Hjelp meg å forstå hvorfor han setter opp en mur..

[AnonymBruker]

Vi er forskjellige. Jeg er direkte og prater meg ofte ut av følelser. Han er forsiktig, litt uklar verbalt og føler seg angrepet av meg selv når jeg snakker om løsninger på et problem uten at jeg angriper. 
 

Han sier ofte jeg må se på det positive som en avsluttende ending. Eller vi får ta det som det kommer. Jeg blir stående igjen med noe som jeg Vet da vil gjenta seg. Det er jo ikke positivt at ting blir uløst? Jeg er jo positiv som person ellers og ser lyst på livet, men sånne uløste ting er så slitsomt. 

Det blir en spiral der jeg har sårede følelser som han ikke imøtekommer, sier jeg noe om det trekker han seg inn i et hjørne, jeg blir da desperat etter å løse og han føler seg angrepet.
 

Når jeg fortalte om denne sirkelen så var det gnål om at jeg fortsatte. Han sa han ble sprø av det. Dette er jo løsningen. Å møte hverandre i midten her med åpenhet, forståelse og begge vet hva som trigger start av en slik sirkel, men han vil ikke snakke om det😞
Hvordan i all verden skal jeg forholde meg til dette? Jeg er ikke vant med menn som blokkerer ut sånn her. 

Nå lar jeg han få tid uten at jeg tar kontakt, så lar jeg ballen være hos han.. men det er vondt å vente. Jeg hadde trengt bare en liten setning. «Hei, skal vi løse dette?» Jeg begynner å savne deg.. 

Anonymkode: 08131...7b2

[AnonymBruker]

Legger til at jeg forsøker å være så ydmyk og åpen jeg kan på svar her inne.

Ts

Anonymkode: 08131...7b2

[AnonymBruker]

Det handler om trygghet. Ingen åpenhet uten trygghet dessverre.

Hvis en mann har åpne seg en gang, vært sårbar og det han har fortalt eller betrodd partneren har blitt brukt mot han en eneste gang seinere i en diskusjon er den døra i praksis lukket. Det glemmes ikke.

Samtidig sier mange kvinner at de ønsker at mannen er åpen, viser sine svake sider, sårbarhet ol. Men å utlevere seg selv er å gi partneren en kniv. Den kniven har endel menn opplevd å ha fått i ryggen senere. Og mange menn mistenker at deres ønske om en "sårbar" mann muligens ikke er helt reel og at kvinner egentlig har begrenset empati/sympati med menn. Og flere enn du tror har en innebygd forakt mot svakhet hos menn. Det er sikkert fint. Men samtidig turn off for mange. 

 

 

Anonymkode: 5bb9f...9e2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Det handler om trygghet. Ingen åpenhet uten trygghet dessverre.

Hvis en mann har åpne seg en gang, vært sårbar og det han har fortalt eller betrodd partneren har blitt brukt mot han en eneste gang seinere i en diskusjon er den døra i praksis lukket. Det glemmes ikke.

Samtidig sier mange kvinner at de ønsker at mannen er åpen, viser sine svake sider, sårbarhet ol. Men å utlevere seg selv er å gi partneren en kniv. Den kniven har endel menn opplevd å ha fått i ryggen senere. Og mange menn mistenker at deres ønske om en "sårbar" mann muligens ikke er helt reel og at kvinner egentlig har begrenset empati/sympati med menn. Og flere enn du tror har en innebygd forakt mot svakhet hos menn. Det er sikkert fint. Men samtidig turn off for mange. 

 

 

Anonymkode: 5bb9f...9e2

Takk for klokt svar

Vår relasjon startet med nettopp tillit, åpenhet og trygghet. Dette er er godt fundament, men da må jo problem ligge i hans fortid? 
jeg kan i blant høre dette ikke dreier seg om oss, men hans gamle spøkelser. Jeg har gravd svært lite i hans tidligere forhold, men jeg dyttet borti noe nå sist som var er ømt tema.
Med meg vet han mye. Så han kunne fint plukket meg i stykker i en krangel. 

Den overfladiske strutsementaliten «at alt blir bedre hvis man lukker øyene og smiler fungerer jo ikke. Dette vil jo dukke opp igjen, om det ikke er med meg så vil han dra den biten med seg og jeg hører han skylder på andre lettere enn å ta et ansvar selv. 
 

Skulle ønske han så og våknet. Er så utrolig såret og frustrert og nå vet jeg ikke om han orker mer heller. Jeg blir for mye, sier han. Jeg tenker og grubler for mye og er for på og da blir han av. 

Anonymkode: 08131...7b2

[Irak]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Takk for klokt svar

Vår relasjon startet med nettopp tillit, åpenhet og trygghet. Dette er er godt fundament, men da må jo problem ligge i hans fortid? 
jeg kan i blant høre dette ikke dreier seg om oss, men hans gamle spøkelser. Jeg har gravd svært lite i hans tidligere forhold, men jeg dyttet borti noe nå sist som var er ømt tema.
Med meg vet han mye. Så han kunne fint plukket meg i stykker i en krangel. 

Den overfladiske strutsementaliten «at alt blir bedre hvis man lukker øyene og smiler fungerer jo ikke. Dette vil jo dukke opp igjen, om det ikke er med meg så vil han dra den biten med seg og jeg hører han skylder på andre lettere enn å ta et ansvar selv. 
 

Skulle ønske han så og våknet. Er så utrolig såret og frustrert og nå vet jeg ikke om han orker mer heller. Jeg blir for mye, sier han. Jeg tenker og grubler for mye og er for på og da blir han av. 

Anonymkode: 08131...7b2

Ja da kan det bli en ond sirkel, og det er virkelig ikke bra. Er emosjonelt misbruk det....

 

[AnonymBruker]

Det er ikke bare positivt/nødvendig å skulle snakke om og analysere absolutt alt heller. Noen ting kan man bare legge døde selv om man ikke har snakket om dem eller blitt enige. 

Anonymkode: 9026a...3c1

[AnonymBruker]

Det er ikke alltid man selv er klar over hvor kritiserende og klagende "pratingen" vår egentlig er. Slik at f.eks ønsket vårt om et bedre sexlivet eller mer romantikk i forholdet blir til klaging om et dårlig sexliv eller klaging på at de ønsker å være med kompiser av og til uten å melde kjæresten hver halvtime.

Anonymkode: 5b6a7...b5d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Det er ikke alltid man selv er klar over hvor kritiserende og klagende "pratingen" vår egentlig er. Slik at f.eks ønsket vårt om et bedre sexlivet eller mer romantikk i forholdet blir til klaging om et dårlig sexliv eller klaging på at de ønsker å være med kompiser av og til uten å melde kjæresten hver halvtime.

Anonymkode: 5b6a7...b5d

Skal ta det innover meg. Jeg forsøker å ikke kritisere eller klage.

Er bare så utsultet på alle fronter og vil jo heller ikke han skal ha meg på gress heller som det føles. Virker som han vil ha meg kun som den positive, men det er jo umulig for meg å oppfylle når han selv er med på å gjøre meg ulykkelig. 

Vår relasjon er mest i meldinger pga avstandsforhold, men nå er det altså stopp der.

Anonymkode: 08131...7b2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (22 minutter siden):

Det er ikke bare positivt/nødvendig å skulle snakke om og analysere absolutt alt heller. Noen ting kan man bare legge døde selv om man ikke har snakket om dem eller blitt enige. 

Anonymkode: 9026a...3c1

Helt enig her altså, men denne sirkelen jeg prater om er det en løsning på og den vil komme igjen og igjen hvis ikke den blir løst. 
Jeg analyserer og har «terapeutisk» tilnærming og som pleier å fungere fint, men her har jeg altså møtt den hardeste muren i Kina. Aner ikke hvordan det kan løses. 

Anonymkode: 08131...7b2

[AnonymBruker]

Irak skrev (29 minutter siden):

Ja da kan det bli en ond sirkel, og det er virkelig ikke bra. Er emosjonelt misbruk det....

 

Kan du utdype det?

Anonymkode: 08131...7b2

[Havbris]

Det tok meg mange år å forstå at i min verbale styrke og evne til å analysere lå det mye makt. Mitt jag etter løsninger eller "å komme til bunns" i noe ble etter hvert opplevd som mas og klaging. Aldri fornøyd med svarene jeg fikk og jeg fortsatte å grave og grave. Jeg forsto ikke at han var skrudd sammen helt annerledes og hadde helt andre behov for å snakke/oppklare. Det respekterte jeg ikke. Jeg glemte også helt at i kommunikasjon så er det ikke sikkert at en mottaker tolker budskapet slik jeg ønsket at det skulle bli tolket. Fallgrubene var mange og dype. Det førte til at mannen ble mer og mer taus. For som han sa når vi endelig tok tak i dette - "du var aldri fornøyd med svarene men bare fortsatte med gnålingen". Han følte seg ikke bra nok.

Jeg lærte å være mer lyttende - lytte bak ordene, lese kontekst og gi han plass på egne premisser. Jeg svelger gjerne kameler når det er nødvendig og jeg er bedre til å vurdere hvor grensene er. Og ikke minst - forsøke å se meg selv med hans briller.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (25 minutter siden):

Skal ta det innover meg. Jeg forsøker å ikke kritisere eller klage.

 

Kan du prøve å forklare hva du ønsker å forbedre i forholdet, og hvordan du sier det til han?

Anonymkode: 5b6a7...b5d

[AnonymBruker]

Havbris skrev (6 minutter siden):

Det tok meg mange år å forstå at i min verbale styrke og evne til å analysere lå det mye makt. Mitt jag etter løsninger eller "å komme til bunns" i noe ble etter hvert opplevd som mas og klaging. Aldri fornøyd med svarene jeg fikk og jeg fortsatte å grave og grave. Jeg forsto ikke at han var skrudd sammen helt annerledes og hadde helt andre behov for å snakke/oppklare. Det respekterte jeg ikke. Jeg glemte også helt at i kommunikasjon så er det ikke sikkert at en mottaker tolker budskapet slik jeg ønsket at det skulle bli tolket. Fallgrubene var mange og dype. Det førte til at mannen ble mer og mer taus. For som han sa når vi endelig tok tak i dette - "du var aldri fornøyd med svarene men bare fortsatte med gnålingen". Han følte seg ikke bra nok.

Jeg lærte å være mer lyttende - lytte bak ordene, lese kontekst og gi han plass på egne premisser. Jeg svelger gjerne kameler når det er nødvendig og jeg er bedre til å vurdere hvor grensene er. Og ikke minst - forsøke å se meg selv med hans briller.

Det var nyttig, takk for din historie☀️ Hører det er mye likt her og jeg er klar over venner kan føle det samme i blant  der jeg får overtaket verbalt og kanskje virker som en bedreviter og noen ganger prater jeg i flere perpektiv som vil gjøre det uklart for en som tenker kun i sin linje. Ser hans forståelse for flere perspektiver er litt underutviklet, men jeg blir også litt «faglig» blind i egne forhold.
 

Noen ting vil han misforstå totalt og det er også kilde til mer tull når han ikke vil være med på opprydning sv misforståelser heller. Så blir vi stående fast. Han sier selv han er enkel, men å forstå hans triggere selv med de enkleste tilnærmingene er så langt ikke intuitivt. Han reagerer dårlig i blant på rent positive ting. Det er ufortåelig. Han forklarer heller ikke. Til slutt vil jo enden på visa være at vi går på eggeglass .. 

Skal likevel ta det til meg om å lytte mer. 

Anonymkode: 08131...7b2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Kan du prøve å forklare hva du ønsker å forbedre i forholdet, og hvordan du sier det til han?

Anonymkode: 5b6a7...b5d

Det er det jeg gjør. Veldig enkelt, men han blokker ut. Å løse ting anser han som slitsomt tydeligvis. 

Anonymkode: 08131...7b2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Det handler om trygghet. Ingen åpenhet uten trygghet dessverre.

Hvis en mann har åpne seg en gang, vært sårbar og det han har fortalt eller betrodd partneren har blitt brukt mot han en eneste gang seinere i en diskusjon er den døra i praksis lukket. Det glemmes ikke.

Samtidig sier mange kvinner at de ønsker at mannen er åpen, viser sine svake sider, sårbarhet ol. Men å utlevere seg selv er å gi partneren en kniv. Den kniven har endel menn opplevd å ha fått i ryggen senere. Og mange menn mistenker at deres ønske om en "sårbar" mann muligens ikke er helt reel og at kvinner egentlig har begrenset empati/sympati med menn. Og flere enn du tror har en innebygd forakt mot svakhet hos menn. Det er sikkert fint. Men samtidig turn off for mange. 

 

 

Anonymkode: 5bb9f...9e2

Du har rett i at det handler om trygghet, men TS er ikke den som er ansvarlig for at mannen skal være trygg i seg selv. Vi har alle sår og alle har opplevd vanskelige ting, blitt kritisert osv. Men i en relasjon, så er det viktig å være åpen for at noen kan ta opp ting som ikke fungerer. La oss si at du er glad i din nabo, men har slengt masse søppel bak huset deres. Hvordan reagerer du når naboen sier hei.. det søppelet ditt. skal du hente det ? Det er ikke trivelig i hagen lengre når jeg står å ser på søppelet ditt. 

Blir du sur og sint? Så kjipe naboen er som kritiserer deg og kaller deg rotete.  Da ser du konflikter fra et egosentrisk perspektiv og tenker automatisk at du ikke er god nok.

Eller tenker du at du er god nok selv om du gjør en feil, og ser på det fra et empatisk perspektiv?

Da blir du lettet over at du kan ordne opp og sier til naboen at oi ja det skal jeg hente og ta bort. Så bra du sier ifra. Ha en flott dag.

Anonymkode: 3fe06...775

[AnonymBruker]

TS, det handler om at mannen ikke tenker han er god nok, og ser på alt du tar opp av vansker, som kritikk mot han. Selv om han ikke har gjort noe feil en gang. Det handler om at han ikke opererer fra en empatisk nyskjerrig perspektiv, men fra et egosenstrisk selvkritisk perspektiv. 

Anonymkode: 3fe06...775

[Havbris]

AnonymBruker skrev (17 minutter siden):

Det var nyttig, takk for din historie☀️ Hører det er mye likt her og jeg er klar over venner kan føle det samme i blant  der jeg får overtaket verbalt og kanskje virker som en bedreviter og noen ganger prater jeg i flere perpektiv som vil gjøre det uklart for en som tenker kun i sin linje. Ser hans forståelse for flere perspektiver er litt underutviklet, men jeg blir også litt «faglig» blind i egne forhold.
 

Noen ting vil han misforstå totalt og det er også kilde til mer tull når han ikke vil være med på opprydning sv misforståelser heller. Så blir vi stående fast. Han sier selv han er enkel, men å forstå hans triggere selv med de enkleste tilnærmingene er så langt ikke intuitivt. Han reagerer dårlig i blant på rent positive ting. Det er ufortåelig. Han forklarer heller ikke. Til slutt vil jo enden på visa være at vi går på eggeglass .. 

Skal likevel ta det til meg om å lytte mer. 

Anonymkode: 08131...7b2

Noen ganger må også konklusjonen kanskje være at man fungerer så ulikt både emosjonelt og tankemessig at disse ulikhetene rett og slett er omfattende og helt ukompatible - og vil bare sende begge lenger og lenger ned i grøfta og begge mister seg selv til slutt.

[imagineme]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Det handler om trygghet. Ingen åpenhet uten trygghet dessverre.

Hvis en mann har åpne seg en gang, vært sårbar og det han har fortalt eller betrodd partneren har blitt brukt mot han en eneste gang seinere i en diskusjon er den døra i praksis lukket. Det glemmes ikke.

Samtidig sier mange kvinner at de ønsker at mannen er åpen, viser sine svake sider, sårbarhet ol. Men å utlevere seg selv er å gi partneren en kniv. Den kniven har endel menn opplevd å ha fått i ryggen senere. Og mange menn mistenker at deres ønske om en "sårbar" mann muligens ikke er helt reel og at kvinner egentlig har begrenset empati/sympati med menn. Og flere enn du tror har en innebygd forakt mot svakhet hos menn. Det er sikkert fint. Men samtidig turn off for mange. 

 

 

Anonymkode: 5bb9f...9e2

Dette! Nøyaktig dette!

Eller at partner bagatelliserer det man forsøker å si når man først har åpnet seg.

Endret 23. mai 2024 av imagineme

[AnonymBruker]

Se denne og prøv å forstå forskjellen på dere to :

https://m.youtube.com/watch?v=3XjUFYxSxDk

 

Anonymkode: 9afd6...9b3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (47 minutter siden):

Det er det jeg gjør. Veldig enkelt, men han blokker ut. Å løse ting anser han som slitsomt tydeligvis. 

Anonymkode: 08131...7b2

Men hva slags "ting" er det du vil ha løst?

Jeg er muligens enkel, men utifra det du har skrevet i denne tråden har jeg ikke skjønt hva slags situasjoner eller problemer det er du prøver å snakke med ham om.

Anonymkode: c700d...f39