Gaver fra fattig til rike foreldre

[AnonymBruker]

En av foreldrene mine har rund årsdag og feirer med nær familie i utlandet. Dette er kjærkomment, siden jeg har mintesats ufør og knapt har vært utenfor leiligheten de siste fem årene.

Jeg hadde selv rund dag i år og fikk vippset penger av foreldre (mer enn jeg har tenkt å gi nå) som gikk rett inn i det stramme budsjettet til strømregninger, mat og annet kjedelig.

Nå har jeg fått "gaveønske" som for så vidt er en god idé, men som koster ca. 2000,- av bursdagsbarnet. Sparegrisen er knust og gaven er i boks, så det er greit. Likevel, skal innrømme at jeg ikke helt gir "med glede" som jeg skulle ønske. Forskjellen i økonomi er så enorm. De har råd til alt de ønsker og har nok av penger på konto, mens jeg teller knapper for å ha råd til å betale huslån/renter og strøm i disse dyrtider.

Jeg har søsken som har normale økonomiske situasjoner som gir fine gaver.

Dette er noe som går igjen hver gang det er jul eller en annen anledning hvor det skal gis gaver. Jeg synes rett og slett ikke det er noe gøy å "måtte" gi dem 500-1000,- hver i julegave, selv om jeg riktig nok får samme sum tilbake, pluss noen kroner. Min følelse angående gaver er at det er noe som er flott å gi, OM det er slik at man faktisk kan gi noe som betyr mer for den som får, enn den som gir, og man har mer. Jeg gir dyre gaver til barna i familien med glede, og om jeg hadde hatt en fattig mor hadde det vært fint å kunne gi noe som hun ellers ikke ville hatt råd til. Når det gjelder disse gavene, som er en form for "bytting", og jeg har mye mindre er det rett og slett ikke samme gleden. Jeg synes det er synd at det er slik, men jeg får en bismak av å gi dyre gaver til rike foreldre, når jeg selv er fattig.

Er det andre som har lignende situasjoner? Det handler virkelig ikke om at jeg ikke er villig til å kutte litt ned på matbudsjettet for å gi "fine gaver", men at det virker så tøvete når jeg gir til noen som sitter med flere biler og eiendommer, god inntekt og millioner i arv på konto.

Helt ærlig synes jeg at gaver av verdi er noe som bør gå fra den som har mye til den som har lite (sier ikke at jeg vil ha gaver), så denne "gavekulturen" passer ikke med verdiene mine. Jeg får større gaver fra dem enn jeg gir tilbake, men likevel blir jeg ikke kvitt "bismaken" av å gi dyre gaver til noen som har så mye mer enn meg.

Klarer dere i samme situasjon å "gi med glede"? Om jeg en gang skulle vinne i Lotto kommer jeg til å være veldig klar på at jeg ikke bryr meg om gaver, spesielt i forhold til de jeg vet har lite selv. Jeg er helt ærlig ikke glad i "gavekulturen" i Norge, der man må lete og tenke for å klare å finne noe vedkommende ikke har, som er akkurat passelig dyrt. Jeg liker mye bedre å gi gaver som faktisk blir satt pris på spontant andre deler av året, og da slipper man også at det skal koste en viss sum.

Anonymkode: 0803c...755

[AnonymBruker]

Hva skjer om du gir foreldrene dine en billigere gave? Sier de noe? Kanskje du heller kan gi noe som krever litt tid og innsats, men ikke så mye penger? Et collage med koselige bilder fra en ferie dere var på sammen? Hjemmelaget mat eller drikke? Et håndlaget lite album med minner med håndskrevne tekster?

Anonymkode: ed76d...f01

[AnonymBruker]

Alt handler ikke om DEG, folk liker selvsagt å bli satt pris på uansett økonomi. Merkelig at du ikke gledes over å gi gaver til noen som er så generøse mot deg. For du skriver jo selv at du får dyreregaver tilbake. Jeg tenker helt motsatt av deg, gleder meg over å finne den perfekte gaven.

Anonymkode: e9c53...d4b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Hva skjer om du gir foreldrene dine en billigere gave? Sier de noe? Kanskje du heller kan gi noe som krever litt tid og innsats, men ikke så mye penger? Et collage med koselige bilder fra en ferie dere var på sammen? Hjemmelaget mat eller drikke? Et håndlaget lite album med minner med håndskrevne tekster?

Anonymkode: ed76d...f01

De kommer nok sannsynligvis ikke til å si noe nei, men jeg føler likevel at det er en "forventning", og så er det dette med at jeg ikke vil stikke meg ut og gi en kjip gave når søsken gir dyre og fine. Det er selvsagt en del av dette som er "mitt problem" også, f.eks. at jeg ikke vil skille meg ut negativt. Samtidig er det slik at når jeg får ett gaveønske så føler jeg nesten at jeg må kjøpe det. Jeg har ikke noe særlig med koselige bilder egentlig, men det er en fin idé.

 

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Alt handler ikke om DEG, folk liker selvsagt å bli satt pris på uansett økonomi. Merkelig at du ikke gledes over å gi gaver til noen som er så generøse mot deg. For du skriver jo selv at du får dyreregaver tilbake. Jeg tenker helt motsatt av deg, gleder meg over å finne den perfekte gaven.

Anonymkode: e9c53...d4b

 

Nei, men denne tråden handler om meg, først og fremst. For meg er f.eks. ikke "å bli satt pris på" det samme som å få dyre gaver, selv om det kanskje er det for deg. Jeg forventet slike svar, men jeg er ikke så interessert i dem, siden jeg ikke kan relatere. Jeg håpte på svar fra andre som er i en lignende situasjon og kan relatere.

Jeg har mye mer glede av å gi til tantebarn som ikke er "generøse" og ikke gir meg gaver. Det handler ikke om et balanseregnskap med hva jeg får og hva jeg gir. De jeg liker best å gi gaver til, er de som ikke gir meg noe tilbake og som har lite selv.

Du må gjerne tenke at det er merkelig at jeg ikke er helt som deg, men jeg ser nok på gaver annerledes enn deg. Mindre som et regnskap, og mer som noe man gir fordi det gir en glede å gi til noen som trenger det og blir oppriktig glad for det de får.

Anonymkode: 0803c...755

[AnonymBruker]

Men kan du ikke si til foreldrene dine at din økonomi ikke tillater gaver. Det kan ikke være så vanskelig å forstå. Og så kan du bake en kake, invitere på middag eller noe annet som koster deg lite? 
Hadde hatt null problem med å akseptere det om det var meg. 
Jeg pleier alltid å gi litt ekstra spons til mine studenter rundt anledninger slik at jeg vet de ikke går i minus.

Anonymkode: 4abb3...ea3