Depresjon og en meningsfull hverdag

[AnonymBruker]

Jeg vet ikke om jeg faktisk er diagnostisert med depresjon, men jeg har i alle fall symptomer på det og bruker antidepressiva. For å bli bedre har psykologen snakket om at jeg må finne meg noe meningsfullt å gjøre i hverdagen. Jeg aner ikke hva det skal være. Det er ingenting som har noe som helst mening. Ingenting av det som jeg har brydd meg om tidligere og som har gitt meg mening betyr noe lenger. Jeg takler også svært dårlig å omgås andre mennesker, jeg blir bare irritert og sint, og får masse slemme og ufyselige tanker og bilder i hodet. 

Dere som har vært deprimert eller lignende, der all mening i handlinger og aktiviteter har forsvunnet, hvordan har dere funnet noe som gir mening? Eller er det bare sånn at all mening er borte for alltid? 

Anonymkode: cf223...a9f

[AnonymBruker]

Hei. 

Det er ikke borte for alltid. Tror det er viktig at du husker på at dette er midlertidig. Du skal ikke ha det slik for alltid. Jeg vet deg kan virke vanskelig nå. Men gjør små ting som  gir deg litt mestringsfølelse hvis du klarer. Ikke sett lista så høyt enda... feks: gå en kort tur og hør på favorittmusikken din, gjør puste/avslapningsøvelser (finnes flere videoer på youtube), hør en god podcast, lag deg et godt måltid, ta en lang dusj og legg deg i nytt sengetøy, start morningen med å si to ting du er takknemlig fot i livet ditt- prøv å gjøre det selv om det virker unaturlig i starten. Prat med en venn eller familiemedlem som vil deg vel..  gå på teater eller konsert - gjerne alene. Gjør en god gjerning for noen... å hjelpe andre kan få en selv til å føle seg bra. La deg få lov å være nede nå. Det er ikke noe galt med deg. Du har mest sannsynlig vært sterk litt for lenge. Dette går over, jeg lover. Klem

Anonymkode: 9b8e8...196

[AnonymBruker]

Begynn med å gå tur hver dag. Prøv å finne en utendørsaktivitet. 

Anonymkode: 3f857...ba1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Hei. 

Det er ikke borte for alltid. Tror det er viktig at du husker på at dette er midlertidig. Du skal ikke ha det slik for alltid. Jeg vet deg kan virke vanskelig nå. Men gjør små ting som  gir deg litt mestringsfølelse hvis du klarer. Ikke sett lista så høyt enda... feks: gå en kort tur og hør på favorittmusikken din, gjør puste/avslapningsøvelser (finnes flere videoer på youtube), hør en god podcast, lag deg et godt måltid, ta en lang dusj og legg deg i nytt sengetøy, start morningen med å si to ting du er takknemlig fot i livet ditt- prøv å gjøre det selv om det virker unaturlig i starten. Prat med en venn eller familiemedlem som vil deg vel..  gå på teater eller konsert - gjerne alene. Gjør en god gjerning for noen... å hjelpe andre kan få en selv til å føle seg bra. La deg få lov å være nede nå. Det er ikke noe galt med deg. Du har mest sannsynlig vært sterk litt for lenge. Dette går over, jeg lover. Klem

Anonymkode: 9b8e8...196

Takk for svar ❤️ 

Jeg har vært langt nede i nesten to år. Nå leser jeg bøker innimellom, hører musikk, ser film og lager mat. Psykologen tenker at jeg må gjøre mer, og at jeg helst skal gjøre ting sammen med andre (men jeg føler for å kaste opp og å utøve vold bare ved tanken på å skulle omgås andre).

Jeg føler at jeg er kommet til et punkt der alt ikke lenger gjør helt jævlig vondt og hvert sekund er en kamp for å fortsette å leve. Jeg er kommet dit at jeg kan føle noe av å feks lese en bok, men jeg har ingen motivasjon eller ser ingen mening i å skulle komme meg videre herfra. Dermed er jeg kommet til et punkt hvor jeg ikke har motivasjon eller ønske om å komme meg ut av problemene mine lenger, og der tanken på å gjøre det som ligger i det neste "trappetrinnet" får meg til å heller bare la være med alt som er.

Anonymkode: cf223...a9f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 timer siden):

Begynn med å gå tur hver dag. Prøv å finne en utendørsaktivitet. 

Anonymkode: 3f857...ba1

Jeg tenker hver dag at jeg skal gå tur, men så blir det utrolig vanskelig å komme meg ut døra. 

Anonymkode: cf223...a9f

[AnonymBruker]

Hva med besøksvenn for en eldre med demens? Det gir perspektiv og mening 🙂 

Anonymkode: 6a221...d0d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Hva med besøksvenn for en eldre med demens? Det gir perspektiv og mening 🙂 

Anonymkode: 6a221...d0d

Jeg har jobbet på demensavdeling på sykehjem tidligere, og jeg ser ikke helt hvorfor det skulle gi mening? Det gir jo et perspektiv som viser at det ikke er noe poeng i noe som helst fordi det er stor sannsynlighet for at livet går til helvete uansett. 

Anonymkode: cf223...a9f

[AnonymBruker]

Vanskelig å komme med råd om hva som gir mening til deg når man ikke vet hva som interesserer deg. Jeg begynte med en treningsaktivitet for mange år siden og bestemte meg for at dette skulle jeg bli god i. Det var så deilig å bruke tid på å utvikle meg selv, bli bedre og samtidig ble vi et lite tett sosialt miljø. Etter ett år eller to så ble jeg treningsinstruktør i den idretten og brukte mange timer i uka på det. Det både engasjerte og motiverte. Annet frivillig arbeid kan jo være givende for folk - hva med dyrebeskyttelsen f.eks? Røde kors? 

Ser du ikke liker tanken på å omgås folk, og jeg tror det er vanskelig å leve et meningsfullt liv og samtidig unngå sosiale relasjoner. Kanskje er andre uenige i det. Men jeg tror det finnes meningsfulle aktiviteter hvor man ikke trenger å omgås så mange. Til syvende og sist er det jo opp til deg. Du kan fortsette å leve slik du har gjort til nå, eller så kan du forandre noe i livet.

Anonymkode: 23e7c...735

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Jeg tenker hver dag at jeg skal gå tur, men så blir det utrolig vanskelig å komme meg ut døra. 

Anonymkode: cf223...a9f

Jeg vet det. Men det koster ikke penger. Frisk luft er aldri feil. 

Anonymkode: 3f857...ba1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (22 minutter siden):

Vanskelig å komme med råd om hva som gir mening til deg når man ikke vet hva som interesserer deg. Jeg begynte med en treningsaktivitet for mange år siden og bestemte meg for at dette skulle jeg bli god i. Det var så deilig å bruke tid på å utvikle meg selv, bli bedre og samtidig ble vi et lite tett sosialt miljø. Etter ett år eller to så ble jeg treningsinstruktør i den idretten og brukte mange timer i uka på det. Det både engasjerte og motiverte. Annet frivillig arbeid kan jo være givende for folk - hva med dyrebeskyttelsen f.eks? Røde kors? 

Ser du ikke liker tanken på å omgås folk, og jeg tror det er vanskelig å leve et meningsfullt liv og samtidig unngå sosiale relasjoner. Kanskje er andre uenige i det. Men jeg tror det finnes meningsfulle aktiviteter hvor man ikke trenger å omgås så mange. Til syvende og sist er det jo opp til deg. Du kan fortsette å leve slik du har gjort til nå, eller så kan du forandre noe i livet.

Anonymkode: 23e7c...735

Det er ingenting som interesserer meg, det er liksom det som er problemet. Jeg må gjøre noe for å få interesse eller begynne å bry meg.

Jeg kan ikke fortsette å leve slik som jeg gjør nå, for nå lever jeg på AAP, noe jeg ikke kan gjøre så veldig lenge. Jeg må derfor finne eller få nok mening til at jeg har lyst til å få meg en jobb. Sånn det er nå tenker jeg at jeg fortsetter å leve sånn jeg gjør nå til jeg ikke har penger til å gjøre det mer, og da er det slutt. Så hvis det ikke skal være slutt så må jeg få lyst til å være rundt andre mennesker og ha lyst til å bli ferdig med utdanning og få meg jobb. Problemet er at det innebærer å være sammen med andre folk.

AnonymBruker skrev (18 minutter siden):

Jeg vet det. Men det koster ikke penger. Frisk luft er aldri feil. 

Anonymkode: 3f857...ba1

Jeg har ikke sagt noe om penger. Det er ikke et problem. Når jeg går ut døra må jeg møte på andre mennesker, det er et problem. 

Anonymkode: cf223...a9f

[AnonymBruker]

Lån deg en hund om du kan.

Selskap og du må ut på tur hver dag.

Anonymkode: 14c53...1b6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Jeg tenker hver dag at jeg skal gå tur, men så blir det utrolig vanskelig å komme meg ut døra. 

Anonymkode: cf223...a9f

Det er vanskelig, men sånn er det å ha depresjon da. Alt er vanskelig, men man må tvinge seg til å gjøre det likevel.

Anonymkode: 0d8b3...388

[AnonymBruker]

Hjalp meg veldig å gå tur hver dag. Men ja, man må tvinge seg selv. Er ikke lett i starten. Det å unngå å møte mennesker kjente jeg mye på, og gikk da seint på kvelden eller tidlig morgen. Det er en start. Men sikker på det kun er depresjon? Mitt egentlige «problem» er sosial angst og så ble jeg deprimert fordi jeg er ensom.

Anonymkode: 7680f...80b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (19 minutter siden):

Hjalp meg veldig å gå tur hver dag. Men ja, man må tvinge seg selv. Er ikke lett i starten. Det å unngå å møte mennesker kjente jeg mye på, og gikk da seint på kvelden eller tidlig morgen. Det er en start. Men sikker på det kun er depresjon? Mitt egentlige «problem» er sosial angst og så ble jeg deprimert fordi jeg er ensom.

Anonymkode: 7680f...80b

Jeg har ikke sosial angst, men jeg vet ikke om det "bare" er depresjon eller noe mer. Sliter blant annet med en form for dissosiasjon som vi har en del fokus på å finne ut av i behandling for tiden. 

Har også blitt innlagt en gang med psykose som begrunnelse, og en annen gang med hypomani som begrunnelse, men de legene som la meg inn da kjenner ikke meg og det ble aldri sagt noe særlig mer om det, så jeg har nok ikke vært verken psykotisk eller hypoman. 

Anonymkode: cf223...a9f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Jeg tenker hver dag at jeg skal gå tur, men så blir det utrolig vanskelig å komme meg ut døra. 

Anonymkode: cf223...a9f

Kjenner meg godt igjen i dette. Du må tvinge deg selv ut. Du kommer ikke til å angre på at du gikk tur.  Jeg har erstattet antidepressiva med turer i skogen. 

Anonymkode: f25a7...235

[AnonymBruker]

Hei. 

Kanskje du bare må starte med noe som tilsynelatende skal være bra for deg. Som feks å gå tur i skogen eller marka noen ganger i uken. Noen ganger kan de positive virkningene komme etterhvert. Slik som økt energi, rom til å tenke, alt det positive som fysiologisk skjer i kroppen ved fysisk aktivitet. Prøv å tving deg til det hvis du klarer... noen ganger kan det å følge opp noe du bestemmer det for gi en god mestringsfølelse - noe som i seg selv kan bidra positivt til bedre psykisk helse... 

Anonymkode: 9b8e8...196