Gjest 2324 Skrevet 11. februar 2006 #1 Skrevet 11. februar 2006 I går døde hunden min, helt uventet. Han fikk plutselig vondt i beinet på torsdag, og nektet å gå på det. Mamma ringte meg på fredag, og sa at hun måtte til dyrlegen med han. Jeg ville bli med. Vi kom til dyrlegen, og det første hun finner er en gigantisk svulst i magen hans.. Da ver det ingen vei tilbake. Zibas ble 11 år. Over halve livet mitt har han vært der, og nå finnes han plutselig ikke lenger. Jeg føler meg så teit, det var en hund.. Alikevel er jeg helt knust, gråter og gråter..
Gjest Catwoman Skrevet 11. februar 2006 #2 Skrevet 11. februar 2006 Så trist Jeg føler meg så teit, det var en hund.. og en venn og et kjæledyr og et familiemedlem. Det er vel ganske naturlig at man sørger når man mister det.
Frøken Labb Skrevet 11. februar 2006 #3 Skrevet 11. februar 2006 Å miste noen man er glad i er trist å leit uansett om det er menneske eller dyr. Det er lov å sørge over kjæledyret sitt.
Gjest gjest1 Skrevet 11. februar 2006 #4 Skrevet 11. februar 2006 Det var leit å høre! Man blir jo så glad i dyra sine så jeg forstår deg godt. Selv var pusen min borte i hele går og jeg ble jo helt uttafor. Han dukket heldigvis opp igjen da...
Gjest Donna Skrevet 11. februar 2006 #5 Skrevet 11. februar 2006 Du skal ikke føle deg teit - du reagerer helt normalt - kjempetrist å lese om hunden din.
tåkedott Skrevet 11. februar 2006 #6 Skrevet 11. februar 2006 syns det er helt forståelig at du er trist... for 5 år siden måtte vi avlive katten vår, det var ufattelig trist! men han ble 19 år, så han ble jo veldig gammel og levde et godt liv... nå har foreldrene mine 2 hunder og selv så har jeg en hund selv og en katt... den gamleste hunden til pappa er nå 11 år, og han er ikke lenger den hunden han var... så vi regner med at han ikke har mange årene igjen...
Gjest Malina Skrevet 11. februar 2006 #7 Skrevet 11. februar 2006 Så trist å lese Tenk på alle de gode minnene du har med hunden, og at dere gjorde det dere kunne får at den skulle ha det bra! Man tenker jo forskjellig på det,men jeg synes ihvertfall det var godt å tenke på når min hund døde,at den slapp å ha smerter(den hadde også flere svulster som vokste helt ukontrollert-den ville ikke hatt noe noe bra om den hadde dèt livet den hadde på slutten! Men det er jo utrolig trist allikvel. Skjønner veldig odt at du er lei deg fordi du minstet hunden din!
treningsjenta Skrevet 11. februar 2006 #8 Skrevet 11. februar 2006 det finnes ikke noe verre enn dette.... en hund er en som står deg nær og virkelig forstår deg såå mye bedre enn alle andre..... masse gode tanker går til deg..
Gjest Gjest Skrevet 11. februar 2006 #9 Skrevet 11. februar 2006 Det er lov å være lei seg. Jeg gråt så snørr og tørr rant da katten tok min vakre dvergpapegøye og er fremdeles litt lei meg selv om det er 2 år siden dette skjedde. ~Mio~
Arkana Skrevet 11. februar 2006 #10 Skrevet 11. februar 2006 Det er trist når kjæledyr dør, de er jo en del av familien.
Gjest Gitte Skrevet 11. februar 2006 #11 Skrevet 11. februar 2006 Jeg føler virkelig med deg... Vi måtte avslutte livet til jenta vår for én uke siden, etter å ha hatt henne som et familiemedlem i 11 år. Hun skulle bare til en vurdering hos dyrlegen, men kom aldri hjem igjen.. Savner henne her hjemme, er så stille...
Gjest Gjesta Skrevet 11. februar 2006 #12 Skrevet 11. februar 2006 Forstår deg, har vært gjennom noe av det samme. Det er like trist hver gang. Kos deg med minnene og tenk på at den hadde det godt mens den levde.
Replica Skrevet 12. februar 2006 #16 Skrevet 12. februar 2006 Ikke føl deg teit ! Dette er helt normalt og helt menneskelig... Du har ikke "bare" mistet hunden din, du har mistet et familiemedlem og en veldig god venn.... Vet godt hvordan du har det og hvor forferdelig trist det er.
Ibenholt Skrevet 12. februar 2006 #17 Skrevet 12. februar 2006 Huff, nå ble jeg også lei meg Klart du blir lei deg når du mister hunden din. Det er jo noe av det kjæreste man har! Stakkar. Håper det går bra, og at det blir bedre etter hvert
Saeria Skrevet 12. februar 2006 #18 Skrevet 12. februar 2006 Jeg var også helt knust når første hunden min døde da jeg var lita. DEn andre hunden måtte vi gi bort, og jeg var like knust da. Klart du bli lei deg når hunden dør. Den blir jo en del av familien, så det er som å miste et kjært familiemedlem.
Nemmera Skrevet 12. februar 2006 #19 Skrevet 12. februar 2006 skjønner godt at du er lei deg.. det ville jeg også vært. Bare tanken gjør meg trist
Gjest yl ii Skrevet 13. februar 2006 #20 Skrevet 13. februar 2006 http://www.indigo.org/rainbowbridge_ver2.html
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå