Gå til innhold

Anbefalte innlegg

AnonymBruker
Skrevet

Vi har vært litt til og fra i nermere 10 år. Vert sammenhengende sammen siste 2-3 årene. Er godt voksen begge to, og bor hver for oss. Vi har det ofte veldig fint sammen, men i perioder synes jeg han har hatt ganske usmakelig oppførsel. Prøver å prate med han om hvordan jeg oppfatter han, men han reagerer med sinne, og blir deretter om mulig mer usmakelig.  Siste tiden har jeg opplevd at han forsøker å få meg til å kun være til stede for han. Blir irritert dersom jeg bruker tid med min familie. Selv ikke mine voksne barn ser det ut til at han vil at jeg skal bruke tid sammen med. Gjør jeg noe annet mener han at jeg ikke prioriterer han. 

For litt siden ble vi enig på intinativ fra han at vi skulle prioritere hverandre mer ang overnatting, samt mer samvær i hverdagen. Etter dette er han blitt flink på å formidle at jeg ikke holder meg til avtalen, og minst like flink til å fortelle at det ikke passer for han når jeg foreslår f,eks overnatting. Det er selvfølgelig aller helst jeg som bør ta intinativ til dette. Jeg blir usikker, føler jeg maser på han, og selvfølgelig skuffet over at han enkelt prioriterer andre ting stadig vekk. Jeg svarer med å trekke meg litt unna han, både i form av meldinger, men tar selvfølgelig også mindre intinativ til kontakt. Prøver å ikke fremstå skuffet/ såret over situasjonen. Føler egentlig at han mest av alt har behov for bekreftelse i form av at jeg virker desperat. Jeg er ikke slik av natur, og tror det stresser han litt opp. 

Jeg er ikke klar for å gå fra han nå, men kjenner at jeg innimellom leker litt med tanken. Tenker derimot å ta en prat med han, hvor jeg håper å nå litt inn til han. Har gjort det flere ganger tidligere, men ender bestandig med at han snur på alt jeg sier og jeg ender opp med å fremstå som en "idiot". Noen forslag hvordan jeg skal gå frem, samt hvordan jeg kan best mulig håndtere han fremover?

Anonymkode: 183d7...b77

Videoannonse
Annonse
AnonymBruker
Skrevet

Narsissister er skadelig å ha en relasjon til (kjæreste, kollega, venn, forelder eller barn). Så har han tegn på dette, så bør du droppe denne mannen NÅ. Han prøver allerede å isolere deg. Og du risikerer å miste familien din. Også barna dine.

Anonymkode: 8cbdd...d61

  • Liker 4
  • Nyttig 4
AnonymBruker
Skrevet
7 hours ago, AnonymBruker said:

Jeg er ikke klar for å gå fra han nå, men kjenner at jeg innimellom leker litt med tanken. Tenker derimot å ta en prat med han, hvor jeg håper å nå litt inn til han. Har gjort det flere ganger tidligere, men ender bestandig med at han snur på alt jeg sier og jeg ender opp med å fremstå som en "idiot". Noen forslag hvordan jeg skal gå frem, samt hvordan jeg kan best mulig håndtere han fremover?

Anonymkode: 183d7...b77

Bli klar. 

Anonymkode: 6f715...a83

  • Liker 3
  • Nyttig 3
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (7 timer siden):

... ender bestandig med at han snur på alt jeg sier og jeg ender opp med å fremstå som en "idiot". Noen forslag hvordan jeg skal gå frem, samt hvordan jeg kan best mulig håndtere han fremover?...

Du må finne en måte å gi slipp på behovet for at han skal forstå det du sier. Han er nok ikke interessert i det. Eventuelt så evner han ikke å se på situasjonen fra en annen vinkel enn sin egen. Det han er interessert i er hva du tilfører livet hans slik at det blir bedre, ikke hva han kan gjøre for at du skal ha det godt (om ikke han samtidig får en form for gevinst av det). Kjenn litt på det, ønsker du å ha en slik mann som partner?

For å nøste opp i egne tanker og kanskje lære deg teknikker for å kommunisere om han bruker sinne eller gir deg dårlig samvittighet for å få deg til å gjøre det han vil - så kan kanskje en bok som denne hjelpe https://www.goodreads.com/book/show/534092.Emotional_Blackmail

Anonymkode: a922c...77f

  • Liker 1
Skrevet (endret)

Takk deg selv for at du har vært så fornuftig at du ikke har flyttet sammen med ham. Nå virker det som planen er mer gradvis samboerskap; overnattinger og økt samvær?
Vi har bare en side av saken her. Er det slik at du til stadighet har noe fore med hjelp og samvær med voksne barn, sitter barnevakt for barnebarn, har familie på besøk veldig ofte og inviterer dem på middag hver søndag?

Da blir du litt motløs som kjæreste fordi du føler deg annenrangs og må vente på et initiativ fra den som har litt tid innimellom familiesamværene.
Hvis han er den som alltid «kan», mens du er travel med kakebaking, vil han kanskje dikte opp at det ikke passer slik at du skal få kjenne på hvordan det er å være i hans sko?

 

Endret av Hareena
  • Liker 1
AnonymBruker
Skrevet

Hvorfor ønsker du å være sammen med en som utsetter deg for psykisk vold? 

Anonymkode: 7f024...866

  • Liker 1
  • Nyttig 2
AnonymBruker
Skrevet

Det eneste du kan gjøre for å håndtere en person med narsissistiske trekk er å løpe!

Det er hardt men ekstremt nødvendig. Du må etablere null kontakt og ikke oppsøke ham eller la ham oppsøke deg på noen måte. Du trenger ikke forklare ham hvorfor du gjør det slutt, eller la ham få en sjanse til å endre seg, for det kommer ikke til å skje.

Når du har fått tanker om at han må være en narsissist er det bare en begynnelse på en lang reise der du tilslutt vil innse at du gjorde rett som droppet ham.

For ekstra styrke og kunnskap anbefaler jeg på det sterkeste å lese alt på bloggen psykopati og kjærlighet!

Anonymkode: f2e48...88b

  • Liker 1
  • Nyttig 1
Skrevet

Alle har vel noen narsesistiske trek, men om han har så mye at han er i nærheten av en diagnose så finnes det ingen ting du kan gjøre. Dette er en diagnose som det nesten er umulig å behandle for profesjonele, da pasientene ikke ønsker å endre seg. Som partner er det ikke mulig å endre noen, og spesielt ikke narsesister er veldig skadelige i forhold. 

Kansje du selv skal prøve terapi? Du kunne sikkert trenge noen som kunne hjelpe deg å finne ut av dette. Det er mulig å gå til parterapaut allene også, så kan du få hjelp til å tenke gjenom hvorden du kommuniserer og oppfører deg og hva du egentlig får ut av forholdet?

  • Liker 1
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Vi har vært litt til og fra i nermere 10 år. Vert sammenhengende sammen siste 2-3 årene. Er godt voksen begge to, og bor hver for oss. Vi har det ofte veldig fint sammen, men i perioder synes jeg han har hatt ganske usmakelig oppførsel. Prøver å prate med han om hvordan jeg oppfatter han, men han reagerer med sinne, og blir deretter om mulig mer usmakelig.  Siste tiden har jeg opplevd at han forsøker å få meg til å kun være til stede for han. Blir irritert dersom jeg bruker tid med min familie. Selv ikke mine voksne barn ser det ut til at han vil at jeg skal bruke tid sammen med. Gjør jeg noe annet mener han at jeg ikke prioriterer han. 

For litt siden ble vi enig på intinativ fra han at vi skulle prioritere hverandre mer ang overnatting, samt mer samvær i hverdagen. Etter dette er han blitt flink på å formidle at jeg ikke holder meg til avtalen, og minst like flink til å fortelle at det ikke passer for han når jeg foreslår f,eks overnatting. Det er selvfølgelig aller helst jeg som bør ta intinativ til dette. Jeg blir usikker, føler jeg maser på han, og selvfølgelig skuffet over at han enkelt prioriterer andre ting stadig vekk. Jeg svarer med å trekke meg litt unna han, både i form av meldinger, men tar selvfølgelig også mindre intinativ til kontakt. Prøver å ikke fremstå skuffet/ såret over situasjonen. Føler egentlig at han mest av alt har behov for bekreftelse i form av at jeg virker desperat. Jeg er ikke slik av natur, og tror det stresser han litt opp. 

Jeg er ikke klar for å gå fra han nå, men kjenner at jeg innimellom leker litt med tanken. Tenker derimot å ta en prat med han, hvor jeg håper å nå litt inn til han. Har gjort det flere ganger tidligere, men ender bestandig med at han snur på alt jeg sier og jeg ender opp med å fremstå som en "idiot". Noen forslag hvordan jeg skal gå frem, samt hvordan jeg kan best mulig håndtere han fremover?

Anonymkode: 183d7...b77

Jeg tenker at man er mot andre sånn som man vil at andre skal være mot seg selv, narsisisst eller ikke. Om han liker å være alene, så isolerer han deg. Så du kan fint isolere han tilbake, ved å forlate han. :P

Anonymkode: bc089...07f

AnonymBruker
Skrevet

Man håndterer ikke mennesker med store narsissistisk trekk. Man går for null kontakt, til nøds minst mulig interaksjon. 

Anonymkode: fff2f...521

  • Nyttig 1
AnonymBruker
Skrevet

Eneste grunnen til at du skal ha kontakt med en med narsissistiske trekk (mer enn normalt) er hvis dere har barn sammen og det er ting dere må bli enige om.

Anonymkode: 8cbdd...d61

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...