Det er typisk norsk å være syk!

[Nekinn@]

  Kapt.Chat skrev (På 29.5.2024 den 14.39):

Er enig med deg i mye av det du skriver, men hvordan går det ikke an å være ueneig. Ja Norge er et kjempeflott land, lite kriminalitet, god og sterk arbeidsmiljølov, trepartssamabeid, god barnehagedekning. Ja staten tar veldig godt vare på oss.

Men der er skjer i skjøen, det sosialdemokratiske systemet og den sosialistiske tankegangen om at alle individer vil bli gode og moralistiske borgere bare staten tar ansvar for dem, har vist seg å ha svakheter.

Svergie har et veldig godt velferdssystem, men de har veldig store utfordringer med kriminalitet, og Norge ligger litt etter i så måte. Tankegangen er at det er systemet som svikter, og det å sette individet til ansvar det er ikke lov i den politiske atmosfæren som har vært rådende. Og medisinen blir å bevilge ennå mer penger på ulike tiltak som skal snu trenden, men i senere tid så har flere og flere innsett, også myndigheter, at det må stilles strengere krav til selve individet.

Men ikke alle ønsker en slik diskusjon, de vil motarbeide all statestikk som legges frem med at tall ikke er sammenlignbare, statestikken forteller ikke hele sannheten, tar ikke høyde for det ene og det andre. Altså har større fokus på å diskvalifisere statestikk enn å bruke statestikken til å sette inn målrettede tiltak. Og målrettede tiltak er et fyord i den sosialdemokratiske tankegangen, for da kan en gruppe bli stigmatisert. (eller isolert gruppe som du selv nevner)

Og vi som ikke er enig, vi har fordommer, det er de slemme som er fulle av fordommer som ikke ønsker noen løsning, de ønsker bare å henge ut grupper, de ønsker ikke forbedring i samfunnet. Det siste er en veldig effektiv måte å kneble mot-debetanter på.

Om jeg har fordommer som du insinuerer:

En fordom er en forutfattet, oftest negativ, holdning overfor noe eller noen. At den er forutfattet, betyr at den ikke baserer seg på saklig, rasjonell betraktning. Fordommer kan ofte være basert på mangelfull kunnskap. 

Jeg sier ikke at jeg har kunnskap om alt, men at jeg er kunnskapssøkende, og når det kommer forskning og statestikker som sier at vi er "sykest i verden" da er det et interssant tema. Min inngang til det er at jeg tenker, hvordan kan vi være sykest i verden med verdens beste velferdssystem, verdens beste helsevesen, er i verdenstoppen i bruk av penger på velferd. I mitt hode betyr det at noe må ha gått galt et sted, medisinen virker ikke, vi må komme opp med en ny medisin. Mens mange velger å bruke mest energi på å disskredditere statestikker å forsking som ikke passer inn i egen sosialdemokratisk forståelse av verden.

Til slutt så kan jeg også nevne at den jeg er gift med har vært ufør i 15 år, det har gitt meg innsyn i størrelse på stønader og slike ting, og ja det er ikke noe man blir feit på. Men det har ikke resultert i noen fordommer, det har gitt meg bedre innsikt i problemstillingene, men det forandrer uansett ikke statestikken.

 

 

Ekspander  

Jeg har ingen problemer med uenighet og ulike synspunkt. Når jeg mener at andre har fordommer så er det fordi motparten antar ofte mye basert på lite. Du er bekymret for at skattemoralen og dugnadsånden sier du - det fordrer jo en forutinntatthet om at det er et stort misbruk av velferdssystemet, gjør det ikke? 

Å tro at utfordringene og løsningene ligger på individ nivå, er for meg uforståelig. All teori og forskning om atferd og motivasjon støtter ikke dette. Det betyr ikke at det ikke kan eller bør stilles krav til enkelt individer (noe det også gjøres i dag) men at årsaker og løsninger er mye mer komplisert og sammensatt. 

For meg er det for eksempel rart at man ikke i større grad snakker om arbeidslivets rolle når man snakker om sykefravær og uføre. Ofte så er påstanden at det er for lett å få uføretrygd og man må stille større krav til individet. Hvilket grunnlag har man for å si at utfordringene ligger hos individet?

Statistikkene sier ikke at vi er sykest i verden - statistikken sier bare at vi har verdens høyeste sykefravær og høyest antall uføre - ser du forskjellen? Andre land kan ha mye flere syke innbyggere som ikke faller inn under noen offentlige ordninger. For meg så sier det mer at vi har et godt velferdssystem hvor man får hjelp når først helsen svikter.

Målrettet tiltak er en veldig fin måte å forsøke å endre noe, det er også lettere å måle effekt. Men da må man ha en forståelse for årsaken fordi det vil påvirke resultatet. Et eksempel er det økende antallet unge uføre. Løsningen er å stille mer krav til de unge. Jeg for min del vet ikke løsningen men det tror jeg ingen andre heller vet enda. Hvorfor antar man for eksempel at årsaken er at det stilles for lite krav? Bør man ikke gå i dybden på problemstillingen før man velger målrettet tiltak? Ellers blir det også som du sier, å bare bevilge mer penger å håpe trenden snur. 

Statistikkene endres ikke nei, men de er bare tall. Et utgangspunkt. De sier ikke noe som helst om årsaker og løsninger. Så jeg spør deg igjen, har du noen tanker om årsaker og løsninger? Kan du si noe om hvorfor du tror og tenker at det å stille krav til individet i større grad er løsningen?

 

 

[Nekinn@]

  XaoS skrev (På 29.5.2024 den 22.29):

Mye av problemet handler om at unge mennesker som går rett på uføre (av psykiske årsaker som Bromance har bidratt med gode stats om) har en fullstendig urealistisk formening om hvordan norsk arbeidsliv er i 2024, og tenker at de med sine plager aldri vil kunne fungere i et tiltenkt brutalt ansettelsesforhold. De har ingen, eller begrenset erfaringsgrunnlag fra arbeidslivet å hente erfaring fra. 

Realiteten er at de fleste bransjer er tilrettelagt for individuelle behov og nevrodivergens i dag. Jeg har kollegaer med diverse sykdommer som går opp og ned i arbeidsprosent alt etter helsetilstanden. De ønsker ikke å slutte, og bedriften holder på dem, og verdsetter dem, selv om noen av de har vært nede i 10%. Altså en halv dags jobb per uke. Neste måned er helsen bedre, og de kan jobbe mer. Andre med diverse psykiske utfordringer jobber 100%, men tilpasser med hjemmekontor etter behov.

Jeg skjønner at det er basert på en bransje med utdannete mennesker med kompetanse, men dersom man som ung ikke ser verdien av å ta en utdannelse "fordi man aldri man aldri vil fungere i en jobb uansett" så får man aldri den erfaringen til å teste ut arbeidslivet anno 2024. Det er ikke så uutholdelig som du tror i dag. Det er rom for deg også dersom du utdanner deg og prøver. Å gå rett på ung uføre betyr at du i praksis er utenfor arbeidslivet for godt. Uten å ha prøvd. 

 

Ekspander  

Du sier at realiteten er at de fleste bransjer er tilrettelagt for individuelle behov - kan du si noe om grunnlaget for denne påstanden bortsett fra egen erfaring i egen bedrift?

 

[Stina234]

Utgiftene til sykepenger har økt med 3,5 milliarder kroner i år. Det kom frem da regjeringen presenterte sitt forslag til revidert budsjett.. Sykefraværet eksploderer. Under denne regjeringen har utbetalingene økt med 21,5 prosent justert for lønns- og kostnadsvekst. Det er 10 milliarder kroner, sier Sveinung Rotevatn, nestleder i Venstre.

[bysummerfall]

Det er for lett å være syk et par dager. Man bør kutte i sykelønnsordningen for korttidsfravær.

[Nekinn@]

  Stina234 skrev (På 30.5.2024 den 18.16):

Utgiftene til sykepenger har økt med 3,5 milliarder kroner i år. Det kom frem da regjeringen presenterte sitt forslag til revidert budsjett.. Sykefraværet eksploderer. Under denne regjeringen har utbetalingene økt med 21,5 prosent justert for lønns- og kostnadsvekst. Det er 10 milliarder kroner, sier Sveinung Rotevatn, nestleder i Venstre.

Ekspander  

Jeg for min del er ikke motstander av å prøve ut metoder man tenker har stor sannsynlighet for å lykkes, og å revurdere sykelønnsordningen kan være et fornuftig grep. Men jeg er opptatt av at eventuelle tiltak er kunnskapsbasert. Artikkelen du henviser til avslutter med følgende: «Slik at arbeidsgiversiden får et lengre medfinansieringsansvar for ordningen, slik at arbeidstakere får et sterkere insentiv etter seks måneder til å gå over til graderte sykepenger, som vi vet fungerer.»

Artikkelen sier ingenting om hvorfor vi vet dette fungerer - dette kunne jeg i alle fall tenkt meg å vite mer om. Kan du si noe om dette annet enn hva du linker til?

Endret 30. mai 2024 av Nekinn@

[Betasuppe]

  Kapt.Chat skrev (På 25.5.2024 den 18.58):

Sysselsettingsgraden i Finland er ikke så mye lavere at det kan forsvare den store forskjellen i antall uføre.

Men at der er mange variabler i statestikkene som gjør at det ikke er direkte sammenlignbart, det er nok riktig. Men de generelle tallene tilsier at Norge kommer dårligere ut.

Ekspander  

De fleste Offentlige ansatte kan sies å telles som trygdede for de gjør ingenting nyttig annet enn å gjøre livet surt for folk. Værna bedrift 

[Marihønepøne]

  Betasuppe skrev (På 30.5.2024 den 19.20):

De fleste Offentlige ansatte kan sies å telles som trygdede for de gjør ingenting nyttig annet enn å gjøre livet surt for folk. Værna bedrift 

Ekspander  

Ja jøss, la 2-åringene være hjemme alene mens foreldrene er på jobb og la gamle Helga på 97 skifte sine egne bleier. Og ikke bare det, la henne skifte bleier på sin gamle sønn med Downs også.

Ikke er det så nøye om barn lærer å lese og om barn som utsettes for vold og overgrep mister muligheten til å få hjelp av både barnevern og BUP.  Vaksiner, det trenger vi i hvert fall ikke! Og oppklaring av drap, det kan kanskje noen på Reddit gjøre? 

Eller kanskje du er bittelitt enig i at mange offentlige ansatte gjør litt nytte for seg? 

[Gjest Luksusbia]

  Brunello skrev (På 27.5.2024 den 10.00):

Det Mimir hopper lett over, er at vi gir opp for tidlig i Norge. Vi plasserer folk varig ut av arbeidslivet ved å gi de status som ufør.

I tillegg nevnes ikke at ytelsene i Norge (kjøpekraftjustert) er mye høyere enn i andre sammenlignbare land.

Ekspander  

Og prisene i Norge er også mye høyere enn i andre land

[Betasuppe]

  Marihønepøne skrev (På 3.6.2024 den 1.12):

Ja jøss, la 2-åringene være hjemme alene mens foreldrene er på jobb og la gamle Helga på 97 skifte sine egne bleier. Og ikke bare det, la henne skifte bleier på sin gamle sønn med Downs også.

Ikke er det så nøye om barn lærer å lese og om barn som utsettes for vold og overgrep mister muligheten til å få hjelp av både barnevern og BUP.  Vaksiner, det trenger vi i hvert fall ikke! Og oppklaring av drap, det kan kanskje noen på Reddit gjøre? 

Eller kanskje du er bittelitt enig i at mange offentlige ansatte gjør litt nytte for seg? 

Ekspander  

med alle justismordene, helsekøene, barnevernet som blir felt i menneskerettsdomstolen. så er det nesten bedre å ta saken i egne hender. og hadde skattene vært lavere så kunne moren vært hjemme med barnet...

[Gjest Luksusbia]

  Betasuppe skrev (På 3.6.2024 den 10.06):

med alle justismordene, helsekøene, barnevernet som blir felt i menneskerettsdomstolen. så er det nesten bedre å ta saken i egne hender. og hadde skattene vært lavere så kunne moren vært hjemme med barnet...

Ekspander  

Offentlig omsorg og kjærlighet kan ikke overta foreldres omsorg for barn eller eldres omsorg fra familien. Vi er heldig som bor i Norge

[Betasuppe]

  Luksusbia skrev (På 3.6.2024 den 16.14):

Offentlig omsorg og kjærlighet kan ikke overta foreldres omsorg for barn eller eldres omsorg fra familien. Vi er heldig som bor i Norge

Ekspander  

Er vi da heldige da eldre og barn blir satt bort i statlige etater?

[PeeWee]

  1000x skrev (På 28.5.2024 den 8.38):

Det beste ville vært å lære folk til å klare seg selv.

Ekspander  

Hvorfor ville dette vært det beste? Har du noen bevis eller bare argumenter for at det faktisk skulle ha fungert i praksis? Jeg vil ikke si at erfaringene fra attenhundretallet er spesielt positive for å si det mildt!

  1000x skrev (På 28.5.2024 den 8.38):

Senke skattene betydelig, slik at folk kunne håndtere dette og velge selv hvordan de løste sine individuelle problemer.

Ekspander  

Det å senke skattene betydelig bidrar ikke her for de fleste. Faktum er rett og slett at over halvparten ikke tjener nok til å betale for alt, da mottar mer fra det offentlig enn de betaler inn. Der hvor folk må spare opp så å si hele sin pensjon selv som i Chile og Sør Korea er det nesten halvparten som egentlig ikke har noen pensjon. En ganske stor andel av befolkningen har rett og slett ikke nok verdi på arbeidsmarkedet til å betale for uføreforsikring, pensjonssparing og helseforsikringer selv. 

Og hvordan i allverden skal folk selv håndtere at ingen vil ansette dem, det ikke er nok jobber med tilstrekkelig lønn, kreft også videre?