AnonymBruker Skrevet 21. mai 2024 #1 Skrevet 21. mai 2024 Samboeren min jeg tar opp her. Vet ikke om jeg klarer å bo med han mer. Noe er som det ikke skal være. Skriver her for råd. For å nevne noe: - Manglende instinktiv empati. Jeg må forklare det meste med ord - Takler ikke uenigheter. Var sinna og fornærmet en hel kveld og påfølgende morgen, fordi vi hadde ulik mening om hotellstandard i et land vi begge hadde besøkt - Stikker ofte av når han blir fornærmet - Ekstremt lett fornærmet. Sluttet å snakke en hel kveld fordi han mente at en nabo kun sa hei til meg og ikke han, da de passerte - Veldig lav selvtillit og søker konstant bekreftelse - Merkbart sosialt tilbakestående. På fest kan han sitte å spørre ut fremmede om dere oppvekst, traumer og omsorgssvikt. Graver og graver, gir seg ikke og ser ikke at folk synes det er ubehagelig - Liker ikke small talk og sier han kun vil snakke om det han synes er interessant - Går i bursdager der det er full servering uten å ta med gave - Blir stresset, sur og såret når jeg går for å treffe ei venninne og ikke er med han - Droppet å treffe familien han ikke hadde sett på ett år, da de måtte bytte cafe (treffsted) pga små barn og vogn inne i bildet. Snakk om 7 min å gå. Han synes ikke det bør være på barnas premisser - Veldig mye terping på temaer som går på han selv. Skal ha meg til å forklare alt. Han spør og spør i timesvis. F.eks om hvorfor han aldri har blitt sjekket opp av damer ila livet - Kommenterer jeg på en konkret dårlig oppførsel, spør han alltid om jeg vil gjøre det slutt (dette er kanskje mer en manipulasjon for å få meg til å si nei, enn faktisk redsel) Dette er bare for å nevne noe. Hva tenker dere? Han er 50 år forresten. Anonymkode: b15a9...603
no shame Skrevet 21. mai 2024 #3 Skrevet 21. mai 2024 Hæ? Det er jo bare å ta beina fatt. Dersom han var 22, kunne et levd liv med erfaringer være med på å endre ham. Men her er det nok altfor seint. Spørsmålet er om du vil sitte med denne surpompen ene og alene fordi alle andre tar avstand? Orker du dette resten av ditt liv? Og for hvilken gevinst? Nei, her hadde jeg løpt så fort beina kunne båret meg! 4 1 8
AnonymBruker Skrevet 21. mai 2024 #4 Skrevet 21. mai 2024 Og du ble forelsket i ham fordi......? Mannen må jo være på et spekter i tillegg til masse issues. Anonymkode: 14d98...212 5 1 11
AnonymBruker Skrevet 21. mai 2024 #5 Skrevet 21. mai 2024 3 minutter siden, AnonymBruker said: Og du ble forelsket i ham fordi......? Mannen må jo være på et spekter i tillegg til masse issues. Anonymkode: 14d98...212 Fra starten falt jeg nok litt for de intense samtaler, at han var sårbar og veldig pen. Intelligent i jobbsammenheng. Jeg har vært inne på tanken mange ganger. Noe på spekteret og issues, ja. Anonymkode: b15a9...603
AnonymBruker Skrevet 21. mai 2024 #6 Skrevet 21. mai 2024 8 minutter siden, no shame said: Hæ? Det er jo bare å ta beina fatt. Dersom han var 22, kunne et levd liv med erfaringer være med på å endre ham. Men her er det nok altfor seint. Spørsmålet er om du vil sitte med denne surpompen ene og alene fordi alle andre tar avstand? Orker du dette resten av ditt liv? Og for hvilken gevinst? Nei, her hadde jeg løpt så fort beina kunne båret meg! Takk. Ja, føler jeg må gi så mye mer enn jeg får Anonymkode: b15a9...603 4
AnonymBruker Skrevet 21. mai 2024 #7 Skrevet 21. mai 2024 Hadde i hvert fall planlagt godt og klargjort mest mulig rundt bruddet, i tilfelle han ikke takler det så bra (høres ikke ut som at han vil det). Har du noen som kan bli med deg når du skal flytte, og som er klar på tlf. dersom han klikker? Eier dere boligen sammen? Anonymkode: e27d9...39b 6 2
Trolltunge Skrevet 21. mai 2024 #8 Skrevet 21. mai 2024 Nei takk! Forhold er krevende nok uten at mannen er sosialt amputert. Å være pen holder ikke! 5 2
AnonymBruker Skrevet 21. mai 2024 #9 Skrevet 21. mai 2024 2 minutter siden, Trolltunge said: Nei takk! Forhold er krevende nok uten at mannen er sosialt amputert. Å være pen holder ikke! Akkurat. Har hatt lyst til å si akkurat dette til han. Ikke gjort det selvfølgelig Anonymkode: b15a9...603 3
AnonymBruker Skrevet 21. mai 2024 #10 Skrevet 21. mai 2024 4 minutter siden, AnonymBruker said: Hadde i hvert fall planlagt godt og klargjort mest mulig rundt bruddet, i tilfelle han ikke takler det så bra (høres ikke ut som at han vil det). Har du noen som kan bli med deg når du skal flytte, og som er klar på tlf. dersom han klikker? Eier dere boligen sammen? Anonymkode: e27d9...39b Leier heldigvis. Jeg har venner og familie som alltid vil støtt meg med tak over hodet. Kan evt klare dobbel leie de tre måneder oppsigelsestiden er og finne noe eget midlertidig Anonymkode: b15a9...603 2 2
Gjest ZarahSweet Skrevet 22. mai 2024 #11 Skrevet 22. mai 2024 Løp! Et forhold skal gi deg positive ting. Du skal føle du er sammen med en bestevenn, partner og elsker. En du kan lade batteriene sammen med.
AnonymBruker Skrevet 22. mai 2024 #12 Skrevet 22. mai 2024 Høres ut som broren min med Asperger/ høytfungerende autisme, når han er inni en svært dårlig periode. Han starter da nettopp intense, såre krangler med folk over fakta-ting. Han har heldigvis funnet normale, upersonlige tema å nerde med folk om på fest, og har etter mestringskurs faktisk blitt flinkere sosialt med fremmede enn mange som ikke har disse problemene, for han pugger sosiale regler og er ikke flau for å følge skjema, og har mange ulike interesser han gjerne snakker om, så det han gjør nå framstår som smalltalk, selv om det er hans monologer. Men er fortsatt mye sånn at vi i familien må tilpasse oss til de mange "reglene" han trenger at vi følger så han ikke skal bli stressa. Vi spiser så å si ikke på restaurant ol ute sammen, det er alt for mange faktorer som ikke kan styres, hjemme styrer vi jo alt av meny, lys, lyd, tid osv. På familiemiddag må han vite meny på forhånd og vi kan ikke ha for mange retter. Han blir lett overveldet, og tåler ikke overraskelser. Ønsker samtaler om sosiale regler/logikk. Ellers ville jeg tenkt i retning av tvangstanker eller personlighetsforstyrrelse når folk er selvsentrerte, bisarre og rigide. At han er sjalu kan være et separat problem. Uansett årsak, et det et rødt flagg om han ikke har søkt hjelp for disse vanskene eller skal vi si symptomene. Det er ikke din jobb å fikse ham. Han høres veldig vanskelig ut å leve med. Anonymkode: 8a610...250 1 2
AnonymBruker Skrevet 22. mai 2024 #13 Skrevet 22. mai 2024 Hvis du googler Covert narcissist, ringer det noen bjeller da? Anonymkode: 20b3c...1cf 1 2
AnonymBruker Skrevet 22. mai 2024 #14 Skrevet 22. mai 2024 Min samboer er som du beskriver din samboer. Han utredes nå for autisme. Jeg hadde kommet meg unna, om jeg var deg. Det er tungt å stå i. Hadde vi ikke hatt barn hadde jeg nok gått for lenge siden. Anonymkode: 58d5a...5e1 1 1
AnonymBruker Skrevet 22. mai 2024 #15 Skrevet 22. mai 2024 2 hours ago, AnonymBruker said: Min samboer er som du beskriver din samboer. Han utredes nå for autisme. Jeg hadde kommet meg unna, om jeg var deg. Det er tungt å stå i. Hadde vi ikke hatt barn hadde jeg nok gått for lenge siden. Anonymkode: 58d5a...5e1 Hvordan vil du si at du kan skille han fra en "covert narcissist", som noen foreslår her? Takk, TS Anonymkode: b15a9...603
AnonymBruker Skrevet 22. mai 2024 #16 Skrevet 22. mai 2024 6 hours ago, AnonymBruker said: Hvis du googler Covert narcissist, ringer det noen bjeller da? Anonymkode: 20b3c...1cf Ja, da også.. Både ved Asperger's og "covert narcissist". Anonymkode: b15a9...603
Irak Skrevet 22. mai 2024 #17 Skrevet 22. mai 2024 AnonymBruker skrev (15 timer siden): Samboeren min jeg tar opp her. Vet ikke om jeg klarer å bo med han mer. Noe er som det ikke skal være. Skriver her for råd. For å nevne noe: - Manglende instinktiv empati. Jeg må forklare det meste med ord - Takler ikke uenigheter. Var sinna og fornærmet en hel kveld og påfølgende morgen, fordi vi hadde ulik mening om hotellstandard i et land vi begge hadde besøkt - Stikker ofte av når han blir fornærmet - Ekstremt lett fornærmet. Sluttet å snakke en hel kveld fordi han mente at en nabo kun sa hei til meg og ikke han, da de passerte - Veldig lav selvtillit og søker konstant bekreftelse - Merkbart sosialt tilbakestående. På fest kan han sitte å spørre ut fremmede om dere oppvekst, traumer og omsorgssvikt. Graver og graver, gir seg ikke og ser ikke at folk synes det er ubehagelig - Liker ikke small talk og sier han kun vil snakke om det han synes er interessant - Går i bursdager der det er full servering uten å ta med gave - Blir stresset, sur og såret når jeg går for å treffe ei venninne og ikke er med han - Droppet å treffe familien han ikke hadde sett på ett år, da de måtte bytte cafe (treffsted) pga små barn og vogn inne i bildet. Snakk om 7 min å gå. Han synes ikke det bør være på barnas premisser - Veldig mye terping på temaer som går på han selv. Skal ha meg til å forklare alt. Han spør og spør i timesvis. F.eks om hvorfor han aldri har blitt sjekket opp av damer ila livet - Kommenterer jeg på en konkret dårlig oppførsel, spør han alltid om jeg vil gjøre det slutt (dette er kanskje mer en manipulasjon for å få meg til å si nei, enn faktisk redsel) Dette er bare for å nevne noe. Hva tenker dere? Han er 50 år forresten. Anonymkode: b15a9...603 Han her trenger hjelp tenker jeg. Er han villig til å ta imot hjelp for sine utfordringer? 1
AnonymBruker Skrevet 22. mai 2024 #18 Skrevet 22. mai 2024 1 hour ago, Irak said: Han her trenger hjelp tenker jeg. Er han villig til å ta imot hjelp for sine utfordringer? Han har startet med å gå en gang i uken til online psykolog på eget initiativ. Når jeg har gitt tilbakemeldinger på hans oppførsel, så blir han først fornærmet og sur, setter seg veldig i mot, kverulerer og vender på det, men så endrer han på det jeg har gitt tilbakemelding på. Det er jo positivt at han endrer på det, men det oppstår hele tiden noe nytt. Han ser alt fra et egosentrisk ståsted. Det er tungt. Emosjonelt sett er han som et barn på mange måter Anonymkode: b15a9...603 1
AnonymBruker Skrevet 23. mai 2024 #19 Skrevet 23. mai 2024 On 5/22/2024 at 8:27 AM, AnonymBruker said: Høres ut som broren min med Asperger/ høytfungerende autisme, når han er inni en svært dårlig periode. Han starter da nettopp intense, såre krangler med folk over fakta-ting. Han har heldigvis funnet normale, upersonlige tema å nerde med folk om på fest, og har etter mestringskurs faktisk blitt flinkere sosialt med fremmede enn mange som ikke har disse problemene, for han pugger sosiale regler og er ikke flau for å følge skjema, og har mange ulike interesser han gjerne snakker om, så det han gjør nå framstår som smalltalk, selv om det er hans monologer. Men er fortsatt mye sånn at vi i familien må tilpasse oss til de mange "reglene" han trenger at vi følger så han ikke skal bli stressa. Vi spiser så å si ikke på restaurant ol ute sammen, det er alt for mange faktorer som ikke kan styres, hjemme styrer vi jo alt av meny, lys, lyd, tid osv. På familiemiddag må han vite meny på forhånd og vi kan ikke ha for mange retter. Han blir lett overveldet, og tåler ikke overraskelser. Ønsker samtaler om sosiale regler/logikk. Ellers ville jeg tenkt i retning av tvangstanker eller personlighetsforstyrrelse når folk er selvsentrerte, bisarre og rigide. At han er sjalu kan være et separat problem. Uansett årsak, et det et rødt flagg om han ikke har søkt hjelp for disse vanskene eller skal vi si symptomene. Det er ikke din jobb å fikse ham. Han høres veldig vanskelig ut å leve med. Anonymkode: 8a610...250 Takk for du delte. Han har den manipulative side av seg, som jeg forstår ikke er så vanlig ved Aspergers. Men igjen så har han de motoriske motoriske fakter. Kan ikke holde beina i ro. Når han står og snakker, så bever han føttene hele tiden, som om han står og danser med små trinn. Når han sitter, så gnir han føttene konstant mot hverandre. Har spurt han om dette, han sier han ikke klarer å slutte. Han er også veldig nevrotisk. Opplever du noe av dette ved din bror? Anonymkode: b15a9...603
AnonymBruker Skrevet 23. mai 2024 #20 Skrevet 23. mai 2024 AnonymBruker skrev (På 21.5.2024 den 23.45): Samboeren min jeg tar opp her. Vet ikke om jeg klarer å bo med han mer. Noe er som det ikke skal være. Skriver her for råd. For å nevne noe: - Manglende instinktiv empati. Jeg må forklare det meste med ord - Takler ikke uenigheter. Var sinna og fornærmet en hel kveld og påfølgende morgen, fordi vi hadde ulik mening om hotellstandard i et land vi begge hadde besøkt - Stikker ofte av når han blir fornærmet - Ekstremt lett fornærmet. Sluttet å snakke en hel kveld fordi han mente at en nabo kun sa hei til meg og ikke han, da de passerte - Veldig lav selvtillit og søker konstant bekreftelse - Merkbart sosialt tilbakestående. På fest kan han sitte å spørre ut fremmede om dere oppvekst, traumer og omsorgssvikt. Graver og graver, gir seg ikke og ser ikke at folk synes det er ubehagelig - Liker ikke small talk og sier han kun vil snakke om det han synes er interessant - Går i bursdager der det er full servering uten å ta med gave - Blir stresset, sur og såret når jeg går for å treffe ei venninne og ikke er med han - Droppet å treffe familien han ikke hadde sett på ett år, da de måtte bytte cafe (treffsted) pga små barn og vogn inne i bildet. Snakk om 7 min å gå. Han synes ikke det bør være på barnas premisser - Veldig mye terping på temaer som går på han selv. Skal ha meg til å forklare alt. Han spør og spør i timesvis. F.eks om hvorfor han aldri har blitt sjekket opp av damer ila livet - Kommenterer jeg på en konkret dårlig oppførsel, spør han alltid om jeg vil gjøre det slutt (dette er kanskje mer en manipulasjon for å få meg til å si nei, enn faktisk redsel) Dette er bare for å nevne noe. Hva tenker dere? Han er 50 år forresten. Anonymkode: b15a9...603 Leste nedover...tenkte han her må hun kvitte seg med, så kommer siste setning....50 år!?!?!? Altså RUN RUN RUN kvinne! Anonymkode: e39a2...ed4 1 2
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå