Han er plutselig stille - kan man kreve en avklaring?

[AnonymBruker]

Jeg, kvinne, har datet en fyr i ca et halvt år. Vi hadde maaange og laaange samtaler i starten, i flere måneder. For meg som er litt utrygg av natur var det så godt å føle at jeg slapp det vanlige tankekjøret om at han forsvinner ut i periferien. 

Men nå har han gradvis blitt stillere og stillere. Han er fra før av litt emosjonelt utilgjengelig, så han vil ikke reflektere over egne følelser, og ikke over mine heller. Hvis jeg sender melding, svarer han alltid, men de lange, gode samtalene er borte. 

Hvis jeg spør ham om han ønsker å fortsette forholdet, svarer han alltid ja. Vet det er et par ting han er skuffet over, og jeg har prøvd å ta det opp flere ganger i håp om at det er noe vi kan jobbe oss gjennom, fordi jeg ønsker så inderlig å fortsette. Vi hadde en hendelse der jeg hadde en emosjonell reaksjon på noe som han gjorde, men som egentlig ikke var hans feil, og jeg gråt pga dette og var opprørt. Ikke PÅ ham, men over situasjonen.  Han tok det øyeblikkelig som et angrep på ham og ble veldig såret. Jeg har beklaget og lagt meg flat og prøvd å forklare hvorfor så godt jeg kan, men jeg får ikke noe svar på dette annet enn at "det var ille å oppleve dette"  Jeg er redd for at dette greiene som skjedde har ødelagt følelsene hans for meg, men han er så emosjonelt lukket at han ikke forstår at det er det som skjer, eller hvordan det skal kunne løses. 

Denne stillheten trigger alt av utrygghet hos meg, så jeg går gjennom dagene med store vonde klumper i magen, og sender små meldinger her og der som han svarer på, jeg sender dem bare for å få en liten lettelse. Jeg har prøvd så godt jeg kan å være ærlig og sårbar, men når jeg gjør det møter jeg bare stillhet. Jeg er redd for å hele tiden mase på ham med at "jeg trenger ditt og jeg trenger at du datt" spesielt når han er så lukket som han er fra før. Vi er kanskje maks dårlig match sånn sett, med meg som er ekstremt var for forandringer i stemninger, og han som er lukket som person. Før pleide vi å prate på kveldene (vi har langdistanseforhold) men nå er det ingenting. Aldri god natt, aldri god  morgen, hvordan har du det, sånne ting. 

Til menn: Blir dere slitne av damer som krever svar på emosjonelle ting? Mener ikke hele dagen, så klart, men når jeg ikke får NOE svar, så blir det jo til at jeg tar det opp flere ganger... Jeg blir jo anklagd for å "aldri være fornøyd med svaret" og det stemmer jo egenltig.. jeg ønsker å kunne reflektere litt sammen over hva som er galt og hva vi kan gjøre med det, er dette noe menn ikke liker å gjøre? 

Anonymkode: ef73e...0e8

[AnonymBruker]

Jeg tror egentlig ikke det er lurt at du som sier du er sårbar går etter en mann du vet ikke engang reflekterer over sine eller dine følelser. 

Se for deg et samliv, det går ikke om han ikke kan kommunisere, vise eller ta imot omsorg. 

Anonymkode: 0c1ba...715

[AnonymBruker]

Beklager å si det, men du bør avslutte relasjonen, framfor å forklare atferden hans for deg selv. Du fortjener noe bedre enn det der. 

Anonymkode: 0809c...c7e

[AnonymBruker]

Ingen av de hundrevis av mennene jeg kjenner hadde orket å drive å tekste noen morgen og kveld. Det er noe desperate 14-åringer gjør for å miste jomfrudommen.

Har du fått svar på et spørsmål så har du fått svar. Å spørre samme spørsmålet igjen og igjen er det bare å drite og dra med.

Høres ut som du trenger en venninne.

Anonymkode: 2b3bb...1ba

[AnonymBruker]

Har du skrevet om dette tidligere? Jeg mener å ha lest en tråd som var veldig lik denne.

Han har tydeligvis gått lei av drama, og nå distanserer han seg fra deg. Virker nesten som at han prøver å fase deg ut, uten å ta samtalen. Han regner vel med at om han sier at han ikke vil mer, vil det skape mye "støy" og drama, siden du er veldig nærtakende.

Skjønner at dette er tøft for deg, men du må også innse at du antagelig er veldig krevende. Dere virker forskjellige, så du må nok forberede deg på at du må se deg om etter en annen. Det er sikkert like greit, for den usikkerheten du føler på nå, den er ikke god å leve med.

Anonymkode: b888b...b4f

[ALB]

9 hours ago, AnonymBruker said:

Ingen av de hundrevis av mennene jeg kjenner hadde orket å drive å tekste noen morgen og kveld. Det er noe desperate 14-åringer gjør for å miste jomfrudommen.

Har du fått svar på et spørsmål så har du fått svar. Å spørre samme spørsmålet igjen og igjen er det bare å drite og dra med.

Høres ut som du trenger en venninne.

Anonymkode: 2b3bb...1ba

Dette stemmer ikke…. Kjæresten min og jeg ligger på helgesamvær pluss 1 overnatting i uka. Er vi fra hverandre FaceTimer vi annenhver dag (30 min til 1.5 time), og ligger i tillegg på mellom 100-300 meldinger daglig. Skriver og snakker om alt mellom himmel og jord. 

Både han og jeg har med oss litt baggasje, som man gjerne har når man har bikket 40. Dette snakker vi godt om. Oftest er det han som tar initiativ til å snakke om disse tingen også. Kan godt stille meg spørsmål som «hvordan opplever du det når jeg X», «hvordan skal vi ha det best mulig med tanke på Y» osv.

TS: Det høres ikke ut som dere er en optimal match her. Dette ville jeg tatt en skikkelig runde på, og så vurdert hva som kom ut av den runden mtp videreføring av relasjonen. For meg er emosjonell utilgjengelighet en absolutt dealbreaker.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

Men nå har han gradvis blitt stillere og stillere. Han er fra før av litt emosjonelt utilgjengelig, så han vil ikke reflektere over egne følelser, og ikke over mine heller. Hvis jeg sender melding, svarer han alltid, men de lange, gode samtalene er borte. 

Dette er hintet ditt, dette er sånn han er, det er alltid annerledes i begynnelsen og så faller det tilbake til hvordan ting egentlig er. Et samliv med ham blir som å prøve å komme inn i et hus uten vinduer eller døret, du leter etter sprekker og kroker å kikke inn for å søke svar. Move on. 

Anonymkode: 41bc8...cd2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

Vi hadde en hendelse der jeg hadde en emosjonell reaksjon på noe som han gjorde, men som egentlig ikke var hans feil, og jeg gråt pga dette og var opprørt. Ikke PÅ ham, men over situasjonen.  Han tok det øyeblikkelig som et angrep på ham og ble veldig såret. Jeg har beklaget og lagt meg flat og prøvd å forklare hvorfor så godt jeg kan, men jeg får ikke noe svar på dette annet enn at "det var ille å oppleve dette" 

Så han var bare opptatt av hvordan han selv opplevde det? Du skulle bare dumpa dette sårbare barnet. 

Anonymkode: 41bc8...cd2

[AnonymBruker]

Holder med deg i at dette er hintet du får for hvordan livet vil være sammen med ham. Veldig mange menn har lite kontakt med følelsene sine, og da er det altfor mye å forvente at han skal kunne ha kontakt med dine, se deg og forstå deg. 
Og det vil være vanskelig for deg å se og forstå han fordi han ikke klarer å åpne seg. Det er ikke noe han kan så mye for, det er dette han har lært, hans måte å takle livet på. 
Jeg kjenner veldig mange slike menn, men finnes også dem som har tatt følelseslivet litt mer på alvor

Anonymkode: 16ab8...48e

[AnonymBruker]

11 hours ago, AnonymBruker said:

Ingen av de hundrevis av mennene jeg kjenner hadde orket å drive å tekste noen morgen og kveld. Det er noe desperate 14-åringer gjør for å miste jomfrudommen.

Har du fått svar på et spørsmål så har du fått svar. Å spørre samme spørsmålet igjen og igjen er det bare å drite og dra med.

Høres ut som du trenger en venninne.

Anonymkode: 2b3bb...1ba

Jeg har snakket med flere fra tinder som snaper (kun meling også) i flere måneder fra morgen til kveld. 
men det er et viktig men her, det betyr likevel ingenting! Vi kvinner blir lurt til at mye kontakt = han er interessert i noe seriøst. Men sannheten er de ofte ikke legger noe i det mer enn et tidsfordriv. 
 

Nå ser jeg nesten som den type kontakt som «rødt falgg» det er naturlig at det kan være stille en dag uten at jeg har panikk for det ts

Anonymkode: aacda...333

[AnonymBruker]

Dere høres ut som to motpoler. Du vil ha noe fra han, som han ikke kan gi deg. Så da må du nesten bare vurdere om det han faktisk kan gi deg er nok for deg, eller om du heller bør finne deg noen andre.

Anonymkode: 68584...c08

[AnonymBruker]

Hadde aldri orket å tekste dagen lang som han har holdt på. Høres ut som mye mas. Skjønner at dette blir krevene. 

Anonymkode: af250...f16

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 21.5.2024 den 19.01):

Jeg, kvinne, har datet en fyr i ca et halvt år. Vi hadde maaange og laaange samtaler i starten, i flere måneder. For meg som er litt utrygg av natur var det så godt å føle at jeg slapp det vanlige tankekjøret om at han forsvinner ut i periferien. 

Men nå har han gradvis blitt stillere og stillere. Han er fra før av litt emosjonelt utilgjengelig, så han vil ikke reflektere over egne følelser, og ikke over mine heller. Hvis jeg sender melding, svarer han alltid, men de lange, gode samtalene er borte. 

Hvis jeg spør ham om han ønsker å fortsette forholdet, svarer han alltid ja. Vet det er et par ting han er skuffet over, og jeg har prøvd å ta det opp flere ganger i håp om at det er noe vi kan jobbe oss gjennom, fordi jeg ønsker så inderlig å fortsette. Vi hadde en hendelse der jeg hadde en emosjonell reaksjon på noe som han gjorde, men som egentlig ikke var hans feil, og jeg gråt pga dette og var opprørt. Ikke PÅ ham, men over situasjonen.  Han tok det øyeblikkelig som et angrep på ham og ble veldig såret. Jeg har beklaget og lagt meg flat og prøvd å forklare hvorfor så godt jeg kan, men jeg får ikke noe svar på dette annet enn at "det var ille å oppleve dette"  Jeg er redd for at dette greiene som skjedde har ødelagt følelsene hans for meg, men han er så emosjonelt lukket at han ikke forstår at det er det som skjer, eller hvordan det skal kunne løses. 

Denne stillheten trigger alt av utrygghet hos meg, så jeg går gjennom dagene med store vonde klumper i magen, og sender små meldinger her og der som han svarer på, jeg sender dem bare for å få en liten lettelse. Jeg har prøvd så godt jeg kan å være ærlig og sårbar, men når jeg gjør det møter jeg bare stillhet. Jeg er redd for å hele tiden mase på ham med at "jeg trenger ditt og jeg trenger at du datt" spesielt når han er så lukket som han er fra før. Vi er kanskje maks dårlig match sånn sett, med meg som er ekstremt var for forandringer i stemninger, og han som er lukket som person. Før pleide vi å prate på kveldene (vi har langdistanseforhold) men nå er det ingenting. Aldri god natt, aldri god  morgen, hvordan har du det, sånne ting. 

Til menn: Blir dere slitne av damer som krever svar på emosjonelle ting? Mener ikke hele dagen, så klart, men når jeg ikke får NOE svar, så blir det jo til at jeg tar det opp flere ganger... Jeg blir jo anklagd for å "aldri være fornøyd med svaret" og det stemmer jo egenltig.. jeg ønsker å kunne reflektere litt sammen over hva som er galt og hva vi kan gjøre med det, er dette noe menn ikke liker å gjøre? 

Anonymkode: ef73e...0e8

Er rødt flagg bør være når en skal være nødt til å kreve noe fra motparten. 

Selv får jeg naturlig motstand og aversjon når noen skal forvente og kreve noe, som ikke virker naturlig, eller på riktig tidspunkt. 

Elsk partneren på en måte som gjør at han/hun føler seg fri. 

Anonymkode: d7bfc...b80

[AnonymBruker]

Hva skjedde med å snakke med hverandre og tilbringe tid med hverandre for å faktisk skape en ekte intimitet? Hvordan klarer dere å få en dyp og ekte relasjon og faktisk åpne dere til hverandre ved å ta ting på meldinger? Har dere noe å snakke om når dere er sammen?  

Anonymkode: b58ec...504

[LiseLars1]

ALB skrev (12 timer siden):

Dette stemmer ikke…. Kjæresten min og jeg ligger på helgesamvær pluss 1 overnatting i uka. Er vi fra hverandre FaceTimer vi annenhver dag (30 min til 1.5 time), og ligger i tillegg på mellom 100-300 meldinger daglig. Skriver og snakker om alt mellom himmel og jord. 

Både han og jeg har med oss litt baggasje, som man gjerne har når man har bikket 40. Dette snakker vi godt om. Oftest er det han som tar initiativ til å snakke om disse tingen også. Kan godt stille meg spørsmål som «hvordan opplever du det når jeg X», «hvordan skal vi ha det best mulig med tanke på Y» osv.

TS: Det høres ikke ut som dere er en optimal match her. Dette ville jeg tatt en skikkelig runde på, og så vurdert hva som kom ut av den runden mtp videreføring av relasjonen. For meg er emosjonell utilgjengelighet en absolutt dealbreaker.

100-300 Meldinger daglig??!?!!?

[ALB]

2 minutter siden, LiseLars1 said:

100-300 Meldinger daglig??!?!!?

Ja, tok en kjapp telling, bare for gøy. Når man chatter 15 min 2-3 ganger daglig blir det en god del meldinger  Jeg liker den "touch base"-greia, som lett kan tas til og fra jobb, mens man snurrer en serie på kvelden osv. Begge liker det veldig godt

[AnonymBruker]

Ts........

Du nevner så mange røde flagg her. Denne mannen vil, i beste fall, tappe deg fullstendig for energi og livsgnist. Du kommer til å miste deg selv. I verste fall fører det til psykiske problemer. Det bety ikke st han er slem, eller gjør noe av det med vilje, men han har rett og slett en veldig, veldig lang jobb foran seg før han kan være en sunn partner.

Det du veskriver er helt typisk og standard for the anxious avoidant dance. Les deg opp på det!

Anonymkode: d64cd...9fd