Foreldre i 40åra, mellom barken og veden?

[AnonymBruker]

Jeg er ei dame på 44år, har to unger på 18 og 20år. 

Jeg er oppdratt til å respektere mine foreldre, den eldre garde generelt egentlig. 

Ungene mine er stort sett veloppdragene og har med seg mange av verdiene jeg vokste opp med. 

Men jeg føler litt at min generasjon er litt dritten i midten, vi skal respektere våre eldre og tekke våre barn.

Andre som kjenner litt på det jeg kjenner på?

Anonymkode: f1c1f...a16

[AnonymBruker]

Jeg er dame på 50 med 2 tenåringer som bor hjemme. Min far har gått bort for noen år siden, min mor på 83 begynner å bli skrøpelig og trenger en del oppfølging. Enn så lenge er det bare praktisk hjelp som handle, kjøre til lege, ordne med regninger osv. Hun har vaskehjelp en halv dag i uka og flyttet fra enebolig til leilighet.

Jeg lurer litt på hva du mener med å tekke våre barn? Barna er barna mine, vi har et godt forhold og snart skal de ut i verden og stå på egne bein. Jeg anser min viktigste oppgave at de har en utdanning de kan leve av, er anstendige mennesker og så må jeg gi slipp. Jeg er alltid der når de virkelig trenger meg, men når det oppstår problemer forventer jeg at de prøver å løse det selv før de ber meg om å fikse.

Anonymkode: 12ef7...3e5

[AnonymBruker]

Jeg skjønner ikke hva du mener. Tekke barna våre? Jeg oppdrar barna mine slik jeg mener de skal oppdras, er glad i dem og bruker tid med dem. Jeg er også glad i og bruker tid med foreldrene våre (som ennå ikke er så gamle og skrøpelige at de trenger mye hjelp.). Jeg skjønner ikke hvordan disse to innebærer å være mellom barken og veden?

Anonymkode: 85ccb...b09

[Gjest Bromance]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg er ei dame på 44år, har to unger på 18 og 20år. 

Jeg er oppdratt til å respektere mine foreldre, den eldre garde generelt egentlig. 

Ungene mine er stort sett veloppdragene og har med seg mange av verdiene jeg vokste opp med. 

Men jeg føler litt at min generasjon er litt dritten i midten, vi skal respektere våre eldre og tekke våre barn.

Andre som kjenner litt på det jeg kjenner på?

Anonymkode: f1c1f...a16

Begge mine foreldre bor i hvert sitt land utenfor Norge. Jeg har minimalt kontakt med den ene og ingen med den andre, så kunne ikke brydd meg mindre om foreldrene. Har mer kontakt med svigermor egentlig som bor 50 mil unna  oss.

Så nei,  dette kjenner jeg heldigvis ikke på.  Jeg er 47 og barna mine er mellom 20 og 30.

Du må forsøke å kvitte deg med den konstante dårlige samvittigheten av å ikke strekke til. Dine foreldre er ikke ditt ansvar.

[AnonymBruker]

Jeg skjønner hva du mener, TS. Barneoppdragelsen nå ER annerledes enn den generasjonen vår holdt på med. Det er bare å se på skolen og barnehagen, hvor stor medbestemmelsesrett barn har, og hvor mye som blir tilrettelagt. Mer lek i skolen når barn ikke klarer å konsentrere seg! Slik tilrettelegging forventes også hjemme, hvis ikke lar man ikke barna "blomstre" som egne individer....

Anonymkode: 11e83...2ff

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg er ei dame på 44år, har to unger på 18 og 20år. 

Jeg er oppdratt til å respektere mine foreldre, den eldre garde generelt egentlig. 

Ungene mine er stort sett veloppdragene og har med seg mange av verdiene jeg vokste opp med. 

Men jeg føler litt at min generasjon er litt dritten i midten, vi skal respektere våre eldre og tekke våre barn.

Andre som kjenner litt på det jeg kjenner på?

Anonymkode: f1c1f...a16

Jeg er på alder med deg, TS, og har barn som er litt yngre enn dine. 

Men jeg kjenner ikke på det du beskriver om å respektere den eldre garde, og tekkes barna. 

Når det gjelder respekt for voksne og eldre, så vil jeg si at min oppdragelse ligner veldig på den mine barn har hatt. 
De lytter til og har respekt for kunnskap og livserfaring. Og det har jeg også. Men ikke til den grad at jeg eller de har vært redd for å stille spørsmål eller si imot. 
Jeg opplever altså at egne og andres barn har respekt for meg som voksen "autoritet" i de sammenhengene jeg er en "autoritet" i forhold til dem. Men de har også en grad av humor og "likeverd" i dialogen med oss voksne. (Som jeg også opplevde å ha fra mine foreldre og besteforeldre.) 

Så nei, det har nok vært forskjeller i hvordan vår generasjon ble oppdratt også. 

Og både i min og barnas generasjon finnes det de individene som ikke har respekt for "autoriteter" i det hele tatt. Men jeg opplever egentlig ikke at de er flere enn før. Det er bare færre virkemidler for å begrense dem enn før. 

Anonymkode: eb65b...a61

[AnonymBruker]

Hvis du tenker at du må respektere foreldre og tekke barn i den grad at det er et problem, så er vel det definisjonen din det er noe galt med.

Selvfølgelig skal man respektere foreldre. Man skal respektere naboen, kollegaer, slekt, lærere, barna sine og de fleste. Det betyr ikke at man skal finne seg i alt de sier og gjør.

Hvis du føler at å tekkes barn gjør deg selvutslettende kan jeg berolige deg med at det er ikke det som er meninga med å tekkes barn. Du kan oppdra barn, sette grenser for barn så mye du vil, men du får ikke bruke en del av gamledagers oppdragermetoder (vold.) Det bør ikke være et problem. 

Nøyaktig hva er det du synes er problematisk i dag?

Anonymkode: f721b...114