Om du fant ut du var gravid…som 43 åring

[AnonymBruker]

Uplanlagt, tross prevensjon. Med samme mann du har hatt i 10 år og har to barn med fra før i barneskolealder. Hadde du turt å beholde?

Aner ikke hvordan jeg har klart å bli gravid. Med hormonspiral. Den skulle riktignok skiftes i år, men det  skulle likevel knapt være mulig i min alder.

Vi har ikke så god råd fra før, men vi hadde nok klart det på et vis økonomisk sett. Helsa er også grei. Hadde jeg blitt uplanlagt gravid for 3-4 år siden hadde jeg beholdt. Nå er det derimot i stor grad angsten for å ikke få et friskt barn som regjerer. For selv om helsa er god, så kjenner jeg jo at jeg er mer sliten enn før. Og jeg tror ikke jeg hadde hatt overskudd til å ta hånd om et barn med kromosom feil feks. Har alltid tenkt at dersom en kvinne over 40 år blir gravid bør hun bare beholde dersom hun har overskudd til å ta hånd om et barn med kromosomfeil. Og nå står jeg altså oppi det selv. Mer usikker enn noen gang. Føles feil å ta abort utelukkende pga angst for at det skal være noe galt med barnet. Eller? 

Hva ville dere gjort?

Vet dere om noen jeg kunne snakket med rundt dette? Fastlegen min er uaktuell i dette tilfelle uten å gå nærmete inn på hvorfor.

Anonymkode: 285b6...7b6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Uplanlagt, tross prevensjon. Med samme mann du har hatt i 10 år og har to barn med fra før i barneskolealder. Hadde du turt å beholde?

Aner ikke hvordan jeg har klart å bli gravid. Med hormonspiral. Den skulle riktignok skiftes i år, men det  skulle likevel knapt være mulig i min alder.

Vi har ikke så god råd fra før, men vi hadde nok klart det på et vis økonomisk sett. Helsa er også grei. Hadde jeg blitt uplanlagt gravid for 3-4 år siden hadde jeg beholdt. Nå er det derimot i stor grad angsten for å ikke få et friskt barn som regjerer. For selv om helsa er god, så kjenner jeg jo at jeg er mer sliten enn før. Og jeg tror ikke jeg hadde hatt overskudd til å ta hånd om et barn med kromosom feil feks. Har alltid tenkt at dersom en kvinne over 40 år blir gravid bør hun bare beholde dersom hun har overskudd til å ta hånd om et barn med kromosomfeil. Og nå står jeg altså oppi det selv. Mer usikker enn noen gang. Føles feil å ta abort utelukkende pga angst for at det skal være noe galt med barnet. Eller? 

Hva ville dere gjort?

Vet dere om noen jeg kunne snakket med rundt dette? Fastlegen min er uaktuell i dette tilfelle uten å gå nærmete inn på hvorfor.

Anonymkode: 285b6...7b6

Som 43 åring, jeg hadde tatt abort, ikke for jeg tror dere er dårlige foreldre men til en tid vil vi som voksne ha livet tilbake, jeg fikk sistemann når tiden var veldig overmoden. Jeg elsker han for han er her å kunne ikke vært han foruten, men jeg kommer til å være pensjonist når han flytter ut, mine foreldre hadde barn som flyttet ut i den perioden jeg ammet

Anonymkode: a15bc...789

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Som 43 åring, jeg hadde tatt abort, ikke for jeg tror dere er dårlige foreldre men til en tid vil vi som voksne ha livet tilbake, jeg fikk sistemann når tiden var veldig overmoden. Jeg elsker han for han er her å kunne ikke vært han foruten, men jeg kommer til å være pensjonist når han flytter ut, mine foreldre hadde barn som flyttet ut i den perioden jeg ammet

Anonymkode: a15bc...789

Ok, da er det vel verdt å nevne at jeg fikk de to første barna sent da jeg var 36 og 37 år. Så det spiller jo litt inn i denne sammenheng. Da tenker jeg nok mer på det at barnet må vokse opp med ei gammal mor som kanskje vil ha for dårlig helse til å følge opp evt barnebarn

Anonymkode: 285b6...7b6

[AnonymBruker]

Ta en prat med Amathea? Du kan finne ut om barnet er frisk i uke 12, så ta bestlutningen deretter?

Anonymkode: a29e7...57a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Ta en prat med Amathea? Du kan finne ut om barnet er frisk i uke 12, så ta bestlutningen deretter?

Anonymkode: a29e7...57a

Ja Amathea var det de het❤️ Har lest litt mer nå og ser vi får ganske omfattende fosterdiagnostikk i min alder. Både tidlig ul og fostervannsprøve i uke 12. Det er jo betryggende.

Anonymkode: 285b6...7b6

[AnonymBruker]

Jeg er 37 og har fått livmora fjerna, men hadde jeg blitt gravid som 40-åring hadde jeg tenkt: hadde dette skjedd min mor da hun var 40 hadde hun vært 80 nå, og det syntes jeg personlig er for gammelt. Min eneste venninne som hadde foreldre over 40 da hun ble født er også den eneste jeg kjenner på min alder som har mistet begge foreldrene sine. Risikoen for sykdom og skade er uansett alltid der når man får barn, både i magen og i livet, så det er ikke en så stor faktor for meg.

 

Vet ikke om dette er passende å ha med her, men mtp at du spør om det er et feil grunnlag å ta abort og sånn, så vet jeg at mange får dårlig samvittighet siden de rett og slett ikke er klar over at det ikke er noe der det blotte øyet kan se de fleste 9 ukene. Legen i denne artikkelen sier mange blir lettet av å vite det: https://www.theguardian.com/world/2022/oct/18/pregnancy-weeks-abortion-tissue

 

Har du ikke lyst til å være gravid så er det mer enn god nok grunn til å ta abort, man trenger ikke rettferdiggjøre det med noe annet. 

 

Anonymkode: 72bfe...15d

[AnonymBruker]

Vi fikk en attpåklatt da vi var 38 og 42. Elsker ungen, men angrer ofte. Mye mer slitsomt nå enn da vi var yngre. De store kan klare seg selv, men Minsten gir oss mindre frihet. Og vi vil sannsynligvis ha hjemmeboende barn til vi er pensjonister….

Anonymkode: b7da2...3e4

[AnonymBruker]

Jeg synes 35 er siste frist for å bli foreldre, 38 absolutt siste mulighet. Etter 40 er uforsvarlig for både barn og foreldre synes jeg.

Anonymkode: bcc44...b35

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Uplanlagt, tross prevensjon. Med samme mann du har hatt i 10 år og har to barn med fra før i barneskolealder. Hadde du turt å beholde?

Aner ikke hvordan jeg har klart å bli gravid. Med hormonspiral. Den skulle riktignok skiftes i år, men det  skulle likevel knapt være mulig i min alder.

Vi har ikke så god råd fra før, men vi hadde nok klart det på et vis økonomisk sett. Helsa er også grei. Hadde jeg blitt uplanlagt gravid for 3-4 år siden hadde jeg beholdt. Nå er det derimot i stor grad angsten for å ikke få et friskt barn som regjerer. For selv om helsa er god, så kjenner jeg jo at jeg er mer sliten enn før. Og jeg tror ikke jeg hadde hatt overskudd til å ta hånd om et barn med kromosom feil feks. Har alltid tenkt at dersom en kvinne over 40 år blir gravid bør hun bare beholde dersom hun har overskudd til å ta hånd om et barn med kromosomfeil. Og nå står jeg altså oppi det selv. Mer usikker enn noen gang. Føles feil å ta abort utelukkende pga angst for at det skal være noe galt med barnet. Eller? 

Hva ville dere gjort?

Vet dere om noen jeg kunne snakket med rundt dette? Fastlegen min er uaktuell i dette tilfelle uten å gå nærmete inn på hvorfor.

Anonymkode: 285b6...7b6

Ingen krise å væte gravid i den alderen, kjenner flere ..

Anonymkode: 3d84f...e8e

[AnonymBruker]

Jeg hadde nok tatt abort, ikke på grunn av økonomi eller frykt for avvik, men rett og slett for at jeg ikke ønsker det livet helt til jeg blir pensjonist.

Anonymkode: a57ac...90d

[AnonymBruker]

2 hours ago, AnonymBruker said:

Uplanlagt, tross prevensjon. Med samme mann du har hatt i 10 år og har to barn med fra før i barneskolealder. Hadde du turt å beholde?

Aner ikke hvordan jeg har klart å bli gravid. Med hormonspiral. Den skulle riktignok skiftes i år, men det  skulle likevel knapt være mulig i min alder.

Vi har ikke så god råd fra før, men vi hadde nok klart det på et vis økonomisk sett. Helsa er også grei. Hadde jeg blitt uplanlagt gravid for 3-4 år siden hadde jeg beholdt. Nå er det derimot i stor grad angsten for å ikke få et friskt barn som regjerer. For selv om helsa er god, så kjenner jeg jo at jeg er mer sliten enn før. Og jeg tror ikke jeg hadde hatt overskudd til å ta hånd om et barn med kromosom feil feks. Har alltid tenkt at dersom en kvinne over 40 år blir gravid bør hun bare beholde dersom hun har overskudd til å ta hånd om et barn med kromosomfeil. Og nå står jeg altså oppi det selv. Mer usikker enn noen gang. Føles feil å ta abort utelukkende pga angst for at det skal være noe galt med barnet. Eller? 

Hva ville dere gjort?

Vet dere om noen jeg kunne snakket med rundt dette? Fastlegen min er uaktuell i dette tilfelle uten å gå nærmete inn på hvorfor.

Anonymkode: 285b6...7b6

Jeg er 43 år og jeg ville gått gjennom tidlig fosterdiagnostikk og tatt beslutning deretter. Vi har 3 barn. 2 tette så sistemann. Det var mye lettere med sistemann. De eldre barna passer på ham, underholdt ham, tok på trylletur, badet osv. Når tar de ham på skolen, lager niste osv. Så det var en helt annen opplevelse. Jeg kan gå alene en tur ute eller på butikken, vitende at han blir passet på hjemme. Kusina mi fikk førstemann 41 år og så gravid nå 43 år. Det er flere som har født sistemann i alder av 50 år før i tida.

Når det er sagt ville jeg også tatt den fosterdiagnostikken vi har i dag. 

Anonymkode: 07345...aaa

[AnonymBruker]

Jeg blir 44 i høst, og driver med ivf. Fikk mitt første som 42-åring. Kommer til å ha dette livet til jeg blir pensjonist, så da tar jeg gjerne ett barn til. Mitt liv ble sånn, ikke planlagt, men utrolig takknemlig for å ha fått ett barn selv om det var seint. Men min situasjon er min situasjon. Du må kjenne på hva du vil. Jeg hadde forresten ikke vært så bekymret for sykdom på barnet, du får NIPT, og får sjekka ut noen der. 

Anonymkode: 8735b...c7f

[AnonymBruker]

Personlig som 43-åring hadde jeg tatt abort.. Men det er jo helt opp til deg og din mann hva dere velger å gjøre.. 

Anonymkode: 40c96...bc6

[AnonymBruker]

Abort. Hadde ikke vurdert å beholde et brøkdels sekund engang.

Anonymkode: 74b58...06b

[AnonymBruker]

Abort. Det er så vanskelig å være så gammmel foreldre med alle endringene som skjer i samfunnet og følge med på alt. 

Anonymkode: 4d9e7...762

[AnonymBruker]

Det kommer helt an på dere som foreldre. Jeg kjenner flere som har fått barn i 40-årene, men dette har vært høyt utdannete og ressurssterke mennesker med bedre helse enn de aller fleste 30-åringer. De har hatt god økonomi og attpåklatten har hatt eldre søsken som har forgudet babyen. Og selv om foreldrene blir borte når barnet er 40, så vil jo barnet ha både søsken og egne barn. Jeg har selv en svigermor som aldri har stilt opp for eller brydd seg om barnebarna sine,  på tross av at hun kun var 50 år når første barnebarnet ble født..

Anonymkode: dc7e2...089

[Gjest Bromance]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Uplanlagt, tross prevensjon. Med samme mann du har hatt i 10 år og har to barn med fra før i barneskolealder. Hadde du turt å beholde?

Aner ikke hvordan jeg har klart å bli gravid. Med hormonspiral. Den skulle riktignok skiftes i år, men det  skulle likevel knapt være mulig i min alder.

Vi har ikke så god råd fra før, men vi hadde nok klart det på et vis økonomisk sett. Helsa er også grei. Hadde jeg blitt uplanlagt gravid for 3-4 år siden hadde jeg beholdt. Nå er det derimot i stor grad angsten for å ikke få et friskt barn som regjerer. For selv om helsa er god, så kjenner jeg jo at jeg er mer sliten enn før. Og jeg tror ikke jeg hadde hatt overskudd til å ta hånd om et barn med kromosom feil feks. Har alltid tenkt at dersom en kvinne over 40 år blir gravid bør hun bare beholde dersom hun har overskudd til å ta hånd om et barn med kromosomfeil. Og nå står jeg altså oppi det selv. Mer usikker enn noen gang. Føles feil å ta abort utelukkende pga angst for at det skal være noe galt med barnet. Eller? 

Hva ville dere gjort?

Vet dere om noen jeg kunne snakket med rundt dette? Fastlegen min er uaktuell i dette tilfelle uten å gå nærmete inn på hvorfor.

Anonymkode: 285b6...7b6

Jeg hadde sannsynligvis tatt abort.

Du kan ta kontakt med amathea hvis du trenger noen nøytrale å snakke med.

[AnonymBruker]

Kromosomfeil er ikke noe problem lenger da, nå kan man jo ta NIPT

Anonymkode: 03ab9...a5c

[AnonymBruker]

Nå er jeg 43 og frivillig barnløs, så hva jeg hadde gjort irrelevant for deg, siden graviditet og barn er noe jeg absolutt ikke vil.

Men: Hvis jeg var i din situasjon med barn fra før, hadde jeg beholdt. Jeg kjenner 3 personer som fikk barn rundt 43, den ene fikk sitt første. Alt har gått helt fint med barna, og mødrene ble nøye fulgt opp hele veien. Snakk med Amathea.

Anonymkode: cc9c4...68c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Det kommer helt an på dere som foreldre. Jeg kjenner flere som har fått barn i 40-årene, men dette har vært høyt utdannete og ressurssterke mennesker med bedre helse enn de aller fleste 30-åringer. De har hatt god økonomi og attpåklatten har hatt eldre søsken som har forgudet babyen. Og selv om foreldrene blir borte når barnet er 40, så vil jo barnet ha både søsken og egne barn. Jeg har selv en svigermor som aldri har stilt opp for eller brydd seg om barnebarna sine,  på tross av at hun kun var 50 år når første barnebarnet ble født..

Anonymkode: dc7e2...089

... Og det å slite med gamle foreldre når man selv har småbarn er slitsomt, men det hjelper veldig mye å ha søsken å dele byrden med. Min mor er enebarn og har nå to svært syke foreldre (som er skilt og ikke bor sammen), og når jeg ser på henne så vil jeg heller hatt et søsken å dele byrdene med når jeg var 40, enn å skulle gjøre alt alene som 65-åring med egen, skrantende helse.

Anonymkode: dc7e2...089