Barn med umettelig behov for stimuli

[AnonymBruker]

Feks lørdag.

Drar på lekeland, bade ute, kommer hjem ca kl 1430.

Med en gang vi kommer inn er det kjedelig, vil være med noen, hva skal vi gjøre osv... sier at jeg har ting jeg skal ordne, at nå kan hun leke litt selv.

Neida, blir suring, terging, bare tull, grining,... blir helt utslitt. Det er som hun ikke tåler å være inne.

Hun er 6 år.

 

Noen andre?

Anonymkode: f1445...1e9

[Dojakitty]

Hun tåler nok å være inne men er ikke vant til å gjøre ting selv. Alene. 

[AnonymBruker]

Dojakitty skrev (6 minutter siden):

Hun tåler nok å være inne men er ikke vant til å gjøre ting selv. Alene. 

Hun har alltid krevd svært mye. Kolikk som baby. Til og med da var det svært krevende

Veldig intens,  maser, skal opp i ansiktene våres, går så fort at hun snubler i egne føtter.

Anonymkode: f1445...1e9

[Hulderen]

Hun kan være overstimulert og trenge hjelp til å roe ned.

[AnonymBruker]

Send hun ut 

Anonymkode: df598...333

[AnonymBruker]

Jeg tenker hun er overstimulert og trenger tid og hjelp til å roe seg. 

For vår spinnville funker det å gi "oppdrag" om å bygge et kult legohelikopter, eller noe annet som krever både fantasi og konsentrasjon. 

Og brått er den indre leken i gang. 

Anonymkode: 1a99b...697

[SPOCA]

Jeg opplever som lærer at disse barna må lære å kjede seg og bruke egen fantasi. Det er noe av den største feilen jeg mener foreldre gjør i dag; foreldre underholder barna sine hele tiden. Det er ipader, tv, gaming, lekeland og alt skal være gøy hele tiden. Og sånn er ikke livet.

Det du bør gjøre er å la barna finne ut av det selv. Det er kanskje vanskelig i starten, men etterhvert lærer de seg å finne på ting selv. Etterhvert blir ikke ting like kjedelig heller. Du må rett og slett tåle sure miner og grining.

Og bare for å ha sagt det; har selv en stesønn med mange diagnoser, deriblant autisme. Han krever mye tilsyn. Allikevel, han har ikke tilgang til ipad, og vi ser nesten aldri på tv. Vi ser det på som et oppdrag å få han til å finne på ting selv, lære å leke og oppdage. Hos oss er det aldri et problem. Lite grining og sure miner. Hos eksen til samboer derimot er det mye klaging og grining, fordi hun overstimulerer barnet så til de grader. Det er ipad, tv og alskens underholdning samtidig og hele tiden. Ikke rart barn aldri finner roen.

Endret 25. mai 2024 av SPOCA

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Jeg tenker hun er overstimulert og trenger tid og hjelp til å roe seg. 

For vår spinnville funker det å gi "oppdrag" om å bygge et kult legohelikopter, eller noe annet som krever både fantasi og konsentrasjon. 

Og brått er den indre leken i gang. 

Anonymkode: 1a99b...697

Det fungerer dessverre ikke her. Hun har masse energi.

Anonymkode: f1445...1e9

[SPOCA]

AnonymBruker skrev (15 minutter siden):

Det fungerer dessverre ikke her. Hun har masse energi.

Anonymkode: f1445...1e9

Det har min stesønn også. Han er som en propell. Det er fullt kjør 24/7. Det er aldri stille. Og fordi han har psykisk utviklingshemming i tillegg til sin autisme er det ikke bare-bare å forklare. Vi opplever allikevel ikke mye grining eller sutring slik som hans mor gjør.

Det som hjelper oss er å strippe det helt ned, la barnet finne roen i seg selv, aktivisere litt (går f.eks tur, og vi leker ofte med han, men det er han som styrer leken og det er vi som oppmuntrer han til å ta initiativ). Det er aldri mange aktiviteter i løpet av en dag, vi forbereder mye i forkant og etterkant (det blir kun én tur, ikke ti). Det er viktig med faste, klare rammer og forutsigbarhet. Det er for øvrig noe jeg bruker aktivt som lærer på småskoletrinnet. Mange foreldre blir overrasket hvor godt barna deres klarer å konsentrere seg og ikke sutre på skolen. Det krever en del av meg, skal sies, for det blir noen kamper, spesielt i starten av førsteklasse (og bare for å understreke det, jeg er veldig for lek og aktiv undervisning, men elevene må lære seg at de ikke kan få viljen sin alltid).

Barnet må lære seg å stimulere seg selv, å få ut energien på egen måte. Hvordan tror det er på skolen, hvis barnet aldri lærer seg selvregulering, også når det gjelder å bli stimulert? 

Mitt råd er for øvrig å gi litt lukkede valg, så det føler at det velger. Ønsker du å leke ute eller lese i bøker? Ønsker du bakte eller kokte poteter? Ønsker du å jobbe med matteoppgaver i boka eller ønsker du å jobbe med mattearket? 

Det er viktig å sette grenser for barna og ikke la de være de som bestemmer alt alltid.

 

Endret 25. mai 2024 av SPOCA

[Sago]

Men må hun være inne resten av dagen? 14.30 er sannsynligvis tidligere enn hun er vant til å komme hjem fra skolen/barnehagen. Jeg mener ikke at du skal aktivisere henne mer, men kanskje det er noen barn i nabolaget hun kan leke med? Helst ute.

[AnonymBruker]

Sago skrev (5 minutter siden):

Men må hun være inne resten av dagen? 14.30 er sannsynligvis tidligere enn hun er vant til å komme hjem fra skolen/barnehagen. Jeg mener ikke at du skal aktivisere henne mer, men kanskje det er noen barn i nabolaget hun kan leke med? Helst ute.

Nei hun trenger ikke det, men det er sutring fra sekundet vi kommer inn.

Det er ikke alltid noen å leke med, enda jeg sier hun kan gå ut alene. Men det vil hun ikke.

Helst vil hun leke med meg hele dagen.

Anonymkode: f1445...1e9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Hun har alltid krevd svært mye. Kolikk som baby. Til og med da var det svært krevende

Veldig intens,  maser, skal opp i ansiktene våres, går så fort at hun snubler i egne føtter.

Anonymkode: f1445...1e9

Min eldste var samme, alltid vært veldig krevende og ingenting er godt nok, aldri nok av noe. Vi har delt hjem, så eldste for det akkurat slik hos bostedsforelder. Bostedsforelder gir og gir for å holde barnet fornøyd. Der har barnet aldri hatt behov for å leke alene, forelder stiller opp. Barnet får alt servert og trenger ikke å bidra med noe. 6 år gammel denne også.

Hos meg er det litt flere forventninger. Å kjede seg er ikke farlig, jeg leker ikke slik med barna, men kan tilrettelegge ganske mye. Så fort jeg forlater leken, så forlater barnet leken, men jeg prøver fremdeles å få barnet til å leke alene. I blant blir han bare liggende på sengen og vet ikke hva han skal gjøre. Bilturer er han konstant sur, for det er kjedelig. Han må rydde opp etter seg og jeg forventer noe deltakelse i rydding i stuen. 

Kan vel si det slik at jeg er ikke barnets første valg, men heller det enn slik den andre forelderen holder på. Jeg har et barn til som er storfornøyd, full av fantasi, kjeder seg aldri og kan leke fint alene. 

Anonymkode: 0efa2...5d0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Feks lørdag.

Drar på lekeland, bade ute, kommer hjem ca kl 1430.

Med en gang vi kommer inn er det kjedelig, vil være med noen, hva skal vi gjøre osv... sier at jeg har ting jeg skal ordne, at nå kan hun leke litt selv.

Neida, blir suring, terging, bare tull, grining,... blir helt utslitt. Det er som hun ikke tåler å være inne.

Hun er 6 år.

 

Noen andre?

Anonymkode: f1445...1e9

Barn må læres til å leke på egenhånd, læres til å kunne kjede seg, lære seg å sitte i ro og holde på med aktiviteter eller bare slappe av.Det er ikke farlig å kjede seg. 

Blir barnet overstimulert så vil det jo bare bli verre også. Slutt å gi etter for mas og tjas. Det blir bare verre.. 

Anonymkode: c3f4f...fa7

[AnonymBruker]

Kan barnet lese?

Jeg var ganske dårlig til å leke selv som barn, aldri hatt noe god fantasi på slik type lek og likte ikke så godt å være ute alene. Men jeg kunne sitte veldig lenge å lese, lærte å lese når jeg var 5-6 så kunne sitte alene og lese. Jeg likte også å perle og tegne, det kunne jeg holde på med lenge. Det er jo også aktiviteter som kan gjøres i nærheten av deg mens du gjør noe annet?

Anonymkode: d8b5d...7ad