Nummer 3

[nøtta]

Jeg har en utfordring jeg ønsker Andre sine innspill og erfaring på.  Jeg har så veldig lyst på en nummer tre. (Dette ønske har vert siden første kom). Har 2 fra før på 3.5 og 5 år og skal ila året avgjøre om det blir en til eller om vi skal slå oss til ro med at ikke blir flere. (Min usikkerhet kommer av kommentarer fra folk rundt).

Mange sier nummer tre bare er med på lasset, den letteste og den bedagelige. Andre sier nummer tre er den verste, blir mye mer styr, logistikk og gir en markabel endring i hverdagen.                                  Jeg lurer veldig på hva som blir rett. Noen himler nemlig med øynene, andre sier kjør på. 

Mine argumenter for nr 3 er: Har veldig lyst på en til, syntes nr 1 var tyngre enn nr 2, så ser ikke for meg at nr 3 velter da lasset. Syntes ikke det er tungt med de to jeg har, og har mye ansvar alene. Har siden begge ble født tatt de med på helgeturer, bading, strand, aktiviteter osv alene og det går veldig fint, kommer en til inn i bildet krever jeg nok mer av far, men ellers trives jeg veldig som mamma. Økonomi er ikke et problem, heller ikke plass og "det praktiske" som bil, osv. Har også masse familie og godt nettverk som stiller opp og bidrar og hjelper til. "It takes a village" er jo fakta. Å "bare" ha to gir en frykt for at den ene skal bli enebarn dersom noe skjer, flere søsken gir ofte godt samhold. Når vi som foreldre blir gamle så trenger vi barna som stiller opp for oss. Ser mine foreldre som er i flokk på 5 og 7 søsken, der kan de dele byrdene og ikke miste all energi fordi foreldrene krever, i tillegg mer besøk på våre eldre dager. 

Negative: endelig ovenpå etter to barn som ikke har sovet, og enda ikke sover lengre enn 06.00. friheten som en plutselig har og har de er selvgående. 

Ønsker innspill på andres erfaringer rundt problematikken:)

[AnonymBruker]

Nr 3 skled rett inn i rutiner og hverdagen vår. Med på alt. Jeg var sikker i min rolle som mor, 2 stolte søsken som lekte og hjalp til. De var to tette, så var fint å "kun ha en baby". De andre klarte seg selv mer med tanke på det praktiske. 

Nr 3 er en aktiv liten j@#€ 😬😅 Aldri rolig, alltid på farten, dne verste perioden var 1-2år. Mye klatring og løping. Alltid på farten, gjerne i toppen av ett høyt gjerde/tre ett eller annet. Han går under navnet Orkanen.. Samtidig er han alltid fornøyd, alltid ett smil på lur og alltid med på det som skjer. 

Anonymkode: 1c79c...e17

[nøtta]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Nr 3 skled rett inn i rutiner og hverdagen vår. Med på alt. Jeg var sikker i min rolle som mor, 2 stolte søsken som lekte og hjalp til. De var to tette, så var fint å "kun ha en baby". De andre klarte seg selv mer med tanke på det praktiske. 

Nr 3 er en aktiv liten j@#€ 😬😅 Aldri rolig, alltid på farten, dne verste perioden var 1-2år. Mye klatring og løping. Alltid på farten, gjerne i toppen av ett høyt gjerde/tre ett eller annet. Han går under navnet Orkanen.. Samtidig er han alltid fornøyd, alltid ett smil på lur og alltid med på det som skjer. 

Anonymkode: 1c79c...e17

Nr 1 her var sykt heftig. Fra han var 8 mnd klatret han og plukka på alt. Måtte ha låste dører fra han var året fordi han sprang ut og stakk av. Klatret, grislet, rotet, sov 8-10 timer i døgnet og var et helvete til han var 3.5, han og min far er bestevenner i dag og han er nesten flyttet ut hjemmefra 😂😂  så turboen har jeg hatt som sto opp 4-5 og var våken flere timer på natten, blir liksom ikke verre enn det heller, søvnmessig. Og etter to uten søvn så merker jeg at søvn er alt 🙏

[AnonymBruker]

Jeg vil ikke si at nr. tre velter lasset, men vi måtte legge om en del rutiner da nr tre kom. Det var kaotisk en stund, men det gikk seg til. Vår nr tre var en drøm helt til han var tre. Da ble han alvorlig syk og veltet familien helt. Jeg elsker han selvsagt over alt og ville byttet han for noe i verden, men jeg har tenkt på hvor «enkelt» livet vårt hadde vært uten nr tre. Men også magert. Jeg ser gleden barna har i hverandre og at vi på mange måter er en lykkelig og kaotisk familie😅

Anonymkode: 5c793...2ee

[AnonymBruker]

Har 3 og angrer ikke på siste siden hun er en solstråle, men da hadde jeg de eldste bare 50/50, så var ikke så stress hele tida samt barnehage ved siden av. Det virker som alt er på plass hos dere og at du hadde angra om du ikke prøvde om jeg tolker HI riktig.

Anonymkode: e501e...aa3

[AnonymBruker]

Har du lyst og mannen lyst, så kjør på. ❤️ Har ikke fått nr. 3 ennå, men h*n kommer snart. 😊 Dere har det mye mer på stell enn her. Jeg har ingen hjelp fra andre enn far som er borte halve året. Så det der høres ut som en god plan. ❤️

Anonymkode: 2b723...540

[AnonymBruker]

Fikk nr tre og ingen rutiner ble endret, han måtte bare tilpasse seg:) nå var han attpåklatten vår med søsken som da var 13 og 8, men merket selv at jeg var og er mere roligere med han enn de to andre og han har alltid vært roligheten selv. 

Anonymkode: 45de5...603

[AnonymBruker]

nøtta skrev (6 timer siden):

Jeg har en utfordring jeg ønsker Andre sine innspill og erfaring på.  Jeg har så veldig lyst på en nummer tre. (Dette ønske har vert siden første kom). Har 2 fra før på 3.5 og 5 år og skal ila året avgjøre om det blir en til eller om vi skal slå oss til ro med at ikke blir flere. (Min usikkerhet kommer av kommentarer fra folk rundt).

Mange sier nummer tre bare er med på lasset, den letteste og den bedagelige. Andre sier nummer tre er den verste, blir mye mer styr, logistikk og gir en markabel endring i hverdagen.                                  Jeg lurer veldig på hva som blir rett. Noen himler nemlig med øynene, andre sier kjør på. 

Mine argumenter for nr 3 er: Har veldig lyst på en til, syntes nr 1 var tyngre enn nr 2, så ser ikke for meg at nr 3 velter da lasset. Syntes ikke det er tungt med de to jeg har, og har mye ansvar alene. Har siden begge ble født tatt de med på helgeturer, bading, strand, aktiviteter osv alene og det går veldig fint, kommer en til inn i bildet krever jeg nok mer av far, men ellers trives jeg veldig som mamma. Økonomi er ikke et problem, heller ikke plass og "det praktiske" som bil, osv. Har også masse familie og godt nettverk som stiller opp og bidrar og hjelper til. "It takes a village" er jo fakta. Å "bare" ha to gir en frykt for at den ene skal bli enebarn dersom noe skjer, flere søsken gir ofte godt samhold. Når vi som foreldre blir gamle så trenger vi barna som stiller opp for oss. Ser mine foreldre som er i flokk på 5 og 7 søsken, der kan de dele byrdene og ikke miste all energi fordi foreldrene krever, i tillegg mer besøk på våre eldre dager. 

Negative: endelig ovenpå etter to barn som ikke har sovet, og enda ikke sover lengre enn 06.00. friheten som en plutselig har og har de er selvgående. 

Ønsker innspill på andres erfaringer rundt problematikken:)

Hos meg var nr 3 og 1 veldig lik, totalt turbo😂😂nr 2 var å er roligheten, nå 8 år senere er nr 1 og 3 turbo, nr 2 rolig.

elsker livet som 3 barnsmor men det ble fort hektisk og kaotisk med 3 barn, lange ferieturer kan en glemme for alle reisemål er beregnet for 2+2, men hadde tatt 3 barn hver gang, når vi er samlet er det kos å når alle leker sammen så vet jeg hvorfor jeg gjorde dette

Anonymkode: 05975...381

[Arkana]

Her var det veldig enkelt med nr 3. Alt av rutiner og slikt var på plass og hun hang bare på. Det er så fint med en liten flokk i stedet for "bare" to. De har flere å spille på og det å se søskenkjærligheten mellom dem og gleden de har i hverandre er stort. 

[AnonymBruker]

For meg hadde det stått på at jeg og min mann begge var med på det og like villig til å ta i et tak og få det til å fungere i hverdagen. Ser du skriver at du er vant til å ta barna med på mye alene. Er det fordi din man ikke gidder disse tingene og det meste blir overlatt til deg og du syns det er greit? Eller er det andre grunner. 

 

For min del har jeg landet på at 2 stk er nok, og det går på at jeg tror vårt forhold ikke tåler en nr 3 og hva det krever. 

Anonymkode: e7092...bcf

[Gjest Anonyme-meg]

nøtta skrev (11 timer siden):

Jeg har en utfordring jeg ønsker Andre sine innspill og erfaring på.  Jeg har så veldig lyst på en nummer tre. (Dette ønske har vert siden første kom). Har 2 fra før på 3.5 og 5 år og skal ila året avgjøre om det blir en til eller om vi skal slå oss til ro med at ikke blir flere. (Min usikkerhet kommer av kommentarer fra folk rundt).

Mange sier nummer tre bare er med på lasset, den letteste og den bedagelige. Andre sier nummer tre er den verste, blir mye mer styr, logistikk og gir en markabel endring i hverdagen.                                  Jeg lurer veldig på hva som blir rett. Noen himler nemlig med øynene, andre sier kjør på. 

Mine argumenter for nr 3 er: Har veldig lyst på en til, syntes nr 1 var tyngre enn nr 2, så ser ikke for meg at nr 3 velter da lasset. Syntes ikke det er tungt med de to jeg har, og har mye ansvar alene. Har siden begge ble født tatt de med på helgeturer, bading, strand, aktiviteter osv alene og det går veldig fint, kommer en til inn i bildet krever jeg nok mer av far, men ellers trives jeg veldig som mamma. Økonomi er ikke et problem, heller ikke plass og "det praktiske" som bil, osv. Har også masse familie og godt nettverk som stiller opp og bidrar og hjelper til. "It takes a village" er jo fakta. Å "bare" ha to gir en frykt for at den ene skal bli enebarn dersom noe skjer, flere søsken gir ofte godt samhold. Når vi som foreldre blir gamle så trenger vi barna som stiller opp for oss. Ser mine foreldre som er i flokk på 5 og 7 søsken, der kan de dele byrdene og ikke miste all energi fordi foreldrene krever, i tillegg mer besøk på våre eldre dager. 

Negative: endelig ovenpå etter to barn som ikke har sovet, og enda ikke sover lengre enn 06.00. friheten som en plutselig har og har de er selvgående. 

Ønsker innspill på andres erfaringer rundt problematikken:)

Nå skal ikke jeg være negativ her, ønsker du deg et barn til så fordi dere faktisk har lyst på et barn til så gå for det. 

Men, det at du har familie som stiller opp nå er kjempe fint, men ingen selvfølge at det vil fortsette. 

Veldig spesielt å ønske seg den tredje barnet fordi du er redd for at en vil falle fra.. 

Når dere blir eldre, er det ingen selvfølge at barna deres (uansett hvor mange dere velger å få) kommer til å stille opp for dere. Kanskje det bare er en som blir stående med alt alene. Det finner dere ikke ut før dere er der..

Er mannen også interessert i å få det tredje barnet? 

Endret 23. mai 2024 av Anonyme-meg

[AnonymBruker]

Det er ikke lenger sånn at barna tar seg av gamle foreldre. Uansett spesiell grunn å ville ha barn på. 

Anonymkode: 73dae...671

[norw]

Du har egentlig ingen argumenter for et tredje barn. Er ingen garanti for at barna vil ta vare på foreldrene når man blir eldre, og det er allerede to av dem. Jeg ville overhodet ikke fått barn for at noen skal ta vare på meg når jeg blir eldre.

[nøtta]

Anonyme-meg skrev (46 minutter siden):

Nå skal ikke jeg være negativ her, ønsker du deg et barn til så fordi dere faktisk har lyst på et barn til så gå for det. 

Men, det at du har familie som stiller opp nå er kjempe fint, men ingen selvfølge at det vil fortsette. 

Veldig spesielt å ønske seg den tredje barnet fordi du er redd for at en vil falle fra.. 

Når dere blir eldre, er det ingen selvfølge at barna deres (uansett hvor mange dere velger å få) kommer til å stille opp for dere. Kanskje det bare er en som blir stående med alt alene. Det finner dere ikke ut før dere er der..

Er mannen også interessert i å få det tredje barnet? 

Sier ikke at jeg ønsker et til i tilfelle et faller fra, men er en positiv faktor. Grunnen til at jeg ønsker en til er at jeg tenker på en baby konstant. Ser hvor fint den hadde passa inn i flokken vår, har to som har et veldig tett bånd og leker fint sammen og et tilskudd til hadde bare økt søskenlykken. Føler vi mangler noe, har av og til en nevø på besøk og når de tre lager et herlig kaos kjenner jeg at dette er rett, på en måte. 

Har alltid hatt lyst på flere barn så de har flere søsken, har ingen søsken selv som er nær så kjenner jeg savner det i hverdagen også. 

Grunnen til at jeg er usikker er negativt fra folk rundt, det skremmer meg av og til litt, men ikke nok til at jeg klarer legge ballen død🙈

[nøtta]

norw skrev (41 minutter siden):

Du har egentlig ingen argumenter for et tredje barn. Er ingen garanti for at barna vil ta vare på foreldrene når man blir eldre, og det er allerede to av dem. Jeg ville overhodet ikke fått barn for at noen skal ta vare på meg når jeg blir eldre.

Det var en positiv faktor, ikke grunnen til at jeg eventuelt ønsker en til.

[nøtta]

AnonymBruker skrev (42 minutter siden):

Det er ikke lenger sånn at barna tar seg av gamle foreldre. Uansett spesiell grunn å ville ha barn på. 

Anonymkode: 73dae...671

Det er ikke en grunn, det er en positiv faktor at de er flere om byrden det kan med føre.

[nøtta]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

For meg hadde det stått på at jeg og min mann begge var med på det og like villig til å ta i et tak og få det til å fungere i hverdagen. Ser du skriver at du er vant til å ta barna med på mye alene. Er det fordi din man ikke gidder disse tingene og det meste blir overlatt til deg og du syns det er greit? Eller er det andre grunner. 

 

For min del har jeg landet på at 2 stk er nok, og det går på at jeg tror vårt forhold ikke tåler en nr 3 og hva det krever. 

Anonymkode: e7092...bcf

Mannen jobber turnus og er borte en uke av gangen, på dagtid, kommer hjem hver kveld og kan bidra på kveld, mårning og natt i arbeidsperioden. Jeg trives med farting, han er ikke alltid like gira. Jeg liker mestringsfølelsen jeg får av å få ting til å gå rundt og da kan jeg samtidig ta hensyn til hans behov. Han har sine ting med barna, så vi utfyller hverandre godt. 

En annen faktor er jo om forholdet tåler det, men det får vi aldri svar på uten å prøve. Hatt det tøft, men er over kneiken, sterkere enn noen gang.. men alt kan jo skje, alltid.

[Gjest Anonyme-meg]

nøtta skrev (9 minutter siden):

Sier ikke at jeg ønsker et til i tilfelle et faller fra, men er en positiv faktor. Grunnen til at jeg ønsker en til er at jeg tenker på en baby konstant. Ser hvor fint den hadde passa inn i flokken vår, har to som har et veldig tett bånd og leker fint sammen og et tilskudd til hadde bare økt søskenlykken. Føler vi mangler noe, har av og til en nevø på besøk og når de tre lager et herlig kaos kjenner jeg at dette er rett, på en måte. 

Har alltid hatt lyst på flere barn så de har flere søsken, har ingen søsken selv som er nær så kjenner jeg savner det i hverdagen også. 

Grunnen til at jeg er usikker er negativt fra folk rundt, det skremmer meg av og til litt, men ikke nok til at jeg klarer legge ballen død🙈

Men du snakker bare om hvor fint og flott det er med en baby og at de andre barna kanskje vil bli glad for et søsken til, men igjen det er ingen selvfølge. 

Men det virker ikke som du tenker over hvor mye det er med barn. 

Når alle tre begynner på skolen, det aktiviteter de kanskje skal gå på. Det er mye oppfølgning da. Unger er ikke bare en idyll av en trekløver som leker sammen

[Arkana]

Jeg tenker at det koker ned til to ting: om dere har lyst på en til og om dere har ressurser (plass, tid, økonomi) til en til.  

[AnonymBruker]

Her fikk nr. 3 ikke mindre enn to heftige diagnoser, så ta slike ting med i regnskapet ditt. 
Du kan heller ikke «regne med» noe hjelp, man forventer at voksne oppegående folk som skaffer seg nr. 3 har kapasitet og ressurser for det. 

Anonymkode: 9f84a...ccb