Hvorfor vil dere ha barn? Utsette noen for livsløpet.

[AnonymBruker]

Jeg valgt selv å ikke få barn, ser at det var riktig for meg i dag.

Det er jo så ekstremt å leve, alt vi skal forholde oss til. Det økonomiske alene er jo bare nok til å ikke få barn, presse et menneske gjennom et liv der alt er styrt av pengene. Penger og materialisme.

Hvorfor vil dere noen så vondt? Synes det er ondskap å produsere barn.

Anonymkode: 27dc2...322

[AnonymBruker]

Egoisme. Utrolig mange gjør deg for da «har de noen som tar vare på de som gamle»

Det kan de tro 🤣

Anonymkode: 406e8...37a

[AnonymBruker]

Jeg er veldig glad for at jeg ble født. Har hatt og har et fantastisk liv

Anonymkode: 3f3e4...403

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Egoisme. Utrolig mange gjør deg for da «har de noen som tar vare på de som gamle»

Det kan de tro 🤣

Anonymkode: 406e8...37a

Løgnen om at noen skal hjelpe deg som gammel, jeg har jobbet som sykepleier på sykehjem. Nesten INGEN har besøk utenom høytider og bursdag!

Selv skal jeg ikke på noe gamlehjem, da velger jeg heller å avslutte livet. Å oppbevares på et slikt sted er meningsløst.

Anonymkode: 27dc2...322

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Egoisme. Utrolig mange gjør deg for da «har de noen som tar vare på de som gamle»

Det kan de tro 🤣

Anonymkode: 406e8...37a

Men får ingen av oss barn og du vil ha behov for hjelp hvem skal hjelpe deg da, er liksom ikke barne egne barn det er snakk om her gitt. 

Anonymkode: 248ba...341

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Men får ingen av oss barn og du vil ha behov for hjelp hvem skal hjelpe deg da, er liksom ikke barne egne barn det er snakk om her gitt. 

Anonymkode: 248ba...341

Da henter vi bare inn og ansetter pleiepersonell som ikke kan kommunisere med oss.

Anonymkode: b20a9...b6d

[AnonymBruker]

Fordi det faktisk er mulig å ha et godt liv, og jeg er ihvertfall glad for å være født. 

Jeg har forståelse for at noen ikke ønsker barn av ulike grunner, men vil jo si at verden ikke er så ille som du skal ha det til.

Vi har heldigvis ingen økonomiske bekymringer og sønnen vår vil heller ikke få det, så det hjelper jo på.

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Egoisme. Utrolig mange gjør deg for da «har de noen som tar vare på de som gamle»

Det kan de tro 🤣

Anonymkode: 406e8...37a

Jeg forventer ikke at sønnen vår skal ta vare på meg som gammel. Likevel har jeg faktisk en som er veldig glad i meg så lenge jeg lever. Jeg tenker at det å ikke få barn kan mer karakteriseres som egoisme. Man trenger jo ikke da å ta hensyn til noen andre.

Anonymkode: 6c7c0...666

[AnonymBruker]

Samme her. Har flere venner som nå får barn og jeg faser de sakte ut. Det livet er ikke noe for meg. Ikke så interessert i å høre detaljert informasjon om bleiene deres, når de startet å gå, snakke osv. For ikke å snakke om alt stresset man utsetter seg for. Dårlig søvn, tidsklemme og pølse med potetstappe til middag? Nei takk!

Men så er jo det å få barn en del av samfunnets normer. Og mange som ikke tør å skille seg ut så....

Anonymkode: b144d...4c4

[Gjest Bromance]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Egoisme. Utrolig mange gjør deg for da «har de noen som tar vare på de som gamle»

Det kan de tro 🤣

Anonymkode: 406e8...37a

Egoisme ja. Det er egoisme å vie minst 18 år, muligens hele livet til et annet menneske.  Men å gå gjennom livet og kun tenke på seg selv er ikke egoisme.

#ironialarm

Nei,  man har ikke nødvendigvis noen som kan ta seg av deg når du blir gammel hvis du får barn. Men hvordan din egen oppførsel som forelder er, kan bidra til dette. Jeg kommer ikke til å ta ansvar for noen av mine foreldre,  men tar gjerne ansvar for svigermor.

Kjenner jeg mine egne barn rett så vil de gjøre det de kan for at vi skal få en god alderdom, men de har sine egne liv å leve. Håpet er at man holder seg så frisk som mulig slik at man slipper hjelp, og at man går rett fra egen bolig til døden, uten sykehjem som oppbevaringssted.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Men får ingen av oss barn og du vil ha behov for hjelp hvem skal hjelpe deg da, er liksom ikke barne egne barn det er snakk om her gitt. 

Anonymkode: 248ba...341

Godt poeng! 👏 Dessuten trenger vi jo folk til å utføre andre viktige jobber i samfunnet som det da vil bli mangel på. Barn blir faktisk voksne arbeidstakere etterhvert...

Anonymkode: 6c7c0...666

[Raven.Writingdesk]

AnonymBruker skrev (24 minutter siden):

Jeg valgt selv å ikke få barn, ser at det var riktig for meg i dag.

Det er jo så ekstremt å leve, alt vi skal forholde oss til. Det økonomiske alene er jo bare nok til å ikke få barn, presse et menneske gjennom et liv der alt er styrt av pengene. Penger og materialisme.

Hvorfor vil dere noen så vondt? Synes det er ondskap å produsere barn.

Anonymkode: 27dc2...322

Du legger frem et ganske dystopisk verdensbilde, som jeg ikke kjenner meg igjen i overhodet. Så lenge man har et såpass negativt bilde på verden, samfunnet, mennesket; så skjønner jeg at man ikke ønsker eller forstår ønsket, om barn. Ikke burde man ha det heller.

Det blir litt meningsløst å skulle gi deg et seriøst svar, og jeg mistenker at du (og de som deler ditt negative syn om barn i denne tråden) - potensielt ikke er særlig interessert i å lære av det jeg (som sterkt ønsket barn og elsker livet med dem) - har å si, men heller forsøke å motbevise mine utsagn. Vi kan jo forsøke å se hvor det går:

Mange (meg selv inkludert) kjenner ett nærmest instinktivt ønske om å få barn.
 

Det er ingen bevisst kognitiv tankerekke (slik noen hevder i tråden; at man får barn fordi man «planlegger» at disse skal ta vare på en når en blir gammel.. så langsiktig har ikke jeg planlagt..) - det er mer en emosjonell følelse og behov.
 

Jeg hadde overhodet ikke dette behovet før jeg møtte riktig partner. Faktisk hadde jeg et langtidsforhold før mannen jeg fikk barn med, og da forsto ikke jeg heller hensikten eller ønsket om barn. Det bydde meg i mot. Min daværende partner ønsket barn, men det gjorde absolutt ikke jeg.

I voksen alder har jeg hørt flere si det samme, at ønsket om barn oppsto først etter å ha møtt riktig person. Det var noe med denne personen som gjorde ar det oppsto ett behov for å stifte, og bli en familie. Hadde ikke jeg fått barn er jeg overbevist om at dette behovet hadde vokst seg stort hos meg og jeg ville følt meg ukomplett. Det ville nok fratatt meg mye, om ikke all, livsglede. Når man først har et sterkt emosjonelt (instinktivt) ønske om barn, kan dette overskygge alt annet i livet. Det kan bli veldig altoppslukende.

Nå er det jo ikke slik for absolutt alle som får barn. Noen blir uplanlagt gravide, noen planlegger det men har kanskje ikke samme opplevelse som den jeg beskriver her.. 

Så at du ikke ønsker barn eller forstår de som gjør det er greit, det er så enkelt som at man er forskjellig. 
 

Endret 25. mai 2024 av Raven.Writingdesk

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Fordi det faktisk er mulig å ha et godt liv, og jeg er ihvertfall glad for å være født. 

Jeg har forståelse for at noen ikke ønsker barn av ulike grunner, men vil jo si at verden ikke er så ille som du skal ha det til.

Vi har heldigvis ingen økonomiske bekymringer og sønnen vår vil heller ikke få det, så det hjelper jo på.

Jeg forventer ikke at sønnen vår skal ta vare på meg som gammel. Likevel har jeg faktisk en som er veldig glad i meg så lenge jeg lever. Jeg tenker at det å ikke få barn kan mer karakteriseres som egoisme. Man trenger jo ikke da å ta hensyn til noen andre.

Anonymkode: 6c7c0...666

Litt vel arrogant å kalle andre for egoistisk når du selv har skapt deg selv en liten mine meg ikke sant? Det må vel være toppen av narsissisme

Anonymkode: 2182a...3d7

[AnonymBruker]

Alle som sier at det ikke er egoisme, hvorfor adopterer dere ikke? Verden har alt for mange, mange dør av sult og krig. Det er rimelig naivt å tro at det ikke vil komme til Norge før eller siden 

Anonymkode: 406e8...37a

[AnonymBruker]

7 minutter siden, AnonymBruker said:

Samme her. Har flere venner som nå får barn og jeg faser de sakte ut. Det livet er ikke noe for meg. Ikke så interessert i å høre detaljert informasjon om bleiene deres, når de startet å gå, snakke osv. For ikke å snakke om alt stresset man utsetter seg for. Dårlig søvn, tidsklemme og pølse med potetstappe til middag? Nei takk!

Men så er jo det å få barn en del av samfunnets normer. Og mange som ikke tør å skille seg ut så....

Anonymkode: b144d...4c4

Mange vil bli så opptatt med sin egen lille boble at de ikke vil få tid til venner uansett på en god stund. Mange, ikke alle, vil forandre seg i så stor grad at de uansett ikke er den personen lenger du likte å tilbringe tid med. Med tiden vil de da søke sosiale bånd med andre foreldre som de kan snakke med om bleier og ting ungen gjør som er så hysterisk morsomt i deres egne øyne. De som konstant gjør ting i panikk kun for å følge strømmen er som regel svært kjedelige mennesker som du ikke bør investere tid i til å begynne med.

Anonymkode: 3ff3b...5f3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

De som konstant gjør ting i panikk kun for å følge strømmen er som regel svært kjedelige mennesker som du ikke bør investere tid i til å begynne med.

Anonymkode: 3ff3b...5f3

Jeg orker ikke sånne folk lenger. Jeg blir mer og mer på den motsatte skalaen. Jeg liker å være fri, være meg selv på godt og vondt. Men jeg tør også å skille meg ut, å stå i det også

Anonymkode: b144d...4c4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 minutter siden):

Løgnen om at noen skal hjelpe deg som gammel, jeg har jobbet som sykepleier på sykehjem. Nesten INGEN har besøk utenom høytider og bursdag!

Selv skal jeg ikke på noe gamlehjem, da velger jeg heller å avslutte livet. Å oppbevares på et slikt sted er meningsløst.

Anonymkode: 27dc2...322

Du har et veldig forvrengt bilde. Hvor mange gamle havner faktisk på sykehjem? Hvor lenge, og hvorfor? Det er stor mangel på sykehjemsplasser, men likevel betydelig mye færre enn det finnes gamle. Du møter bare dem som har dårlig familieforhold, disse har gjerne hatt dårlig kontakt med sine fra før, altå før de ble pleietrengende. Da er det jo bare logisk at det er lite med besøk.

Å bli gammel betyr slett ikke at man blir sengeliggende, ofte bare at man trenger hjelp i det daglige. Som legebesøk, handle, kanskje stablet ved. Og jeg kjenner en hel haug som har barn og barnebarn som hjelper til når foreldre blir skrøpelig, folk som klarer seg fint i sitt eget hjem med støtte og hjemmesykepleie.

Jeg sier ikke at det er automatikk i at familien hjelper til når man blir gammel, men sjansen er i hvert fall der. Uten barn er det fremmede og med mye flaks nevøer og nieser (les andre sine barn) som tar vare på de "barnefrie". De som har brukt sin tid og penger på seg selv velger da ikke å avslutte livet når hjelpebehovene melder seg.

Anonymkode: 36737...158

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (21 minutter siden):

Løgnen om at noen skal hjelpe deg som gammel, jeg har jobbet som sykepleier på sykehjem. Nesten INGEN har besøk utenom høytider og bursdag!

Selv skal jeg ikke på noe gamlehjem, da velger jeg heller å avslutte livet. Å oppbevares på et slikt sted er meningsløst.

Anonymkode: 27dc2...322

Dette stemmer ikke. Godt mulig det var slik på den avdelingen du jobbet, men der jeg jobber får mange besøk. Noen daglig, noen flere ganger i uken, noen i helgene, noen får ved høytider/bursdag. 

Har god kontakt med pårørende og noen vet vi hvorfor de ikke besøker så ofte. Noen nor gjerne i andre byer. Så det er noe å tenke på. Ikke gitt at barna forblir nærmeste "nabo" resten av livet. Andre får kun "pliktbesøk" fordi det av ulike grunner er krevende å treffe de. Det kan være at de er kommet så langt i demenssykdommen at det oppleves svært vanskelig å trist å se vedkommende slik / personen kjenner ikke pårørende igjen og/eller kan oppføre seg sint/usmakelig mot pårørende / noen er rett og slett bare vanskelig/kravstor/klager når pårørende kommer. Også er det de som rett og slett ikke har vært gode foreldre og barna har valgt å holde avstand nå som de kan.

Uansett, over til spørsmålet. Selv valgte jeg å få barn fordi jeg har et ønske om det. Selvsagt er økonomi viktig, men jeg personlig ville ikke fått barn om økonomien hadde blitt veldig trang. Ting kan skje, men jeg tenker man trenger ikke å sette barn til verden om man så vidt får endene til å møtes ved å leve uten barn. Jeg får mye ut av det å ha barn. Masse glede. Og jeg ser barnet også får mye glede. Det å se noen vokse opp er veldig fint og mange barndomsminner kommer frem, ting jeg trodde jeg hadde glemt. Men jeg syns det er viktig å ruste barnet for fremtiden. Alt er ikke en dans på roser. Og man skal kunne være der for barna selv om de kanskje ikke tar "riktige" (les: tar egne valg du selv kanskje ikke hadde valgt = alle er frie mennesker) i livet.

Anonymkode: ffcf6...0c1

[AnonymBruker]

Det var litt av en mørk tankegang, ts. Datteren min har vært igjennom veldig mange prøvelser og motgang, mye mer enn de fleste av oss i en alder av 17 år, men hun elsker livet likevel. Hun er blitt et helt nydelig menneske, og der mange garantert kunne valgt bitterhet og hat over livet med tanke på hennes opplevelser, har hun valgt kjærlighet. Man kan velge å ikke la ytre påvirkninger styre hvordan vi har det, hvordan vi oppfører oss og hvordan vi tenker om livet. Det går an å sette pris på det man faktisk har, istedenfor å fokusere på alt man har mistet eller ikke har. Da blir livet også mer positivt, uavhengig av utgangspunktet.
 

AnonymBruker skrev (37 minutter siden):

Egoisme. Utrolig mange gjør deg for da «har de noen som tar vare på de som gamle»

Det kan de tro 🤣

Anonymkode: 406e8...37a

Du aner virkelig ikke hva du snakker om. Egoisme? Det er bare et argument som har festet seg hos de som ikke har barn/ikke ønsker barn, uten rot i virkeligheten. Å få barn er noe av det minst egoistiske man kan gjøre. 

Og ja, i mange land er det nødvendig å få barn så man har noen som kan ivareta dem som gamle. Men det er ikke nødvendig i land som Norge. Vi har heller ikke kultur for det. Men det er jo vanlig å hjelpe mennesker man er glade i, og foreldre er i mange tilfeller mennesker man bryr seg om. For min del har jeg fått så mye hjelp av mine foreldre oppigjennom, at det selvfølgelig er naturlig å hjelpe dem tilbake. 

Anonymkode: 678f0...87a

[AnonymBruker]

Ikke alle ser på verden på den måten du gjør. Jeg hadde også styrt unna barn om jeg tenkte som deg.

Man må på mange måter jobbe enormt mye med sine egne traumer og tankemønster når man får barn.  Det krever enormt masse tid og energi å oppdra et barn særlig om man vil skape et menneske man selv og andre elsker å være rundt. Det krever litt av en person. Noen har det helt instinktivt, andre må jobbe for det og noen vet ikke at de mangler det som skal til og følger bare srrømmen. Derfor er det fint at folk nå tenker seg om før de får barn. Er dette riktig valg for meg? Har jeg det som skal til både mentalt, økonomisk etc.. om ikke så er det best å la være. Så det var positivt at du fant det riktige valget for deg.

Men om noen velger å få barn og trives i sitt valg så er det også positivt. Jeg elsker barnet mitt. Ingenting i dette livet kan måle seg med han. Det er kjærlighet som ingen ende vil ta. Det er den belønningen jeg får for alt av meg selv jeg gir/ofter for han i livet nå. Han motiverer meg til å være den beste versjonen av meg selv. Du ser på det som ondskap, jeg ser på det som en enorm velsignelse å kunne gi han dette livet. Er det ikke bare bra at vi mennesker er forskjellige?

Anonymkode: 94474...46f

[AnonymBruker]

De som velger å få barn har nok ikke et så mørkt syn på livet som du. Jeg synes det er riktig å ikke få barn når man utelukkende ser på livet som et slit. Både for en selv og barnet. 

Anonymkode: 36eda...981