Bruker dere inngiftede f.eks tanter og onkler som faddere til barnet ?

[AnonymBruker]

Hvis din bror og kona er faddere og de blir skilt, fortsetter dere da å invitere de i bursdager, konfirmasjon osv. 

Det kan jo være at den fadderen forsvinner helt ut av familien. 
Er dette noe dere tenker på i valg av faddere? 

Anonymkode: d845e...733

[AnonymBruker]

I utg.pkt ønsket vi å ha kun våre søsken som faddere og til våre to eldste barn hadde vi kun de. Min bror var da i et ganske nytt forhold.

Når vår 3. kom hadde min bror giftet seg med den nye dama(og de hadde et forhold som jeg ikke så på som helt stabilt), men vi hadde fortsatt tenkt å ha bare våre søsken som faddere. Min brors kone ble da snydens fornærma for å ikke bli valgt som fadder, samme hva vi begrunna det med. De hadde det sååå bra sammen og skulle være sammen for alltid og bla bla bla. Så ble til at vi tok henne med som fadder og forhørte oss med våre andre søskens partnere om de også ville være faddere, noe de ikke ønsket.

Under ett år senere var min brors ekteskap over og det var et stygt brudd. Det var også andre forhold som ikke var helt bra mens de fortsatt var sammen, bla mye økonomisk rot som de trengte en del hjelp av mine foreldre for å komme seg ut av og som min bror ble stående igjen med alene etter at hun dro.

Vi har ikke noe kontakt med henne i dag(selv om hun har et felles barn med min bror) Noen år igjen til vår yngste skal konfirmeres, men hun kommer ikke til å bli invitert da heller.

Anonymkode: 8e55a...8ca

[mereo]

Måtte velge inngiftet da tilhørte en religion som erkjente dåpen.

Om de skulle bli skilt så får vi se, kommer helt an på nivået av kontakt generelt tenker jeg.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

I utg.pkt ønsket vi å ha kun våre søsken som faddere og til våre to eldste barn hadde vi kun de. Min bror var da i et ganske nytt forhold.

Når vår 3. kom hadde min bror giftet seg med den nye dama(og de hadde et forhold som jeg ikke så på som helt stabilt), men vi hadde fortsatt tenkt å ha bare våre søsken som faddere. Min brors kone ble da snydens fornærma for å ikke bli valgt som fadder, samme hva vi begrunna det med. De hadde det sååå bra sammen og skulle være sammen for alltid og bla bla bla. Så ble til at vi tok henne med som fadder og forhørte oss med våre andre søskens partnere om de også ville være faddere, noe de ikke ønsket.

Under ett år senere var min brors ekteskap over og det var et stygt brudd. Det var også andre forhold som ikke var helt bra mens de fortsatt var sammen, bla mye økonomisk rot som de trengte en del hjelp av mine foreldre for å komme seg ut av og som min bror ble stående igjen med alene etter at hun dro.

Vi har ikke noe kontakt med henne i dag(selv om hun har et felles barn med min bror) Noen år igjen til vår yngste skal konfirmeres, men hun kommer ikke til å bli invitert da heller.

Anonymkode: 8e55a...8ca

Er derfor jeg også tenker at en ikke bør velge inngifte som faddere. 
Kjenner et tilfelle der den skilte tanten mer eller mindre tvang seg inn i konfirmasjonen siden hun tross alt hadde vært fadder. Fraskilt i mange år fra onkelen til konfirmanten. 

Anonymkode: d845e...733

[AnonymBruker]

Ja. Barna våre er søskenbarn og jeg har et veldig godt forhold til min svigerinne. Vi kommer til å ha kontakt uansett om vi skiller oss fra brødrene.

Anonymkode: 475a0...c85

[AnonymBruker]

Man må ha som utgangspunkt at forhold holder da. Ikke rart at mange går fra hverandre når samfunnet er så forutinntatt. 

Anonymkode: e42a8...6b3

[AnonymBruker]

Jeg er fadder på flere av nieser og nevøer på mannens side, veldig koselig å bli inkludert på den måten. For meg er de like mye "mine" som mine søskens barn. 

Nå tror jeg ikke det blir brudd, vi har det fortsatt godt sammen etter mange år. Og var gift da disse barna ble født. Men om noe skulle skje ville jeg blitt veldig lei meg om jeg ikke kunne vært en del av deres (og søsknenes) liv, selv om jeg selvfølgelig ville tenkt det er naturlig at jeg ikke stiller i bursdager, konfirmasjoner og bryllup. 

Anonymkode: ed5cd...f91

[AnonymBruker]

Jeg valgte å ha inngifte også med fra min side, mannen ville kun ha søsken. Min ex-svoger hadde vært i familien i over 20 år da han ble fadder for eldste barnet vårt. Endte med vondt brudd og null kontakt med familiene etter noen år der igjen (barna hans har heller ikke kontakt med sin egen far pga alvorlige hendelser). Ikke alt kan forutsees, og livet skjer. Trist uansett om det hadde vært fadder eller ikke. 
 

jeg selv har ingen kontakt med mine faddere. Har noen tanter og onkler og et søskenbarn som fadder, men den ene gangen i året vi tilfeldigvis treffes så er det ikke så mye å snakke om.

men det spørs vel kanskke også hvilken rolle en fadder har i familien deres. I vår familie har det ingenting å si, noen er fadder fordi vi må ha faddere for å kunne døpe. 

Anonymkode: b2cf5...444

[AnonymBruker]

Ikke gjør det, det løper høy risiko i så fall. Her fikk det ene barnet inngiftet tante som fadder, det varte ikke lenge før hun forsvant ut av ekteskapet og dermed også ut av livene våre (de hadde ingen felles barn). Barnet som fikk henne som fadder har 0 kontakt med henne i dag, de har aldri hatt noe forhold da bruddet skjedde da barnet fremdeles var liten. Blir barnet spurt om denne inngiftede tanten så vet ikke barnet verken navn, alder eller noe som helst om henne. 

Det er jo ekstra trist med tanke på at barnets søsken (som alle har familiemedlemmer som faddere, ingen inngiftede onkler eller tanter) har god kontakt med alle sine faddere og dermed mye oppmerksomhet i form av besøk, gaver i bursdag/jul osv. Mens dette barnet "mangler" dette. Familiemedlemmene tar jo selvfølgeliig med dette barnet med på aktiviteter osv, men vi voksner ser jo godt forskjellen her. 

Hadde jeg kunne gjort det igjen hadde jeg aldri latt inngiftede være fadder. 

Anonymkode: 73e29...f64

[AnonymBruker]

Ja, vi har brukt "inngifte". Er snakk om par som har vært sammen i over 20 år. I vår familie har vi stabile og langvarige forhold. Hadde jeg hatt søsken og andre familiemedlemmer med rotete privatliv og stadig utskiftning av partnere hadde jeg nok ikke gjort det.

På den annen side er ikke faddere noe spesielt i min bok. Jeg hadde ingen kontakt med mine faddere (tante og onkel) i barndommen og har ikke savnet det heller da jeg har hatt andre tanter/onkler å ha kontakt med. Å forvente at en fadder i år etter år skal stille opp med gaver og penger til barnet kun i kraft av å være faddere høres veldig rart ut.

Anonymkode: ffc69...78c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Hvis din bror og kona er faddere og de blir skilt, fortsetter dere da å invitere de i bursdager, konfirmasjon osv. 

Det kan jo være at den fadderen forsvinner helt ut av familien. 
Er dette noe dere tenker på i valg av faddere? 

Anonymkode: d845e...733

Man kan ha veldig mange faddere så jeg ser ikke problemet med å anerkjenne inngifte

Anonymkode: 6c2b3...2f6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (37 minutter siden):

Ikke gjør det, det løper høy risiko i så fall. Her fikk det ene barnet inngiftet tante som fadder, det varte ikke lenge før hun forsvant ut av ekteskapet og dermed også ut av livene våre (de hadde ingen felles barn). Barnet som fikk henne som fadder har 0 kontakt med henne i dag, de har aldri hatt noe forhold da bruddet skjedde da barnet fremdeles var liten. Blir barnet spurt om denne inngiftede tanten så vet ikke barnet verken navn, alder eller noe som helst om henne. 

Det er jo ekstra trist med tanke på at barnets søsken (som alle har familiemedlemmer som faddere, ingen inngiftede onkler eller tanter) har god kontakt med alle sine faddere og dermed mye oppmerksomhet i form av besøk, gaver i bursdag/jul osv. Mens dette barnet "mangler" dette. Familiemedlemmene tar jo selvfølgeliig med dette barnet med på aktiviteter osv, men vi voksner ser jo godt forskjellen her. 

Hadde jeg kunne gjort det igjen hadde jeg aldri latt inngiftede være fadder. 

Anonymkode: 73e29...f64

Høy risiko faktisk 😂

Anonymkode: 6c2b3...2f6

[AnonymBruker]

Inngifte, ja. Ikke innavlede:(

Anonymkode: c8fb5...f8d

[Brunello]

Fadderrollen er ikke så nøye lenger. Tror de fleste har et ganske avslappet forhold til det. Ikke noe stress å unnlate å be dersom situasjonen endrer seg.

[Brunello]

AnonymBruker skrev (45 minutter siden):

Ikke gjør det, det løper høy risiko i så fall. Her fikk det ene barnet inngiftet tante som fadder, det varte ikke lenge før hun forsvant ut av ekteskapet og dermed også ut av livene våre (de hadde ingen felles barn). Barnet som fikk henne som fadder har 0 kontakt med henne i dag, de har aldri hatt noe forhold da bruddet skjedde da barnet fremdeles var liten. Blir barnet spurt om denne inngiftede tanten så vet ikke barnet verken navn, alder eller noe som helst om henne. 

Det er jo ekstra trist med tanke på at barnets søsken (som alle har familiemedlemmer som faddere, ingen inngiftede onkler eller tanter) har god kontakt med alle sine faddere og dermed mye oppmerksomhet i form av besøk, gaver i bursdag/jul osv. Mens dette barnet "mangler" dette. Familiemedlemmene tar jo selvfølgeliig med dette barnet med på aktiviteter osv, men vi voksner ser jo godt forskjellen her. 

Hadde jeg kunne gjort det igjen hadde jeg aldri latt inngiftede være fadder. 

Anonymkode: 73e29...f64

Mener du seriøst at familiemedlemmene som er fadder for noen av barna behandler barna annerledes? I så fall er det de voksne det er noe galt med og ikke valg av fadder.

[AnonymBruker]

Samme hvem en har som fadder kan en risikere de forsvinner ut av barnene liv uansett. 

Her så kuttet fadder både til vår sønn og datter kontakt.  Tilogmed mine foreldre var fadder til ene barne her og de viste ingen interesse i barnet sitt liv. Kom aldri i bursdag, jul, 17 mai,jul eller nor selv om de var bedt. Og når vi kom på besøk følte vi at vi bare var i veien. Kun barna til mine brødre som bettyde noe

Anonymkode: 2b402...739

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (23 minutter siden):

Ja, vi har brukt "inngifte". Er snakk om par som har vært sammen i over 20 år. I vår familie har vi stabile og langvarige forhold. Hadde jeg hatt søsken og andre familiemedlemmer med rotete privatliv og stadig utskiftning av partnere hadde jeg nok ikke gjort det.

 

Anonymkode: ffc69...78c

Det trodde noen i vår omgangskrets, også, da de valgte svogeren sin som fadder til sin førstefødte. Han hadde vært gift med mors søster i nærmere 20 år, og de hadde vært kjærester i flere år før dette. Dette er temmelig kristeliøse folk, så de ville nok også skrevet under på den lett nedlatende uttalelsen om at "i vår familie" gjør vi det sånn og sånn. 

Vel, søsteren og svogeren ble skilt, gitt... 

Samme gjaldt en annen dypt religiøs venninne av meg. Hun var fadder til en av mannens nieser. De ble skilt de også, gitt... Etter over 20 års ekteskap... 

Utrolig nok fikk begge familier en langt mer ydmyk (og tolerant) holdning til at forhold ikke alltid varer evig etter disse hendelsene.  

Men altså: i begge tilfeller ble det ikke lenger noen naturlig kontakt mellom familiene, og de fraskilte fadderene ble ikke engang invitert til fadderbarnas konfirmasjon. 

Anonymkode: b79a4...4d5

[AnonymBruker]

Alle kan forsvinne ut av livet, det kan man ikke tenke på så Deror velger vi faddere ønsker.

 

 

Anonymkode: e8470...7fe

[AnonymBruker]

Jeg hadde en inn gift tante som fadder. De skilte seg, men jeg har godt forhold til henne enda og hun var invitert i konfirmasjonen min,men da plassert et annet sted enn familien på den siden

Anonymkode: 843a0...27f

[AnonymBruker]

Vi hadde ikke «nok» søsken til å fylle fadderrollene til to barn. 
Vi valgte nære venner. Burde valgt f.eks besteforeldre. 
Nå har vi ikke veldig mye kontakt med disse vennene. De har ikke vist interesse for barna heller. 
Vi nevnte ikke faddere i konfirmasjon. 

Anonymkode: 007fd...c59