Er du en Alfamamma? Reflekterer du over det?

[AnonymBruker]

Dere mammaer som ikke hilser på andre foreldre, opptrer arrogant og i det hele tatt; forer deres egen lille klikk. Tenker dere over hvilke (dårlige) forbilder dere er for ungene deres? Det nytter jo i liten grad å late som dere jobber for at ungene skal bli venner og ikke ekskludere noen når dere selv er så  sneversynte og arrogante at dere ikke går foran med et godt eksempel…..

Reflekterer dere overhode over egen adferd? 
Tror dere ikke ungene merker at dere er kalde og falske? 😅

Jeg står godt og trygt i meg selv, men jeg forsøker å lære mitt barn at man skal leke med det barnet som ikke har noen å leke med. Hva dere forsøker å lære deres barn er for meg et mysterium…… Når man hilser på dere og dere ikke engang svarer?! Mens ungene er tilstede…

Er det usikkerhet? Eller manglende selvinnsikt? Reflekterer dere overhode over egen adferd? 

takk for meg!
Hadde bare behov for å få det ut.

Anonymkode: f2c7d...650

[AnonymBruker]

Hilser, men har ikke noe videre behov for ytterligere sosialisering med de andre foreldrene. Jeg har mine egne venner og det er nok

 

Anonymkode: 81804...5cd

[GammelKaktus]

Smiler og sier hei til de jeg får kontakt med ellers så holder jeg meg unna. Har et foreldrepar og to som jeg prater litt med siden barna våre er bestevenner men helst løper jeg inn og ut av disse møtene uten å oppsøke noe unødvendig sosialisering.

Har registrert at mange av de som har barn innenfor en viss idrett holder seg for seg selv og så har du resten av oss som oppfører oss mer normalt og prøver å inkludere de som ofte blir stående for seg selv. Man merker jo fort hvem som ikke er interessert i noe kontakt og selv så er jeg egentlig ikke noe interessert i noe kontakt men har et barn som er sosial og godt likt så da ender det opp med at jeg prater med flere enn jeg kanskje kunne ønske å prate med. Men men, er ikke mange årene igjen av grunnskolen nå.  

 

 

[Nonstop1]

Jeg smiler og hilser. Slår også av en prat med alle som tar iniativ til det, men tar sjeldent iniativ selv.

Er helt enig i at vi skal være hyggelige med hverandre, og jeg etterstreber det. Men jeg er ikke så veldig utadvent av meg, så jeg holder meg gjerne i bakgrunnen sosialt sett i foreldregruppa.

Har ett veldig utadvendt skolebarn som har mange venner da. Og barn synes jeg det er kjempegøy å snakke og bli kjent med. Så vennene hans er på fornavn med meg, og jeg tuller og tøyser gjerne litt med dem når jeg ser dem. Så jeg har egentlig ganske god samvittighet sånn sett 😊

[AnonymBruker]

Jeg tror ikke at de som oppfører seg slik faktisk er klar over det selv eller hvordan de oppfattes. Så du vil aldri få svar her av typen "ja, jeg er arrogant og menger meg ikke med bermen". Du vil bare få svar av typen "jeg er ikke så kontaktsøkende av meg" eller "jeg synes foreldremøter og påtvungen mingling er kleint". 

Anonymkode: e15c5...5f1

[AnonymBruker]

11 hours ago, AnonymBruker said:

Jeg tror ikke at de som oppfører seg slik faktisk er klar over det selv eller hvordan de oppfattes. Så du vil aldri få svar her av typen "ja, jeg er arrogant og menger meg ikke med bermen". Du vil bare få svar av typen "jeg er ikke så kontaktsøkende av meg" eller "jeg synes foreldremøter og påtvungen mingling er kleint". 

Anonymkode: e15c5...5f1

Jeg tror du har helt rett i det. Jeg blir bare så utrolig sjokkert over hvordan disse mødrene (fedrene er flinkere faktisk) oppfører seg. Og de er gjerne de første til å ta ordet om at alle må inviteres i bursdag og alle må bli med på den og den fritidsaktiviteten. Men å hilse på de andre foreldrene, møte blikket til mammaen ungen deres leker med hver dag osv osv det skjer ikke. De sniker seg inn i en krok for å snakke med de de kjenner fra før jo. Det er en sånn dobbelmoral……

 

 

Anonymkode: f2c7d...650

[AnonymBruker]

"alfa" betyr dominans, er man dominant om man ikke orker "spille med" i de sosiale forventningene andre har og følge sine egne? JEg kan fint være høflig, omgjengelig og alt det der men på mine premisser - ikke fordi andre forventer det. Dette har jeg også vist mine barn er greit, at de selv bestemmer når de ønsker sosialisere, med hvem osv men at de ikke skal eksludere, mobbe eller være stygge med andre.. Dersom det er å være "alfamamma" er jeg veldigkomfortabel med det selv om TS får det til å fremstå negatvt.. 

Anonymkode: dac70...096

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 timer siden):

Dere mammaer som ikke hilser på andre foreldre, opptrer arrogant og i det hele tatt; forer deres egen lille klikk. Tenker dere over hvilke (dårlige) forbilder dere er for ungene deres? Det nytter jo i liten grad å late som dere jobber for at ungene skal bli venner og ikke ekskludere noen når dere selv er så  sneversynte og arrogante at dere ikke går foran med et godt eksempel…..

Reflekterer dere overhode over egen adferd? 
Tror dere ikke ungene merker at dere er kalde og falske? 😅

Jeg står godt og trygt i meg selv, men jeg forsøker å lære mitt barn at man skal leke med det barnet som ikke har noen å leke med. Hva dere forsøker å lære deres barn er for meg et mysterium…… Når man hilser på dere og dere ikke engang svarer?! Mens ungene er tilstede…

Er det usikkerhet? Eller manglende selvinnsikt? Reflekterer dere overhode over egen adferd? 

takk for meg!
Hadde bare behov for å få det ut.

Anonymkode: f2c7d...650

Det er fullt mulig du ville definert meg som en sånn mamma. 
Jeg kan fremstå som sosial og åpen sammen med folk jeg kjenner godt. (Som de jeg møter hjemme, eller på barnas idrett, eller på mødretreff.) Men i sosiale settinger er jeg i utgangspunktet "klein" og ønsker i størst mulig grad å trekke meg tilbake og gjemme meg bort. 
Jeg hilser jo gjerne på folk jeg vet hvem er. Men jeg er nok ikke så kontaktsøkende på noen måte mot ukjente. Og om jeg hilser, så åpner jeg likevel sjelden/aldri for en samtale. 

Nå har aldri mine barn vært de mest sosiale og frempå heller (Du skal ikke se bort ifra at de har arvet en og annen egenskap fra oss foreldre.) De har venner, men er ikke av de mest sosiale og populære i klassen. 
Men vi har heller ikke forsøkt å presse på for, eller forventet, at de skal være blant de mest populære. 
Vi forsøker å støtte oppunder de vennene de har, og å bidra til å sikre at det finnes arenaer som inkluderer alle. (Som ved å feire bursdager med flere, og inkludere alle av samme kjønn, eller hele klassen.) 
Men å lære opp en som selv sliter litt sosialt, til å være den som skal inkludere de som av forskjellige grunner er utenfor, synes jeg faktisk er urettferdig. Med mindre det er sannsynlig å tro at disse vil komme godt overens om de blir kjent. (Og det tenker jeg er lærernes jobb å vurdere, og ikke min.) 

Min opplevelse er at mine barns klasser gjennom alle år har vært klasser der mange har vært opptatt av inkludering, og der barna har lært at de skal inkludere. (Og at guttene gjør det, selv om de ikke er bestevenner, så inkluderer de de som ønsker å delta. Men at jentene i større grad er opptatt av "hierarki" og det å markere at noen er "med" og "ikke-med".)
Jeg kan være tilbøyelig til å være enig i tankegangen om at enkelte foreldre ikke reflekterer så mye over egne handlinger og hva de tillater barna sine av "utestengning". Ikke at folk gjør det med vilje. Men de fleste er opptatt av at deres eget barn har det bra, og vil ikke jobbe for klassemiljøet med mindre det bedrer noe for eget barn. 

Men jeg tror ikke nødvendigvis at det er en direkte sammenheng mellom at noen danner grupperinger fordi de kjenner hverandre godt, og at en del barn holdes utenfor. Jeg ser at det både finnes slike foreldregrupperinger som er bevisste på at et inkluderende klassemiljø er viktig, og slike foreldregrupperinger som kun er opptatt av sine egne barn. 
Og at det første kan være veldig bra for klassemiljøet, fordi disse sammen kan arrangere ting for alle, mens det andre ikke er bra, fordi det medfører ekskludering. 

Jeg har forøvrig ikke noen forventning om at folk skal inkludere meg når jeg blir stående alene på arrangementer der foreldrene er med. Jeg tenker det er like mye mitt ansvar som de andres, og at en av grunnene til at jeg blir stående alene er at jeg synes det er mindre kleint å stå alene enn å måtte bedrive smalltalk. 

 

Anonymkode: eb0ef...834

[AnonymBruker]

Klarer man ikke si hei til andre , burde man ikke ha barn. Skjønner nå hvorfor det finnes en del barn som ikke sier hei, det er ikke spesielt søtt når barnet ditt går siste år i bhg feks og ikke sier hei eller hadet. Litt folkeskikk bør man ha

Anonymkode: c7336...298

[AnonymBruker]

Jeg hilser på de jeg får øyekontakt med, men det er jo ikke alle. 

Anonymkode: bd29a...c4c

[Bacteria]

Er det alfa å ikke hilse på andre?

Nope, men tror ikke det er for å være slemme folk overser deg. Noen kanskje… men ellers er det en kombinasjon av typisk norsk, udannet oppførsel, sjenanse og sosial awkwardness… tror jeg. 
 

Er blitt mer utadvendt med alderen selv. Har med trygghet å gjøre. 
 

Når et av mine gikk i barnehagen ble personalet «bekymra» fordi hen tok kontakt og gjerne innledet en samtale med folk de møtte på tur. Ikke så rart, når foreldrene også gjør det 🙈

[AnonymBruker]

35 minutter siden, Bacteria said:

Er det alfa å ikke hilse på andre?

Nope, men tror ikke det er for å være slemme folk overser deg. Noen kanskje… men ellers er det en kombinasjon av typisk norsk, udannet oppførsel, sjenanse og sosial awkwardness… tror jeg. 
 

Er blitt mer utadvendt med alderen selv. Har med trygghet å gjøre. 
 

Når et av mine gikk i barnehagen ble personalet «bekymra» fordi hen tok kontakt og gjerne innledet en samtale med folk de møtte på tur. Ikke så rart, når foreldrene også gjør det 🙈

Det er alfa når du tilhører gjengen som skal være med i FAU, taler til forsamlingen på alle foreldremøter, hauser opp alt av fritidsaktiviteter og generelt sett er veldig med på å bestemme mye. Når man da i tillegg ikke  klarer å balansere dette med å hilse på andre foreldre eller bare gi et nikk til mennesker man ser flere ganger i uka, er det ganske alfa ja. 

Anonymkode: f2c7d...650

[Bacteria]

AnonymBruker skrev (36 minutter siden):

Det er alfa når du tilhører gjengen som skal være med i FAU, taler til forsamlingen på alle foreldremøter, hauser opp alt av fritidsaktiviteter og generelt sett er veldig med på å bestemme mye. Når man da i tillegg ikke  klarer å balansere dette med å hilse på andre foreldre eller bare gi et nikk til mennesker man ser flere ganger i uka, er det ganske alfa ja. 

Anonymkode: f2c7d...650

Heter ikke alfa. Hyklere, kalles slike personer. Ev fasademennesker. 
 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (42 minutter siden):

Det er alfa når du tilhører gjengen som skal være med i FAU, taler til forsamlingen på alle foreldremøter, hauser opp alt av fritidsaktiviteter og generelt sett er veldig med på å bestemme mye. Når man da i tillegg ikke  klarer å balansere dette med å hilse på andre foreldre eller bare gi et nikk til mennesker man ser flere ganger i uka, er det ganske alfa ja. 

Anonymkode: f2c7d...650

Alfa har jo ingenting med dette å gjøre. En alfa bolle jo tatt kontakt, for å vise/videreføre sin dominans fra møtet på utsiden. Alle "som er noen" ville da blitt kontakta og forsøkt overtalt til å underkaste seg den alfaen. 

Kvalme, ekskluderende, hykleriske, svadafolk kan man kalle det som beskrives. Men det er langt ifra alfa på noen som helst måte😅

Anonymkode: 6d355...039

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 23.5.2024 den 21.47):

Dere mammaer som ikke hilser på andre foreldre, opptrer arrogant og i det hele tatt; forer deres egen lille klikk. Tenker dere over hvilke (dårlige) forbilder dere er for ungene deres? Det nytter jo i liten grad å late som dere jobber for at ungene skal bli venner og ikke ekskludere noen når dere selv er så  sneversynte og arrogante at dere ikke går foran med et godt eksempel…..

Reflekterer dere overhode over egen adferd? 
Tror dere ikke ungene merker at dere er kalde og falske? 😅

Jeg står godt og trygt i meg selv, men jeg forsøker å lære mitt barn at man skal leke med det barnet som ikke har noen å leke med. Hva dere forsøker å lære deres barn er for meg et mysterium…… Når man hilser på dere og dere ikke engang svarer?! Mens ungene er tilstede…

Er det usikkerhet? Eller manglende selvinnsikt? Reflekterer dere overhode over egen adferd? 

takk for meg!
Hadde bare behov for å få det ut.

Anonymkode: f2c7d...650

Gahhh, takk for dette! Bor selv i en liten bygd, der de som har bodd her hele livet oppfører seg sånn.
 

Anonymkode: afd9c...9b4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Det er alfa når du tilhører gjengen som skal være med i FAU, taler til forsamlingen på alle foreldremøter, hauser opp alt av fritidsaktiviteter og generelt sett er veldig med på å bestemme mye. Når man da i tillegg ikke  klarer å balansere dette med å hilse på andre foreldre eller bare gi et nikk til mennesker man ser flere ganger i uka, er det ganske alfa ja. 

Anonymkode: f2c7d...650

Jeg tror kanskje jeg er en slik person. Jeg er ikke særlig sosial av meg og har fokus på barnet mitt ved levering/henting og aktiviteter (snakker alltid med barna tilstede og viser dem at jeg ser dem og bryr meg). Jeg får helt sikkert ikke med meg alle "hei" og ofte kan jeg virke avvisende mtp samtaler. Enten fordi jeg er sliten og ikke orker, eller fordi jeg blir sjenert. 

Derimot tørr jeg ta ordet i forsamlinger, tar på meg verv når ingen andre gidder og har meninger jeg klarer å si høyt. Det er utrolig mange konfliktskye mennesker der ute og de få som gidder å ta ordet eller helt tydelig kommer med meninger og forslag får gjerne gjennomslag. Det er ikke vanskelig å være med å bestemme, man trenger bare å være en aktiv deltaker i meningsutveksling og prosessen mot avgjørelsen.

Anonymkode: b483f...fca

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Det er alfa når du tilhører gjengen som skal være med i FAU, taler til forsamlingen på alle foreldremøter, hauser opp alt av fritidsaktiviteter og generelt sett er veldig med på å bestemme mye. Når man da i tillegg ikke  klarer å balansere dette med å hilse på andre foreldre eller bare gi et nikk til mennesker man ser flere ganger i uka, er det ganske alfa ja. 

Anonymkode: f2c7d...650

Forøvrig så har jeg nesten aldri hørt om noen som insisterer på å være i FAU. Folk vil jo ikke det, det er en slitsom gratisjobb hvor man maser på andre voksne som mest av alt ønsker at du ikke skal sende mailer om dugnader, kakebaking, skolemiljø og alt annet mellom himmel og jord.

Anonymkode: b483f...fca

[Anonymbruker***]

Alfamamma? 

[AnonymBruker]

Jeg er ikke veldig god på smalltalk og mingling, men prøver å smile og hilse på de jeg kjenner på gata, i barnehagen smiler jeg og hilser på alle barn og foreldre, men der føler jeg av og til at jeg er tilbake på ungdomsskolen, med de som ser kun sine venner. Jeg skjønner godt at man søker de man kjenner, men hva med et smil, et hei eller nikk når man møtes i døra/porten eller barna våre tydelig er opptatt av hverandre, og ikke fullstendig ignorere at jeg eksisterer, men med en gang en annen kommer inn prater du i vei med denne? Det er mange foreldre som kjenner hverandre og er i samme vennegjeng fra ungdomstida og dette gjelder heldigvis bare et fåtall, og fedrene til disse barna er mye mer åpne. 
Jeg forventer ikke en lang samtale, men kanskje et hei når vi har møttes ukentlig i garderoben i snart 4 år?

Jeg er sikkert påvirket av en usikkerhet fra ungdomstida, og sånne ting får meg til å bli redd for at barna mine skal bli stående utenfor. Mamma ble ble aldri god nok og ble ekskludert av mødrene i klassen min på barneskolen(ikke alle, men majoriteten, hun var tilflytter, de hadde kjent hverandre hele livet omtrent), og dette ble gjenspeilet hos barna. Den dag i dag føler jeg meg liten i møte med dem. Jeg hadde heldigvis noen få gode venner i klassen, det vi hadde felles når jeg ser tilbake, var at mødrene våre ikke var en del av denne klikken…. 

Anonymkode: 947c3...4e2