Tatovering av avdød eks

[Melus]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Absolutt ikke - men jeg er veldig glad i ham og ønsker som sagt å komme rundt dette. Hvis konsekvensen blir at mine følelser drepes - så går jeg. Jeg har forlatt menn før, og har ingen planer om å bli bare for å bli. Dette kan absolutt koste mer enn det smaker, og da blir det brudd. Men per nå er jeg helt innstilt på å håndtere dette slik at vi kan fortsette.

Anonymkode: dedc1...5fa

Han er jo uansett villig til å risikere å miste deg, for en tatovering! Som han allerede har på hele armen! Det sier alt, du er ikke spesielt mye verdt for ham, uansett hvor snill og inkluderende du sier han er. 

[AnonymBruker]

TS, du høres bare sjukt manipulert og naiv ut. Denne mannen elsker deg ikke, sorry ass, men da hadde han ikke tatovert sitt "livs store kjærlighet" på brystet (som er helt sinnsykt harry også) uten å ta hensyn til deg og dine følelser. Du sier også at han vet dette kan kvele dine følelser for han og såre deg, og at han likevel vil gjøre dette. Da sier han jo rett ut at det driter han i.

 

Anonymkode: ed188...deb

[AnonymBruker]

1 hour ago, AnonymBruker said:

Absolutt ikke - men jeg er veldig glad i ham og ønsker som sagt å komme rundt dette. Hvis konsekvensen blir at mine følelser drepes - så går jeg. Jeg har forlatt menn før, og har ingen planer om å bli bare for å bli. Dette kan absolutt koste mer enn det smaker, og da blir det brudd. Men per nå er jeg helt innstilt på å håndtere dette slik at vi kan fortsette.

Anonymkode: dedc1...5fa

Du vet du er nummer 2? At han ikke er klar til å gi deg hjertet sitt da det fremdeles tilhører et spøkelse?

Anonymkode: 1b4e1...ed2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 timer siden):

Dette forholdet hadde jeg avslutta, han er ikke ferdig med henne.. 

Anonymkode: b02fb...be2

Man blir aldri ferdig med noen nære og kjære som dør! Skjønner du ikke det så har du ikke mista noen veldig nære. 

Anonymkode: ae9dc...b6d

[gakk]

Jeg kjenner en kar som spilte i et verdensberømt rockeband på 70 tallet. Han treffer fortsatt på fans som har tatoveringer av ansiktet hans, han fortalte at det er det eneste som er ekkelt ved å treffe fansen. Jeg prøver å se for meg at jeg er tatovert på kjærester og er 'til stede' mens de har sex med ny dame, nei nei nei! Hadde han tålt at du hadde bilde av din avdøde på brystet?? Har du spurt ham om det? Noen folk skjønner ikke konsekvenser av egne handlinger før de tenker over om de selv hadde likt å være den berørte fordi de ikke klarer å sette seg i andres sko.

Det virker som han ikke bryr seg om du forlater ham over dette, ergo tatoveringen og den døde er viktigere enn deg. Han vil ha dette ansiktet som mellomlag eller barriære mellom seg selv og enhver ny kvinne i sitt liv, den døde skal alltid plasseres imellom slik at ingen andre får komme nærmere, bokstavelig talt. Ikke bra.

Du snakker fortsatt om at du skal forsøke å tåle dette og har ikke svart på de mange her som sier at han trenger hjelp med sorgen og ikke er klar for noe ordentlig forhold uten så mye baggasje. Jeg lurer også på om hvor mye den avdøde preger samtalene deres, om hun refereres til veldig ofte, eller at du er sorgterapeuten. Grunnen er at du har strukket deg veldig langt med å tåle alle bildene og sleeve'n, kjoler i skapet. Tar hun opp mye plass i bevisstheten hans / verbalt også?

Jeg skulle ønske tatovører hadde moralsk forpliktelse til å stoppe folk fra å gjøre noe som begrenser deres liv og fremtid. Sukk!

[AnonymBruker]

Tror ikke han er ferdig med henne følelsesmessig når han ønsker tatto av ansiktet hennes. Forstår hans ønske, men jeg synes det er respektløst overfor ny partner enten om det er deg eller andre. Så hver gang dere skal være intime, så ser du rett i en tegning av ansiktet hennes. Nei, takk!

Anonymkode: 1d402...a6c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (31 minutter siden):

Man blir aldri ferdig med noen nære og kjære som dør! Skjønner du ikke det så har du ikke mista noen veldig nære. 

Anonymkode: ae9dc...b6d

Det er forskjell på å ha minnene med seg i hjertet, ett bilde og besøk på graven og det å dyrke sorgen slik han gjør.

Anonymkode: 28085...e6c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Føler at det er en stor forskjell her mellom det å ha en tattovering av en levende eks som man bare har skilt lag med og det å ta en minnetattovering av noen man har elsket som er død.

Anonymkode: 5f4d6...1ee

Ja det er forskjell på det, men vil du helt oppriktig ha sex med en fyr mens hans avdøde kjæreste stirrer tilbake på deg fra brystet hans? 
Det ville vært greit for deg så lenge dama på brystet hans er død? 

Man kan fint ta minnetatoveringer uten å måtte tatovere ansiktet på sett sted som er godt synlig for fremtidige sengepartnere... Og jeg mener det bør holde at han har dedikert hele armen til minnetatoveringer av henne... 

Anonymkode: 346b7...c5f

[AnonymBruker]

Nå har du over 12 sider svart til høyre og venstre om hvor flott han er på alle andre måter, og du har gjentatt om og om igjen at du skal jobbe med dette og venne deg til det. Det er ganske frustrerende for oss som prøver å støtte og hjelpe deg at du undergraver deg selv så innmari. 
 

Et konkret spørsmål: Hva har du sagt til han? Har du sagt at dette kan gjøre at forholdet avsluttes? At dette betyr at du er en evig nummer 2? At sexlivet deres får en kraftig knekk? Har han skjønt alvoret i det han har tenkt å gjøre? 
 

Hva gjør du når han kommer med denne tatoveringen og viser deg den? Synes du den er fin? Har du sex med han?
 

Jeg skjønner ikke hvorfor du ikke vil gjøre noe for å forhindre denne flotte, fantastiske mannen i å ødelegge forholdet deres. Kan du forklare meg det? 

Anonymkode: bf0f6...4a2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Absolutt ikke - men jeg er veldig glad i ham og ønsker som sagt å komme rundt dette. Hvis konsekvensen blir at mine følelser drepes - så går jeg. Jeg har forlatt menn før, og har ingen planer om å bli bare for å bli. Dette kan absolutt koste mer enn det smaker, og da blir det brudd. Men per nå er jeg helt innstilt på å håndtere dette slik at vi kan fortsette.

Anonymkode: dedc1...5fa

Absolutt ikke hva da? Jo, du virker fullstendig hjernevaska som er sammen med ham, ikke skjønner at han er psyk og skadelig for deg, at dette verken er, eller kan bli, et godt forhold. Du er på en måte medavhengig som ikke hindrer han i fortsette å ta disse denne destruktive valgene. Hvorfor ønsker du å håndtere dette, komme rundt dette? Du er sikkert glad i ham, men han er ikke glad i deg. Han trenger hjelp av profesjonelle. 

Det er ufattelig at du vil fortsette. Du er helt grenseløs og selvutslettende. Han vet hva du føler rundt dette, han gjør det allikevel. 

Anonymkode: 5e3dd...2b4

[AnonymBruker]

2 hours ago, AnonymBruker said:

Man blir aldri ferdig med noen nære og kjære som dør! Skjønner du ikke det så har du ikke mista noen veldig nære. 

Anonymkode: ae9dc...b6d

Jo, man kan gå videre og huske på de gode minnene uten at det skal dominere så mye at en aldri kan dedikere seg til noen andre igjen.

Kjæresten min elsket konen sin. Han sørget, gråt og sørget mer. Men han visste han måtte gi slipp på henne for å få en fremtid. Hun ønsket at han skulle finne kjærlighet igjen. Hun vil alltid ha en plass i hjertet hans, men hun er død. Han lever. Og livet går videre.
 

Da han møtte meg ble han overrasket over hvor raskt og hardt han falt for meg. Vi fikk en øyeblikkelig kjemi på alle nivåer. Da jeg møtte ungene hans skjedde akkurat det samme. Det var som et puslespill som manglet en prikke plutselig ble komplett igjen.

Hun vil alltid være mammaen deres og vi prater om henne når de vil. Men for dem er hun mer et fjernt minne som de ikke husker mye av. Savnet deres har vært morskjærlighet og jeg merker de kjenner mye på det med meg. De teller dagene mellom hver gang vi møtes.

Han har endelig begynt å kjenne på glede, lykke og ser en fremtid med masse kjærlighet og latter. Jeg har på ingen måte erstattet henne. Vi har bare startet et nytt kapittel.

Ts sin eks dyrker sorgen og er opphengt i fortiden. Da er det umulig å starte på nytt og tenke på fremtiden. 
 

 

Anonymkode: 1b4e1...ed2

[AnonymBruker]

Makan til mer ego tufs er det lenge siden jeg har hørt om. Han er faktisk ikke frisk altså, han skulle absolutt ha gått til terapi for å få hjelp til å se hvor ødeleggende dette han tenker å gjøre er. 

Veldig unormalt hele greia, og jeg fatter ikke at du gidder! 

Anonymkode: c6b31...484

[AnonymBruker]

Du har skrevet at han allerede har en arm full av tatoveringer av henne, pluss en sleeve for å hylle henne. Er alt dette tatt etter at hun gikk bort, eller er noen fra tiden de var sammen?

Videre skriver du at han nå "må" ha denne ansiktstatoveringen på brystet for å hedre henne. Hvorfor har han dette enorme behovet for å hedre henne, og attpå til med en tatovering?

Anonymkode: 3257d...a1b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Det er forskjell på å ha minnene med seg i hjertet, ett bilde og besøk på graven og det å dyrke sorgen slik han gjør.

Anonymkode: 28085...e6c

Det MÅ folk få bestemme sjøl. 

Anonymkode: ae9dc...b6d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (20 minutter siden):

Jo, man kan gå videre og huske på de gode minnene uten at det skal dominere så mye at en aldri kan dedikere seg til noen andre igjen.

Kjæresten min elsket konen sin. Han sørget, gråt og sørget mer. Men han visste han måtte gi slipp på henne for å få en fremtid. Hun ønsket at han skulle finne kjærlighet igjen. Hun vil alltid ha en plass i hjertet hans, men hun er død. Han lever. Og livet går videre.
 

Da han møtte meg ble han overrasket over hvor raskt og hardt han falt for meg. Vi fikk en øyeblikkelig kjemi på alle nivåer. Da jeg møtte ungene hans skjedde akkurat det samme. Det var som et puslespill som manglet en prikke plutselig ble komplett igjen.

Hun vil alltid være mammaen deres og vi prater om henne når de vil. Men for dem er hun mer et fjernt minne som de ikke husker mye av. Savnet deres har vært morskjærlighet og jeg merker de kjenner mye på det med meg. De teller dagene mellom hver gang vi møtes.

Han har endelig begynt å kjenne på glede, lykke og ser en fremtid med masse kjærlighet og latter. Jeg har på ingen måte erstattet henne. Vi har bare startet et nytt kapittel.

Ts sin eks dyrker sorgen og er opphengt i fortiden. Da er det umulig å starte på nytt og tenke på fremtiden. 
 

 

Anonymkode: 1b4e1...ed2

For mange er to år ingenting, det er fersk sorg. Det må man definere sjøl og så blir det ny partner som må velge om h*n vil være sammen med den som har mista. 

Anonymkode: ae9dc...b6d

[AnonymBruker]

Jeg har brukt mange år av livet på å være en nummer 2, på ulike måter, i en manns liv. Og aldri mer. Du sier han er flink til å gå bekreftelser og det du trenger, men det er ingen tvil her om at han ser på deg som en nummer 2. Du føler de kanskje ikke nok ennå til at de plager deg nok, men jeg tror du vil komme til det punktet. Du må leve litt der for å skjønne hvor vondt det er. Du har ikke kjent han så lenge, dette er og bør være den enkleste fasen. 

Jeg har en kjæreste nå for første gang i livet som jeg så til de grader er den viktigste for. Han ville aldri vurdert en sånn tatovering, og hvis jeg sier at noe virkelig plager meg, gjør han det ikke. 

Anonymkode: dbdbe...439

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (36 minutter siden):

Det MÅ folk få bestemme sjøl. 

Anonymkode: ae9dc...b6d

Hvis sorgen er så sterk fortsatt at han nå ha kjolene hennes, fylle armen med minner, ikke kan kaste koppene hennes, og vil tatovere ansiktet hennes på kroppen, så er han så dypt inne i en ekstrem sorg at han ikke bør date andre. På ett tidspunkt er det på tide enten begynne gå videre, eller oppsøke hjelp. Så lenge han fortsetter dyrke sorgen, så kommer han seg ikke videre.

Det er helt greit å være i sorg i lang tid, det er helt greit å aldri helt komme over den store kjærligheten, men da må man være ærlig nok med seg selv og de rundt seg at man ikke kommer seg videre, og man bør ikke utsette en ny kjæreste for det han her gjør nå.

Det er ingen i tråden som har sagt han skal glemme henne, eller at alle minner skal elimineres, det er ingen som har sagt at TS skal erstatte henne, men på ett tidspunkt må man videre i livet. Å gå videre betyr ikke glemme, det betyr å fortsette leve.

Anonymkode: 346b7...c5f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Man blir aldri ferdig med noen nære og kjære som dør! Skjønner du ikke det så har du ikke mista noen veldig nære. 

Anonymkode: ae9dc...b6d

Vet du hva, jeg har faktisk mistet en kjæreste til døden, jeg elsket ham og jeg sørget over ham i flere år, men så kom jeg over den sorgen og begynte å leve med det tapet. Da møtte jeg kjærester og andre, aldri hadde det fallt meg inn å tatovere hans ansikt eller en hel arm, eller noe sånt. Da er han langt inne og dyrker sorgen slik jeg gjorde lenge, men jeg gjorde det iallefall ikke mot noen. Det er tiår siden han døde, jeg tenner lys på bursdagen hans og besøker graven ved høytider, ikke annet. Det heter å leve med sorgen, ikke for. 

Jeg hadde ikke funnet meg i det ts går gjennom, mannen er gjennomsynket av sorg og lever seg helt inn det. 

Anonymkode: 2619b...23a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Hvis sorgen er så sterk fortsatt at han nå ha kjolene hennes, fylle armen med minner, ikke kan kaste koppene hennes, og vil tatovere ansiktet hennes på kroppen, så er han så dypt inne i en ekstrem sorg at han ikke bør date andre. På ett tidspunkt er det på tide enten begynne gå videre, eller oppsøke hjelp. Så lenge han fortsetter dyrke sorgen, så kommer han seg ikke videre.

Det er helt greit å være i sorg i lang tid, det er helt greit å aldri helt komme over den store kjærligheten, men da må man være ærlig nok med seg selv og de rundt seg at man ikke kommer seg videre, og man bør ikke utsette en ny kjæreste for det han her gjør nå.

Det er ingen i tråden som har sagt han skal glemme henne, eller at alle minner skal elimineres, det er ingen som har sagt at TS skal erstatte henne, men på ett tidspunkt må man videre i livet. Å gå videre betyr ikke glemme, det betyr å fortsette leve.

Anonymkode: 346b7...c5f

Mitt poeng er att det må skje i eget tempo og på egen måte. Ingen kan si hvordan det er riktig å sørge og begge bør her vurdere forholdet i stedet for å tvinge ting inn på hverandre. De er ikke på bølgelengde ang noe som er viktig for begge og da er det beste å gå hver sin veg. 

Jeg ville ikke i min villeste fantasi sagt noe om hvordan noen sørget og jeg ville støtt bort folk som prøvde å si at jeg måtte gå videre når jeg ikke var klar for det. Og livet blir sjelden det samme etter en slik sorg, man må starte et nytt liv og ikke gå tilbake til det gamle. 

Anonymkode: ae9dc...b6d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 timer siden):

Mitt poeng er att det må skje i eget tempo og på egen måte. Ingen kan si hvordan det er riktig å sørge og begge bør her vurdere forholdet i stedet for å tvinge ting inn på hverandre. De er ikke på bølgelengde ang noe som er viktig for begge og da er det beste å gå hver sin veg. 

Jeg ville ikke i min villeste fantasi sagt noe om hvordan noen sørget og jeg ville støtt bort folk som prøvde å si at jeg måtte gå videre når jeg ikke var klar for det. Og livet blir sjelden det samme etter en slik sorg, man må starte et nytt liv og ikke gå tilbake til det gamle. 

Anonymkode: ae9dc...b6d

På ett tidspunkt går sorg over til å være noe syklig, og det er også definert som en diagnose i andre land. 
Det er generelt anbefalt oppsøke hjelp dersom man fortsatt sitter dypt i sorg etter ett halvt år. 

Ingen sier at livet blir det samme. Men hvis du innleder ett nytt forhold så kan du ikke sitte å tviholde på sorgen, da må du faktisk prøve gå videre. Gå videre betyr ikke at man skal glemme, det betyr ikke at savnet stopper, det betyr ikke fjerne alle minner. Men på ett tidspunkt må man begynne bearbeide sorgen, og velge leve videre. 

Anonymkode: 346b7...c5f