Ny fastlege med annet syn på sykdomsbildet mitt (langtidssykemeldt)

[AnonymBruker]

Jeg fikk dessverre ny fastlege etter påske fordi min gamle flyttet. Dette blir langt, så bare trykk deg ut om du ikke orker å lese..

Han var utrolig flink og empatisk, og var strålende til å følge meg opp. Fra midten av september har jeg vært sykemeldt i varierende grad, både grunnet kronisk sykdom og skade med operasjon opp på det hele. Kombinasjonen av dette gjorde til at jeg i den perioden opplevde utmattelse av alt som skjedde, spesielt siden jeg presset meg til å jobbe 100% med skade i mange måneder og aktiv sykdom, men til slutt så smalt det litt.

Da jeg kom tilbake i gradert arbeid 2 uker etter operasjon var jeg satt ganske kognitivt tilbake selv om jeg bare startet med 40% fordelt på 3 dager. Til tross for kontorarbeid slet jeg. Jeg jobbet treigere og slett med å holde fokus, og var helt gåen etter 2-3 timer. Jeg var også mye subfebril i perioden, og vi var usikker på om det kunne skyldes en uoppdaget ny autoimmun sykdom eller om det faktisk var et result av den aktive sykdommen min. Vi tok masse blodprøver, og det var snakk om å sende meg til spesialist om plagende vedvarte over tid når den andre sykdommen var under kontroll.

Når jeg ville prøve å øke til mer arbeid i desember, fordi jeg endelig følte meg litt bedre, så holdt legen meg litt tilbake og foreslo å bare øke på til 50% i stedet for 60%, og sa han var redd at jeg overvurderte mine egne evner nå som jeg endelig begynte å kjenne på bedring og at det  var fort å gå på en smell. Jeg kjente etterhvert at han hadde rett og at det ikke var riktig å øke mer, og at jeg fremdeles hadde en lang vei å gå.

På samme tid begynte han å nevne at det kanskje var lurt å begynne å tenke på fremtiden min med tanke på det totale sykdomsbildet mitt og arbeidskapasitet. Han sa at han hadde flere pasienter med min diagnose som var delvis ufør, og at det kanskje var veien for meg å gå dersom det fortsatte slik, og at jeg enda var såpass ung at det var lurt å tenke på det med fremtidig helse og ikke ta tak i det for sent. Selv om det var litt tung å høre det, så var det også en lettelse å vite at det var en mulighet å gå i de baner med tanke på hvordan hverdagen var. Med tanke på at jeg også sliter med to diagnoser og kanskje mer uoppdaget så var det betryggende å ha denne samtalen.

For å spole frem til i dag, jeg jobber fortsatt bare 50% og har blitt noe bedre med skaden etter operasjon, men fremdeles ikke helt bra og jeg skal kanskej operere på nytt, men alt drar ut så det blir isåfall ikke før til høsten. Når det gjelder den andre kroniske sykdommen min blusset den opp igjen etter nyttår og markørene var ganske kraftige, og jeg har akkurat måtte gå på en ny runde med kraftigere medisiner, blant annet høydose kortisonkur over flere uker. Det som er positivt er at jeg nå merker at jeg er kognitivt mye mer til stede på jobb enn for noen måneder siden, og arbeidskapasiteten de få timene jeg er på jobb er tilbake til tempoet jeg hadde før jeg ble sykemeldt, men jeg merker fortsatt at jeg siste timen mister helt fokus. Jeg har tenkt en del på at jeg snart er klar for å endelig øke på til 60% eller mer, men samtidig er en kjent bivirkning av kortison at en føler seg litt oppstemt, så jeg er litt usikker på om jeg faktisk føler meg bedre enn jeg gjør på grunn av medisinen og om det vil avta noe når jeg avslutter kuren.

Det som virkelig begynner å stresse meg nå, er at det begynner å "nærme seg" slutten på sykepenger. Maksdato per nå før ferie er i midten av september. Jeg er ganske sikker på at jeg ikke vil få noe ny operasjon før rundt/etter denne datoen, og jeg får ikke vite dette før i slutten av juni/juli før jeg har hatt ny time på sykehuset. Samtidig så er det svært mange uker behandlingstid på AAP, også er det ferietid i juli, så det er jo litt sent å begynne med denne prosessen i august om jeg ikke skal risikere å stå uten inntekt over lenger tid.

Problemet er vel egentlig at den nye fastlegen min har et annet inntrykk av det totale sykdomsbildet mitt, og sa ganske tydelig sist gang at målet må være at jeg kommer tilbake i 100% jobb. Det virker generelt som hun er noe faglig svak, ikke har lest noe særlig i journalen min og ikke en gang helt forstår hva diagnosene mine går ut på fra de få timene vi har hatt, og lite interessert i å undersøke videre om det er noe annet underliggende med tanke på at jeg har en del nye symptomer som har dukket opp og jeg fortsatt er en del subfebril.

Jeg er absolutt villig til å prøve å øke nå fortløpende for å se om det går fint, men jeg føler jeg har dårlig tid nå med tanke på at maksdato på sykepenger nærmer seg og behandlingstid på søknad om AAP. Jeg er ganske sikker på at dersom jeg hadde hatt min gamle fastlege, så hadde han allerede vært på ballen og begynt å nevne dette med søknad siden jeg sannsynligvis også skal igjennom ny operasjon til høsten og fremdeles ikke vil være helt frisk da. Og det er ikke sikkert jeg blir bra etter operasjonen heller...

Jeg føler nå at jeg må prøve meg i 100% arbeid ganske fortløpende og har egentlig bare lyst å hoppe rett i det med tanke på at jeg må spare på ukene med sykepenger med tanke på mulig operasjon i høst, eller så risikerer jeg jo å stå helt uten inntekt siden fastlegen er så passiv. Samtidig er jeg redd det skal sette tilbake all fremgangen jeg har hatt og trigge den kroniske sykdommen. Det er ganske stort sprang fra 50% til 100%, samtidig føler jeg noen dager at jeg har noe å gå på, i tillegg har vi litt kortere arbeidstid på sommeren, så det er sånn sett bedre å ikke være sykemeldt på denne tiden av året. Jeg vet heller ikke hvor mange uker med sykepenger jeg burde spare med tanke på mulig operasjon i høst, det kan bli kort og det kan bli langvarig, men erfaringen fra sist gang er jo at jeg opplevde utmattelse som følge av totalen.

Jeg føler meg så usikker på hva som er lurt å gjøre nå. Jeg tenker det fornuftige er jo å øke til 60% først, så om det går bra øke til 80% og kanskje prøve fullt arbeid 2-3 uker før jeg skal ut i ferie, men om det ikke fungerer så er jeg tilbake til start etter ferien, og da er vi allerede kommet til august og maksdato for sykepenger er skremmende nært og det er egentlig litt sent å søke med tanke på at jeg skal være sikret inntekt, og jeg har egentlig ikke råd til å vente. Det er økonomisk stress opp i det hele. Hodet mitt sier at det som er fornuftig med tanke på helsen er å øke på sakte, mens den delen som går på økonomi og fornuft sier jeg bare må komme meg tilbake i full arbeid så fort som mulig, det er som er trist er jo at helse og økonomi henger sammen også. 

Noen som har vært i samme situasjon og har noen råd? Hvordan endte det og hva ble løsningen? Overdriver jeg med tanke på at det er enda er 4 mnd igjen av sykemeldingsperioden når jeg fortsatt ikke er frisk og det kommer en sommerferie i mellom?  Skaden kan jeg på sikt kanskje bli frisk av, men den kroniske sykdommen vil jo fortsatt være der, og det virker som jeg stadig sliter med større oppbluss og må på kraftigere medisiner. Jeg ønsker jo egentlig veldig å fungere i fullt arbeid, men jeg tror at hodet vil mer enn kroppen akkurat nå, og det er mye frustrasjon knytt til det. Fastlegen virker jo også ikke så interessert i finne ut av hvorfor jeg fortsatt føler meg såpass redusert til tider, og tenker jeg hadde hatt bedre forutsetninger til å fungere i arbeid om vi klarte å løse noen av disse tingene sammen.

 

Anonymkode: 9bb92...d60

[AnonymBruker]

Sutring. Høres bra ut at du får en lege med et annet syn på ting.

Anonymkode: e4e91...5fb

[AnonymBruker]

Hva slags sykdom er det snakk om?

Anonymkode: 21f24...82b

[AnonymBruker]

Høres ut som du har fått en som har mer erfaring med sykdomsbildet som ditt. 

Lytt til rådene hans. 

Anonymkode: bc315...3d1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Jeg fikk dessverre ny fastlege etter påske fordi min gamle flyttet. Dette blir langt, så bare trykk deg ut om du ikke orker å lese..

Han var utrolig flink og empatisk, og var strålende til å følge meg opp. Fra midten av september har jeg vært sykemeldt i varierende grad, både grunnet kronisk sykdom og skade med operasjon opp på det hele. Kombinasjonen av dette gjorde til at jeg i den perioden opplevde utmattelse av alt som skjedde, spesielt siden jeg presset meg til å jobbe 100% med skade i mange måneder og aktiv sykdom, men til slutt så smalt det litt.

Da jeg kom tilbake i gradert arbeid 2 uker etter operasjon var jeg satt ganske kognitivt tilbake selv om jeg bare startet med 40% fordelt på 3 dager. Til tross for kontorarbeid slet jeg. Jeg jobbet treigere og slett med å holde fokus, og var helt gåen etter 2-3 timer. Jeg var også mye subfebril i perioden, og vi var usikker på om det kunne skyldes en uoppdaget ny autoimmun sykdom eller om det faktisk var et result av den aktive sykdommen min. Vi tok masse blodprøver, og det var snakk om å sende meg til spesialist om plagende vedvarte over tid når den andre sykdommen var under kontroll.

Når jeg ville prøve å øke til mer arbeid i desember, fordi jeg endelig følte meg litt bedre, så holdt legen meg litt tilbake og foreslo å bare øke på til 50% i stedet for 60%, og sa han var redd at jeg overvurderte mine egne evner nå som jeg endelig begynte å kjenne på bedring og at det  var fort å gå på en smell. Jeg kjente etterhvert at han hadde rett og at det ikke var riktig å øke mer, og at jeg fremdeles hadde en lang vei å gå.

På samme tid begynte han å nevne at det kanskje var lurt å begynne å tenke på fremtiden min med tanke på det totale sykdomsbildet mitt og arbeidskapasitet. Han sa at han hadde flere pasienter med min diagnose som var delvis ufør, og at det kanskje var veien for meg å gå dersom det fortsatte slik, og at jeg enda var såpass ung at det var lurt å tenke på det med fremtidig helse og ikke ta tak i det for sent. Selv om det var litt tung å høre det, så var det også en lettelse å vite at det var en mulighet å gå i de baner med tanke på hvordan hverdagen var. Med tanke på at jeg også sliter med to diagnoser og kanskje mer uoppdaget så var det betryggende å ha denne samtalen.

For å spole frem til i dag, jeg jobber fortsatt bare 50% og har blitt noe bedre med skaden etter operasjon, men fremdeles ikke helt bra og jeg skal kanskej operere på nytt, men alt drar ut så det blir isåfall ikke før til høsten. Når det gjelder den andre kroniske sykdommen min blusset den opp igjen etter nyttår og markørene var ganske kraftige, og jeg har akkurat måtte gå på en ny runde med kraftigere medisiner, blant annet høydose kortisonkur over flere uker. Det som er positivt er at jeg nå merker at jeg er kognitivt mye mer til stede på jobb enn for noen måneder siden, og arbeidskapasiteten de få timene jeg er på jobb er tilbake til tempoet jeg hadde før jeg ble sykemeldt, men jeg merker fortsatt at jeg siste timen mister helt fokus. Jeg har tenkt en del på at jeg snart er klar for å endelig øke på til 60% eller mer, men samtidig er en kjent bivirkning av kortison at en føler seg litt oppstemt, så jeg er litt usikker på om jeg faktisk føler meg bedre enn jeg gjør på grunn av medisinen og om det vil avta noe når jeg avslutter kuren.

Det som virkelig begynner å stresse meg nå, er at det begynner å "nærme seg" slutten på sykepenger. Maksdato per nå før ferie er i midten av september. Jeg er ganske sikker på at jeg ikke vil få noe ny operasjon før rundt/etter denne datoen, og jeg får ikke vite dette før i slutten av juni/juli før jeg har hatt ny time på sykehuset. Samtidig så er det svært mange uker behandlingstid på AAP, også er det ferietid i juli, så det er jo litt sent å begynne med denne prosessen i august om jeg ikke skal risikere å stå uten inntekt over lenger tid.

Problemet er vel egentlig at den nye fastlegen min har et annet inntrykk av det totale sykdomsbildet mitt, og sa ganske tydelig sist gang at målet må være at jeg kommer tilbake i 100% jobb. Det virker generelt som hun er noe faglig svak, ikke har lest noe særlig i journalen min og ikke en gang helt forstår hva diagnosene mine går ut på fra de få timene vi har hatt, og lite interessert i å undersøke videre om det er noe annet underliggende med tanke på at jeg har en del nye symptomer som har dukket opp og jeg fortsatt er en del subfebril.

Jeg er absolutt villig til å prøve å øke nå fortløpende for å se om det går fint, men jeg føler jeg har dårlig tid nå med tanke på at maksdato på sykepenger nærmer seg og behandlingstid på søknad om AAP. Jeg er ganske sikker på at dersom jeg hadde hatt min gamle fastlege, så hadde han allerede vært på ballen og begynt å nevne dette med søknad siden jeg sannsynligvis også skal igjennom ny operasjon til høsten og fremdeles ikke vil være helt frisk da. Og det er ikke sikkert jeg blir bra etter operasjonen heller...

Jeg føler nå at jeg må prøve meg i 100% arbeid ganske fortløpende og har egentlig bare lyst å hoppe rett i det med tanke på at jeg må spare på ukene med sykepenger med tanke på mulig operasjon i høst, eller så risikerer jeg jo å stå helt uten inntekt siden fastlegen er så passiv. Samtidig er jeg redd det skal sette tilbake all fremgangen jeg har hatt og trigge den kroniske sykdommen. Det er ganske stort sprang fra 50% til 100%, samtidig føler jeg noen dager at jeg har noe å gå på, i tillegg har vi litt kortere arbeidstid på sommeren, så det er sånn sett bedre å ikke være sykemeldt på denne tiden av året. Jeg vet heller ikke hvor mange uker med sykepenger jeg burde spare med tanke på mulig operasjon i høst, det kan bli kort og det kan bli langvarig, men erfaringen fra sist gang er jo at jeg opplevde utmattelse som følge av totalen.

Jeg føler meg så usikker på hva som er lurt å gjøre nå. Jeg tenker det fornuftige er jo å øke til 60% først, så om det går bra øke til 80% og kanskje prøve fullt arbeid 2-3 uker før jeg skal ut i ferie, men om det ikke fungerer så er jeg tilbake til start etter ferien, og da er vi allerede kommet til august og maksdato for sykepenger er skremmende nært og det er egentlig litt sent å søke med tanke på at jeg skal være sikret inntekt, og jeg har egentlig ikke råd til å vente. Det er økonomisk stress opp i det hele. Hodet mitt sier at det som er fornuftig med tanke på helsen er å øke på sakte, mens den delen som går på økonomi og fornuft sier jeg bare må komme meg tilbake i full arbeid så fort som mulig, det er som er trist er jo at helse og økonomi henger sammen også. 

Noen som har vært i samme situasjon og har noen råd? Hvordan endte det og hva ble løsningen? Overdriver jeg med tanke på at det er enda er 4 mnd igjen av sykemeldingsperioden når jeg fortsatt ikke er frisk og det kommer en sommerferie i mellom?  Skaden kan jeg på sikt kanskje bli frisk av, men den kroniske sykdommen vil jo fortsatt være der, og det virker som jeg stadig sliter med større oppbluss og må på kraftigere medisiner. Jeg ønsker jo egentlig veldig å fungere i fullt arbeid, men jeg tror at hodet vil mer enn kroppen akkurat nå, og det er mye frustrasjon knytt til det. Fastlegen virker jo også ikke så interessert i finne ut av hvorfor jeg fortsatt føler meg såpass redusert til tider, og tenker jeg hadde hatt bedre forutsetninger til å fungere i arbeid om vi klarte å løse noen av disse tingene sammen.

 

Anonymkode: 9bb92...d60

Søk ny lege til du blir fornøyd, og kanskje en mannlig lege kunne være noe? De er gjerne mer sympatiske. Ønsker deg lykke til 🌸🌞

Anonymkode: 123c0...8f3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Sutring. Høres bra ut at du får en lege med et annet syn på ting.

Anonymkode: e4e91...5fb

 

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Høres ut som du har fått en som har mer erfaring med sykdomsbildet som ditt. 

Lytt til rådene hans. 

Anonymkode: bc315...3d1

Herregud, dere vet da null niks om hvilke utfordringer og diagnoser ts har! Dustekommentarer!!

Anonymkode: 335a3...ab6

[AnonymBruker]

Har du snakka med den nye fastlegen om alt dette? Vist til tidligere samtaler med den gamle fastlegen? Er det mulig å koble på den gamle så den nye kan få besre innføring i saken din?

 

Spørr den nye om konkrete ting og bekymringene du nevner her. Strukturer det med spørsmål og oppfølgingsspørsmål. Hun må nesten kunne begrunne synspunktene sine her synes jeg når den gamle legen din hadde andre meninger.

Anonymkode: 1704d...f27

[AnonymBruker]

Be nav om et avklaringstiltak, hvor de ser på hvor stor arbeidsevne du har. De som er sykemeldt er prioritert inn i disse tiltakene. 

Anonymkode: 04d4a...a48

[cerruti]

Bytte fastlege og få second opinion? 

[AnonymBruker]

Har du sagt til fastlegen at du nå må opp på 100% for å ikke bruke opp sykepenger? Hva fikk du til svar?

Det er også litt vanskelig å komme med konkrete råd når du er lite konkret og skriver sykdommen og skaden. 

Utfra innlegget tenker jeg du må

A. opp på 100% arbeid.

B. Be fastlegen om vurdering til aap og eventuelt ufør om hun ikke er villig til å hjelpe deg å finne ut av ting så du blir bedre. 

C. La det ture å gå å satse på at de behandler søknaden til aap raskt om dette blir nødvendig.  

 

Og om fastlegen sier rett ut at hun ikke kan gjøre noe for å hjelpe deg, at det ikke er flere prøver å ta, medisiner og teste eller hun ikke vil sende deg til spesialist.  SI AT DU VIL HA DET HUN AKKURAT SA DOKUMENTERT ORDRETT! I din journal.  

Anonymkode: 0f6f6...c64

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Hva slags sykdom er det snakk om?

Anonymkode: 21f24...82b

Vil ikke gå for detaljert inn i det, men det er kronisk tarmsykdom og den fysiske skaden gjør til at jeg er mye avhengig av krykker fortsatt (spesielt utendørs når jeg skal gå litt lenger), så det er selvsagt mye ekstrabelastning på kroppen totalt etter så lang tid med feilbelastning og krykker. I tillegg til oppfølging hos fysio for skaden har jeg også begynt å gå til manuellterapaut pga. smerter andre steder i kroppen. Etter å ha hørt sykdomshistorikken min og tegnet hvor jeg har vondt så begynte han å nevne at man kunne tenke i baner av revmatisk sykdom, men at han foreløpig trodde smertene mine var fra feilbelastning etter skaden og jeg har fått øvelser jeg skal gjøre på jobb for å se om det hjelper. Han sa likevel at vi måtte ha det i bakhodet. Den gamle fastlegen min begynte også å mistenke noe revmatisk og det var det han eventuelt ønsket å sende meg til spesialist til, har i senere tid fått en del nye symptomer, men fastlegen min avskriver det bare med den kroniske tarmsykdommen, det samme gjør hun med feberen.

Anonymkode: 9bb92...d60

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Høres ut som du har fått en som har mer erfaring med sykdomsbildet som ditt. 

Lytt til rådene hans. 

Anonymkode: bc315...3d1

Les hi i sin helhet kanskje? 

Den nye fastlegen er en kvinne. 

Anonymkode: 0f6f6...c64

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Be nav om et avklaringstiltak, hvor de ser på hvor stor arbeidsevne du har. De som er sykemeldt er prioritert inn i disse tiltakene. 

Anonymkode: 04d4a...a48

Hvordan fungerer det å være i et slikt tiltak når man er i delvis arbeid? Jeg mener, hvordan får man tid til det når man allerede er 50% i jobb? Er tiltaket på 50% for å se om man makter det opp på jobben? 

Bare sliter litt med å skjønne hvordan de skal kartlegge arbeidsevne. Tusen takk for tips, skal sjekke opp i det. Tenkte ikke at man kunne begynne med det mens man er sykemeldt.

Jeg var forøvrig i en kort periode uten arbeid i starten av året, og da fulgte NAV opp meg med sykefravær og de skrev en arbeidsevnevurdering av meg som på det tidspunktet slo fast at jeg hadde arbeidsevne på ca. 50% og at tiltak kanskje kunne være aktuelt etterhvert, men at vi avventet det litt pga. at jeg allerede var i behandling og mulig ny operasjon. Men det skjedde aldri noe mer også fikk jeg ny jobb så..

Anonymkode: 9bb92...d60

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 minutter siden):

Har du snakka med den nye fastlegen om alt dette? Vist til tidligere samtaler med den gamle fastlegen? Er det mulig å koble på den gamle så den nye kan få besre innføring i saken din?

 

Spørr den nye om konkrete ting og bekymringene du nevner her. Strukturer det med spørsmål og oppfølgingsspørsmål. Hun må nesten kunne begrunne synspunktene sine her synes jeg når den gamle legen din hadde andre meninger.

Anonymkode: 1704d...f27

Jeg føler hun er litt vanskelig å kommunisere med. Den første timen jeg hadde så hadde jeg med en lapp fordi jeg skulle få med alt som plagde meg og det skulle være til hjelp for henne siden hun var ny fastlege, og det endte med at hun rett og slett ignorerte en del av problemstillingen med tanke på at hun ikke kommenterte det, hun var bare interessert i å skrive resept på nye medisiner og skrive ny sykemelding, så da gikk luften litt ut av meg, jeg følte meg rett og slett litt dum og de neste timene så ble jeg automatisk mer reservert og hadde egentlig lyst å si minst mulig. Jeg fikk bedre inntrykk av henne på neste time forsåvidt, men det er ting som skurrer for meg. Har måtte forklare henne blant annet hva den ene diagnosen min går ut på, også kan hun si ting som "ja det stemmer, det glemte jeg", så jeg føler hun knapt setter seg inn i journalen min.

 

cerruti skrev (17 minutter siden):

Bytte fastlege og få second opinion? 

Det frister men er jo ventelister, så det er litt tricky. Har vurdert en av de andre på legekontoret, men er noe usikker. 

 

 

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Har du sagt til fastlegen at du nå må opp på 100% for å ikke bruke opp sykepenger? Hva fikk du til svar?

Det er også litt vanskelig å komme med konkrete råd når du er lite konkret og skriver sykdommen og skaden. 

Utfra innlegget tenker jeg du må

A. opp på 100% arbeid.

B. Be fastlegen om vurdering til aap og eventuelt ufør om hun ikke er villig til å hjelpe deg å finne ut av ting så du blir bedre. 

C. La det ture å gå å satse på at de behandler søknaden til aap raskt om dette blir nødvendig.  

 

Og om fastlegen sier rett ut at hun ikke kan gjøre noe for å hjelpe deg, at det ikke er flere prøver å ta, medisiner og teste eller hun ikke vil sende deg til spesialist.  SI AT DU VIL HA DET HUN AKKURAT SA DOKUMENTERT ORDRETT! I din journal.  

Anonymkode: 0f6f6...c64

Tusen takk for råd. Kanskje jeg overtenker det med AAP og behandlingstid og bør satse på at det går fint om prosessen starter i august om det blir aktuelt? Siden NAV allerede tidligere i år har vurdert arbeidskapasiteten min til ca. 50% så er jeg kanskje en grei case og med tanke på at jeg jo er delvis i arbeid og situasjonen er mye lik.

Fastlegen sier vel forøvrig ikke det så i direkte ordlag, men det er mer det at hun egentlig overser noen av de andre etingene jeg nevner fordi jeg kommer til timen for oppfølging av sykefravær, så føler jeg ikke får mye mulighet til å gå innpå plagene mine. Hun er så opptatt av å forlenge sykemelding og resept på medisiner.

Anonymkode: 9bb92...d60

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (27 minutter siden):

Har du snakka med den nye fastlegen om alt dette? Vist til tidligere samtaler med den gamle fastlegen? Er det mulig å koble på den gamle så den nye kan få besre innføring i saken din?

 

Spørr den nye om konkrete ting og bekymringene du nevner her. Strukturer det med spørsmål og oppfølgingsspørsmål. Hun må nesten kunne begrunne synspunktene sine her synes jeg når den gamle legen din hadde andre meninger.

Anonymkode: 1704d...f27

Tror det dessverre ikke er mulig på nåværende tidspunkt, han skulle vel i noe permisjon før han startet i ny jobb.  Men godt innspill!

Anonymkode: 9bb92...d60

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Hvordan fungerer det å være i et slikt tiltak når man er i delvis arbeid? Jeg mener, hvordan får man tid til det når man allerede er 50% i jobb? Er tiltaket på 50% for å se om man makter det opp på jobben? 

Bare sliter litt med å skjønne hvordan de skal kartlegge arbeidsevne. Tusen takk for tips, skal sjekke opp i det. Tenkte ikke at man kunne begynne med det mens man er sykemeldt.

Jeg var forøvrig i en kort periode uten arbeid i starten av året, og da fulgte NAV opp meg med sykefravær og de skrev en arbeidsevnevurdering av meg som på det tidspunktet slo fast at jeg hadde arbeidsevne på ca. 50% og at tiltak kanskje kunne være aktuelt etterhvert, men at vi avventet det litt pga. at jeg allerede var i behandling og mulig ny operasjon. Men det skjedde aldri noe mer også fikk jeg ny jobb så..

Anonymkode: 9bb92...d60

I tiltak vil du kunne fortsette å bli testet i den jobben du har dersom ikke det er sannsynlig at du vil klare å jobbe mere i en annen jobb. Du kan søke permisjon fra din jobb i ett år og bruke det året på å prøve andre jobber.

Anonymkode: 29c9c...411

[AnonymBruker]

Har du forsøkt å bestille en dobbelttime og sende skriftlig oppsummering/sammendrag til henne før timen? Gjerne litt mer kortfattet og punktvis enn innlegget du har skrevet her. Så gir du legen en sjanse til å forstå hva du trenger fra henne.

Anonymkode: 0dff1...706

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Jeg føler hun er litt vanskelig å kommunisere med. Den første timen jeg hadde så hadde jeg med en lapp fordi jeg skulle få med alt som plagde meg og det skulle være til hjelp for henne siden hun var ny fastlege, og det endte med at hun rett og slett ignorerte en del av problemstillingen med tanke på at hun ikke kommenterte det, hun var bare interessert i å skrive resept på nye medisiner og skrive ny sykemelding, så da gikk luften litt ut av meg, jeg følte meg rett og slett litt dum og de neste timene så ble jeg automatisk mer reservert og hadde egentlig lyst å si minst mulig. Jeg fikk bedre inntrykk av henne på neste time forsåvidt, men det er ting som skurrer for meg. Har måtte forklare henne blant annet hva den ene diagnosen min går ut på, også kan hun si ting som "ja det stemmer, det glemte jeg", så jeg føler hun knapt setter seg inn i journalen min.

 

Det frister men er jo ventelister, så det er litt tricky. Har vurdert en av de andre på legekontoret, men er noe usikker. 

 

 

Tusen takk for råd. Kanskje jeg overtenker det med AAP og behandlingstid og bør satse på at det går fint om prosessen starter i august om det blir aktuelt? Siden NAV allerede tidligere i år har vurdert arbeidskapasiteten min til ca. 50% så er jeg kanskje en grei case og med tanke på at jeg jo er delvis i arbeid og situasjonen er mye lik.

Fastlegen sier vel forøvrig ikke det så i direkte ordlag, men det er mer det at hun egentlig overser noen av de andre etingene jeg nevner fordi jeg kommer til timen for oppfølging av sykefravær, så føler jeg ikke får mye mulighet til å gå innpå plagene mine. Hun er så opptatt av å forlenge sykemelding og resept på medisiner.

Anonymkode: 9bb92...d60

Da ville jeg satt opp time for resept og forlenget sykemelding,  og bedt sekretær om en time noen dager senere itillegg for å ta opp andre ting. 

Da kan hun ikke fokusere på kun dette, fordi det er jo allerede gjort, og hun blir litt tvunget til å høre deg ut om de andre problemstillingene. 

Anonymkode: 0f6f6...c64

[LeneXCII]

AnonymBruker skrev (41 minutter siden):

Herregud, dere vet da null niks om hvilke utfordringer og diagnoser ts har! Dustekommentarer!!

 

Men det bør jo være positivt med en lege som mener målet må være å komme tilbake i 100% jobb!?

Eller? 

[AnonymBruker]

Har merket en endring hos fastlegene. Jeg fikk sykemelding avslått til tross for plagene. Man må være frempå å være forebyggende selv fikk jeg beskjed om. 

En lege ser jo også gjerne hva en pasient egentlig ønsker seg og at det farger det såkalte sykdomsbildet. 

Anonymkode: 8b6c7...b26