Vet jeg kommer til å angre på abort, vil det forsvinne?

[AnonymBruker]

Føler jeg må ta abort da jeg har en gutt på 10 måneder, bor sammen med far. Vi er midt i en etableringsfase og det er hovedgrunnen til at jeg ønsker abort samtidig som gutten vår er liten. Flere barn = mindre penger, mindre lån, mindre tid, mindre plass. Samtidig vet jeg at jeg kommer til å angre. Føler meg glad i -babyen- allerede, føler morskjærlighet som jeg faktisk ikke følte med første før han var født.
 

Tenker på hvordan babyen er inni magen, at hjerte slår, at den ligger å føler seg trygg og god, snart begynner han å sutte på tommelen. Det er helt grusomt, er så lei meg. Vil denne angeren forsvinne med tiden? Er nå 9+6 uker, har utsatt og utsatt for føles ikke ut som jeg klarer å gjennomføre det. Snakket med sykehus, amathea. 

Anonymkode: 384e7...623

[AnonymBruker]

Jeg har tre barn, har aldri vurdert abort, store hus og penger kan du alltids få senere og.

jeg tror jeg frykter det samme som deg, å angre, å ikke glemme det, at du alltid skal se tilbake å tenke… hva om… hva visst

økonomisk skjønner jeg det er dumt, men klarer du å ikke se tilbake å tenkte hva om…. Om 5 år når du har det flotte huset og en nesten skolestarter og en liten jente…

var den andre og en jente

lurer på hvordan hun ville se ut

osv….

men det er meg da

Anonymkode: 60c91...5ae

[AnonymBruker]

Det finnes folk som legger det bak seg, og det finnes folk som angrer resten av livet og alltid tenker på hvor gammelt barnet skulle blitt hvert år når termindatoen kommer. 

Anonymkode: c25a3...bc9

[AnonymBruker]

Søk lån nå, du er Ikke pliktig til å fortelle at du er gravid. 

Anonymkode: e26a3...3c4

[AnonymBruker]

Håper du har gode folk rundt deg ❤️ Er det noen mulighet for at du likevel vil beholde? Et barn er så mye mer verdt og gir så mye mer enn disse materielle godene du nevner, men disse vil også falle på plass til slutt selv om dere plutselig skulle få to barn, det tar bare litt lenger tid. Vi er i lignende situasjon, sitter her i en liten leilighet og kjenner på plassmangel. Storebror er to år og lillebror er nyfødt, og det går veldig bra. Vi drømmer om enebolig, eller i det minste en tomanns, men innser at dette kan være en god stund til vi oppnår. Ville likevel selvsagt aldri valgt vekk lillebror fordi det ikke passet helt inn i planene våre. Større bolig kommer når tiden er inne og i det store og hele er plassmangel bare en bagatell, og  i mellomtiden har vi to herlige gutter å glede oss over, og som også vil ha stor glede av hverandre 😊 Vi er mange som har to tette barn, og selv om det er en hektisk fase av livet, så varer det bare noen år.

Siden du føler så sterkt for den lille i magen allerede, høres det ut som abort ville vært en enorm psykisk påkjenning. Jeg er helt for abort og dømmer ingen, men om det er det materielle som du nevner som er eneste grunn til at du vil ta abort, så tror jeg helt ærlig at å beholde er det beste.

Anonymkode: a9067...2de

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Søk lån nå, du er Ikke pliktig til å fortelle at du er gravid. 

Anonymkode: e26a3...3c4

Dette ville jeg og gjort, om det er økonomisk forsvarlig.

Anonymkode: a9067...2de

[AnonymBruker]

Lytt til mammahjertet. Er du usikker er det ikke tvil om du bør beholde barnet. Ting har ofte en tendens til å løse seg, og det er ikke ulempe for barna at de er jevne i alder mtp. å få større glede av hverandre på sikt.  
Du/dere ønsker kanskje å ha 2 eller flere uansett? Det vil sikkert aldri passe perfekt, og hvem vet om man kan få barn senere? Det er aldri noen garanti. Med et barn i nær alder har dere kanskje klær og utstyr som barnet i magen kan ta over, og slik vil det fortsette i mange år til. Det er en stor besparelse mot for en større aldersforskjell. 
Og som det blir nevnt, søk lån innenfor økonomisk ansvarlighet nå. 
Håper du tar et valg du ikke vil angre på. 

Anonymkode: bb6d4...49d

[AnonymBruker]

Dette ordner seg. Du er i bedre situasjon enn mange som har blitt uventet gravid, og ikke klarte å ta abort. Inkludert meg. Alt ordnet seg. 🥰

Anonymkode: eefa5...fed

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Føler jeg må ta abort da jeg har en gutt på 10 måneder, bor sammen med far. Vi er midt i en etableringsfase og det er hovedgrunnen til at jeg ønsker abort samtidig som gutten vår er liten. Flere barn = mindre penger, mindre lån, mindre tid, mindre plass. Samtidig vet jeg at jeg kommer til å angre. Føler meg glad i -babyen- allerede, føler morskjærlighet som jeg faktisk ikke følte med første før han var født.
 

Tenker på hvordan babyen er inni magen, at hjerte slår, at den ligger å føler seg trygg og god, snart begynner han å sutte på tommelen. Det er helt grusomt, er så lei meg. Vil denne angeren forsvinne med tiden? Er nå 9+6 uker, har utsatt og utsatt for føles ikke ut som jeg klarer å gjennomføre det. Snakket med sykehus, amathea. 

Anonymkode: 384e7...623

Jeg tok abort da barnet mitt var 6 mnd, var 9 uker på vei. Jeg var ekstremt usikker, snakket med sykehuset og amathea flere ganger. Jeg har hatt problem med å bli gravid, så det at vi ble gravid uten hjelp kom som eit sjokk. Hadde også fødselsdepresjon. Så det endte med abort til slutt, og det er det verste jeg har gjort. Jeg hylskreik hver dag etter aborten. Jeg angrer så mye, og tenker på det nesten hver dag. Jeg tror du kommer til å angre.. men gjør det som føles rett for deg❤️

Anonymkode: 256b0...ea6

[AnonymBruker]

Jeg ble gravid med nr 2 mye tidligere enn planlagt, og jeg er veldig glad jeg ikke tok abort. Har verdens beste baby ved siden av meg nå, selv om det ble veldig tidlig. Når kunne du tenkt deg å fått nr 2 da? Hva om dere får lån osv, alt er på plass, og så skal dere prøve igjen om 6 mnd? Si om det skjer at dere ikke blir gravid igjen med en gang, så kan det fort bli noen år mellom de. Er det bedre feks? Still deg noen sånne spørsmål før du gjør noe ❤️

Anonymkode: 1249d...8d5

[Diskulis]

Dette er så personlig og individuelt at du må virkelig høre mest på din egen magefølelse altså, ikke andres erfaringer. 10 stykker kan fortelle deg at de angret som besatt, mens det kan gå helt fint for deg og du legger det greit bak deg. Og motsatt…

Ting har en tendens til å ordne seg tenker jeg, uansett om det ser litt mørkt ut nå. Finnes maange familier med to og tre tette, og de får det til på et vis 🙂 Så ikke tenk at det bare er en utvei her.

Personlig kan jeg ikke ta abort, jeg VET jeg både vil ha svart samvittighet for det barnet som ikke fikk leve, og hadde hele livet tenkt «hvordan hadde hen vært nå». Så det er helt uaktuelt, bortsett fra ved sykdommer som ikke er forenlig med liv.

Det er ikke mange jeg kjenner de innerste følelsene etter abort, men har 3 venninner der slikt er delt. Den ene angrer skikkelig og vil ta med seg sorgen i sin grav. De to andre har lagt det ganske greit bak seg, men en sorg kommer nå i bølger likevel med ujevne mellomrom.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Føler jeg må ta abort da jeg har en gutt på 10 måneder, bor sammen med far. Vi er midt i en etableringsfase og det er hovedgrunnen til at jeg ønsker abort samtidig som gutten vår er liten. Flere barn = mindre penger, mindre lån, mindre tid, mindre plass. Samtidig vet jeg at jeg kommer til å angre. Føler meg glad i -babyen- allerede, føler morskjærlighet som jeg faktisk ikke følte med første før han var født.
 

Tenker på hvordan babyen er inni magen, at hjerte slår, at den ligger å føler seg trygg og god, snart begynner han å sutte på tommelen. Det er helt grusomt, er så lei meg. Vil denne angeren forsvinne med tiden? Er nå 9+6 uker, har utsatt og utsatt for føles ikke ut som jeg klarer å gjennomføre det. Snakket med sykehus, amathea. 

Anonymkode: 384e7...623

Jeg måtte pga komplikasjoner. Det sitter fortsatt i 30år etter. Så ikke noe som har blitt borte for min del. Mangler altid en

Jeg ble  også gravid 10 mnd etter fødsel og har to barn jeg er superglad i . Tett i tett. 

Anonymkode: 18057...826

[Grüner]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Føler jeg må ta abort da jeg har en gutt på 10 måneder, bor sammen med far. Vi er midt i en etableringsfase og det er hovedgrunnen til at jeg ønsker abort samtidig som gutten vår er liten. Flere barn = mindre penger, mindre lån, mindre tid, mindre plass. Samtidig vet jeg at jeg kommer til å angre. Føler meg glad i -babyen- allerede, føler morskjærlighet som jeg faktisk ikke følte med første før han var født.
 

Tenker på hvordan babyen er inni magen, at hjerte slår, at den ligger å føler seg trygg og god, snart begynner han å sutte på tommelen. Det er helt grusomt, er så lei meg. Vil denne angeren forsvinne med tiden? Er nå 9+6 uker, har utsatt og utsatt for føles ikke ut som jeg klarer å gjennomføre det. Snakket med sykehus, amathea. 

Anonymkode: 384e7...623

Da synes jeg ikke du skal ta abort. Synes for øvrig liten aldersforskjell mellom barna er en dårlig grunn til å ta abort! Hadde det vært noe med fosteret, at du var enslig, midt i et brudd eller av diverse grunner ikke var i stand til å ta vare på et barn, hadde jeg kjøpt argumentet, men når du er i et etablert forhold, allerede har et barn og grunnen til abort er at du ideelt sett skulle ønsket at nr 1 var litt eldre når hen fikk et søsken, ja, da synes jeg det er en dårlig grunn til abort.

[AnonymBruker]

Nei, angeren kommer ikke til å forsvinne.

Så jeg vil absolutt råde deg til å tenke svært, svært godt om du faktisk ønsker å ta en så viktig beslutning basert på grunnene du ramser opp, som i mine øyne er bagateller i forhold til dette enestående barnet som aldri noen sinne igjen får denne ene muligheten til å utvikle seg og vokse opp.

Anonymkode: 7a33b...bfa

[AnonymBruker]

Jeg tok abort, har aldri angret, sant og si veldig sjelden jeg tenker på det. Men nå så ikke jeg for meg at det var en baby som snart suttet på tommelen, jeg så for meg den lille celleklumpen det faktisk var når jeg tok abort. Har fått barn både før og etter aborten.

Anonymkode: 7c8e4...8c8

[AnonymBruker]

Jeg hadde aldri klart å tatt abort.

Anonymkode: 8d3e8...054

[Fighter83]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Føler jeg må ta abort da jeg har en gutt på 10 måneder, bor sammen med far. Vi er midt i en etableringsfase og det er hovedgrunnen til at jeg ønsker abort samtidig som gutten vår er liten. Flere barn = mindre penger, mindre lån, mindre tid, mindre plass. Samtidig vet jeg at jeg kommer til å angre. Føler meg glad i -babyen- allerede, føler morskjærlighet som jeg faktisk ikke følte med første før han var født.
 

Tenker på hvordan babyen er inni magen, at hjerte slår, at den ligger å føler seg trygg og god, snart begynner han å sutte på tommelen. Det er helt grusomt, er så lei meg. Vil denne angeren forsvinne med tiden? Er nå 9+6 uker, har utsatt og utsatt for føles ikke ut som jeg klarer å gjennomføre det. Snakket med sykehus, amathea. 

Anonymkode: 384e7...623

Du vil nok alltid kjenne på anger. 

[Mandagsunge]

No er eg prinsippielt for at folk skal kunne ta abort same kva som er grunnen, men sånn som du beskriv kjenslene dine så veit eg jaggu ikkje om eg ville gjort det i den situasjonen. 

Alderen til førstemann er ikkje grunn til å velje bort ein litt for kjapp andremann - som andre alt har sagt, to tette går fint, og eg kan frå eigen familie gå god for den same erfaringa. Då sitt du igjen med det økonomiske argumentet, og då ville eg spurt meg sjølv kor mykje det faktisk skal telje. Er størrelsen på boligen viktigare enn eit barn du allereie er blitt glad i? Kva vil du angre mest på å gå glipp av - ferie på Granca eller dette barnet? 

Eg garanterer deg at ungene ikkje vil ta skade av nokre år med køyeseng, First Price-fiskepinnar og ein ti år gamal bil. 

[AnonymBruker]

Jeg angrer... Ikke på årsaken men på aborten. Følte jeg måtte for jeg var redd partneren, han var pedofil fant jeg ut, 4 mnd på vei og jeg visste ikke hva jeg skulle gjøre. Om det var en jente, ville han garantert gjort noe mot henne. Han tok noen piller og åpnet seg en dag, snakket om babyer, småbarn og hvor villige de var. Han hadde fått rett til å ha henne, jeg hadde ingen fastholde beviser for at han var pedofil han lagret ikke bilder.... Da bestemte jeg meg... Jeg gråt, mye alene, jeg holdt det døde barnet da det kom ut...en liten gutt

Jeg skulle ønske jeg kunne beholdt, men da hadde jeg nok ikke hatt de vakre barna jeg har idag. Jeg hadde hatt en ex jeg ville vært redd, på den værste måten. Så jeg angrer, men angrer ikke. 

 

Det kommer ann på situasjonen og du må veie det godt. Er det noen grunn til abort, er den grunnen tung nok til å rettferdiggjøre det ovenfor deg selv?

 

Anonymkode: 65706...58f

[Molly 4.5 år]

Jeg har 4 barn og har vært gravid 8 ganger. Mistet i uke 10 og 12 og en i uke 19. Da jeg ble gravid igjen tok jeg abort. Og den tenker jeg på ofte på , at det var kanskje den som ville ha overlevd og blitt et barn . Hadde fult opp med små barn og da jeg ble gravid igjen så orket jeg ikke tanken på å få og orket ikke tanken på fjerne det. Men det ble til at jeg fjernet det. Angrer dypt hver dag på jeg ikke ga den babyen en sjanse her i livet. 5 år kom siste mann i flokken og da steriliserte jeg meg. Følg magen følelsen din 🥰

Endret 29. mai 2024 av Molly 4.5 år