Nummer 3

[AnonymBruker]

Overgangen fra 2-3 var den enkleste, da lekte de 2 eldste fint mens jeg matet eller stellet baby, vi har 3 år mellom hvert barn, og de 3 leker fint sammen, selvom eldste er 8 og minste er 2, sånn per i dag hadde jeg nok vært mindre sliten om vi kun hadde de 2 eldste, men det er jo på grunn av alderen, 2 åringen er aktiv og vil oppdage alt, men vi kommer dit igjen. Et problem vi støter på i hverdagen uten alt for mange som kan hjelpe oss er når de 2 eldste skal på aktivitet samme dag, ingen av aktivitetene passer det særlig godt å ha med en 2 åring, det er heldigvis ikke så ofte, men det skjer, og gir litt hodebry, pluss at aktivitetene generelt skaper litt kaos i mitt hode, minste skal helst ha middag etter barnehagen, det bør de alle 3, men så er det aktiviteter og mannen rekker ikke fra jobb før de må dra på det, da er det for sent for minste med middag når de kommer hjem i forhold til sengetid. Men det vil jevne seg ut med tiden. Men akkurat nå syntes jeg det er litt mye 😅

Anonymkode: 50702...ffd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Overgangen fra 2-3 var den enkleste, da lekte de 2 eldste fint mens jeg matet eller stellet baby, vi har 3 år mellom hvert barn, og de 3 leker fint sammen, selvom eldste er 8 og minste er 2, sånn per i dag hadde jeg nok vært mindre sliten om vi kun hadde de 2 eldste, men det er jo på grunn av alderen, 2 åringen er aktiv og vil oppdage alt, men vi kommer dit igjen. Et problem vi støter på i hverdagen uten alt for mange som kan hjelpe oss er når de 2 eldste skal på aktivitet samme dag, ingen av aktivitetene passer det særlig godt å ha med en 2 åring, det er heldigvis ikke så ofte, men det skjer, og gir litt hodebry, pluss at aktivitetene generelt skaper litt kaos i mitt hode, minste skal helst ha middag etter barnehagen, det bør de alle 3, men så er det aktiviteter og mannen rekker ikke fra jobb før de må dra på det, da er det for sent for minste med middag når de kommer hjem i forhold til sengetid. Men det vil jevne seg ut med tiden. Men akkurat nå syntes jeg det er litt mye 😅

Anonymkode: 50702...ffd

En annen ting er hotellturer, veldig få hoteller jeg har sjekket ut har rom til 5, så da må man enten ha 2 rom eller finne på noe annet 😅

Anonymkode: 50702...ffd

[Arkana]

Vi leier heller ferieleilighet eller feriehus, gjerne via Airbnb. Ikke bare er det rimeligere, men man har mye større plass og de ter jo positivt uansett størrelse på familien. Det er ikke så veldig gøy å komme hjem fra en dag ute på tur og måtte tilbringe kvelden på et lite hotellrom selv om man har bare ett eller to barn. Da er det bedre å ha en hel leilighet/helt hus å boltre seg i og ikke minst en hage de kan leke i (det var virkelig gull da barna var yngre).

[AnonymBruker]

Jeg syns ikke det var noe stress å få nummer 3. Han ble med i rutinene våre og passet inn. Far måtte ta de to eldste litt mer til å begynne med. Det eneste jeg angrer på er at vi fikk siste litt for sent, så det ble litt stort mellomrom mellom de eldste og yngste. 

Anonymkode: b2bca...b94

[solsolsol]

Jeg synes det var helt absurd slitsomt, men samtidig en gavepakke til hele familien! Fikk enda to til etter tredjemann, så sååå slitsomt kan det heller ikke ha vært 😅

 

[AnonymBruker]

nøtta skrev (22 timer siden):

Jeg har en utfordring jeg ønsker Andre sine innspill og erfaring på.  Jeg har så veldig lyst på en nummer tre. (Dette ønske har vert siden første kom). Har 2 fra før på 3.5 og 5 år og skal ila året avgjøre om det blir en til eller om vi skal slå oss til ro med at ikke blir flere. (Min usikkerhet kommer av kommentarer fra folk rundt).

Mange sier nummer tre bare er med på lasset, den letteste og den bedagelige. Andre sier nummer tre er den verste, blir mye mer styr, logistikk og gir en markabel endring i hverdagen.                                  Jeg lurer veldig på hva som blir rett. Noen himler nemlig med øynene, andre sier kjør på. 

Mine argumenter for nr 3 er: Har veldig lyst på en til, syntes nr 1 var tyngre enn nr 2, så ser ikke for meg at nr 3 velter da lasset. Syntes ikke det er tungt med de to jeg har, og har mye ansvar alene. Har siden begge ble født tatt de med på helgeturer, bading, strand, aktiviteter osv alene og det går veldig fint, kommer en til inn i bildet krever jeg nok mer av far, men ellers trives jeg veldig som mamma. Økonomi er ikke et problem, heller ikke plass og "det praktiske" som bil, osv. Har også masse familie og godt nettverk som stiller opp og bidrar og hjelper til. "It takes a village" er jo fakta. Å "bare" ha to gir en frykt for at den ene skal bli enebarn dersom noe skjer, flere søsken gir ofte godt samhold. Når vi som foreldre blir gamle så trenger vi barna som stiller opp for oss. Ser mine foreldre som er i flokk på 5 og 7 søsken, der kan de dele byrdene og ikke miste all energi fordi foreldrene krever, i tillegg mer besøk på våre eldre dager. 

Negative: endelig ovenpå etter to barn som ikke har sovet, og enda ikke sover lengre enn 06.00. friheten som en plutselig har og har de er selvgående. 

Ønsker innspill på andres erfaringer rundt problematikken:)

Altså... Spiller vel ingen rolle hva andre mener.. Vil du og mannen din ha et barn til - så sett i gang... Har dere ikke lyst så la vær.. Ditt og deres liv - ikke alle andre sitt.. Så dere meninger har ingenting å si... Trenger ikke argumentere for eller imot...

Hva som er rett og ikke om nr 3 er individuelt - og finnes ikke noe fasit på. Kommer selv fra en søskenflokk på 7. Ville ikke hatt så mange barn selv. 

Om du har 1 barn eller 10 barn har du ingen garanti for at de gidder ta seg av dere når dere er gamle. Man kan ikke sette barn til verden for å ha hjelp som gammel.. Samme med besøk.. Kanskje de flytter til andre deler av landet eller utlandet for den del.. 

Anonymkode: 51446...fba

[AnonymBruker]

Vi har to friske og fine barn som kommer godt overens, og har lyst på og økonomi til et barn til. Det som foreløpig holder oss igjen er tanken på "hva hvis barn nr tre blir syk/sterkt pleietrengende/veldig krevende pga diagnoser". Vil vi da sitte med dårlig samvittighet overfor de to eldste, for at vi har påført de ulemper i livet bare fordi vi ville ha et barn til når det strengt talt ikke var "nødvendig"? Vil vi ha overskudd til å gi alle tre det de trenger, hvis nr tre trenger ekstra? Det blir kanskje litt krisemaksimering å tenke slik, men det kan jo skje. Og det vil velte om på livene våre som i dag er sentrert rundt familien, men som tross alt også gir godt med tid og rom for jobb, hobbyer og sosialt liv.

Anonymkode: aea03...bc4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Vi har to friske og fine barn som kommer godt overens, og har lyst på og økonomi til et barn til. Det som foreløpig holder oss igjen er tanken på "hva hvis barn nr tre blir syk/sterkt pleietrengende/veldig krevende pga diagnoser". Vil vi da sitte med dårlig samvittighet overfor de to eldste, for at vi har påført de ulemper i livet bare fordi vi ville ha et barn til når det strengt talt ikke var "nødvendig"? Vil vi ha overskudd til å gi alle tre det de trenger, hvis nr tre trenger ekstra? Det blir kanskje litt krisemaksimering å tenke slik, men det kan jo skje. Og det vil velte om på livene våre som i dag er sentrert rundt familien, men som tross alt også gir godt med tid og rom for jobb, hobbyer og sosialt liv.

Anonymkode: aea03...bc4

Dette har jeg også tenkt mye på, og er kanskje den viktigste årsaken til at vi tilslutt landet på å bare få to. Nå er jeg sikkert litt ekstra farget av at jeg har hele fem bekjente med tre barn, hvor det er nettopp dette som har skjedd. De hadde to funksjonsfriske barn og familien fungerte «knirkefritt», så fikk de en tredjemann med alvorlige diagnoser og/eller sykdommer som gjorde at familielivet ble fullstendig snudd på hodet til det negative. Og i iallfall tre av de familiene VET jeg at det har medført en byrde for de to eldste barna.

Så for oss ble risikoen dessverre for høy - samme hvor koselig vi synes det ser ut med en flokk 😕

Anonymkode: 15a19...5ba

[Arkana]

Risikoen for sykdom er ikke høyere med barn nr 3 enn med 1 og 2 og et tredje barn er heller ikke noe mer unødvendig enn de to første, så det synes jeg var svært merkelige argumenter. Men for all del, ingen trenger noe mer argument for ikke å få (flere) barn enn at de bare ikke har lyst.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 minutter siden):

Dette har jeg også tenkt mye på, og er kanskje den viktigste årsaken til at vi tilslutt landet på å bare få to. Nå er jeg sikkert litt ekstra farget av at jeg har hele fem bekjente med tre barn, hvor det er nettopp dette som har skjedd. De hadde to funksjonsfriske barn og familien fungerte «knirkefritt», så fikk de en tredjemann med alvorlige diagnoser og/eller sykdommer som gjorde at familielivet ble fullstendig snudd på hodet til det negative. Og i iallfall tre av de familiene VET jeg at det har medført en byrde for de to eldste barna.

Så for oss ble risikoen dessverre for høy - samme hvor koselig vi synes det ser ut med en flokk 😕

Anonymkode: 15a19...5ba

Dette!

Jeg har alltid ønsket meg en flokk (helst 4). Vi har akkurat begynt å prøve på barn nummer tre (og sannsynligvis siste, hvis mannen får velge😂), og det er ikke til å stikke under en stol at jeg er redd for at vi får et barn med spesielle behov. I tillegg er vi veldig glad i å reise, og det er jo stoor forskjell på å reise med to og tre barn. Vi har likevel valgt å kjøre på, jeg tror vi ville hatt et tomrom som jeg aldri hadde kommet over hvis vi stoppet på to  men det kommer helt an på prioriteringer, man kan ikke få i pose og sekk og det er fordeler og ulemper med alt🥰

Anonymkode: 4223e...9d2

[Kake-Kari78]

Arkana skrev (47 minutter siden):

Risikoen for sykdom er ikke høyere med barn nr 3 enn med 1 og 2 og et tredje barn er heller ikke noe mer unødvendig enn de to første, så det synes jeg var svært merkelige argumenter. Men for all del, ingen trenger noe mer argument for ikke å få (flere) barn enn at de bare ikke har lyst.

Rent statistisk sett vil alltid sannsynligheten for å få et sykt barn øke med antall barn man får (så er det selvsagt også mange andre ting som spiller inn og påvirker - risikoen for å få et sykt barn påvirkes jo overhode ikke av antall barn man får, alene).

Men man kan jo sammenligne med noe så enkelt som å trekke lapper opp av en hatt. Si at det er 100 lapper i hatten, og på ti av de lappene står det «syk». Jo flere lapper du trekker opp av hatten, jo mer øker sannsynligheten for at du trekker en lapp det står «syk» på. Men man kan selvsagt ha flaks og trekke kun lapper det IKKE står «syk» på, eller man kan ha skikkelig uflaks og at det står «syk» på tre av tre lapper man trekker.

Men uansett øker sannsynligheten, altså rent statistisk, for å få lapp med «syk» jo flere lapper man trekker opp.

Endret 23. mai 2024 av Kake-Kari78
Avsluttet for tidlig

[AnonymBruker]

Arkana skrev (1 time siden):

Risikoen for sykdom er ikke høyere med barn nr 3 enn med 1 og 2 og et tredje barn er heller ikke noe mer unødvendig enn de to første, så det synes jeg var svært merkelige argumenter. Men for all del, ingen trenger noe mer argument for ikke å få (flere) barn enn at de bare ikke har lyst.

Men hvis det første barnet ditt har spesielle behov, får du kanskje ikke flere, så du kan bruke all tid og kapasitet på det ene barnet du har, og samtidig rigge livet slik at du får gjort andre ting som er viktig for deg. Eller hvis nr to blir syk, er det fremdeles mindre krevende å bare følge opp ett friskt barn i tillegg, enn to. 
For mange (i alle fall for oss) er jo en del av motivasjonen for å få mer enn ett barn at barna skal vokse opp med søsken (på godt og vondt). Med to barn får de det, og sånn sett er ikke barn nr tre "nødvendig" for å etablere søskenforhold.

 

Jo flere barn du har, desto høyere blir selvfølgelig risikoen for at det skal feile et av dem noe. Det kan så klart skje med en av de to jeg allerede har, på et senere tidspunkt i livet. Men med et tredje barn blir det jo et barn til som kan få spesielle behov, og jeg er redd for å "angre" dersom det skulle skje. Man kan jo ha lyst på et tredje barn, men fremdeles ha gode grunner (for en selv) til å la være. Det betyr ikke at jeg ikke har lyst. Men det betyr at for oss er det et vanskelig valg hvor fasiten ikke ligger åpenbart foran oss.

Anonymkode: aea03...bc4

[Arkana]

Kake-Kari78 skrev (11 timer siden):

Rent statistisk sett vil alltid sannsynligheten for å få et sykt barn øke med antall barn man får (så er det selvsagt også mange andre ting som spiller inn og påvirker - risikoen for å få et sykt barn påvirkes jo overhode ikke av antall barn man får, alene).

 

Det er en sannhet med modifikasjoner. Det du sier stemmer for ervervede sykdommer, som er uvanlig for barn, men stemmer ikke for medfødte sykdommer. Uansett er det pussig å ta livsvalg basert på verst tenkelige, i stedet for mest sannsynlige, utfall.

 

Endret 24. mai 2024 av Arkana

[AnonymBruker]

norw skrev (På 23.5.2024 den 9.09):

Du har egentlig ingen argumenter for et tredje barn. Er ingen garanti for at barna vil ta vare på foreldrene når man blir eldre, og det er allerede to av dem. Jeg ville overhodet ikke fått barn for at noen skal ta vare på meg når jeg blir eldre.

Hvilken argumenter skal man ha for å få barn nr. 3 da mener du? Må man egentlig ha noen argumenter? 

Anonymkode: 2b723...540

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Hvilken argumenter skal man ha for å få barn nr. 3 da mener du? Må man egentlig ha noen argumenter? 

Anonymkode: 2b723...540

Ønske å ha omsorg og ansvar for ett barn til, gleden av å se det vokse opp.

 

Anonymkode: 73dae...671

[Kake-Kari78]

Arkana skrev (5 timer siden):

Det er en sannhet med modifikasjoner. Det du sier stemmer for ervervede sykdommer, som er uvanlig for barn, men stemmer ikke for medfødte sykdommer. Uansett er det pussig å ta livsvalg basert på verst tenkelige, i stedet for mest sannsynlige, utfall.

 

Statistisk sannsynlighet stemmer selvsagt akkurat like mye for medfødte som for ervervede sykdommer - men som jeg også skrev, vil det jo alltid også være andre faktorer som påvirker, som foreldrenes genetikk, alder, livsstil etc etc. Men dette gjelder jo for alle som får barn, helt uavhengig av antall.

Det sagt, er det vel ganske vanlig å ta med verst tenkelige utfall i beslutningen når man foretar livsvalg, iallfall så lenge verst tenkelige utfall er noe som godt kan skje, og skjer, med veldig mange familier hvert eneste år? Eksempel: De fleste velger å ikke makse ut boliglånet sitt, selv om man vet at man fint kunne ha greid å betale renter og avdrag. Men hva hvis man brått blir langtidsarbeidsledig langtidssykemeldt/ufør etc? Dette innebærer en risiko som veldig mange ikke ønsker å ta. Hele konseptet forsikring er jo forøvrig også basert på at folk ønsker å minimere konsekvensen hvis verst tenkelige utfall skjer. Jeg synes dermed ikke det er noe mer underlig å ta dette med i betraktningen når man planlegger familielivet, enn på alle andre områder i livet sitt.

[norw]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Hvilken argumenter skal man ha for å få barn nr. 3 da mener du? Må man egentlig ha noen argumenter? 

Anonymkode: 2b723...540

Jeg kan ikke se noen argumenter for å få tre. Det er TS som nevnte argumenter.

[Arkana]

Kake-Kari78 skrev (1 time siden):

Statistisk sannsynlighet stemmer selvsagt akkurat like mye for medfødte som for ervervede sykdommer -

Nei, ikke helt. Hvis man ikke har barn i det hele tatt og ser for seg at man vil ha fire barn er det selvsagt større sannsynlighet for at minst ett av disse barna har en medfødt sykdom enn hvis man ser for seg bare ett barn. Men hvis man først har to barn og ønsker seg et tredje er det selvfølgelig ikke større sjanse for at det tredje barnet er sykt enn for at de to første var det. Og siden alle (som ikke får flerlinger) får ett barn om gangen er det ikke riktig å si at det å få flere barn gir større sannsynlighet for at noen av dem har medfødte sykdommer fordi sannsynligheten er lik for hvert barn og endres ikke av antallet barn man har fra før. Hvis du skal bruke sannsynlighet som argument må du bruke det riktig. 

Endret 24. mai 2024 av Arkana

[AnonymBruker]

Arkana skrev (4 timer siden):

Nei, ikke helt. Hvis man ikke har barn i det hele tatt og ser for seg at man vil ha fire barn er det selvsagt større sannsynlighet for at minst ett av disse barna har en medfødt sykdom enn hvis man ser for seg bare ett barn. Men hvis man først har to barn og ønsker seg et tredje er det selvfølgelig ikke større sjanse for at det tredje barnet er sykt enn for at de to første var det. Og siden alle (som ikke får flerlinger) får ett barn om gangen er det ikke riktig å si at det å få flere barn gir større sannsynlighet for at noen av dem har medfødte sykdommer fordi sannsynligheten er lik for hvert barn og endres ikke av antallet barn man har fra før. Hvis du skal bruke sannsynlighet som argument må du bruke det riktig. 

Jeg er statistiker av yrke, det er nettopp derfor jeg er så opptatt av dette (og frustrert over alle som misforstår hvordan statistikk og sannsynlighet fungerer😊). Sannsynligheten er ikke lik for hvert barn man får - som jeg forsøkte å forklare i eksempelet over, øker sannsynligheten for å treffe for eksempel et dårlig egg, en dårlig sædcelle eller en uheldig genkombinasjon jo flere ganger befruktning skjer.

Men helt forståelig at dette er komplisert å forstå for folk som ikke jobber med statistikk, jeg møter den type forvirring og kommentarer som du kommer med, omtrent ukentlig 😊

Anonymkode: 15a19...5ba

[AnonymBruker]

Vi snakket også om nr 3 da jeg har ønsket meg nr 3 i flere år. Men til slutt valgte vi å være fornøyd med de 2 vi har og gi de all oppmerksomhet, glede og energi vi har. 
Nr 3 er nok også koselig, men når de begynner på skolen merker jeg at det er mer enn nok med 2 barn og dyrere. 

Anonymkode: c57e5...c07