Kjæresten bli med til psykologen?

[AnonymBruker]

Hei!

Da jeg var 16 ble jeg sammen med en fyr som etterhvert behandlet meg ekstremt dårlig. Forholdet varte i 5 år og det var mye utroskap, fysisk og psykisk vold. På grunn av det sliter jeg veldig mye med tillit til den nye partneren min (helt ufortjent, han har ikke gjort noe galt). Når han er på fest, møter andre venninner osv sliter jeg veldig. Kan gråte i flere dager, sliter med å få i meg mat og får angst. Har prøvd å skjule det for han lenge for å ikke holde han tilbake, men kom til et punkt der det ikke gikk mer. Etter det har jeg vært veldig åpen med han om hvorfor jeg sliter og vi har snakket mye om det. Ble enig om en deal der han dropper fester fremover frem til jeg kommer i gang med psykolog og blir «friskere».

Jeg synes der er utrolig ubehagelig og flaut og skulle begynne med psykolog, og er redd for at jeg bare blir sittende å gråte og ikke klare å si noe. Hadde derfor vært lettere for meg hvis kjæresten min hadde blitt med (som han også har tilbudt seg selv), i hvert fall de første gangene. Er det veldig dumt? Burde jeg heller bare bite tenna sammen og dra selv?

Anonymkode: f08e2...49b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Hei!

Da jeg var 16 ble jeg sammen med en fyr som etterhvert behandlet meg ekstremt dårlig. Forholdet varte i 5 år og det var mye utroskap, fysisk og psykisk vold. På grunn av det sliter jeg veldig mye med tillit til den nye partneren min (helt ufortjent, han har ikke gjort noe galt). Når han er på fest, møter andre venninner osv sliter jeg veldig. Kan gråte i flere dager, sliter med å få i meg mat og får angst. Har prøvd å skjule det for han lenge for å ikke holde han tilbake, men kom til et punkt der det ikke gikk mer. Etter det har jeg vært veldig åpen med han om hvorfor jeg sliter og vi har snakket mye om det. Ble enig om en deal der han dropper fester fremover frem til jeg kommer i gang med psykolog og blir «friskere».

Jeg synes der er utrolig ubehagelig og flaut og skulle begynne med psykolog, og er redd for at jeg bare blir sittende å gråte og ikke klare å si noe. Hadde derfor vært lettere for meg hvis kjæresten min hadde blitt med (som han også har tilbudt seg selv), i hvert fall de første gangene. Er det veldig dumt? Burde jeg heller bare bite tenna sammen og dra selv?

Anonymkode: f08e2...49b

Det er det bare du som kan vite. Vil du ha ham med kan du det, men avtal med psykologen først. Ikke bare dukk opp med en ekstra person uten å si ifra. 
 

kjæresten din viser omsorg ved å ikke gå på fest en periode, men om det er riktig å ta den type hensyn er en annen sak. Kanskje snakke med psykologen om det og?

Anonymkode: 18444...5dd

[AnonymBruker]

Synes du det er mer flaut og ubehagelig å snakke med en psykolog, enn å sitte å gråte i flere dager fordi kjæresten din er på en fest?

Tørr du åpne deg helt og fullstendig for kjæresten din? Kan du sette helt ærlige ord på følelsene dine ovenfor han, uten redsel for at han skal dømme deg, se ned på deg eller gå fra deg? Er du så trygg på han?

De første timene hos en psykolog handler om å bli kjent, begge veier. Du skal bli kjent og trygg på psykologen, og psykologen skal bli kjent med deg, og kartlegge dine utfordringer. Vil du klare svare dønn ærlig på ting når kjæresten din hører på?

Anonymkode: 6afcc...9d2

[AnonymBruker]

Jeg har følt det samme som deg angående psykolog, men det pleier å gå seg til når man sitter der. Psykologer vet som oftest hvordan de stiller de rette spørsmålene og lager en stemning der du får til å snakke etter hvert. Du kan jo prøve å ta en time alene og se hvordan det går? Om du ender opp med å bare sitte og gråte og ikke klarer å snakke i det hele tatt, kan du be om å ta med kjæresten neste gang.

Anonymkode: 2705a...eac

[AnonymBruker]

Jeg hadde timer selv først før mannen ble med. Men det var mere for henne for å forklare litt hvordan hjernen min fungerer akkurat no. Hvordan jeg skal hjelpe meg selv og hvordan han kunne hjelpe meg. Han var med bare en gang. Helt greit for oss begge to. 

Anonymkode: 4ee27...964

[AnonymBruker]

Takk for svar! Tror jeg skal klare å vær ærlig selv om han er med, men det er jo lett å si nå, kan jo hende psykologen kommer med noen spørsmål som kan vær ubehagelig å svare på…

ts

Anonymkode: f08e2...49b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (47 minutter siden):

Takk for svar! Tror jeg skal klare å vær ærlig selv om han er med, men det er jo lett å si nå, kan jo hende psykologen kommer med noen spørsmål som kan vær ubehagelig å svare på…

ts

Anonymkode: f08e2...49b

Uansett hva du velger. Si ifra til psykologen om du tar han med. Veldig mange psykologer reagerer på å bli overrasket med den type ting og det gir en dårlig start. Min psykolog har for eksempel kun 2 stoler på kontoret, hvis jeg hadde tatt med noen måtte den personen stått eller sittet på gulvet. Hadde jeg sagt ifra på forhånd kunne han kanskje ordnet en stol til.

Anonymkode: 18444...5dd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Uansett hva du velger. Si ifra til psykologen om du tar han med. Veldig mange psykologer reagerer på å bli overrasket med den type ting og det gir en dårlig start. Min psykolog har for eksempel kun 2 stoler på kontoret, hvis jeg hadde tatt med noen måtte den personen stått eller sittet på gulvet. Hadde jeg sagt ifra på forhånd kunne han kanskje ordnet en stol til.

Anonymkode: 18444...5dd

Takk for tipset! Det skal jeg gjør

ts

Anonymkode: f08e2...49b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

Takk for svar! Tror jeg skal klare å vær ærlig selv om han er med, men det er jo lett å si nå, kan jo hende psykologen kommer med noen spørsmål som kan vær ubehagelig å svare på…

ts

Anonymkode: f08e2...49b

Du må regne med at psykologen fisker etter ting som er kjipe snakke om. De første timene handler om å kartlegge hvorfo du er der, det innebærer mye spørsmål...

Du må også være forberedt på spørsmål om din avhengighet til kjæresten din, og du vil bli utfordret i å prøve bli mer selvstendig. Den utfordringen vil mye mulig komme tidlig.

Anonymkode: 6afcc...9d2

[AnonymBruker]

Nei, det synes jeg høres ut som en dårlig ide. Det er du som må eie problemet. Dette blir bare en annen variant av at du ikke klarer å håndtere usikkerhet alene. 

Han kan bli med etterhvert 

Anonymkode: 7e8bc...8f4

[Daria]

Prøv å dra selv - han kan jo eventuelt følge deg til døren og vente utenfor - og se hvordan det går. En annen ting - du sier at du er redd for å bare sitte og gråte og ikke få sagt noe, men det er faktisk helt normalt. Jeg kan starte en time med å begynne å gråte omtrent uten å hilse først, og psykologen møter det med kommentarer av typen Så fint! Du trenger visst dette nå. Bare gi det rom. Psykologer har sett, hørt og håndtert det meste før, ikke vær redd for den delen av det. 

[NiceOrNothing]

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

Takk for svar! Tror jeg skal klare å vær ærlig selv om han er med, men det er jo lett å si nå, kan jo hende psykologen kommer med noen spørsmål som kan vær ubehagelig å svare på…

ts

Anonymkode: f08e2...49b

En ting kan jeg fortelle deg, å det er at det er de ubehagelige spørsmålene du vokser på . Det er de som får deg til å reflektere å vokse som menneske . Vertfall min erfaring 🤗

[AnonymBruker]

NiceOrNothing skrev (1 time siden):

En ting kan jeg fortelle deg, å det er at det er de ubehagelige spørsmålene du vokser på . Det er de som får deg til å reflektere å vokse som menneske . Vertfall min erfaring 🤗

Dette er jeg enig i

Men når de ubehagelige spørsmålene kommer fra en psykolog man enda ikke har fått bygget opp tilliten til, og man skal svare på dem foran kjæresten, så er det fort gjort å ikke klare være helt ærlig...

Anonymkode: 6afcc...9d2

[AnonymBruker]

Tusen takk for erfaringer, tips og støtte!:) 

ts

Anonymkode: f08e2...49b