Jeg er "det sorte fåret" og Sliter med å slippe folk innpå meg etter vanskelig relasjon med eks og familie

[AnonymBruker]

Jeg har en vanskelig relasjon bak meg med min eks, som går ut på at han "svartmalte" meg som hjelpesløs ovenfor sin familie, og inisuerer sånt ovenfor andre utad, spesielt lærere. Han har prentet inn i mitt hode, sitt eget og andre at jeg ikke "duger"

Etter vi separerte oss, så stod jeg på egne ben, mens han sa til meg at "Jeg kjenner deg, jeg vet at du ikke greier deg alene. Du greier ikke kjøre bil, ha eget hjem, greide deg uten min hjelp" Mens jeg har kjøpt mitt eget sted, kjører egen bil, har fått en fin jobb osv..så sliter han alikevel med å godta at jeg "greier meg fint" og holder fortsatt på sånn om at "jeg ikke duger"

Hver gang vi traff hans familie, så snakket de til meg sånn "Ja du kjører vel ikke..ha du har vel enda en ny jobb nå.." Nå som jeg står støtt alene så merker jeg fortsatt at det er sånn at de tenker jeg "ikke får til" 

Sannheten er at far ikke selv strekker til, møter ikke opp på skoleavslutninger og har ikke tid til å være pappa. Han bruker også mye skyldfølelse og barnet vårt sliter ofte med måtene far håndterer ting på. Barnet ringer heller til meg om han er redd eller lei seg, enn å gå til far som sitter i rommet ved siden av, fordi far blir så sint. Det er vanskelig å snakke med far, fordi han tar alt veldig personlig, og svarer ja og nei med "y" og "n" med minst mulig øyekontakt. 

Samtidig elsker hele hans familie elsker å tenke at jeg ikke duger, og nå om jeg ikke lengre er "oppi" den suppa så ofte, så blir jeg tatt på sengen av hvor merkelig disse ideene deres er om meg når vi treffes. For da er det fisking etter info på noe jeg "ikke får til" Jeg synes det er helt pyton samtidig så fascinerende at folk har sorte får i familien og at de elsker å klassifisere noen som mindre gode. 

Satt å tenkte på det nå, pga 17 mai og da kom det sånne drypp igjen. Så drar jeg hjem med en ekkel følelse i magen på en dag som skulle være en fin fest. I tillegg har eks svigers begynt å blande seg mer etter de var så greie med å hjelpe med en krise nå i vår. Det er fint å få hjelp, men når jeg får det, så vet absolutt "alle" at jeg har fått hjelp, hva som var ødelagt og hvor snille de var som hjalp meg, hvor mye penger jeg sparte osv, og er nesten sure på meg for at jeg mottok noe hjelp. Og da er jeg så klart "ikke duganes" i alles øyner.

Tja jeg vet ikke jeg..Det er enten sånn at jeg har kontakt med eks svigers for det er fint å ha et nettverk, eller så må jeg greie meg helt alene og slippe å forholde meg til disse ideene de har om meg, at jeg ikke duger. 

Det aller værste er om jeg skulle skaffe meg en bra bil feks. Det er som at jeg kan ha en ok bil, men ikke en skikkelig bra en. Det er for bra, for meg. 🤣

Kansje det er noen andre "sorte får" her som sliter med sånt? 

Anonymkode: cd34b...7c8

[AnonymBruker]

Herregud, kutt ut «toksiske»personer!!! Dette er jo psykisk terror. Hva i all verden er så fint å omgås sånne personer. Du vil aldri vokse og få selvtillitt hvis du omgås sånne. 
du har ett liv, ikke flere sjanser, ikke glem det.

det er ikke unirmalt at selv ekte familie og svigersfamilie kan være psykisk skadelige mennesker.

Anonymkode: 27a5c...4cf

[AnonymBruker]

Fordi det er fint å ha et nettverk når barnet er lite. Det er enten dem eller så har jeg ingen familie her.

Nå på våren er det også en del ting som skjer, feks 17 mai, og det er fint for barnet at jeg er med og ikke bare drar hjem alene. For barnet si del, tenker jeg jo det er best at jeg er med når jeg blir invitert, ihvertfall frem til han er tenåring. Men så glemmer jeg den merkelige forutinntattheten de sitter med ovenfor meg da. At jeg ikke duger. Skifter jobb for ofte. (noe som er bare tull)

Min eks elsker at jeg "trenger han" og tegner et bilde av seg selv som en reddende engel. nylig begynte en i familien å si at "jeg ser etter menn som ligner på min eks" som om jeg er obsessed. Noe som er langt ifra sannheten. 

Det er irriterende og det går inn på meg der og da, at de tenker så lavt om meg, når jeg virkelig har det helt fint alene. Det hjelper å holde dem på avstand da. Samtidig som at det er fint å holde kontakten med familien som tross alt er tanter onkler og besteforeldre til barnet mitt. 

 

Anonymkode: cd34b...7c8