Writingdesk