Gå til innhold

Tør aldri vise at jeg er interessert i noen = aldri hatt kjæreste og evig singel 


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

AnonymBruker

Mitt største problem akkurat nå er at jeg tør aldri vise at jeg er interessert i noen noe som har ført til at jeg aldri har hatt kjæreste og har vært evig singel. Er redd det ikke kommer til å endre seg med det første med mindre jeg klarer å gjøre noe drastisk ganske snart.

Jeg er kvinne i starten av 30-årene og mitt problem er at jeg er veldig innadvendt, sjenert, klønete. dårlig sosialt, sosialt inkompetent, dårlig selvtillitt, blir lett flau og selvkritisk og har heller ikke troen på at noen kan faktisk virkelig like meg og ville ha meg som kjærest. 

Dette har ført til at jeg når jeg en sjelden gang har møtt menn som jeg egentlig har blitt betatt av og egentlig burde spørre om de vil bli med på en kaffe eller bare gjøre det klart for dem at jeg er interessert i dem så tør jeg aldri det. Så da skjer det motsatte: Jeg trekker meg tilbake og det virker heller som jeg er totalt uinteressert i dem. Jeg svarer jo så godt jeg klarer dersom de utrolig nok skulle snakke til meg og slikt da, men jeg tar aldri initiativ til samtale selv og jeg fremstår nok dessverre som både uinteressert og klønete og slikt…

SÅ hva kan jeg gjøre for å klare å tørre å i det minste vise noen at jeg liker dem neste gang jeg blir betatt? Kanskje forsøke meg på litt forsiktig og subtil flørting? Noen som har noen gode tips? Jeg føler jo at jeg henger langt etter siden dette her er jo slike ting som man stort sett begynner med når man kanskje er sånn 12 år og ofte tidligere enn det også? Så dette er jo liksom noe man burde KUNNE godt når man er i 30 årene og ikke noe man absolutt ikke har peiling på og det gjør meg ganske flau. Ett annet problem er også at jeg har få sosiale arenaer siden jeg ikke har noen venner jeg kan møte og jobber alene. 

Anonymkode: afe2e...a7b

  • Hjerte 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

AnonymBruker

Hva med å få en hobby for å øve på det sosiale? Så kanskje du får venner som kan være wingman, og uansett greit å bare prøve ut en ny hobby i hverdagen. Evt jobbe frivillig, mange steder er veldig inkluderende på allslags personlighetstyper! Ikke nødvendigvis for å sjekke opp noen der, men igjen, for å utvide det sosiale nettverket ditt uten at du blir tvunget til det. 

Anonymkode: e2bad...944

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker

Alle de tingene du rammser opp kan du jo gjøre noe med.Jobb med usikkerheten din,bli mer utadvent osv.

Anonymkode: 31461...674

  • Nyttig 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker
AnonymBruker skrev (16 timer siden):

Hva med å få en hobby for å øve på det sosiale? Så kanskje du får venner som kan være wingman, og uansett greit å bare prøve ut en ny hobby i hverdagen. Evt jobbe frivillig, mange steder er veldig inkluderende på allslags personlighetstyper! Ikke nødvendigvis for å sjekke opp noen der, men igjen, for å utvide det sosiale nettverket ditt uten at du blir tvunget til det. 

Anonymkode: e2bad...944

Jeg har alt en hobby som ikke er så sosial. Vi gjør det sammen men er vanskelig å snakke sammen og holde en samtale når vi gjør dette. Så jeg har ikke helt penger eller tid til flere hobbyer men utenom det var det en god ide da. Er dessverre også veldig vanskelig for meg å få nye venner så det har jeg ikke klart siden barneskolen faktisk.

AnonymBruker skrev (15 timer siden):

Alle de tingene du rammser opp kan du jo gjøre noe med.Jobb med usikkerheten din,bli mer utadvent osv.

Anonymkode: 31461...674

Det er sant. Men hvordan ville du helt konkret anbefalt meg å jobbe med usikkerheten min og bli mer utadvendt? Se videoer på youtube, lese artikler eller bøker eller annet?

Anonymkode: afe2e...a7b

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker
19 hours ago, AnonymBruker said:

Jeg er kvinne i starten av 30-årene og mitt problem er at jeg er veldig innadvendt, sjenert, klønete. dårlig sosialt, sosialt inkompetent, dårlig selvtillitt, blir lett flau og selvkritisk og har heller ikke troen på at noen kan faktisk virkelig like meg og ville ha meg som kjærest. 

Anonymkode: afe2e...a7b

Tror noe du bør prøve å huske på er at det er greit å være innadvendt, sjenert, sosialt klønete, osv. 

Synes du burde tenke at du er en hyggelig dame og det er det som er det viktigste. Det at du er snill trumfer det at du ikke er festens midtpunkt. 

Det andre du bør tenke på er at det er drøssevis av menn som er i samme situasjon som deg og som ønsker kjæreste. De håper nok på å møte en som deg, en de kan relatere til. 

Så er det sant at du må bli flinkere til å ta initiativ, flinkere til å se når menn er interessert i deg og flinkere til å da vise at du er interessert. Kanskje Tinder er en løsning for deg. 

Så tenker at det du må huske på er 1) Du er mer en god nok til å få kjæreste og 2) Du må jo enten spørre folk om date eller takke ja når andre spør. 

 

Anonymkode: 3c281...ff1

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan det være at sjekke-apper er noe for deg? Folk skriver mye negativt om det, men for deg som er innadvendt og klønete så er det kanske enklere å møtes en person når det er litt klare rammer.

Da mener jeg når dere møtes så vet begge at intensjonen er å sjekke om dere passer som kjærester.

Det er kanskje enklere for deg enn et sosialt spill med uklare regler hvor du gradvis må bli kjent med en som ikke kjenner dine intensjoner.

Ellers synes jeg det er bedre å invitere på kaffe via melding enn å ikke gjøre noen ting.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

AnonymBruker
AnonymBruker skrev (På 26.5.2024 den 1.22):

Mitt største problem akkurat nå er at jeg tør aldri vise at jeg er interessert i noen noe som har ført til at jeg aldri har hatt kjæreste og har vært evig singel. Er redd det ikke kommer til å endre seg med det første med mindre jeg klarer å gjøre noe drastisk ganske snart.

Jeg er kvinne i starten av 30-årene og mitt problem er at jeg er veldig innadvendt, sjenert, klønete. dårlig sosialt, sosialt inkompetent, dårlig selvtillitt, blir lett flau og selvkritisk og har heller ikke troen på at noen kan faktisk virkelig like meg og ville ha meg som kjærest. 

Dette har ført til at jeg når jeg en sjelden gang har møtt menn som jeg egentlig har blitt betatt av og egentlig burde spørre om de vil bli med på en kaffe eller bare gjøre det klart for dem at jeg er interessert i dem så tør jeg aldri det. Så da skjer det motsatte: Jeg trekker meg tilbake og det virker heller som jeg er totalt uinteressert i dem. Jeg svarer jo så godt jeg klarer dersom de utrolig nok skulle snakke til meg og slikt da, men jeg tar aldri initiativ til samtale selv og jeg fremstår nok dessverre som både uinteressert og klønete og slikt…

SÅ hva kan jeg gjøre for å klare å tørre å i det minste vise noen at jeg liker dem neste gang jeg blir betatt? Kanskje forsøke meg på litt forsiktig og subtil flørting? Noen som har noen gode tips? Jeg føler jo at jeg henger langt etter siden dette her er jo slike ting som man stort sett begynner med når man kanskje er sånn 12 år og ofte tidligere enn det også? Så dette er jo liksom noe man burde KUNNE godt når man er i 30 årene og ikke noe man absolutt ikke har peiling på og det gjør meg ganske flau. Ett annet problem er også at jeg har få sosiale arenaer siden jeg ikke har noen venner jeg kan møte og jobber alene. 

Anonymkode: afe2e...a7b

Hei, jeg var i lag med ei som minner veldig om ditt tilfelle, men tilfellet hennes var ennå verre, hun var 44 år og aldri vært i et forhold, aldri gjort noe med noen, ingen venner og ingen sosiale nettverk, dårlig helse og arbeidsledig.

Det som var nøkkelen for at vi fikk til dette var at vi snakket på telefon hver dag i 4 uker før vi møttes, både videochat og vanlig tlf. Hun ble 100% helt trygg på meg, og jeg på henne, og hun var helt avslappet og dette førte til at hun åpnet seg helt.
Den tiden vi var sammen kan beskrives som fantastisk, men hun hadde for mange "skjulte" sider som ødela for henne og hun ville tilslutt ikke mer så hun valgte å være evig singel, uten venner, uten bekjente omtrent, uten jobb og med sviktende helse. Tungt. 

Hvorfor jeg ville involvere meg i dette lurer nok noen på... etter 1 mnd med tlf. og chat ble jeg veldig glad i henne, jeg hadde alt som skulle til for at hun kunne få et bedre liv, men hun tok ikke sjansen, støtes meg fra seg og gjorde det slutt.
Egentlig veldig frustrerende for jeg ble forelsket i henne og hun ble det i meg.

 

 

 

Anonymkode: 1abdc...32d

  • Hjerte 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker
AnonymBruker skrev (21 timer siden):

Jeg har alt en hobby som ikke er så sosial. Vi gjør det sammen men er vanskelig å snakke sammen og holde en samtale når vi gjør dette. Så jeg har ikke helt penger eller tid til flere hobbyer men utenom det var det en god ide da. Er dessverre også veldig vanskelig for meg å få nye venner så det har jeg ikke klart siden barneskolen faktisk.

Det er sant. Men hvordan ville du helt konkret anbefalt meg å jobbe med usikkerheten min og bli mer utadvendt? Se videoer på youtube, lese artikler eller bøker eller annet?

Anonymkode: afe2e...a7b

Tror den eneste måten er å gå rett på sak å bare prate med andre. Det mest skumle, men også akkurat det du trenger. Å lese en bok vil kanskje gi deg innspill, men kroppen din må lære å stå i føelslense du kjenner på, å den erfaringen får du ikke uten å møte det du er redd for. 

Anonymkode: 0ed7e...588

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker
AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Hei, jeg var i lag med ei som minner veldig om ditt tilfelle, men tilfellet hennes var ennå verre, hun var 44 år og aldri vært i et forhold, aldri gjort noe med noen, ingen venner og ingen sosiale nettverk, dårlig helse og arbeidsledig.

Det som var nøkkelen for at vi fikk til dette var at vi snakket på telefon hver dag i 4 uker før vi møttes, både videochat og vanlig tlf. Hun ble 100% helt trygg på meg, og jeg på henne, og hun var helt avslappet og dette førte til at hun åpnet seg helt.
Den tiden vi var sammen kan beskrives som fantastisk, men hun hadde for mange "skjulte" sider som ødela for henne og hun ville tilslutt ikke mer så hun valgte å være evig singel, uten venner, uten bekjente omtrent, uten jobb og med sviktende helse. Tungt. 

Hvorfor jeg ville involvere meg i dette lurer nok noen på... etter 1 mnd med tlf. og chat ble jeg veldig glad i henne, jeg hadde alt som skulle til for at hun kunne få et bedre liv, men hun tok ikke sjansen, støtes meg fra seg og gjorde det slutt.
Egentlig veldig frustrerende for jeg ble forelsket i henne og hun ble det i meg.

 

 

 

Anonymkode: 1abdc...32d

Men hvordan møtte hun deg? 

Anonymkode: 0ed7e...588

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...