Er i konstant beredskap over tenåringen…

[AnonymBruker]

Hei.

Har ei tenåring i hus som siste 3 år har utviklet mild form for skolevegring, dvs tenåringen har hatt mye uforklarlig fravær. Det har vært tilrette lagt fra skolen, vi har vært innom helsesykepleier og sosionomer.

Til slutt ble vi henvist til BUP og har fått diagnose og barnet er i behandling. Siste året har ting løsnet og jeg var sjele glad vi fikk en diagnose som kan behandles.

MEN disse årene har slitt meg ut. Hver kveld gruer jeg meg til neste dag; hvordan blir dagen. Får vi tenåringen på skole? Fraværet er ca. 2-4 dager i måneden.

Barnet er flink på skole og gjør lekser, men har til tider problemer med å dra.

Nå er barnet forkjølet og nekter å dra på skolen når h*n ikke er helt friskt….

Jeg er så sliten av alle disse bekymringene, og trenger råd…

Anonymkode: 761aa...a82

[AnonymBruker]

Det er beintøft. Så tungt at man til tider ikke tror man greier neste dag. Men det gjør man jo. Be behandler på Bup skrive en erklæring om at dere trenger pleiepenger. 

Anonymkode: 61bc9...9dc

[AnonymBruker]

Pleiepenger i slike situasjoner er tingen, da er du tilstede når barnet skal på skolen å du får hentet deg inn.

når det er sagt så er det tøft med skolevegring, men du må tørre å stille krav til barnet også.

Har slitt med skolevegring i en lang periode, når mitt barn ikke dro på skolen ble internett stengt, barnet fikk ikke ligge i senga å se på telefon hele dagen. Barnet måtte opp til skolestart og skolearbeid måtte gjøres, barnet måtte ut å bevege seg og det måtte på idrett. Videre måtte barnet gjøre plikter hjemme. Om barnet var reelt syk var det andre regler såklart, og som mor gjorde jeg alt jeg kunne for å gjøre sykdomsperioden lettere.

For barnet mitt hjalp dette noe, det var ikke lett å bare ligge hjemme å det at jeg stilte krav gjorde at barnet gradvis dro oftere på skole, di fleste ungdommer vil ikke være uten internett en hel dag🤭🤭

I perioder hadde jeg pleiepenger å det hjalp mye når det stormet som verst

Anonymkode: 80cd6...198

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (32 minutter siden):

Pleiepenger i slike situasjoner er tingen, da er du tilstede når barnet skal på skolen å du får hentet deg inn.

når det er sagt så er det tøft med skolevegring, men du må tørre å stille krav til barnet også.

Har slitt med skolevegring i en lang periode, når mitt barn ikke dro på skolen ble internett stengt, barnet fikk ikke ligge i senga å se på telefon hele dagen. Barnet måtte opp til skolestart og skolearbeid måtte gjøres, barnet måtte ut å bevege seg og det måtte på idrett. Videre måtte barnet gjøre plikter hjemme. Om barnet var reelt syk var det andre regler såklart, og som mor gjorde jeg alt jeg kunne for å gjøre sykdomsperioden lettere.

For barnet mitt hjalp dette noe, det var ikke lett å bare ligge hjemme å det at jeg stilte krav gjorde at barnet gradvis dro oftere på skole, di fleste ungdommer vil ikke være uten internett en hel dag🤭🤭

I perioder hadde jeg pleiepenger å det hjalp mye når det stormet som verst

Anonymkode: 80cd6...198

Det er råd man ikke bør gi, det er kun å straffe barn som sliter . Hvorfor skal mam stenge de ute fra omverdenen , må jo være noe av det dummeste man gjør

Anonymkode: ba203...a42

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Det er råd man ikke bør gi, det er kun å straffe barn som sliter . Hvorfor skal mam stenge de ute fra omverdenen , må jo være noe av det dummeste man gjør

Anonymkode: ba203...a42

Da bør di jo gå på skolen for å få med seg hva som skjer, skolevegring er et nytt begrep, noe som er kommet i en verden med snapp og insta, det er mer behagelig å ligge hjemme å surfe, bør ikke barn som ikke vil på skolen lære å forstå at ja det stilles krav til deg, du må gjøre noe for å få goder i samfunnet, ellers produserer vi en generasjon med navere, å det har di hvertfall ikke godt av. Nei i dagens samfunn med bomullsbarn så skal di få ligge i senga å gjøre det som gjør livet deres lett der å da.

alle sliter til tider, å alle må lære seg å takle det, ikke bare ligge i senga å vente på å bli voksen å må klare seg selv uten noen hjelpemiddler. Så ja, det skal ikke være kos å ligge hjemme istede for å gjøre sine plikter 

Anonymkode: 80cd6...198

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Da bør di jo gå på skolen for å få med seg hva som skjer, skolevegring er et nytt begrep, noe som er kommet i en verden med snapp og insta, det er mer behagelig å ligge hjemme å surfe, bør ikke barn som ikke vil på skolen lære å forstå at ja det stilles krav til deg, du må gjøre noe for å få goder i samfunnet, ellers produserer vi en generasjon med navere, å det har di hvertfall ikke godt av. Nei i dagens samfunn med bomullsbarn så skal di få ligge i senga å gjøre det som gjør livet deres lett der å da.

alle sliter til tider, å alle må lære seg å takle det, ikke bare ligge i senga å vente på å bli voksen å må klare seg selv uten noen hjelpemiddler. Så ja, det skal ikke være kos å ligge hjemme istede for å gjøre sine plikter 

Anonymkode: 80cd6...198

Noen ganger er der best og lå være og komme med oppgulpet sitt, når man ser så tydelig at du ikke aner hva du prater om. 

Anonymkode: bf0bc...361

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Noen ganger er der best og lå være og komme med oppgulpet sitt, når man ser så tydelig at du ikke aner hva du prater om. 

Anonymkode: bf0bc...361

Vel det var meg som skrev svar i innlegget, barnet mitt har ikke skolevegring lenger🙄barnet mitt gjør det bra på skolen og det sosiale å kom inn på den linjen som barnet ønsker, så på god vei mot å få ønsket utdannelse, å det var med den harde metoden. Jo lengere en får gjemme seg hjemme jo vanskligere er det å komme tilbake til verden, prøv å gå sykemeldt et år, å se hvor motivert du er til å ta opp forpliktelser

Anonymkode: 80cd6...198

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Hei.

Har ei tenåring i hus som siste 3 år har utviklet mild form for skolevegring, dvs tenåringen har hatt mye uforklarlig fravær. Det har vært tilrette lagt fra skolen, vi har vært innom helsesykepleier og sosionomer.

Til slutt ble vi henvist til BUP og har fått diagnose og barnet er i behandling. Siste året har ting løsnet og jeg var sjele glad vi fikk en diagnose som kan behandles.

MEN disse årene har slitt meg ut. Hver kveld gruer jeg meg til neste dag; hvordan blir dagen. Får vi tenåringen på skole? Fraværet er ca. 2-4 dager i måneden.

Barnet er flink på skole og gjør lekser, men har til tider problemer med å dra.

Nå er barnet forkjølet og nekter å dra på skolen når h*n ikke er helt friskt….

Jeg er så sliten av alle disse bekymringene, og trenger råd…

Anonymkode: 761aa...a82

Jeg ser du skjuler kjønnet på barnet ditt, men jeg fikk en slik sterk følelse på at det er ei jente du har. Stemmer det?

Anonymkode: f5a25...481

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Jeg ser du skjuler kjønnet på barnet ditt, men jeg fikk en slik sterk følelse på at det er ei jente du har. Stemmer det?

Anonymkode: f5a25...481

Hvilken rolle spiller det?

Jeg er forøvrig enig med vedkommende. Det må stilles noen krav. Det kommer ingenting godt ut av at de får ligge i sengen og scrolle hele dagen. Det er skolevegring, det betyr ikke at man ikke fungerer på andre plan.

Anonymkode: a418e...6d7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (55 minutter siden):

Det er råd man ikke bør gi, det er kun å straffe barn som sliter . Hvorfor skal mam stenge de ute fra omverdenen , må jo være noe av det dummeste man gjør

Anonymkode: ba203...a42

Men, hvorfor var dette et dårlig råd? Jeg spør fordi jeg kan ikke noe om skolevegring. Hvordan skiller skolevegring seg fra f.eks angst eller depresjon??

Tenåringen min har angst og jeg har håndtert dette omtrent på samme måte som den du svarer her. 

Regjeringen lærte jo ungene under pandemien at hjemmeskole går helt fint. Så min unge dro til fastlegen å fikk en generell legeattest, da fikk hn ikke fravær på skolen (gikk vgs) og gjorde alt skolearbeid hjemmefra. Hn tok seg kraftig sammen og dro på skolen da det var prøver. 

Hn måtte imidlertid stå opp til samme tid hver dag som om hn skulle ha dratt på skolen. Spise frokost, kle seg og sitte med PCen å jobbe helt til skoledagen var over, deretter lekser. Fikk ikke lov til å bruke telefonen privat i "skoletiden". Måtte fortsatt gjøre sine plikter hjemme. Etter at dette var gjennomført så hadde hn selvsagt fri og var sammen med venner fikk bruke Internett og strømmetjenester. 

Hvis ikke vi hadde stilt disse kravene så hadde hn mest sannsynlig snudd hele døgnrytmen sin, sovet hele dagen, vært oppe hele natten på nett og gjort skolearbeid på kvelden. Når ungdom kommer i slike situasjoner (som selfølgelig er veldig vonde) så kan de godt forstå det som at de er så syke at de "slipper" å gå på skolen, så tolker de det ofte som at de har fri.

Vi voksne må da si klart ifra at selvom du nå sliter med å møte opp på skolen, så må du fortsatt gjøre akkurat det samme hjemmefra som om du skulle vært på skolen. 

Dette er ikke for å straffe dem eller plage dem. Det er for å hjelpe dem med å opprettholde en normal og sunn rutine i en ellers så trasig hverdag.

 

Anonymkode: 3d200...8dd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Hvilken rolle spiller det?

Jeg er forøvrig enig med vedkommende. Det må stilles noen krav. Det kommer ingenting godt ut av at de får ligge i sengen og scrolle hele dagen. Det er skolevegring, det betyr ikke at man ikke fungerer på andre plan.

Anonymkode: a418e...6d7

Dette var til ts

Anonymkode: f5a25...481

[AnonymBruker]

Du er heldig som får ungdommen din på skolen omtrent alle dager selv med skolevegring.

Anonymkode: 92a4d...eb2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Men, hvorfor var dette et dårlig råd? Jeg spør fordi jeg kan ikke noe om skolevegring. Hvordan skiller skolevegring seg fra f.eks angst eller depresjon??

Tenåringen min har angst og jeg har håndtert dette omtrent på samme måte som den du svarer her. 

Regjeringen lærte jo ungene under pandemien at hjemmeskole går helt fint. Så min unge dro til fastlegen å fikk en generell legeattest, da fikk hn ikke fravær på skolen (gikk vgs) og gjorde alt skolearbeid hjemmefra. Hn tok seg kraftig sammen og dro på skolen da det var prøver. 

Hn måtte imidlertid stå opp til samme tid hver dag som om hn skulle ha dratt på skolen. Spise frokost, kle seg og sitte med PCen å jobbe helt til skoledagen var over, deretter lekser. Fikk ikke lov til å bruke telefonen privat i "skoletiden". Måtte fortsatt gjøre sine plikter hjemme. Etter at dette var gjennomført så hadde hn selvsagt fri og var sammen med venner fikk bruke Internett og strømmetjenester. 

Hvis ikke vi hadde stilt disse kravene så hadde hn mest sannsynlig snudd hele døgnrytmen sin, sovet hele dagen, vært oppe hele natten på nett og gjort skolearbeid på kvelden. Når ungdom kommer i slike situasjoner (som selfølgelig er veldig vonde) så kan de godt forstå det som at de er så syke at de "slipper" å gå på skolen, så tolker de det ofte som at de har fri.

Vi voksne må da si klart ifra at selvom du nå sliter med å møte opp på skolen, så må du fortsatt gjøre akkurat det samme hjemmefra som om du skulle vært på skolen. 

Dette er ikke for å straffe dem eller plage dem. Det er for å hjelpe dem med å opprettholde en normal og sunn rutine i en ellers så trasig hverdag.

 

Anonymkode: 3d200...8dd

Kan jeg spørre- hva sånn ca sto det i den legeerklæringen? Og hvordan gikk dere frem for å få den? Var det hos vanlig fastlege, og er det skrevet ned noen spesifikk diagnose/grunn til hjemmeskole/skolefritak fra legen sin side?

Hvordan gikk dere frem overfor skolen for å få dette gjennom?

Spør bare fordi jeg også har en skolevegrer, som kan komme til å trenge dette, jeg vil ikke at barnet skal slippe helt unna skolegang likevel. 

Anonymkode: 5698a...21a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Det er råd man ikke bør gi, det er kun å straffe barn som sliter . Hvorfor skal mam stenge de ute fra omverdenen , må jo være noe av det dummeste man gjør

Anonymkode: ba203...a42

Vi har gjort det samme, og det har hjulpet. Vi har ikke presset barnet på skolen, men vi har gjort at å bli hjemme skal ikke være noe "gøy" alternativ.

Samme med hvis ungene er småsyke. De får være hjemme, men uten underholdning på skjerm. Hvis de er ordentlig syke, så kan de bruke skjerm.

Anonymkode: 7d8d0...eb1

[AnonymBruker]

Har hørt på en podcast med to danske psykologer, den ene spesialist på angst hos barn og unge. Skolevegring er en form for adskillelsesangst, dvs barnet vil ikke skilles fra far og mor og vil helst være hjemme og ha det trygt og godt.
 

Psykologen sier videre at man må sette krav og at belønning/gulrot er en god metode for å få barn/unge til å gjøre noe de egentlig ikke tør/vil.
Mestringsfølelsen kommer etterhvert som barnet gjør ting-og klarer det. Den kommet ikke uten innsats 🤷‍♀️

Så selvfølgelig skal man stille krav til barnet og ikke la det ligge i sengen og dulle hele dagen. Det må jo være oppskriften på å gjøre ditt barn enda sykere enn det er.

Anonymkode: 68125...4a0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (48 minutter siden):

Kan jeg spørre- hva sånn ca sto det i den legeerklæringen? Og hvordan gikk dere frem for å få den? Var det hos vanlig fastlege, og er det skrevet ned noen spesifikk diagnose/grunn til hjemmeskole/skolefritak fra legen sin side?

Hvordan gikk dere frem overfor skolen for å få dette gjennom?

Spør bare fordi jeg også har en skolevegrer, som kan komme til å trenge dette, jeg vil ikke at barnet skal slippe helt unna skolegang likevel. 

Anonymkode: 5698a...21a

Ts her.

vi fikk henvisning via fastlegen. Hadde på forhånd snakket med skolen om de utfordringer vi sto i, men hos BUP utfører de masse tester for å sette en diagnose.

BUP har så snakket noe med skolen om tilrettelegging, diagnose osv (etter vårt samtykke), slik at det skal bli lettere for skolen å tilrettelegge.

Anonymkode: 761aa...a82

[AnonymBruker]

Ts her

I dag er en dårlig dag…vært borte i går pga sykdom (forkjølelse og hoster masse). Ble endog med barnet om hvile og ro også skulle vi prøve å dra i dag….men pga lite søvn og fortsatt mye hosting får vi ikke barnet på skolen.

Vårt barn orker ikke å «prøve» en gang. Det skal veldig lite til før barnet kan gå på skolen hvis h*n føler seg noe pjusk. Så vi har hatt en kjempe fin dag i dag 😅

 

Ipad og telefon er nå tatt bort, og barnet kan kun gjøre leker på skole iPad under oppsyn av oss foreldre. Ikke tale om at man kan være hjemme for å se på Netflix serier (for å sette det på spissen).

jeg er så sliten av dette….

Anonymkode: 761aa...a82

[AnonymBruker]

Har slitt med samme problematikk. Barnet er ikke på skole i det hele tatt per nå, men har litt arbeidstrening via skole på en fabrikk. Skal begynne på vgs til høsten. Usikker på hvordan det kommer til å gå. 

Skolevegringen har pågått hele ungdomsskolen og deler av barneskolen. 

Barnet fikk også diagnose nå i 10 klasse. Forklarer en del og utløste en del rettigheter. 

Godt å endelig bli forstått. 

Har hatt masse innleggelser pga selvmordsforsøk og jeg er helt utslitt. Har hatt perioder med pleiepenger, for i perioder har barnet trengt oppfølging 24/7. Selvskader mye og må til stadighet inn å sy dype sår. 

Det går litt bedre nå. Men skuldrene er konstant høye pga jeg bare venter på neste store smell. 

Har ingen tips og råd annet enn at jeg føler med deg❤️

Anonymkode: 7aed4...2df

[Fighter83]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Hei.

Har ei tenåring i hus som siste 3 år har utviklet mild form for skolevegring, dvs tenåringen har hatt mye uforklarlig fravær. Det har vært tilrette lagt fra skolen, vi har vært innom helsesykepleier og sosionomer.

Til slutt ble vi henvist til BUP og har fått diagnose og barnet er i behandling. Siste året har ting løsnet og jeg var sjele glad vi fikk en diagnose som kan behandles.

MEN disse årene har slitt meg ut. Hver kveld gruer jeg meg til neste dag; hvordan blir dagen. Får vi tenåringen på skole? Fraværet er ca. 2-4 dager i måneden.

Barnet er flink på skole og gjør lekser, men har til tider problemer med å dra.

Nå er barnet forkjølet og nekter å dra på skolen når h*n ikke er helt friskt….

Jeg er så sliten av alle disse bekymringene, og trenger råd…

Anonymkode: 761aa...a82

Nav har blitt sinnsykt strenge ang å gi ut pleiepenger siden 2021. De refererer ofte til at syktbarndager og omsorgsdager istedenfor. 

Jeg ville heller valgt å gå til legen for å få 1 ukes sykemelding for å komme deg ovenpå også kan du vel få pårørende hjelp/støtte via bufetat. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (55 minutter siden):

Ts her.

vi fikk henvisning via fastlegen. Hadde på forhånd snakket med skolen om de utfordringer vi sto i, men hos BUP utfører de masse tester for å sette en diagnose.

BUP har så snakket noe med skolen om tilrettelegging, diagnose osv (etter vårt samtykke), slik at det skal bli lettere for skolen å tilrettelegge.

Anonymkode: 761aa...a82

Ok, vi har fått avslag hos BUP, fordi barnet regnes som for oppegående og vi foreldre "for gode".. 🙄

Anonymkode: 5698a...21a