Tatovering av avdød eks

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Nå begynner jeg nesten å få litt sånn rus/ psykiatri- følelse her….. hun døde vel ikke av overdose? 

Anonymkode: 90621...24d

av typen din altså…, 

Anonymkode: 90621...24d

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker said:

Nå begynner jeg nesten å få litt sånn rus/ psykiatri- følelse her….. hun døde vel ikke av overdose? 

Anonymkode: 90621...24d

Absolutt ikke noe sånt i bildet, nei. Vi er voksne og ressurssterke. Alle tre, for å si det sånn.

Anonymkode: dedc1...5fa

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Hadde spurt om han heller kunne tattovere noe som minnet han om henne, f.eks. favorittblomsten hennes, et symbol på evig kjærlighet, en viktig dato de hadde sammen ellernoe slikt

Anonymkode: 6074a...c14

Han har dekket en hel arm som hyllest til henne...

Anonymkode: 346b7...c5f

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker said:

Absolutt ikke noe sånt i bildet, nei. Vi er voksne og ressurssterke. Alle tre, for å si det sånn.

Anonymkode: dedc1...5fa

(Hans avdøde kjæreste VAR voksen og ressurssterk, for å være korrekt…)

Anonymkode: dedc1...5fa

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Han gjør faktisk veldig mye. Ivrig på å vise meg frem og inkludere meg i hele familien/omgangskretsen. Han har fortalt masse om meg til sin avdøde kjærestes familie - og vært tydelig på at han er stormforelsket og at jeg har slått beina under han fullstendig. Han forteller meg og alle rundt seg hver dag hvor utrolig takknemlig han er for at han får oppleve det vi opplever sammen nå. Han rydder plass til meg tidsmessig og praktisk. Og ja: Han ønsker gjerne at hans vakre samling med tatoveringer også inkluderer meg og vårt forhold. Vi snublet faktisk over noen svært kule partatoveringer som vi begge godt kunne tenke oss. 

Så han gjør det han kan her, dette er i mine øyne et helt fantastisk forhold med unntak av den ene forbanna tatoveringen.....

Anonymkode: dedc1...5fa

Jeg tipper at noe av iveren etter å fortelle om deg til sin avdøde kjærestes familie kan være fordi også de har uttrykt bekymring for hans håndtering av tapet. Etter to år bør man ha klart å pakke vekk avdødes eiendeler som ikke er i bruk samt komme seg tilbake til en ok hverdag, for sin egen del. Det er ikke sunt å henge fast i sorgen og det er slett ikke utenkelig at det har vekket bekymring hos familie at kjæresten din ikke klarer å gi slipp, og at «jeg har ny kjæreste!» er hans forsøk på å stilne bekymringene.

Anonymkode: 9f7f6...b11

[AnonymBruker]

Just now, AnonymBruker said:

Jeg tipper at noe av iveren etter å fortelle om deg til sin avdøde kjærestes familie kan være fordi også de har uttrykt bekymring for hans håndtering av tapet. Etter to år bør man ha klart å pakke vekk avdødes eiendeler som ikke er i bruk samt komme seg tilbake til en ok hverdag, for sin egen del. Det er ikke sunt å henge fast i sorgen og det er slett ikke utenkelig at det har vekket bekymring hos familie at kjæresten din ikke klarer å gi slipp, og at «jeg har ny kjæreste!» er hans forsøk på å stilne bekymringene.

Anonymkode: 9f7f6...b11

Ikke min opplevelse. Jeg opplever han som genuint stolt av meg, og at han finner stor glede i å nå innlemme meg i alle deler av livet sitt.

Anonymkode: dedc1...5fa

[AnonymBruker]

Det eneste logiske her er å si: «Per-Ivar, jeg har tenkt på det og jeg har behov for en pause. Ikke fordi jeg ikke er i ferd med å falle for deg, men fordi du har opplevd et traume og jeg tror ikke du er ferdig med å sørge. Og fram til du er det, og klar til å satse på et forhold med bare oss to, uten daglige påminnelser om Eva, så kan ikke jeg være mer for deg enn en venn.»

Anonymkode: 9f7f6...b11

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Ikke min opplevelse. Jeg opplever han som genuint stolt av meg, og at han finner stor glede i å nå innlemme meg i alle deler av livet sitt.

Anonymkode: dedc1...5fa

Selvsagt er det din opplevelse. Det betyr ikke at den er riktig.🤓

Vi skjønner det; Du er forelska. Og du ønsker så inderlig at den du er forelska i skal speile dine følelser. Men omtrent samtlige av oss som ikke har de rosa brillene på forteller deg at det ikke høres ut som om det stemmer. 

Men kjør på, du bestemmer selv. 

Anonymkode: 9f7f6...b11

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Han har ikke mange av hennes plagg, og ja, han  flyttet de faktisk nylig for å rydde plass til mine ting  

Anonymkode: dedc1...5fa

Pakker han dem bort? Eller flytter han dem til siden?

Altså selv de jeg kjenner som mister sin livs kjærlighet etter 40 år sammen er ikke så syklig besatt av å hylle sin avdøde kjæreste ... Og din type var sammen med henne i fire korte år, og får likevel ikke nok av å hylle henne som en hellig gudinne,og nå skal han forevige henne på brystet for å være helt sikker på at ingen noensinne vil kunne ta hennes plass... Hun skal være på hans bryst til evig tid, og hun skal kunne se på og dømme alle hans fremtidige sexpartnere...

Om dette er det du mener du skal finne deg i, og du bare må gi det tid, så greit nok... Jeg kan skjønne at han synes du er fantastisk, for han vil nok aldri møte på noen som vil være så blindt forelsket at de aksepterer en slik intens hyllest av ett kortvarig tidligere kjærlighetsforhold.

Anonymkode: 346b7...c5f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Absolutt ikke noe sånt i bildet, nei. Vi er voksne og ressurssterke. Alle tre, for å si det sånn.

Anonymkode: dedc1...5fa

Det er virkelig ikke ressurssterkt med en slik tatovering (heller ikke de andre du beskriver, men et portrett av en avdød kjæreste tar kaka) . Jeg tenkte også på rus. Dét er det slikt signaliserer. Var han ressurssterk, hadde han skaffet seg hjelp. Er du ressurssterk, finner du deg ikke i det. Du ville heller ikke vurdert "å ta en fin partattovering" etter noen måneder. 

Anonymkode: 5e3dd...2b4

[micromaya]

Jeg _digger_ tatoveringer, men der hadde grensen gått for meg. Å skulle ligge på brystet hans oppå hennes portrett…?! Kan ikke være mange damer som synes det er kult?

Nå har dere vært sammen en stund. Han burde droppe denne ideen nå. Synes du er mer enn raus og forståelsesfull, men det får da være grenser…!

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker said:

Selvsagt er det din opplevelse. Det betyr ikke at den er riktig.🤓

Vi skjønner det; Du er forelska. Og du ønsker så inderlig at den du er forelska i skal speile dine følelser. Men omtrent samtlige av oss som ikke har de rosa brillene på forteller deg at det ikke høres ut som om det stemmer. 

Men kjør på, du bestemmer selv. 

Anonymkode: 9f7f6...b11

Takk for innspill, jeg setter oppriktig pris på det. 

Konsekvensen av at han gjør dette blir nok uansett at jeg reserverer meg, og det er absolutt mulig at følelsene min kveles av dette. Det har jeg også delt med han. Så hvis jeg i etterkant av denne tatoveringen opplever at dette bare blir helt feil kommer det ikke som et sjokk på han om jeg kaster inn hansken og går. Det var viktig for meg å få fortalt han at dette gjør vondt og skaper usikkerhet - det ville ikke vært rettferdig av meg å si "kjør på, dette går helt fint" - for så å snu. Vi får bare se hva som skjer her og hvordan jeg føler meg over tid.

Anonymkode: dedc1...5fa

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Håper du tuller, kan forstå det å ha bilder/ting/minner av en avdød eks. Men å brennmerke seg på brystet? Men then again, så forstår jeg meg ikke på hvorfor alle på død og liv skal tatovere seg i det hele tatt.

Anonymkode: c386b...8be

Veldig enig. Jeg har ikke forståelse for dette valget i det hele tatt, og er glad det ikke er min kjæreste som holder på sånn.

Anonymkode: 23e65...022

[AnonymBruker]

Det kan vel heller ikke være noe godt for deg å hele tiden bli minnet på om henne? Konstante påminnelser! Klær, bilder, tatoveringer, BURSDAGSFEIRING av henne osv.  Du blir introdusert for hennes foreldre? Skrev du virkelig det? Dette her er jo litt galskap. Han var sammen med henne i 4 år. Ikke gift med barn, men du møter hennes foreldre? 
 

Du kan vel ikke synes dette er noe godt for deg? Konstant være plasteret på hans uoverkommelige sår? 

Anonymkode: 90621...24d

[Paneera]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Takk for innspill, jeg setter oppriktig pris på det. 

Konsekvensen av at han gjør dette blir nok uansett at jeg reserverer meg, og det er absolutt mulig at følelsene min kveles av dette. Det har jeg også delt med han. Så hvis jeg i etterkant av denne tatoveringen opplever at dette bare blir helt feil kommer det ikke som et sjokk på han om jeg kaster inn hansken og går. Det var viktig for meg å få fortalt han at dette gjør vondt og skaper usikkerhet - det ville ikke vært rettferdig av meg å si "kjør på, dette går helt fint" - for så å snu. Vi får bare se hva som skjer her og hvordan jeg føler meg over tid.

Anonymkode: dedc1...5fa

Men da sier han jo indirekte at tatoveringen er viktigere og at han er villig til å risikere å miste deg?

[micromaya]

11 minutter siden, AnonymBruker said:

Takk for innspill, jeg setter oppriktig pris på det. 

Konsekvensen av at han gjør dette blir nok uansett at jeg reserverer meg, og det er absolutt mulig at følelsene min kveles av dette. Det har jeg også delt med han. Så hvis jeg i etterkant av denne tatoveringen opplever at dette bare blir helt feil kommer det ikke som et sjokk på han om jeg kaster inn hansken og går. Det var viktig for meg å få fortalt han at dette gjør vondt og skaper usikkerhet - det ville ikke vært rettferdig av meg å si "kjør på, dette går helt fint" - for så å snu. Vi får bare se hva som skjer her og hvordan jeg føler meg over tid.

Anonymkode: dedc1...5fa

Du kan jo også tipse ham fra andre single om at det kan bli vanskelig å finne en ny partner med det portrettet der. Jeg hadde skygget banen tvert. 🤮

Endret 22. mai av micromaya

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker said:

Det er virkelig ikke ressurssterkt med en slik tatovering (heller ikke de andre du beskriver, men et portrett av en avdød kjæreste tar kaka) . Jeg tenkte også på rus. Dét er det slikt signaliserer. Var han ressurssterk, hadde han skaffet seg hjelp. Er du ressurssterk, finner du deg ikke i det. Du ville heller ikke vurdert "å ta en fin partattovering" etter noen måneder. 

Anonymkode: 5e3dd...2b4

Jeg ønsker selvfølgelig ikke en partatovering NÅ! Det ville vært galskap i mine øyne (litt som jeg føler at den tatoveringen han ønsker seg nå er det...)... Men tatoveringer er ikke i mine øyne et tegn på manglende resurser. Jeg er absolutt ressursterk på alle typiske parametre, og har heller ikke problemer med å sette grenser generelt. Her er jeg for første gang usikker, noe jeg mener det må være lov å være. Så får vi som sagt se hvordan dette preger relasjonen vår over tid, og hvordan jeg føler meg i etterkant av at han gjør dette. Han vet i alle fall mine tanker og følelser i denne forbindelser.

Anonymkode: dedc1...5fa

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Hei!

Jeg har nylig blitt sammen med en mann som mistet sin kjæreste brått og uventet i en tragisk hendelse for to år siden. Vi begynte å date rett før jul, og ble enige om å kalle oss kjærester rundt påsketider.

Allerede når vi datet var han åpen om at han ønsket en tattovering av sin avdøde eks på brystet. Han hadde ikke orket å gjøre dette umiddelbart etter hennes død, men nå følte han seg klar, og dette var han helt tydelig på at han kom til å gjøre i løpet av året. Jeg viste forståelse for at han ønsket dette, og synes jo i utgangspunktet at dette er en fin ting av ham å gjøre.

For et par uker siden fortalte han meg at han hadde bestilt timen for tatoveringen. Jeg ble ikke veldig overrasket, siden jeg var klar over at dette kom. Men selvfølgelig - som hans kjæreste vekker det jo også en del smerte/ubehag i meg å vite at jeg kommer til å se hennes ansikt på en del av hans kropp som jeg elsker, og som jeg har et nært forhold til. 

Nå er jo dette en ganske snever problemstilling - men er det noen der ute som har noen tips til hvordan jeg kan håndtere disse såre følelsene? Han er kjempeforståelsesfull når jeg har forklart at dette gjør vondt for meg, og jeg føler jeg kan snakke godt med han om det meste. Men jeg ønsker ikke å legge mine vonde tanker og følelser rundt dette over på han. Jeg har forklart hva jeg føler på en måte som jeg tror opplevdes fin og tydelig for begge - nå ønsker jeg rett og slett å få håndtert det jeg kjenner på på egenhånd.

Det er selvfølgelig ikke et option å be han revurdere å gjøre dette, bare så det er sagt.

 

 

Anonymkode: dedc1...5fa

Herregud.....jeg håper du tuller?? For det første så begynner tatoveringer å bli litt harry, og tatovering av andre mennesker er far out i min verden. Til nød kunne det gått hvis noen hadde mistet barnet sitt og gjort noe ut av det......intet annet.

Anonymkode: 1033c...4c3

[AnonymBruker]

40 minutter siden, Samfunnsengasjert said:

Akkurat et bilde på veggen ol. tenker jeg man må romme / akseptere, på samme måte som noen som har mistet foreldre, besteforeldre, dyr, eller andre som har betydd mye, kan ha behov for å ha fremme et bilde og tenne et lys ol., men bortsett fra det er jeg enig med deg.

Jeg forstår tankegangen din, og det er sikkert flere som kunne akseptert det, men med tanke på ny partner så er det jo stor forskjell på å ha bilder på hedersplass av avdøde dyr/familiemedlemmer og (for å være veldig direkte) folk man har stukket tissen i. Det er lov å ha bilder man kan ta frem og se på innimellom, og det er lov å sørge, men viktig å huske på at kjæreste er en rolle som erstattes av neste person - i motsetning til døde foreldre, barn, venner eller dyr. Man erstatter naturligvis ikke hvem hun var som menneske, men har man valgt å gå videre i livet synes jeg ikke det blir riktig med en slik konstant påminning. Igjen: om det er barn med i bildet stiller saken seg annerledes, for da er det først og fremst deres avdøde mor.  

Anonymkode: f5856...5ea

[AnonymBruker]

Røm... Var sammen en fyr som hadde mistet eksen sin. Bra i starten men å bli hele tiden sammenlignet med ei anna er slitsomt i lengden. Han hadde sikkert også kunne tatovert seg 👀

Anonymkode: 44015...db9