Hvis du fikk et alvorlig

[Gjest Gjest]

Hvis du fikk et alvorlig hjerneskadet barn som absolutt ikke registrerer noe,ikke hører,er døv,lam,blind og du vet at det aldri vil kunne lære noe som helst, ville du da ha unnlatt gjennoppliving og sagt nei til medisinering og la barnet heller slippe??

[Jane How]

Umulig å svare på, men jeg tror det. (men hadde sikkert håpet at det kunne lære noe som helst likevel, og tvilt på hva som var rett)

[Gjest bare innom]

Jeg vet ikke! Det er umulig å svare for den som ikke er i den situajsonen selv.

[Gjest Gjest]

Dette skjedde noen i min nærmeste familie. De holdt barnet i live med medisiner og sykehusopphold i nesten to år. Kunstig ernæring og jeg vet ikke hva. Tror ikke hun pustet godt nok uten tilføring av oksygen heller. De hadde henne hjemme i perioder. Hun døde til slutt. Men man kan ikke si at det var et bortkastet liv for det var jo tross alt hennes korte liv, og at hun hadde det bra mens hun levde.

[Gjest Gjest]

Det ville vært utdannede erfarne medisineres avgjørelse. Jeg ville ikke vært objektiv eller følelsesmessig i stand til å å ta en vurdering, langt mindre en avgjørelse.

[Gjest Gjesta]

Hvis du fikk et alvorlig hjerneskadet barn som absolutt ikke registrerer noe,ikke hører,er døv,lam,blind og du vet at det aldri vil kunne lære noe som helst, ville du da ha  unnlatt gjennoppliving og sagt nei til medisinering og la barnet heller slippe??

←

Ja. Utven tvil. Jeg er oppvokst med en svært pleietrengende lillesøster.

Jeg kan si med sikkerhet hva jeg ville valgt.

[Gjest gjesta]

Hvis du fikk et alvorlig hjerneskadet barn som absolutt ikke registrerer noe,ikke hører,er døv,lam,blind og du vet at det aldri vil kunne lære noe som helst, ville du da ha  unnlatt gjennoppliving og sagt nei til medisinering og la barnet heller slippe??

←

Jeg ville sagt ja.

Bare fordi jeg er glad i barnet mitt så skal det ikke holdes i live for enhver pris.

(Jeg ville selv ikke ha levd et slikt liv. Vi snakker om livskvalitet kontra oppbevaring. Slik jeg ser det:)

[Gjest Donna]

Nei, det hadde jeg aldri gjort. Jeg har venner som har hatt en datter som er slik som du beskriver - og jeg vet hvor glad du blir i dem og at både foreldre og sykehus medisinerte og gav livsnødvendig hjelp så lenge det var forsvarlig. Alle var inneforstått med at jenta ikke ville leve mer enn maks fem år ... hun ble seks og til tross for at hun var hjerneskadd, døv og blind så ble alt gjort for at hun skulle leve den korte tiden vi visste at hun hadde fått tildelt på denne jord. Foreldrene gav alt - de våket over henne på skift hjemme - en om dagen og en om natten i mange år. Og i perioder hvor hun var ekstra dårlig så våket de over henne på sykehuset ... Men livsnødvendig hjelp ble gitt helt til det ikke nyttet lenger.

[Gjest Embla s]

Jeg aner virkelig ikke hva jeg ville gjort. I teorien vill jeg vel ikke fortsatt behandling for enhver pris, men med følelser innblandet vet jeg ikke.

[Gjest Gjest]

Jeg er mamma til et barn med alvorlig hjerneskade. Han var i følge legene døv, blind, lam og med kraftige epileptiske anfall. Vi fikk i tillegg beskjed om at han aldri ville kunne spise selv, ikke puste selv og ha et liv i smertehelvete. Barnet mitt er i dag 7 år og ved hjelp av intensiv stimulering har vi et barn som verken er døv eller blind. Han tar til seg næring gjennom munnen og han puster selv. Motorisk henger han etter sine jevnaldrende, men han er mentalt et veldig våkent barn og har allerede skaffet seg mange venner.

Han møter nok flere utfordringer enn sine jevnaldrende pga sitt handicap, men til nå har det ikke stoppet ham.

Ingen mennesker vet hva fremtiden vil bringe. Det viktigste er å ta vare på livet her og nå. En hjerne er i stand til å kompensere mye for skaden som er påført og det er ingen i dag som har et fasit svar på hvordan en barn vil utvikle seg etter en hjerneskade. Et dystert utganspunkt kan faktisk snu i positiv retning.

[~MALIN~]

Jeg aner ikke! Det er umulig å svare på før en står oppe i det med begge bena! Dessuten har jeg så stor tro på legevitenskapens fremskritt at jeg hadde sett lys i tunnelen uansett tror jeg. Hvem vet hva som er mulig om 10 år?

[Lassie]

Det føles totalt umulig for meg å svare på..

[Gjest Gjesta]

Barnet mitt er i dag 7 år og ved hjelp av intensiv stimulering har vi et barn som verken er døv eller blind.

Hva slags stimulering kan en gi blinde og døve barn slik at de får igjen hørsel og syn?

Endret 12. februar 2006 av Evelina

[Gjest Gjest_undrende_*]

informasjonen jeg fikk når jeg skulle ta fostervannsprøve var at så skadede barn ikke lever mer enn noen måneder...

[ellapille]

Jeg ville nok ha vurdert det i samråd med leger og spesialister ja.

[Gjest Gjesta]

informasjonen jeg fikk når jeg skulle ta fostervannsprøve var at så skadede barn  ikke lever mer enn noen måneder...

←

Lillesøsteren min skulle ikke blir ett år gammel. Hun ble 24.

[Mistyen]

Vi har skrevet dokumenter som sier at vi ikke vil bli holdt kunstig i live, dersom det ikke er noe håp om at det skal endre seg. Men dette gjelder meg og mannen min, og jeg vet ærlig talt ikke hva jeg ville gjort dersom det var snakk om ett av barna mine....

Og det kommer vel an på om det var mye smerter inne i bildet også.

Nei, jeg vet bare ikke.

[Pasha]

Både jeg og sambo er i mot at folk skal holdes kunstig i live ved hjelp av maskiner. (så lenge det ikke er noe håp for videre liv uten dem) så jeg trur at dersom vi fikk et barn som var så skadet at det måtte ha hjelp til å leve så hadde vi nok latt det avslutte livet

[Gjest Gjest]

Hvis du fikk et alvorlig hjerneskadet barn som absolutt ikke registrerer noe,ikke hører,er døv,lam,blind og du vet at det aldri vil kunne lære noe som helst, ville du da ha  unnlatt gjennoppliving og sagt nei til medisinering og la barnet heller slippe??

←

Du snakker om hjernedød? regner med at helsevesenet uansett vilet har stoppet beh og jeg har komt til å blitt enig med de.

[Gjest Gjesta]

Jeg ville sagt ja.

Bare fordi jeg er glad i barnet mitt så skal det ikke holdes i live for enhver pris.

(Jeg ville selv ikke ha levd et slikt liv. Vi snakker om livskvalitet kontra oppbevaring. Slik jeg ser det:)

←

Ganske enig i dette, men det avhenger også av om barnet lider, da er jeg ennå mer sikker.

Helen Keller var både blind og døv, og hun lærte jo en god del etterhvert.

Er veldig vanskelig å si bombesikkert ja eller nei nå, men jeg heller mot ja