AnonymBruker Skrevet 23. mai #1 Del Skrevet 23. mai Jeg mener jeg kjenner kroppen min godt! Men når det kommer til syklus, hormoner og diverse..Da er det litt vanskeligere synes jeg. Jeg er ikke gammel, men ikke lengre noen ungdom heller..absolutt i øvre skikte av mødre i forhold til alder ja..Jeg startet sent med å få barn. Men det viser seg at jeg og min mann har vært svært fruktbare sammen. Et barn og to SA har det blitt de siste fire årene. Vi har bestemt oss for å prøve en gang til..En siste gang over noen få måneder før vi legger drømmen om et til barn til sides og glede oss over det vi har..Jeg er normalt en pragmatisk og fornuftig dame. Det er skjelden jeg blir revet med og emosjonell I forhold til slike ting..Men ble ganske slått I bakken over forskjellen av å aktivt skulle prøve, kontra å det å bli tilfeldig overrasket..Jeg må innrømme at jeg har vært hyperbevisst min egen kropp og svært utålmodig..Noe som er så irrasjonelt og rart...Enten så er man ikke gravid og mensen vil komme da..eller så er man gravid og da har bare uker gått..og alle som har opplevd SA vet vel at ingenting er så godt som uker gått..Likevel..havnet på tidlige tester -negative sådan- kjøret, og det førte selvfølgelig bare til skuffelse og nedstemthet..for så å bli positiv igjen når man kommer på at det trenger ikke å bety noen ting for mensen har jo ikke kommet ennå...noe som rart hadde vært 5 dager før den normalt skulle ha kommet da..Jeg tror det handler om at jeg så gjerne vil se ned på den testen og bli så uendelig lykkelig..jeg higer så voldsomt etter den gleden...Men ja...Her sitter jeg da..helt besatt..en dag før mensen..jeg har hatt "nedpress" og stikninger i magen i to uker..kan ikke ha på trange klær for da blir jeg altså så oppblåst at det strammer og gjør vondt..jeg er på slutten av dagen så oppblåst at det ligner på da jeg var 5 mnd gravid med førstemann..noe jeg da normalt ikke pleier å være..jeg er ekstreeeemt emosjonell..Nyhetene har jeg måtte slutte helt å se på, for det ender opp i gråtekavalkader som er litt vel mye å takle for en ellers så pragmatisk kvinne..og jeg har altså lyst til å spise opp hele huset..jeg må tisse hele tiden, og har vanskelig for å "holde meg"...Så hypersensitive meg mener jo at jeg absolutt har tegn på at jeg er gravid..spesielt dette med oppblåstheten..Men fornuften sier jo at for det første fikk du negativ tidligtest en dag før mens, de er ganske så sikre altså...For det andre sier ekspert på ekspert at det er helt uvanlig å skulle kjenne på noen symptomer så tidlig..såååå snakker vi ønsketenkning??? Og for det tredje når det ikke er nok hcg til å slå positivt ut på en test, så er det vel heller ikke naturlig og skulle kjenne på symptomer?? Jeg aaaaner ikke..men konstaterer at jeg på ingen måte er pragmatisk lengre i alle fall..og kjenner på at med så sterke og tydelige symptomer på NOE...håper jeg enda mer på graviditet enn tidligere, for ellers er det litt skummelt å måtte bekymre seg for hva som kan være galt i de regionene der...for de er da ikke innbilte?? Eller?? Dette er bare skikkelig pyton kjenner jeg!! Anonymkode: ca15f...84e Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 23. mai #2 Del Skrevet 23. mai Skjønner ikke- det du beskriver er helt vanlige pms/mens symptomer? Trenger ikke være noe galt❤️ Anonymkode: 8beb1...747 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå