Er det ikke vanlig å spørre hvordan det går?

[AnonymBruker]

Jeg har ei venninne som jeg har kjent I 5 år. Vi snakker sammen på snap eller meldinger neste hver dag. Hun bor alene og jeg føler at hun bruker meg som en terapeut noen ganger. Men det er greit. Hun har ikke mange å snakke med. Jeg kan snakke med mannen eller flere venninner. Men i det siste har hun vært mye irritert på meg. Jeg er ikke den som sender meldinger hver dag hvis hun ikke starter. Jeg har mye å gjøre med jobben og familien, men jeg svarer henne bestandig når hun sender meldinger. Og noen ganger er det jeg som starter samtalen 

2 ganger på noen måneder har hun blitt irritert. Hun skulle til legen for å snakke om tabletter hun ville prøve Etter legetime sendte jeg melding og spurte om hvordan det gikk. Fikk til svar: Det gikk ikke. Men jeg vil ikke ha flere spørsmål. Så ikke spørr meg igjen 

I går skulle hun til nav på ett møte. Og igjen gjør jeg samme feil og spurte om hvordan det gikk. Fikk nesten lignende svar tilbake som sist. 

Er det ikke vanlig i ett vennskap å spørre om hvordan det går? 

Anonymkode: 965e8...a99

[AnonymBruker]

Ikke ta dette personlig. Det handler om at hun selv har store problemer og ikke orker å snakke om det.

Anonymkode: b2af5...193

[AnonymBruker]

Jeg hadde satt pris på om noen spurte meg slik du gjorde iallefall. Jeg er ufør nå, kronisk syk, og det har aldri blitt spurt om hvordan det går.

Anonymkode: 77a9c...a25

[AnonymBruker]

Jeg hadde også satt pris på at du spurte hvordan det gikk.

Altfor mange spør om det går bra, istedenfor å spørre hvordan det egentlig går.

Anonymkode: 70729...01d

[AnonymBruker]

På den siste episoden sa hun også: ikke spørr igjen om dette. Det synes jeg var veldig rart å si 

 

TS 

Anonymkode: 965e8...a99

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

På den siste episoden sa hun også: ikke spørr igjen om dette. Det synes jeg var veldig rart å si 

 

TS 

Anonymkode: 965e8...a99

Hun er nok helt full av dårlige følelser rundt disse temaene og får vondt i seg når hun blir får påminnelser eller må snakke om det. Du har ikke gjort noe feil, det er fint at du spør hvordan folk har det. Det er en positiv egenskap og det bør du fortsette med. Kanskje bare ikke med akkurat henne, akkurat nå. 

Anonymkode: cda21...688

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Hun er nok helt full av dårlige følelser rundt disse temaene og får vondt i seg når hun blir får påminnelser eller må snakke om det. Du har ikke gjort noe feil, det er fint at du spør hvordan folk har det. Det er en positiv egenskap og det bør du fortsette med. Kanskje bare ikke med akkurat henne, akkurat nå. 

Anonymkode: cda21...688

Det som er vanskelig at jeg ikke vet når jeg kan spørre. Første episoden var for ca 6 måneder siden, så det er litt uforutsigbart når det er greit eller ikke 

Anonymkode: 965e8...a99

[Daria]

Det er en helt vanlig ting å spørre om, men det betyr ikke at det alltid er noe den andre har lyst til å svare på eller snakke om, og da respekterer man det.

 

[AnonymBruker]

Daria skrev (21 minutter siden):

Det er en helt vanlig ting å spørre om, men det betyr ikke at det alltid er noe den andre har lyst til å svare på eller snakke om, og da respekterer man det.

 

Det skjønner jeg. Så jeg har bestemt at jeg ikke skal spørre igjen 

Anonymkode: 965e8...a99

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

På den siste episoden sa hun også: ikke spørr igjen om dette. Det synes jeg var veldig rart å si 

 

TS 

Anonymkode: 965e8...a99

 

AnonymBruker skrev (48 minutter siden):

Det skjønner jeg. Så jeg har bestemt at jeg ikke skal spørre igjen 

Anonymkode: 965e8...a99

 

Hvorfor det?

Tåler du ikke at hun gir deg tilbakemelding på at dette er hun ikke klar til å snakke om akkurat nå?

Hvorfor spør du ikke heller henne hva hun ønsker? Eller sier fra til henne at du skjønner hun har litt mye å streve med nå, så du kan vente til hun evt tar opp temaet - men at du gjerne vil være der og støtte henne som en venn?

Hun har det nok bare tungt nå, og folk reagerer forskjellig på det. Å håpe på å få prøve en behandling, men få nei fra legen kan være en skikkelig nedtur. Samme med NAV. En kan gå skikkelig i kjelleren. Og noen ganger så klarer en bare ikke snakke om det der og da, selv om snille venner spør. Kanskje nettopp når snille og velmenende venner spør - noen ganger kan sympati og trøst gjøre at det vonde vokser seg uutholdelig stort.

Bare si - jeg er her om du ønsker å snakke

 

Anonymkode: f174a...723

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

 

 

Hvorfor det?

Tåler du ikke at hun gir deg tilbakemelding på at dette er hun ikke klar til å snakke om akkurat nå?

Hvorfor spør du ikke heller henne hva hun ønsker? Eller sier fra til henne at du skjønner hun har litt mye å streve med nå, så du kan vente til hun evt tar opp temaet - men at du gjerne vil være der og støtte henne som en venn?

Hun har det nok bare tungt nå, og folk reagerer forskjellig på det. Å håpe på å få prøve en behandling, men få nei fra legen kan være en skikkelig nedtur. Samme med NAV. En kan gå skikkelig i kjelleren. Og noen ganger så klarer en bare ikke snakke om det der og da, selv om snille venner spør. Kanskje nettopp når snille og velmenende venner spør - noen ganger kan sympati og trøst gjøre at det vonde vokser seg uutholdelig stort.

Bare si - jeg er her om du ønsker å snakke

 

Anonymkode: f174a...723

Takk for råd. Har gjort det nå 😉

Anonymkode: 965e8...a99

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Takk for råd. Har gjort det nå 😉

Anonymkode: 965e8...a99

Takk for at du lytter

Det sier jeg litt på vegne av din venninne også, som kanskje ikke klarer det selv akkurat nå ❤️ 

 

Anonymkode: f174a...723

[AnonymBruker]

Jeg synes at dette er vanskelig. Vi snakker sammen nesten daglig om alt og ingenting. Men nå må jeg begynne å tenke meg om hvis jeg skal sende melding til henne. 

Jeg har hatt dårlige dager jeg også når hun har sendt melding. Da sier jeg bare at jeg er litt utenfor i dag, men vi kan snakkes senere i kveld eller i morgen.  Jeg sier ikke at hun ikke må spørre det spørsmålet igjen. 

Man kan ha dårlige dager, men tenk på hvordan du svarer de som er nær deg 

Anonymkode: 965e8...a99

[AnonymBruker]

Ja, det var helt vanleg blandt den eldre genrasjon når det var igjennforening av slekt, og venner, bekjente.  Skinnet kan ofte bedra og det er mange som kan slite med eit eit eller personleg problemer. Det kan vera dødsfall i nære familie, sykdom, arbeidoedig, samlivbrudd, syke barn etc.

Det handler om å bry seg, og desv har ein gradvis sett ein holdningendring der blandt de yngre. 

Anonymkode: d7c9f...cca

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Jeg synes at dette er vanskelig. Vi snakker sammen nesten daglig om alt og ingenting. Men nå må jeg begynne å tenke meg om hvis jeg skal sende melding til henne. 

Jeg har hatt dårlige dager jeg også når hun har sendt melding. Da sier jeg bare at jeg er litt utenfor i dag, men vi kan snakkes senere i kveld eller i morgen.  Jeg sier ikke at hun ikke må spørre det spørsmålet igjen. 

Man kan ha dårlige dager, men tenk på hvordan du svarer de som er nær deg 

Anonymkode: 965e8...a99

 

Men her gjør du feilen å bruke deg selv som mål på hennes situasjon.

Det er nok ikke snakk om dårlige dager for henne - men enkelte tema som er vanskelige og emosjonelt sårbart.

Og ja, det er veldig vanskelig for nære å forsøke å forstå noe som de ikke selv har erfart. Dessverre er det ikke uvanlig at en som syk mister venner i den fasen din venn er i nå - hvor hun neppe ennå selv har satt ord på ting for seg selv eller lært sin kropp som syk å forstå.

En går gjennom regelrett sorgfase, om en blir kronisk syk. Mange holder lenge veldig sterkt på håpet, og leter stadig etter den ene behandlingen som kan kurere dem, noe som for mange sykdommer ikke er mulig. Og en holder veldig sterkt fast i troen på at en snart skal tilbake i jobben sin, så en er ikke sånn som alle andre på NAV og trenger ikke arbeidsutprøving og andre ting de krever.

Å bli syk sender mange inn i en nokså voldsom spiral, der en mister seg selv og den en trodde en var, og ingenting er som før mer.

Er din venn blitt kroniker, så er dette en prosess, og den vil pågå over noe tid, før en finner seg selv igjen og bygger ny identitet. Det vil komme i bølgedaler, gjerne knyttet til leger, behandling, nav, jobb.

Som en som har gått gjennom dette - det er temaene i seg selv som er såre og vonde.

Ikke dårlige dager.

 

Anonymkode: f174a...723