Gå til innhold

Anbefalte innlegg

AnonymBruker
Skrevet

For to uker siden ble jeg dumpet av samboeren min. Vi er i starten av 30-åra, og har vært sammen i 9 år. Ingen barn. 
 

Dette var ikke noe jeg ønsket, og den første uken etter bruddet fungerte jeg svært dårlig, og måtte være hjemme fra jobb. Jeg synes det har vært veldig vanskelig å akseptere min nye livssituasjon, og har hatt et håp om at alt bare er en vond drøm. Vi bor fortsatt sammen, men jeg leter aktivt etter et sted å flytte til. 
 

De siste dagene har jeg imidlertid ikke hatt det like vondt som tidligere. Jeg sover fortsatt litt dårlig, og gråter litt hver dag, men jeg ser ikke like mørkt på fremtiden. For å være helt ærlig er jeg overrasket at jeg er såpass velfungerende etter bare to uker. Nå regner jeg jo med at jeg vil møte nye daler, blant annet i forbindelse med flytting, men jeg hadde helt ærlig forventet å være nesten sengeliggende i ukesvis. Jeg tar meg selv i å variere mellom å lengte etter eksen, for deretter å fantasere om å være med andre menn. 
 

Dette er mitt første møte med kjærlighetssorg, og jeg har alltid hørt at det er det vondeste man kan oppleve. Og ja, det var helt jævlig vondt og sårt i starten, men så ble det ganske fort levelig. Jeg synes fortsatt det er veldig vondt, men jeg kommer meg både på jobb, trening og på sosiale treff. Kan det ha sammenheng med at jeg de første dagene delte ALT av tanker, såre ting og bekymringer med venner? Er det noen andre som har opplevd det samme? Hører mest om folk som bruker 6 mnd til et år før de klarer å se lysere på ting. Litt redd jeg kanskje ikke helt har skjønt hva som har skjedd, men jeg har som sagt vært god på å snakke om og sette ord på ting. Setter pris på om noen vil dele erfaringer.

Anonymkode: a57d4...482

  • Hjerte 1
Videoannonse
Annonse
Skrevet

Det var nok lurt å prate om det allerede fra bruddet var et faktum ja…. Så klapp på skulderen til deg!

 

  • Liker 1
  • Hjerte 1
AnonymBruker
Skrevet

Oppleves sikkert forskjellig. Min første kjæreste slo opp etter bare et drøyt halvår sammen. Jeg var helt knust i lang tid. Lærte meg etter hvert å leve med det, men sorgen satt i helt til jeg fikk min neste kjæreste, ti år etterpå. Da slapp det taket, endelig.

Men det er vel som med det meste av sorg; man vil alltid huske folk man var glad i, og som man har kjær, men med tiden lærer man å leve med det. Man tilpasser seg.

Anonymkode: 6096a...2f6

  • Liker 1
  • Hjerte 1
AnonymBruker
Skrevet

Vondt å høre om bruddet ditt ts ❤️ Jeg har hatt kjærlighetssorg i 11 år, og det går nok aldri over. Gråt hver dag i 1 år, hadde fysiske smerter, mareritt, våknet om nettene av at jeg skrek og gråt helt hysterisk. Gikk til psykolog men det hjalp ingenting. Flyttet utenlands en periode men det hjalp egentlig ikke det heller, selv om jeg hadde en flørt med en hot søramerikaner en stund. 

Høres nesten ut som du takler bruddet mye greiere enn jeg har gjort, og det tyder på at du vil bli ok og ikke ødelagt som meg. Håper du har gode folk rundt deg. 

Anonymkode: 3b136...3d2

  • Liker 1
  • Hjerte 2
Skrevet (endret)

Kjærlighetssorg gjør vondt. Særlig i akuttfasen. Man blir gjerne rammet av sjokk der alt virker rart og uvirkelig. Når sjokket legger seg så stabiliseres man, men det kan gjøre vondt likevel. Og det kan sitte i i mange måneder. 

Det viktige er at man hele tiden ser framover, ikke dveler for lenge, prøver å leve videre og finner andre ting å låse seg opp mot. Det virker det som du gjør, og det er bra, så jeg tror nok at du vil fortsette framgang videre. 

Men ting tar tid, du må være tålmodig. 14 dager er egentlig veldig lite etter en så stor hendelse. Du må bare akseptere at du vil få tøffe tider innimellom, for det er en del av pakken. Det kan for øvrig være godt for deg å føle litt ekstra på det som skjer rundt en, så ikke avvis det helt. 

Hvordan man reagerer både kortsiktig og langsiktig blir veldig individuelt. Det finnes ingen fasit over ting. Det viktigste er at du prioriterer deg selv i din løype, uavhengig hva andre mener og sier om deres kjærlighetssorg. Vi mennesker har også en tendens til å krisemaksimere ting før det skjer. At du da reagerte bedre enn du trodde er ofte normalt for mange. 

Så fortsett med å plukk deg selv opp og tillat deg å gå videre. Ikke ha dårlig samvittighet ovenfor noen, og iallfall ikke deg selv eller han, for at du tar ting så bra som du gjør. 

Men som sagt, du må være tålmodig enda. 14 dager er tidlig. Dog veldig bra at du er såpass i bedring som du er. 

Lykke til :) 

Endret av Bombasi
  • Liker 1
  • Hjerte 1
AnonymBruker
Skrevet

Jeg blir helt rørt av hvor fine dere er. Tusen takk for gode og svært kloke ord ❤️

ts

Anonymkode: a57d4...482

AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (52 minutter siden):

Vondt å høre om bruddet ditt ts ❤️ Jeg har hatt kjærlighetssorg i 11 år, og det går nok aldri over. Gråt hver dag i 1 år, hadde fysiske smerter, mareritt, våknet om nettene av at jeg skrek og gråt helt hysterisk. Gikk til psykolog men det hjalp ingenting. Flyttet utenlands en periode men det hjalp egentlig ikke det heller, selv om jeg hadde en flørt med en hot søramerikaner en stund. 

Høres nesten ut som du takler bruddet mye greiere enn jeg har gjort, og det tyder på at du vil bli ok og ikke ødelagt som meg. Håper du har gode folk rundt deg. 

Anonymkode: 3b136...3d2

Veldig lei meg for å høre at du fortsatt har det vondt. God klem til deg ❤️

Anonymkode: a57d4...482

AnonymBruker
Skrevet

Hei TS

Mann her og går igjennom det samme. Jeg opplevet også de første 3 ukene som best. Ble dumpet etter 18 år,men hun har vært av og på flere ganger. For meg tror jeg sjokket og adrenalinet holdt meg gående. Jeg ordnet alt praktiske rund fordeling, utflytting osv. Når jeg om sider satt meg ned og roer meg ned, raste jeg helt sammen. Om det skjer med deg,vil jeg anbefale og bruke de rundt deg. 

Anonymkode: f73fe...479

  • Liker 1
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (17 timer siden):

Hei TS

Mann her og går igjennom det samme. Jeg opplevet også de første 3 ukene som best. Ble dumpet etter 18 år,men hun har vært av og på flere ganger. For meg tror jeg sjokket og adrenalinet holdt meg gående. Jeg ordnet alt praktiske rund fordeling, utflytting osv. Når jeg om sider satt meg ned og roer meg ned, raste jeg helt sammen. Om det skjer med deg,vil jeg anbefale og bruke de rundt deg. 

Anonymkode: f73fe...479

Takk for at du deler erfaring. Er forberedt på at det vil gå litt opp og ned, og har heldigvis fine folk rundt meg 🫶🏼

Håper du får det bedre snart.

ts

Anonymkode: a57d4...482

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...