Bedre når samboer er bortreist

[AnonymBruker]

 

Jeg har bodd sammen med min samboer i ett år, men når han er bortreist føles det helt fantastisk. Jeg trives bedre alene, bare med hunden min, og jeg savner ham ikke. Til tider synes jeg det er slitsomt å bo sammen med ham på grunn av snorking, dårlige vaner og humør, og jeg merker at jeg har det bedre alene. Nylig ble jeg gravid, så å leve alene under svangerskapet blir vel ikke aktuelt. Er det normalt å føle det slik? 

Anonymkode: f92fb...31e

[Kålrota]

Det er jo litt tidlig å være lei, jeg ville jobbet med dette. Kanskje spesielt når det er en liten på vei, må dere nok ta en prat om hva dere ønsker fra forholdet. Det med dårlig humør er et utgangspunkt, det kan vel tyde på at han også mistrives litt? 

I mitt forrige ekteskap var en av markørene for å gå at jeg ble lettet da han jobbet overtid, da hadde vi bodd sammen i over tjue år. Jeg orket ikke å leve med det (uten at det er noen fasit, altså). 

Endret 23. mai 2024 av Kålrota

[AnonymBruker]

Kjente på det samme i ekteskapet som fikk meg til å innse at han ikke var rett for meg.

Skilt nå🤷🏻‍♀️

Anonymkode: 4cc55...010

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 minutter siden):

 

Jeg har bodd sammen med min samboer i ett år, men når han er bortreist føles det helt fantastisk. Jeg trives bedre alene, bare med hunden min, og jeg savner ham ikke. Til tider synes jeg det er slitsomt å bo sammen med ham på grunn av snorking, dårlige vaner og humør, og jeg merker at jeg har det bedre alene. Nylig ble jeg gravid, så å leve alene under svangerskapet blir vel ikke aktuelt. Er det normalt å føle det slik? 

Anonymkode: f92fb...31e

Eksakt samme situasjon her. Lurer på om det er hormoner som kødder med hodet mitt, eller om det er reelt 😬

Anonymkode: 01a0e...483

[mommyaka]

Tror dere må snakke samme... så ting ikke blir verre når babyen kommer. 

[Fighter83]

AnonymBruker skrev (22 minutter siden):

 

Jeg har bodd sammen med min samboer i ett år, men når han er bortreist føles det helt fantastisk. Jeg trives bedre alene, bare med hunden min, og jeg savner ham ikke. Til tider synes jeg det er slitsomt å bo sammen med ham på grunn av snorking, dårlige vaner og humør, og jeg merker at jeg har det bedre alene. Nylig ble jeg gravid, så å leve alene under svangerskapet blir vel ikke aktuelt. Er det normalt å føle det slik? 

Anonymkode: f92fb...31e

Samme jeg følte med eksen jeg har barna med også. Men jeg fikk også veldig lite med egentid og det var null gehør for å møte meg på mine behov under forholdet generelt. Trives veldig godt med å bo for meg selv og å ha barna 50/50. 

[AnonymBruker]

Vært sammen i 25 år. Gleder meg alltid til mannen reiser bort noen dager. Han har noen jobbreiser i løpet av året, pluss noen private. 

MEN gleder meg alltid til han kommer hjem igjen også 😃. Nyter bare de dagene alene. Så om du ikke gleder deg til han kommer hjem igjen, så har du et problem.

Anonymkode: c4d93...b40

[AnonymBruker]

Han bør snakke med legen sin om snorking, og det må dere fikse før barn og søvnproblemer kommer. 

Anonymkode: 4657d...337

[AnonymBruker]

Vel, bedre alene er aldri bra FØR man bringer barn inn i relasjonen... 

Anonymkode: e0006...495

[kaarebjarne]

Dette blir aldri bedre uten å ta aktive grep for å si det sånn.

[millak]

Fighter83 skrev (3 timer siden):

Samme jeg følte med eksen jeg har barna med også. Men jeg fikk også veldig lite med egentid og det var null gehør for å møte meg på mine behov under forholdet generelt. Trives veldig godt med å bo for meg selv og å ha barna 50/50. 

Samme her. Tror nok jeg flytter for meg selv når ungen er ett år eller noe. Det er vel enklere å vente til barnet er ett år eller ville du ventet lenger? 
 

jeg tipper på at min situasjon blir noe lik din. Vi kommer til å være uenige i oppdragelse og slikt. Blir som å passe på to barn.  Han kommer ikke til å legge fra seg uvaner og jeg tipper på at mine behov blir nedprioritert. Da kan man like greit være alene. Tror jeg hadde flyttet om jeg ikke var gravid, Mem føler meg litt låst pga svangerskapet- en prosess jeg ikke kan ta helt alene. 
 

vet at han savner meg og han vil ha barn. Han gleder seg og har fortalt det til alle. Han virker også tilbøyelig for å jobbe med seg selv rundt dette men det har ikke skjedd enda. 

Endret 23. mai 2024 av millak

[millak]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Han bør snakke med legen sin om snorking, og det må dere fikse før barn og søvnproblemer kommer. 

Anonymkode: 4657d...337

Han har vært hos legen for å ta tak i dette og det er ikke noe å gjøre. Han hadde vist ikke søvn apne. Da blir det sikkert jeg som må sove med babyen og han alene så han ikke vekker babyen. Alt blir sikkert min jobb hver natt. Er lei av å sove med propper laaaangt inn i ørene og allikevel høre på snorkingen. Så sikkert bedre å sove med babyen uansett. Blir godt å få et soverom til. 

Endret 23. mai 2024 av millak

[millak]

millak skrev (Akkurat nå):

Han har vært hos legen og det er ikke noe å gjøre. Han hadde vist ikke søvn apne. Da blir det sikkert jeg som må sove med babyen og han alene så han ikke vekker babyen. Alt blir sikkert min jobb hver natt. 

 

Kålrota skrev (40 minutter siden):

Det er jo litt tidlig å være lei, jeg ville jobbet med dette. Kanskje spesielt når det er en liten på vei, må dere nok ta en prat om hva dere ønsker fra forholdet. Det med dårlig humør er et utgangspunkt, det kan vel tyde på at han også mistrives litt? 

I mitt forrige ekteskap var en av markørene for å gå at jeg ble lettet da han jobbet overtid, da hadde vi bodd sammen i over tjue år. Jeg orket ikke å leve med det (uten at det er noen fasit, altså). 

Har bedt han gå til psykolog eller parterapi. Det skjer ikke så mye. Dyrt der det også, ca 2000 kroner for 45 minutter. Vet ikke om han vil bruke penger på dette selvom Gucci skoene kostet 10. 

[Fighter83]

millak skrev (13 minutter siden):

Samme her. Tror nok jeg flytter for meg selv når ungen er ett år eller noe. Det er vel enklere å vente til barnet er ett år eller ville du ventet lenger? 
 

jeg tipper på at min situasjon blir noe lik din. Vi kommer til å være uenige i oppdragelse og slikt. Blir som å passe på to barn.  Han kommer ikke til å legge fra seg uvaner og jeg tipper på at mine behov blir nedprioritert. Da kan man like greit være alene. Tror jeg hadde flyttet om jeg ikke var gravid, Mem føler meg litt låst pga svangerskapet- en prosess jeg ikke kan ta helt alene. 

Spørs helt hvor dårlig forholdet er. Blir du bare sur, irritabel, deppa og sinna som person med han her så har du det helt klart bedre ved å flytte for deg selv. Bedre i morsrollen også vil jeg si! Barn er veldig sensitive så de får med seg humøret til mor også når de er under 1 år. 

Endret 23. mai 2024 av Fighter83

[millak]

Fighter83 skrev (1 time siden):

Spørs helt hvor dårlig forholdet er. Blir du bare sur, irritabel, deppa og sinna som person med han her så har du det helt klart bedre ved å flytte for deg selv. Bedre i morsrollen også vil jeg si! Barn er veldig sensitive så de får med seg humøret til mor også når under 1 år. 

Ja, er det jeg er redd for. Vil være lykkelig og sensitiv ovenfor barnet. Ikke irritere eller bekymre meg over oppførselen til samboer. Når jeg er alene er jeg meg selv, lykkelig og glad. Men de gangene han blir i dårlig humør så drar dette meg ned og jeg blir lei meg.ø. Men jo mer intenst jo verre blir det kanskje i lengden. Så det er derfor han bør gå til psykolog slik at dette ikke skjer igjen. 

Endret 23. mai 2024 av millak

[Fighter83]

millak skrev (6 minutter siden):

Ja, er det jeg er redd for. Vil være lykkelig og sensitiv ovenfor barnet. Ikke irritere eller bekymre meg over oppførselen til samboer. Når jeg er alene er jeg meg selv, lykkelig og glad. Men de gangene han blir i dårlig humør så drar dette meg ned og jeg blir lei meg. Da må jeg jobbe for å komme opp igjen , noe jeg gjør. Men jo mer intenst jo verre blir det kanskje i lengden. Så det er derfor han bør gå til psykolog slik at dette ikke skjer. 

Du kommer til å bli mer belastet når du har fått barnet. Du blir mer sliten, mindre god søvn, mer gjøremål og store forventninger til hvor tilstedeværende du skal være for barnet ditt. Du blir nok en verre variant av deg selv enn du blir pr nå med han karen her. Er ikke så lett å skjerpe seg når man er sliten og frynsete fra før. 

Endret 23. mai 2024 av Fighter83

[Ellah]

Absolutt ikke. Vi har bodd sammen i litt under et år, og nå er han på et 3 ukers opphold pga en skade. Jeg savnet han med en gang han gikk ut døren, til tross for at vi minst ringes to ganger daglig og han kommer hjem i helgene. 

[AnonymBruker]

Bare å reise, reis før barnet er født. Uheldig at du har blitt gravid med han. 
Om jeg hadde vært under 12 uker hadde jeg tatt abort. Slike menn blir bare verre nåe det kommer barn i bildet.

Snakker av erfaring!

Anonymkode: a9ea6...c27

[millak]

Ellah skrev (21 minutter siden):

Absolutt ikke. Vi har bodd sammen i litt under et år, og nå er han på et 3 ukers opphold pga en skade. Jeg savnet han med en gang han gikk ut døren, til tross for at vi minst ringes to ganger daglig og han kommer hjem i helgene. 

Høres ut som at han er spesielt mye borte da. Det kan jo forklare noe:)

[millak]

AnonymBruker skrev (18 minutter siden):

Bare å reise, reis før barnet er født. Uheldig at du har blitt gravid med han. 
Om jeg hadde vært under 12 uker hadde jeg tatt abort. Slike menn blir bare verre nåe det kommer barn i bildet.

Snakker av erfaring!

Anonymkode: a9ea6...c27

Ok. Hvor gammel er du? Har du barn?